oyvindbr

Skardalstind er et av mine bedre turminner. I legendariske godværs-mars 2001 storkoste jeg meg på toppen! Men har hatt det litt verre på tur der også. Sammen med en kompis sommeren 2000 gikk turen videre opp til Skardalseggi. Mener å huske at vi fant ei teknisk grei rute sør for hammern, men det var ekkelt å måtte omgå et fremspring ved å ha kroppen delvis uti stupet. Heldigvis var det solide tak, og ikke minst var det tørt. Men jeg ville ikke samme vei tilbake. Så vi krongla oss ned til Langvantnet, og det var ikke helt knirkefritt det heller. Men dette husker jeg som en kremtur! Nå er det på tide med en ny Jotunheimtur kjenner jeg...

Kvigtind hadde jeg sååå forferdelig lyst på sommeren 2000! August var knall, og vi var ei uke i den trønderske delen av Børgefjell. Men jeg fikk ikke med meg noen, og det ble for sært å stikke av fra Djupvatnet for å bli borte et par dager. Så med lengsel mot Kvigtind fra toppen av Tønderfjellet på drøye 900 moh, det var virkelig et flott panorama den beskjedne toppen kunne framvise. Grønt og blått, svart og hvitt, og Kvigtind tronet mektig over det hele. Jeg kommer dit før eller senere, bare spørsmål om tid. En herlig topptur og gjerne flere utenetter med reale fjellbål og litt fiske etterpå hadde vært drømmen.

Heldig er du som har et nært forhold til Nordfjord! Masse flott å se, særlig Botnafjellet virker interessant for meg. I følge Opptur-boka er det jo ei bortgjemt alpin perle, og det stemmer i høyeste grad sjøl om toppen ikke er en tind. Her er det digre stup og bratte breer. Kan ikke ha vært lett å gå ned de hamrene med bikkja. Har opplevd hvor klønete bikkja til kompisen er hvor svabergene er litt for høye og bratte. Da blir det rene hylekoret mens man samtidig hører klørne rispe febrilsk i berget Som regel må en av oss løfte, skyve og bære den digre grønskytispa over hindringene, og det er alt annet enn lett. Synd jeg ikke har filma noen av situasjonene. Bør kanskje ta turen til Hoggtjern og Myrehogget for å få en bra filmsnutt...

Jeg er jo egentlig ganske enig med deg Dag! Mulig jeg er prega av alle 2000-meterentusiastene her på forum, og jeg føler meg ofte i 2000-modus når jeg er her inne. Og jeg virkelig elsker Jotunheimen! Føler at jeg har mest skriftlig å bidra med når det gjelder disse fjella. Det er da jeg blir klart mest entusiastisk, men dette kan absolutt gjelde for alpine topper i andre landsdeler også. Jeg har jo feks vært desperat etter Jiehkkevarri og andre Lyngsalper som passer for vanlige dødelige i en årrekke nå. Kanskje finnes det lys i tunnelen neste vår... Føler at det er vanskeligere å beskrive følelser jeg får i andre områder, for de er ikke like ekstatiske, men som regel kan de være vel så dype. Og når det kommer til vær er jeg ikke like kravstor i andre områder. Regn kan til og med være koselig og øke mystikken, ikke minst på skauen. Å stå på en knaus på kanten mot en myrpytt 30-40 meter under deg med skodde som får grantrærne til å virke ekstra trolske, det er noe av det mest stemningsfulle jeg vet! Er ikke like glad i regn i fjellet, men å få i stand leiren mens det regner, enten det er på Hardangervidda eller Børgefjell, for så å komme seg inn i teltet og få på seg tørt skift, det er herlig! Da kan man ligge og meditere over tilværelsen mens man hører regnet som trommer på duken. Ikke er det så ille å ta seg en tur ut iblant heller, feks for å fiske litt. Det er vel helst forflytting over flere dager i stadig regn som jeg ikke liker. Regn innimellom må man jo tåle når det ikke dreier seg om topper man selvsagt skal ha utsikt på og se fra deres beste side. Det er iallefall interessant å se på rapporter fra andre områder. Trollfjorden var ei mektig perle. Jeg har endel ganger sett på rapporter over andre områder, men vet ofte ikke hva jeg skal komme med av bidrag annet enn en eller to korte klisjésetninger. Men ja, det er synd med denne øredøvende stillheten...

Jøranfisen var jeg vel på midt i juli 2006 sånn ca trur jeg. Hadde knallvær da og kunne plukke ut mange av toppene i Jotunheimen. Skrev i toppboka der også, men plutselig blåste posen vekk. Hater det når jeg ufrivillig eller uaktsomt blir til et natursvin! Men det var en herlig dag sånn ellers. Herlig helg i et herlig område! Vikerfjell er bare helt nyyydelig Synd det er så mye hytter, men hovedinntrykket er skau, myrer, vann og fjell i skjønn forening. Gleder meg til neste tur dit! Stilige rappellbilder også!

Takk igjen for info! Syntes bare det ligna sånn. Men det var jo nesten for godt til å være sant da. Trur det skal gå bra med sikring likevel Interessant dette møtet på toppen da! Første vinterbestigning og greier, da er man tøff og uredd Er vel ikke bare bare å sikre på vinterføre på akkurat denne toppen. Var han på toppvarden også på vinterbestigningen? Har hørt om andre som sier at akkurat toppvarda må de droppe vinterstid.

Takk for mer info! På siste bildet til Nils ser det tross alt greiere ut enn på Uranos. Men forholda er viktige! Håper å skaffe meg klatresele innen framstøtet mot Austabotntind. Kjenner en kompis i Sogndal som skal ha med sikringsutstyr. Så kan jeg hekte meg på om jeg psyker ut. Egentlig veldig interessant passasje det der!

Det er svaet jeg har tenkt mest på ja, men har også hørt om smale partier på toppegga. Ja det ser ganske ille ut siste biten til toppvarden! Men da vet jeg at jeg ikke har med ei ny Uranosegg å gjøre Takk for svar!

Det er bare hyggelig! Ja det var i skardet mellom Østre og Stølsnostind jeg rota meg bort i snøen. Men i ettertid fant jeg ut at ryggen var helt grei å følge. Du må ha blitt skjelven av den utglidninga til tross for isøksa Bjarne? Grøss og gru...

Er det brattere enn det ser ut til på det første bildet, det av svaet/toppryggen mot Store Austabotntind? Syntes plutselig ikke at det så så ille ut der, men man kan jo aldri vite. Noen som har noen formening om hva som er smalest av skrevepartiet på søregga på Uranostind og svaegga opp mot Store Austabotntind? Virker som om Austabotntind er litt greiere... Måtte den være det!! Jeg har haugevis av ganger sett Store Austabotntind fra veien rett før Naddvik. Var den synlig visste jeg at jeg ville få knallvær i Årdalsfjella

Første bilde viser at Torfinnstindane må være det mest sunnmørske man får i Jotunheimen. Mye finere bilde her enn det jeg har på eget kamera fra regnværsturen i fjor. Ja røyskatter er noen artige skapninger! Angrer bare på at jeg ikke tenkte på å filme den i stedet for å ta et par bilder. Prøvde å ta flere, men den klarte jo nesten aldri å være i ro. Lurer på hva de lever av der oppe. Kanskje lemen i lemenår...

Mange pene vann på Skrim! Lå der ute selv rett før påska i fjor. Ingen fisking, men desto mer båling Jeg gikk ut for å ta stemningsbilde mot leiren fra et godt stykke utpå Fantevannet. Øynene til grønsky-polarbikkja til naboen lyste godt i nattenørket et stykke til høyre for bålet Stølevanntraktene er flotte! Mektige stup og svaberg. Håper på en tur til Skrim etterhvert, men Vassfaret/Vikerfjell ligger foran i køen akkurat nå... Kjenner ellers godt til det der med overfylte sekker. Men trur jeg hadde bytta ut 12 liter øl med 12 liter brus, og det er ikke fordi jeg har et kristent syn på ting. Foretrekker gin&tonic om jeg en sjelden gang skal ha alkohol i meg, men store mengder av det må jo være farlig

Jeg synes du er litt av en tøffing Bjarne! Så vidt jeg vet er jeg 33-34 år yngre enn deg, men jeg hadde nok vært mye mer skjelven enn deg ned den renna fra Midtre. Trur beina mine hadde blitt helt gele på de harde og bratte snøfonnene, sånt hater jeg virkelig. Rota meg jo borti noe sånt på vei mot Stølsnostind og turte ikke å sette begge beina på snøen, og snudde molefunken tilbake helt til jeg heldigvis fant en løsning til slutt. Jeg vet hvor bratt det er ned fra Torfinnstindane etter regnturen i fjor, riktignok var jeg bare på Vestre. Ned fra Midtre er det nok enda verre vil jeg tru. Fulgte ryggen videre til Kvitskartind, der så jeg absolutt ingenting. På ryggen ned igjen fikk jeg turens høydepunkt i form av en morsom røyskatt Jammen traff du godt med været i år Bjarne, det unner jeg en dansk fjellmann med stor kjærlighet for Norge!

Mente jeg hadde sett disse bildene før ja Ja 500fjell er allsidig som bare det i norsk natur. Jeg hadde vel bare opplevd en tiendel (maks) av alt det han har opplevd av forskjellige turer rundt omkring i landet vårt. Nå er det forresten like før jeg drar til Telemark Sondre, men spørs om turfølget mitt tillater tur opp på Juvvikfjellet... Blir nok mest kosetur. Men jeg kan jo håpe i det lengste. Plutselig så ikke værvarslet på yr så ille ut...

Kanskje vi kunne prøve å alliere oss og ta Jiehkkevarri sammen en av de to neste vårene Nils? Jeg har hatt desperat lyst på dette kjempefjellet i altfor mange år nå! Den turen tør jeg definitivt ikke gå alene. Lyngen er Norge på sitt beste, i likhet med Jotunheimen og andre flotte områder

Jeg er egentlig ikke uenig med noen her Jeg tar jo endel sånne toppturer sjøl, og har god underholdning i å lese turrapportene fra tinderanglere. Ofte blir jeg nok litt misunnelig også, for mange av turene har jeg ikke kapasitet til å gjennomføre sjøl sånn teknisk sett. Jeg blir også direkte sur når noen i nabolaget hjemme påstår at toppturer bare er konkurranse og noe nymotens tull, og at før kunne man nyte naturen på en annen måte. Men det er noe med samfunnet som gjør at man har altfor dårlig tid Arbeidslivet er nesten altoppslukende, og i tillegg har man som regel en altfor stor omgangskrets. Regner ikke med noen enighet her, men det er for meg komplisert å ha venner som ikke deler samme interesse. Da er man egoist om man drar på langtur og ikke tenker på deres interesser. Av den grunn har jeg sjelden fått gå på langtur. Var 10 dager på Hardangervidda i 2002, 9 dager i Trillemarka i 2003, og 10 dager i området mellom Aurlandsfjorden, Nærøyfjorden og Bergensbanen i år. Men hadde det vært opp til meg ville jeg tatt 2-ukersturer hver sommer. Saken er at jeg har altfor mange venner til tross for at jeg er usosial, og i tillegg så finnes det altfor lite ferie. Og naboen hjemme priser seg lykkelig fordi han har få bekjentskaper, for da kan han leve ut sin sanne livsstil hele tida. Må si jeg forstår han godt! Toppturer i Jotunheimen og lignende passer for meg best som en helgetur, fordi jeg vil ha knallvær, og det varer som regel ikke lenge. Da blir det fort en eller to dager med toppraid. Tviler på at jeg orker så mye mer, for håpløs som jeg er blir jeg deppa i dårlig vær på sånne steder. Men håper på ei mirakelhøstuke i heimen om noen år... Om andre vil skrive om turer av en eller to ukers varighet ville jeg sett på det som en berikelse for forum. Men jeg gjør det jo ikke sjøl Samfunnet fører til en altfor stressende livsstil, og det resulterer ofte i svært komprimerte turer, men de turene er jo med på å berike livet og gi det mening! Jeg tenker alltid med glede på de sprøe og kortvarige turene jeg har gjort.

Er litt enig med deg der Dag! Jeg både liker å gjennomføre egne toppraid og lese om andres, men flere langturrapporter hadde ikke vært å forakte. Jeg synder jo litt sjøl, for jeg var på en 10-dagerstur for kort tid siden som jeg ikke har nevnt stort om. Men været var så dårlig og jeg gjorde et par småtabber som jeg skjemmes over i forhold til veivalg, og vil ikke utdype det nærmere Men jammen var det fint å sitte på Gråberget og se 1200 meter rett ned mot Nærøyfjorden den ene dagen vi fikk litt godvær! Synd det aldri ble Vindeggi, men det hadde blitt for mye stress. Hadde jeg vært alene derimot... Hardanger rakk vi aldri pga de nevnte tabbene, men Grøndalen mellom Vossaskavlen og Hallingskeid var en perle! Vi lå "værfaste" der en dag og fikk opparbeida oss et visst forhold til området. Ellers har jeg en slags "Hold kjeft-avtale" med nabokompisen om skauområder vi vandrer i og fyrer leirbål og overnatter under åpen himmel i. Det er jo fritt fram for andre å finne ut av det på egen hånd, så jeg føler meg ikke som en egoist der. Men vi er navla sånn at vi foretrekker å være i fred for folk på disse turene. Men det er artig når andre skriver om ukjente trakter. Herlig er det med sånne turer, ikke minst som motvekt til et toppraid. Ingenting er som skau etter tinderangling, da er man tilbake i sitt trygge og lune hjem. Bilovernatting bør helst være en løsning i siste liten pga improvisasjon eller dårlig tid. Det kan jo være på sin plass av og til ellers også, men helst bør man ligge i telt eller under åpen himmel, og helst ikke ha noen vei i nærheten. Det er da det gode og gamle villmarkslivet holdes i hevd.

Gratulerer så mye!! Sjøl om den ikke nødvendigvis er vanskeligst så er den jo veldig vanskelig for oss vanlig dødelige iallfall. Jeg vil være veldig fornøyd den gangen jeg eventuelt kommer på Storen. Og Storen er jo egentlig tross alt Jotunheimens flotteste topp synes nå jeg, sjøl om Austabotntind ofte blir nevnt i den sammenhengen og selvsagt er et godt valg. Ellers har jeg hørt at juni med endel snø er gunstig for bestigninger uten så stor steinsprangfare, så ei pyse som meg må nok prøve da. Men har jo blitt skeptisk til vanlig føring etter noen debatter her inne om førere Uansett, denne toppen må være herlig å ha i boks!

Jeg følte det som et ork å skulle skrive rapporter i vår da jeg enda plundra fælt med skalering av bildene. Utsatte og utsatte, men plutselig bestemte jeg meg for å skrive fort og gæli og samtidig prøve å huske det jeg en gang hadde fått til i forhold til skalering. Av en eller annen grunn ble det mye lenger enn jeg hadde tenkt, inspirasjonen kom underveis. Men inspirasjon kan også utebli i lengre perioder. I fjor da det nesten bare var drittvær og jeg aldri kom meg på en eneste topptur ble jeg grinete og sytete, også her på forum. Jeg tok med meg all uinspirasjon og toppdesperasjon inn i den påfølgende vinteren, og mange skauturer ble prega av at jeg lurte på om jeg heller burde reist til fjells i et sprøtt forsøk på å gjøre noe stort. Pysete som jeg er i vintertrafikken så ble det bare med tanken. Nyheter om front mot front på glatte veier er nok til at jeg feiger ut. I år har jeg hatt mitt beste toppår noensinne, og da blir jeg mer harmonisk I vinter skal jeg konsentrere meg om skauen uforstyrra av uforløst fjellglede. Kanskje ta en tur på Blefjell eller Vikerfjell for å tørrtrene på snøhulegraving så jeg kan prøve Lom-Skjåk over alle toppene til våren med visshet om at jeg kan grave meg ned om det trengs, bare det ikke er altfor forblåst da. Føler meg ikke ferdig med toppsesongen enda, men gleder meg til en lang periode med masse ekte skauglede! Forhåpentligvis kan noen forsinkede turrapporter fra dine flotte turer være et artig innslag i "skauhverdagen" midtvinters. Vi trenger ikke å gi opp håpet om en ny tur sammen før året er omme heller Erik!

Spreke er dere som går så mange turer! Har for min del enda ikke vært på noen som helst Slettmarktopper, men Galdeberg vekker et par minner. Kort etter Sjogholstind var jeg der i tåke. Sola var like over, men tåka løste seg aldri opp. Men jeg følte gryende storform. Det var tider det! Lenge til arbeidslivet skulle få has på meg, og jeg følte det som om jeg hadde vinger i forhold til tidligere. Da er toppturlivet herlig! Mer dramatisk var det med folkehøyskolen for drøye 10 år siden da samojeden til læreren forsvant utfor stupet på 1950-toppen! Vi besteg toppen i uforsvarlig vær er nå min mening. Vi aksepterte etterhvert at Paco var død, men utpå natta kom han jammen tilbake til snøhula vår som lå langt innover på andre sida av den merka ruta til Gjendebu. Bikkja må ha falt på bratt, myk snø og har sikkert labba ned til Bygdin og gått opp igjen i spora våre fra dagen før. Akkurat den historia er litt søt Slettmarkpiggen står ganske høyt på ønskelista mi nå!

Synd dere ikke fikk godvær på Sjogholstind. Ikke det at jeg har hatt perfekt vær der heller, men septemberdagen i 2005 hadde en aura av magi over seg likevel med masse nysnø og solgløtt innimellom. Det var en koselig opplevelse å komme seg opp mot vestegga, og selve egga var fantastisk trivelig! Egentlig hadde vi dårligere vær på Mjølkedalstind dagen før, men det var minneverdig det også, da var jeg endelig fri som fuglen etter et langt "fengselsopphold" som bomvakt på Dalsnibbavegen uten noen som helst form for avløsning den siste drøye måneden. Herlig var det å nyte Jotunheimen i fulle drag da! Artig også å se at bildet av toppegga ser ganske nifst og ille ut, men på snøføre var det likevel helt uproblematisk, bare luftig og morsomt

Jeg bare melder meg på igjen og er helt enig med Torodd og Sondre Og jeg ønsker Sylling mange fine turer i herlige Finnemarka! Skau er undervurdert! Mange fra vestlandet tror sikkert at skau bare er trestamme på trestamme som i den stusselige planteskauen rundt Kløftefoss tett ved veien. Skau er idyll, mystikk, storslagenhet og spenning. Mange hevder at Finnemarka er noe av det beste Norge har å by på av skauområder. Tenk hvor fint det må ha vært der før alle ødeleggelsene. Man får lyst til å grine over det tapte paradis, men enda er det heldigvis masse fint igjen. Jeg framstiller meg sjøl som en klønete tinderangler og Jotunentusiast, og det er sant som bare det, men det er likevel skauen som i utgangspunktet er mitt hjem. Ingenting er så koselig som ekte skau!

Artig en gang i blant å lese om ting jeg vet at jeg aldri skal gjøre sjøl. Men blir jo misunnelig også da, for man kan med rette føle seg som del av en eksklusiv krets som er så heldig å være i stand til å utsette seg for naturopplevelser alle andre bare kan se langt etter om man er i stand til dette. Men Trollryggen fra baksida har jeg lyst på en gang...

Kan sikkert bli en rå tur det der om du får fullført en gang, for da skal du nok innom de fleste hjørner av Finnemarka. I luftlinje er det kupert så det holder, det har jeg erfart både i reservatet og i området Gjevlekollen-Knausen-Neverkollen. Gampåsen var jo interessant den også før jævlene gjorde kål på den og store deler av Trettakollen med sine fæle skogsmaskiner. La oss håpe at Finnemarka blir spart for flere herjinger, men jeg vet jo selvfølgelig at det ikke vil skje. Uansett, Finnemarka er herlig!!

Vet ikke helt. Hadde det vært opp til meg ville det blitt en solid rundtur, likte meg godt ved Raudfittjørn, Grasdalen og Store Saure da jeg var der i 2001. Men dette skal være mimretur til Baugerudhytta med familien. Du kjenner sikkert til navnet... Fattern har leid hytta 20 år etter at vi var der sist, da var den en NRK-hytte. Frykter at det ikke blir så ambisiøst av den grunn, må nok trene bra kondis uka i forkant for å være lat med god samvittighet den helga. Men en slags tur blir det, og koselig blir det også. Håper på gjensyn med Raudfit om ikke annet. Du er vel ganske godt kjent siden du har hytte ikke så altfor langt unna Blefjellturen tenkte jeg skulle være bursdagsgave til fattern siste helga i august. Han liker fjellet, men er nesten aldri på tur. Blefjell er favoritten hans. hadde vært koselig å gå hele ryggen på Store Ble. Du får ha en riktig god turhøst du også Sondre!