oyvindbr

Jammen flott på sørvestvidda! Minner nesten om Ålsfjella øst for Reineskarvet og Styggemann på Skrim. Fint med rapport fra sånne områder som ikke får så mye oppmerksomhet ellers.

Veldig flott side dette her! Glemte nesten å tenke på frokosten mellom 07.30 og 08.00 her på jobb før arbeidstida begynner fordi jeg ble litt oppslukt Fantastiske bilder, og det er jo flott å se Sunnmørsalpene og fjella rundt Stordal i sånt vinterlys! Smørskredtinden er i en klasse for seg fra de fleste vinkler, sjøl om jeg vet at Brekketindane absolutt kan måle seg fra enkelte sider.

Sjøl om jeg ikke er særlig kul så er jo Øyvind et kult navn ja! Ja kanskje jeg skal slå meg med? Vi får se. Får jo veldig lyst, men vet at jeg ikke har noe som helst å gjøre på Hettpiggen vinterstid. Bør kjøpe meg litt mer vinterutrustning også, men det kan jeg gjøre snart. Så får jeg håpe at ikke alle makter slår seg vrange i form av kjæresten som vil på hytta eller andre kompisavtaler i skauen eller lave østlandsfjell Har jo noen av de, og ikke et eneste vondt ord om de heller Men har begynt å drømme om en Dovretur ja, så absolutt! Jeg har jo veldig lyst på Svånåtindan. Så kan vi preike og utveksle turerfaringer i leiren etterpå. Om det ikke skulle bli nå med det første så er jeg gjerne med på en tur i løpet av 2009. Men skal sjekke mulighetene i starten av januar, turlysta er der

Ja du skulle hatt telt på denne turen ja! Å krype i posen etter å ha sett på solnedgangen over fjella er noe av det beste i livet. Veldig flotte bilder! Spennende område med utsikt over både skog og stortopper. Aner ikke når jeg havner der, men Trollheimen og traktene rundt står på ønskelista.

Ikke verst med en sånn dagstur i jula! Håper på noe tilsvarende neste jul, men spørs vel om det er like bra vær da. Topper som Hestedalshøgde passer fint på denne tida, en sommertur i steinørkenen kan absolutt ha sin sjarme, men det er med snøhvite vidder og tidlig/midtvinterlys de kommer best til sin rett. Kjenner misunnelsen komme snikende...

Mye fint på forum siden sist jeg var innom ser jeg!! Litt av en tur dette her gitt! Juletur blir det nok ikke på meg noe særlig i livet, men førjulstur eller romjulstur har jeg med tida forferdelig lyst på. Kjenner på suget og skulle ønske jeg hadde utretta mer denne jula. Når man leser rapporter skulle man ønske man gjorde det samme sjøl. Ingen tvil om at jeg hadde vært motløs og forbanna over vind, pulk og teltproblemer, jeg hadde sikkert brølt i drittsinne så mange ganger at det ikke ville være vits i å telle dem. Men sånn er det i villmarkslivet, og når man får innretta seg er det meste bare kos likevel. Det siste er lett for meg å si som kun har erfaring fra Gravdalstind og Skogshorn i november i år, og Ranastongi i desember i fjor Trenger nok mer erfaring før jeg gir meg i kast med romjulsturer i denne kategorien. Men for en godfølelse det må være å ha gjennomført en sånn tur! Særlig når man får godvær på toppene pluss massevis av herlig ensomhet! Jeg må begynne tidligere i 2009 Håper det iallfall.....

Skulle gjerne meldt meg frivillig til kald topptur om det blir godvær den helga du sikter til, men da er jeg høyst sannsynlig på vei til Vik i Sogn. Lykke til med turprosjektet iallfall!

Var forholdsvis greit med snø i det trange dalføret du sikter til Fimax. Hadde heldigvis ikke pulk å tenke på. Tusen takk for tips Dag! Ja det måtte jo være en grunn til at enkelte er i stand til å sette opp telt alene i kraftig vind. Gleder meg til å begynne å bruke det nye teltet!

McKinley Katmandu 3 heter visst teltet. Bilde nr 3 ble jo komisk da! Så svær er jeg tross alt ikke Får nesten assosiasjoner til den avskyelige snømann. Mulig det var den voldsomme vinden som fikk klærne til å ese ut, og balaclava gjør ikke saken bedre. Blir lattermild resten av dagen jeg nå

Ja det er alltid synd å ikke nå hovedtoppen. Men når man først har vært helt nede i kjellern og likevel ikke føler at man kan klare det uten at det går utover sikkerheten, ja da er det bare å kose seg med resten av turen, nyte landskapet og beundre toppen som ble for tøff i denne omgang. Det er ikke mange forunt å oppleve storfjellet på denne årstida, og jeg blir bare mer og mer klar over hvor heldig man er når man faktisk får oppleve det. Sommeren er fin den også, men stortopper i vinterdrakt og med november/desemberlys over seg er det ingenting som kan måle seg med. Jeg hadde garantert storkost meg på Vestre Skarstind!

Dag: For å være ærlig har jeg glemt hva teltet til JPV heter Har forresten selv kjøpt et 2-3 manns Andromeda Extreme som må testes ut snart. Teltet vi brukte holdt ihvertfall mål, for det var kraftige vindkuler i skardet også. Vi regna jo med at det ville revna på toppen, og vi hadde nok heller ikke klart å sette det opp der. Fimax: Tviler ikke på at vinden kan holde orkanstyrke der oppe. Den har jo store flater å bygge seg opp på før den treffer Skogshorn.

Overnattinga på Gravdalstind satte varige spor!! Det å ligge i telt på en topp på ei ukurant årstid har etter den fantastiske Gravdalstindovernattinga blitt en besettelse. Jeg vil prøve det ut på flest mulig topper med god nok plass. Tviler på at det blir så mange i åras framtidige løp, men endel skal det forhåpentligvis bli likevel. Nå var det på tide med en tur med Jan Petter, for den eneste turen vi hadde hatt sammen i år var fra leirplassen på knatten over Memurudalen og over halve Gjende til Gjendesheim etter min Surtningssui pluss pluss-tur i april. Yr lovet knallvær for den aktuelle helga, og siden jeg var lenket fast til sosiale forpliktelser på fredagen ble Rondane forkastet, det ville bli for mye stress og altfor lita tid. I stedet begynte jeg å tenke over turen på Ranastongi i desember i fjor, og kom til å tenke på at det egentlig er en koselig tradisjon å la årets siste fjelltur gå til de store fjellpartiene i Øvre Buskerud. Valget falt denne gang på Skogshorn. Det vi ikke ofra så mange tanker var vinden. Man ser jo at det er meldt vind, men presterer å late som ingenting og bare fokusere på selve utseendet på været. Det skulle vi få en kraftig irettesettelse for av selve fjellet, været og vinden. Været ble på ingen måte så bra som lovet, egentlig var det absolutt ikke drømmevær i det hele tatt. Og vinden var enorm! Sikkert ikke som ei stormfull vinternatt i Skjåkfjella, men likevel... Det var jo nesten umulig å få framdrift pga sidevinden på vei oppover mot Skogshorn. Lite snø var det også. Men vi måtte jo ha med skia til resten av turen, så vi kunne ikke bare sette de igjen nede. Det å bære ski og staver gjorde iallfall meg enda mer forsvarsløs mot vinden. Kunne ikke være parat med hele kroppen. Tenkte også at om jeg slapp taket ville ski og staver blåse vekk. Lua ble samtidig pressa stadig opp på høyresida, men det kunne jeg ikke bry meg om. Balaclava er jo tingen, men den hadde jeg i sekken fordi jeg ville ha den på meg i tørr tilstand på toppen. Til slutt gikk det som det måtte gå, i det jeg strevde etter å gjenvinne balansen etter forrige vindkule kom det ei ny som slengte meg i bakken, og jeg kjørte kneet i en stein. Følte meg liten da gitt! Ingen vits i å bli sur en gang, her var det naturen som bestemte Kom meg omsider opp til toppvarden, da var Jan Petter der for lenge siden og holdt visstnok på å le seg ihjel der jeg strevde mot vinden og måtte ty til krabbing med 20 kilos sekk på ryggen Vi ble ikke lenge på toppen, men ville jo at dette skulle være en overnattingstur. Skiføret fant vi igjen et stykke ned mot skardet mot Skarvanfjell. Teltet ble ved hjelp av løse steiner bardunert ved et lite vann. Så var det bare å innstille seg på langvarig koping, tenking, drømming og soving, i tillegg til mat og drikke, sjøl om drikke betyr alt herket med pisseprosjekt... Søndagen ble vindstille, men grå. Jan Petter foretrakk teltet pga vondt innebandykne, mens mitt kne bare hadde midlertidig vondt etter en enkelthendelse, så jeg var ivrig etter å iallfall få med meg Skarvanfjell. Det gikk tungt oppover uten sekk, tydelig at gårsdagen virkelig hadde gjort sitt. Egentlig koste jeg meg ganske så mye. Dette er Buskerud, hjemfylket mitt, og her i øvre delen er det faktisk et kjempefjellterreng! På toppen så jeg enorme flater mot Veslebotnskarvet og videre mot Ranastongi. Hallingskarvet så skummelt ut i det fjerne med gråvær som kom sigende. Men lengst i nord fikk jeg dagens mest rørende syn; Jotunheimen badet i sol og knallvær! Kritthvite topper fra Olavsbuområdet og til øvre del av Leirungsdalen fylte synsranden der oppe. Jeg stirret andektig bort på Jotuntoppene og mumlet takk for sist Så bar det ned igjen, og fra og med teltplassen og utover var årets lidelsessesong i gang, altså skisesongen. Det var ille nedover fra Smørstabbreen til Krossbu også, men dette var mer klassisk problematikk. Den trange dalen ned fra skardet var mulig å kjøre på ski, og da var det bare å stålsette seg for alt man må gjennomgå når man har dårlige skiferdigheter, nemlig rykk og napp, langvarig ploging og enkelte velt. Skogshorn i år ble ikke akkurat som Ranastongi i fjor, men så har jo 2008 vært et mye bedre toppår likevel da! Bilder kommer senere, jeg har ikke tilgang til bildene mine på jobb-pcen her jeg sitter og skriver i lunsjen...

jod: Dampen ja, hehe Har vært der en gang, men det var kun for å spise. Er ikke noe utpreget utelivsmenneske Dag: Det er kjæresten min som er fra Vik i Sogn. Er der endel ganger i året. Har lenge hatt lyst på både Rambera og Fresvikbreen, men det er på mange måter dette bygdedyret som holder meg tilbake i form av engstelige svigerforeldre på vegne av datteren sin. Været har ofte vært ukurant i tillegg. Har funnet ut at om jeg slutter å tenke på disse toppene så kommer jeg kanskje dit før jeg aner. Det har ikke nytta stort å tenke på dem til nå iallfall. Er ikke særlig spennende å jogge på løpebanen, men må ha et treningsalternativ Nei jammen er det mye flott natur rundt Vik! Favoritten til nå er Fagerdalen med Fagerdalsvatna på kanten ut mot Finnabotn. En av drømmene er å overnatte på Rambera eller Fresvikbreen under de forholda du nevner. Men er vel for rasfarlig vinterstid opp fra Vik. Men tilbake til saken: Har fått veldig lyst til å trene med bildekk sjøl. Det er bare det at jeg har det litt som deg Dag; nesten alle kjentfolk mener jeg er superekstrem og rister på hodet. Kanskje de later som om de ikke kjenner meg hvis jeg kommer trekkende på et bildekk... Jeg prøver å få de til å sjekke fjellforum, pluss at jeg forteller om gærninger i Sogndalsmiljøet som klatra over alt. Han ene som jeg tok opp det fæle kjemifaget igjen sammen med, 4 år etter at jeg skulle ha stått, klatra forresten Trango i sommer. På ekstremskalaen ligger jeg på bånn, men for A4-folk er jeg vel både polfarer og ekstremklatrer. Nei nå sklei jeg ut av temaet igjen!

Takk for det Sondre! Satser på at kneet blir bedre om ikke altfor lenge, det er jo andre her inne som har slått seg verre enn meg... Ja det er jo sånn det nesten må være. Klart man vil på 2k-toppene! Tar meg sjøl i å tenke for mye på tinder og storfjell, så mye at jeg glemmer å være skaukar. Det er jo viktig for oss østlendinger å se oss litt rundt i landet ellers. Men jammen har vi mye fint her på østlandet også, og nå blir det kun skau på meg ut resten av turåret! Skulle jo egentlig til Rondane før jul, men pga innskrumpa helger som skyldtes utenomvillmarkslige kamerattreff ble det Skogshorn i stedet så kjøreturen ikke skulle bli for lang. Har egentlig tenkt å legge ut turrapport etterhvert. Buskerud er trivelig til tross for vind i fjellet

Jeg liker nå daimbollene aller best Ja jeg skjønner godt det med andre boller, men turer som dette er ikke å forakte i fremtiden heller mellom alle toppturene i storfjellet. Østfold er upløyd mark for meg, men det finnes vel enkelte partier med villmark, særlig tenker jeg på Ertemarka. Likte ellers godt soloppgangsbildene og resten av morrastemninga i Nordmarka. Herlig å ha leir i de høydene og våkne opp til sånne stemninger! Kan bekrefte at det var kaldt på fjellet i helga, kanskje ikke ekstremt kaldt, men den sterke vinden gjorde alt kaldere. Aner ikke hva som kvalifiserer til stiv kuling, men er frista til å tru at det var nettopp det. Da jeg etter ei vindkule slet med å gjenvinne balansen kom ei ny kule og sendte meg hodestups framover så jeg kjørte kneet i en stein. Gjør vondt og vil vel gjøre det en stund framover Men man har jo bare seg sjøl å takke for sånt...

Helt enig! Bygdedyret høres ikke noe særlig ut, heller ikke A4-livet. Leve et normalt liv som bare dreier seg om jobb hele uka og handledag på lørdag og kun huslige sysler på søndag virker meningsløst. Men sånn skal det visst være. Vil man oppleve dette fantastiske landet, og derfor tyr til virkemidler for å ruste opp formen for å være bedre i stand til å oppleve det fine med naturen uten å slite seg ihjel, ja da blir det oppgitt hoderisting og baksnakk. Irriterende greier, men man får bare tenke "stakkars folk!" Når jeg er i Vik og tar løperunder på løpebanen der sjøl om det regner, ja da tenker jeg for meg sjøl om eventuelle folk som tenker sitt: Jaja, det er jeg som får formen, ikke dere! Bare stå på både Dag og Nutfant og flere med!

Så det var samme topp som på forrige bilde ja. Artig, snakk om å bli lurt trill rundt

Hmm, nå blir det bare vanskeligere og vanskeligere dette her Usikker på om du kan være i skaret mellom Austre Leirungstind og toppen som kalles Nord for Austre (er det ikke det den kalles?). Eller er du på vei mot Tjørnholsoksle? Eller er det faktisk på vei mot Eggi? Eller er du på andre sida av Leirungsdalen? Regner med at ryggen mot Tjørnholstind fra vest kan utelukkes. Prøver Nord for Austre Leirungstind jeg.

Jasså, er det den karen! Hihæh Klarer ikke å komme meg unna Skarvflyryggen før Nils sier at det er noe annet. Står fortsatt på Søre Skarvflytind. Lite å gjøre på jobb i dag...

Er det Søre Skarvflytind fra nord kanskje? Skikkelig vrien nøtt dette

Denne var verre ja! Kan jo prøve et skudd i blinde. Kanskje du fortsatt er i Gjendealpene? Skarvflyløyfttinden fra nord?

Er vel ikke så rent lite erfaring man tilegner seg på sånne turer nei. Og man vinner ingenting om man ikke våger, det har jeg med gru erfart før når jeg har blitt hjemme og likevel kommet i skade for å sjekke værmeldinga og sett at den har forbedra seg altfor mye. Jeg erfarte forresten at jeg må skaffe meg turarbeidshansker/votter, hender og fingre blir iskalde når vottene tas av pga leirarbeid. Høyre pekefingertupp har iallefall blitt en slags følelsesløs skrukkete sviske. Men det var det verdt! Ha en fortsatt fin turhøst/forvinter!

Det skulle ikke tilfeldigvis være Nordre Knutsholstind på 2185 moh? Aner østre del av Surtningssuimassivet i bakgrunnen til høyre.

Så enig med deg Sondre! Jeg har kikka innom denne tråden en gang i blant, men blir bare oppgitt. En ting er sikkert, det går aldri an å få folk til å skifte mening, og selv om vi som elsker stillhet og uberørt natur har rett så vil ingen som ikke har behov for å ha det koselig forstå det. Jeg bare håper at regjeringa i åra framover tar til fornuft og legger kraftige begrensninger på scooterkjøring i fjellet. Ellers så må jeg si at Nord-Norge av visse grunner frister mest i barmarkstida. Ser ingen grunn til å trekke redningsaksjoner og nyttekjøring inn i denne diskusjonen, for det er det ingen sanne friluftsfolk som reagerer negativt på, og det har stort sett ingenting med saken å gjøre. Men fornøyelseskjøring hvor det er om å gjøre å ødelegge mest mulig stillhet og harmoni, det er til å klikke fullstendig av Jeg gidder ikke å diskutere dette videre jeg heller. Kan heller slenge masse dritt ved bålet sammen med folk som er vant til de stygge tinga som kommer fra kjeften min, og heller skåne forumet for sånt. Har forandra på utsagnet mitt noen ganger nå fordi jeg har kommet i skade for å kikke på denne skittråden i det siste. Den er en perfekt tråd for å komme i elendig humør Jeg trur jeg dropper å kaste bort mer tid på den. Det å diskutere noe på et forum er så ufattelig kjedelig og lite givende for meg. Man blir bare møtt av nye varianter av de samme motargumentene som viser hvor mye ondskap naturen må finne seg i. Bedre da å si sin oppriktige mening om man treffes i fjellet. Men jeg gir egentlig opp, for mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves! Må ikke forveksles med at jeg tror jeg er en gud eller at jeg er religiøs, det er bare et så jævlig bra sitat jeg har hørt!

Spennende lesing kort tid etter å ha vært på topptur! Vi fikk en forsmak på hva som var i vente da vi kom opp igjen på Gravdalstind for å varme oss i teltet før returen. Sikten ble betraktelig redusert og vinden tiltok. Likevel slapp vi billig unna i forhold til det som tydeligvis kom på søndagen. Man skal være rimelig ivrig for å dra på tur i sånt vær på så utsatte steder. Godt at raset ikke fikk konsekvenser. Man blir vel fort forfulgt av dårlig vær når man såpass ofte oppsøker Jotunheimen, men det har vel blitt endel godværsturer på deg også i år, ikke minst i juli og september.