oyvindbr

Det var absolutt en trivelig tur ja! Sjøl vinden på Digerronden er koselig å tenke på nå. Den er jo en del av fjellets totalpakke, men gjør seg best i ettertid. Der og da ville jeg mye heller hatt anledning til å kose meg med utsikt og en slitsom travers etterpå. Jeg glemte visst å fortelle deg om det nye mobilnummeret mitt etter alt abonnementrotet i høst Nils. Får absolutt håpe du får anledning til en fjelltur snart ja.

Ja Rondane ble en slags åpenbaring for meg under de rådende forholda. Ingen tvil om at Rondane kan frelse folk i form av 2k-samling. Hadde vel egentlig glemt helt det med den brannen, har ikke fått med meg om det har kommet noen ny selvbetjeningsdel. Ikke verdens mest observante fyr jeg... Jeg har forresten lest et sted at Rondane har navn etter Rondvatnet, og det stemmer at det har noe med rand å gjøre, akkurat samme grunn til at Randsfjorden heter det den gjør. Kanskje lettere å finne sånne ødelagte trigpunkt på litt lavere topper enn 2k-toppene... Og hvorfor ikke? Jeg kan godt tenke meg å fyre et lite bål på en topp som ligger mellom 1000 og 1300 moh! Nå ga du meg en aldri så liten inspirasjon TL.

Litt flere bilder.

Denne turen hadde jeg avtalt med Erling for noen måneder siden. Egentlig tenkte vi på Dovrefjell, men værutsiktene gjorde at vi ombestemte oss. På grunn av forholdsvis dystre værutsikter totalt sett uansett hvilket område vi valgte så bestemte vi oss for å prøve å gå fra Hjerkinn til Lillehammer. Det var det østligste alternativet, noe som betydde mindre nedbør. Erling fikk meg endelig med på en hytte til hytte-tur, for første gang siden 1995. Og betjente hytter kan absolutt ha sin sjarm! Jeg skal jo ligge masse ute likevel senere i løpet av året, ja det er nok ikke spesielt lenge til heller. Så dette gjorde jeg med god villmarkssamvittighet. Med unntak av lørdagskvelden da det ble 130 gjester på Rondvassbu syntes jeg det var ålreit. Skikkelig feriefølelse å få alt fiks ferdig servert, ikke ofte jeg opplever det. Selvsagt fikk jeg et par toppovernattingsabstinenser underveis, men det får jeg tåle. Det viste seg at denne turen hadde andre typer kvaliteter enn det jeg er vant til på tur! Blant annet skikkelig trivelig betjening på Grimsdalshytta, hyggelige tyskere som tilfeldigvis fulgte samme ruta som oss, og ikke minst veldig god mat, spesielt på Bjørnhollia. Men best av alt var likevel været som ble mye bedre enn vi kunne håpe på! Fra Hjerkinn til Grimsdalshytta var det helt ordinært vær, men altså heller ikke dårlig. Det jeg husker best er alle gjennomslaga i snøen ned bjørkeskogen mot hytta. Ga opp til slutt og gikk til fots der løypa var hardtråkket. Neste etappe gikk til Dørålseter gjennom Dørålglupen. Spennende passasje dette her. Liker meg alltid i sånne pass eller skar. På fredag gikk vi til Rondvassbu. Turen over Rondvatnet var en lidelse! Bare en tredjedel av halve Gjende, men likevel, ingenting er mer slitsomt for meg enn å prøve å holde anstendig tempo over store uendelige vann mens skia stadig vil motsatt vei. Erling viste ingen svakhetstegn. Jeg sovna på rommet vårt på Rondvassbu en drøy times tid, men da jeg våkna og oppdaga bedring i været fant jeg ut at middagen i grunnen var mindre viktig. Her gjaldt det å utnytte de siste timene med dagslys og komme seg til topps på Storronden! Dette passet meg bedre. Uendelig mye bedre å labbe jevnt og trutt oppover med feller enn å skli verre enn bambi på isen! Det ble en flott solnedgang på toppen, og humøret var på topp! Nå var en flott topptur i boks, og morradagen skulle i følge yr bli perfekt. Det ble den da også. Erling ville på Storsmeden som han manglet fra før. Jeg hadde vært der 2 ganger, men hadde ingenting i mot en ny tur dit. I ettertid angrer jeg ikke et sekund. Kan ikke være mange Rondetopper som kan stille opp med den utsikten! Med den for anledningen småluftige og snøharde ryggen til topps og utsikten som lønn for strevet ble jeg grepet av akutt Rondane-sentimentalitet. Her ligger hjertet av Norge! Jeg vet hvor glad jeg er i Jotunheimen, og ting står ved lag, men Rondane har også ting Jotunheimen ikke har. Rondane er på en måte mer trollske og massive hvis en ser bort fra det råeste heimen har å by på. Det blir liksom alpine fjell mot massive fjell, og de kan ikke helt sammenlignes, men Rondane er absolutt det mest rotnorske jeg kan forestille meg! At Rondane kan bli stemplet som kjedelige var ikke til å fatte på en dag som denne lørdagen. Jeg falt pladask! Erling var fornøyd, og det hadde han helt rett i, for dette var turens fineste opplevelse for meg også. Men jeg ville på en ny topp også, aller helst to. Vinjeronden var seig som juling, jeg gispa etter luft og led en forferdelig åndenød. Jeg liker å tru at jeg er seig og sprek, men omtrent på hver eneste topptur blir jeg innhenta av livets triste realiteter. Jeg er for tung til dette her! På toppen av Vinjeronden så Slottet ganske overkommelig ut i distanse, og ikke var skaret spesielt dypt heller. Men det var etterhvert så isete at jeg ikke tok sjansen. Fantaserte om istykkerrevet ansikt eller en kropp som går kast i kast nedover for å avslutte med bakhodet i en skarp stein. Så jeg snudde og koste meg med Vinjeronden i stedet. Her var det hovedsakelig den digre veggen på Storronden som tok prisen. Artig var det også å se Rendalssølen i det fjerne, toppen jeg har tenkt masse på i over et år nå. Mer sentimentalitet var ikke til å unngå. Denne dagen hadde gjort meg fullstendig Rondanefrelst! Tenk å kunne overnatte på toppen her da!!! Dagen etter ble det Rondvatnet igjen i kjedelig vær. Bjørnhollia var målet via Langglupdalen. Erling valgte raskeste vei ned dalen, men jeg fikk lyst på Digerronden da været bedret seg. Men hva hjelper det med fint vær når vinden prøver å fortelle deg at du ikke er velkommen til topps Denne vinden var verre en Skogshorn i november. Måtte krabbe siste stykket til toppvarden for å være sikker på å ikke bli blåst utfor kanten. Jeg lot Midtrondene og Høgronden være i fred og tok raskeste vei ned i dalen igjen. Til slutt kan jeg oppsummere at Bjørnhollia var en koselig plass, og at Illmanndalen var enkel å gå, men treningsløypa fra Mysuseter til Raphamn fikk meg nesten til å gå fra konseptene. Var ikke innstilt på mer slit nå, men den gikk jo stadig opp og ned, og uten feller duger jeg som kjent ikke. Erling virket uforskammet pigg Takk til Erling for en minneverdig tur jeg kommer til å huske lenge! Det ble mye ålreit fjellprat underveis, og jeg fikk et nytt syn på hyttelivet. Men gleder meg selvsagt til mer kummerlige forhold etterhvert Lillehammer gadd vi ikke bry oss om etterhvert, Rondane var altfor innbydende til det Ble endel tull med skaleringen, så flere bilder kommer seinere. Ble litt rot dette her...

Herlige Skrim! To år siden sist nå. Blir så altfor få turer der. Er et nydelig og småeksotisk område under 1000-metersgrensa dette her! Savner Skrim med sitt varierte og mystiske terreng og flotte utsikt.

Flott del av Rondane dette her! Har vært lite i Rondane, men begge smedene og Trolltinden har jeg fått med meg. Er masse godbiter under 2000 som jeg absolutt har tenkt meg på i dette området. Man kjenner vel ikke Rondane 100% om man bare har vært på 2k-toppene der, en ekte Rondanekjenner skal også ha med seg blant annet Vassberget, Ljosåbelgen, Steet og Smedhamran mm. Man føler seg fort i hjertet av Norge om man er på alenetur i Rondane og får ha herligheten for seg selv. Må ha vært en fin tur dette her!

Mye fint og ukjent her. Men Myrehogget er et kjent og kjært sted. Artig med bilde mot toppen fra Sandtjern, sjøl husker jeg at det flotteste med utsikten fra toppen var å se mot Sandtjern og det ville og trange søkket i forkant. Begynner snart å bli to år siden sist jeg var på Holtefjell, det er ikke bra...

Minner det litt om Skrim dette terrenget mon tro? Ellers hørtes det ut som en parallell til turen hjemmefra til Breiliflaka og tilbake igjen her hjemme i Finnemarka. Sistnevnte blir fort lenger, men i Froland er det nok mer kupert og mindre løyper å støtte seg til. Hørtes ut som en sprek tur!

Stølsmaradalstind har lang anmarsj fra alle kanter ja. Sjøl har jeg bare en gang orka å ta den i ett fra Hjelle og over Gravdalsryggen. Turen er så lang at man rekker å få enorme forventninger om hvordan det vil bli å stå på toppen. Og utsikten til "godtoppen min" er en av de beste synes jeg. Den er flottere enn Store Ringstind spør du meg! Ellers en frisk tur dere gutta var på, tviler på at jeg hadde turt å gå videre fra Store Memurutind vesttoppen i sterk vind og med snødekke. Savner Jotunheimen nå, men en forhåpentligvis flott tur i et annet 2K-område nærmer seg...

Helt sant! Det kommer kanskje av at friluftsfolk har skjønt hva som er det beste og viktigste i livet. Det er en klisjé, men naturen gir perspektiv på ting. Ikke det at jeg får så enorme tanker omkring alt når jeg er på tur, men jeg synes naturen får alt det "superviktige" nedi samfunnet til å bli så totalt uvesentlig. Det er bare noe som befinner seg i en ubetydelig grønnsvart sprekk under den enorme rene og hvite helheten. Sånn er det sett fra en vestlandsk eller vestjotunheimsk fjelltopp. Perspektiv skaper vel reflekterte folk.

Jeg er ikke ute etter å krangle. Må bare si at det var et nydelig bilde av et flott sted å ha leirplass på Dag! Var sjøl på kosetur på Finse for halvannen uke siden med et par kompiser, og vi dro på Kyrkjedørsnuten. Ble på ny betatt av Hallingskarvet, ikke minst av den spennende og litt kaotiske nordsida. Skulle så gjerne vært ute lenger. Ser for meg at dere har hatt en kjempetur! Sjøl kommer jeg nok inniblant til å bruke området rundt parkeringsplassen - bilen vår er for ukomfortabel å ligge i - som overnattingssted før toppturer, men personlig synes jeg det er å foretrekke å komme seg endel kilometre inn for å få følelsen jeg blant annet fikk på en viss paradisleirplass i Leirungsdalen i juni 07. Skikkelige langturer i fjellet vinterstid har jeg enda ikke fått anledning til å ta, men har noen prosjekter på gang for de neste vintrene.

Mikkjel Fønhus er på mange måter mitt forbilde, sjøl om jeg ikke har tid eller ork til å samle de enorme mengder granbar han skulle ha til villmarkssenga si. Kommer som regel for seint fram til den tenkte leirplassen, og det tar tid å se seg ut et tre man skal felle, og så jobbe med det. Men Fønhus står for det jeg står for, kanskje med unntak av nøysomhet når det gjelder turmat. Synes egentlig ikke denne debatten er så dårlig jeg, etter mine begreper har aldri en fjellforumdebatt nådd det lavmålet som hersker på kommentarfeltene om engelsk fotball på Dagbladnett. Der hvor norske ungdommer på vegne av det de presterer å se på som sitt eget lag i et land de egentlig ikke har noen tilhørighet til skjeller hverandre ut som scums og looserpool. Jeg kikker på det av og til for å føle med meg sjøl at jeg tross alt ikke er sååå dum All fjelldiskusjon her inne foregår på et vesentlig høyere nivå Så kan noen hevde at det ikke skal så mye til...

Mulig det har endt opp med litt mye krangling her, men sånn som jeg ser det så har Gud et poeng. Ikke det at jeg sier at alt var bedre før, og om noen skulle snakke om å være av "den gamle skole" så spyr jeg, for det har jeg opplevd nok av på idiotiske arbeidsplasser for ekte mannfolk, altså lager og bygg- og anlegg. Men til saken: jeg klarer ikke å forstå alt med oppdagertrangen og mangelen på den, men jeg aner at undertonen i det første innlegget er litt i slekt med mine hjertesukk over at alt skal være så kult og kommersielt nå for tida. Det dreier seg om skibomstilværelsen, afterski og hyttepalasser som mer og mer bruker fjellheimen vår som dasspapir. Jeg skal ikke spore av så det blir mer anti-2000-meterprat, sjøl om jeg ser at 2000-topper og andre alpine topper tiltrekker seg folk som ikke nødvendigvis er ute etter fjellets ro. Jeg sa altså ikke nødvendigvis, for jeg vet at mange toppsamlere i Jotunheimen og andre alpine områder gjør det de gjør fordi de er svært glade i naturen! Men som blant annet Håvard har sagt så er 2000-samlinga bare en del av det totale friluftslivet til mange. Det gjelder også meg. Men stort sett dreier alle mine turrappporter seg om 2000-meterturer. Hvorfor? Jo, fordi Jotunheimen uansett er et kjent område. Og som Bjørn-Even skriver så er likevel Jotunheimen et nærmest folketomt område mesteparten av året. Jeg forbinder topper i Jotunheimen med herlig ensomhet. De områdene jeg vil ha for meg sjøl lager jeg rett og slett ikke turrapporter om. Det får være opp til den enkelte om man vil oppdage de, ingen hindrer noen i det. Men det er herlig å ha steder i marka som jeg føler er mine, og sånn har nok endel andre det også. Ingenting er som en vinterleirplass med et gedigent bål på en ås høyt hevet over det trivielle løypenettet! Innimellom kan man skli rundt på ski utpå myra eller tjernet og nyte siluetten av granskauen rundt og furutoppene rundt leirgropa som bålet lyser opp. Man vil helst ikke dele sånn positiv ensomhet med andre. Ikke dermed sagt at andre ikke kan få oppleve det samme, det gjelder bare å ha litt fantasi og oppsøke sine egne steder. Jeg har i utgangspunktet ingenting imot DNT, men synes det er fint at enkelte ruter ikke lenger vedlikeholdes. Alle kan jo finne fram på egenhånd med litt opplæring. Jeg følte bare at dette temaet på mange måter dreide seg om det moderne samfunnets preg på fjellheimen og friluftslivet, og jeg liker å være gammeldags når det gjelder villmarksliv.

Koselig med skaurapport! Hadde sjøl ei stjerneklar måneskinnsnatt i Finnemarka for snart 3 uker siden, riktignok ikke fullmåne da. Ingenting er så koselig som når bålet lyser opp trekronene ei godværsnatt. Jeg skjønner heller ikke at folk orker å gå i kø i de mest populære delene av marka, i det hele tatt synes jeg skisesongen er slitsom til tross for at den er ålreit også. Mange skiløyper blir rene autostradaene med alt stress det medfører. Da er det fint å komme seg ut av løypenettet og gjerne opp på ukjente åser, da får man den rette skaustemninga igjen.

Nesten flaut å si det, men av toppene du nevner har jeg kun vært på Friken. Har ellers storkost meg på Kyrvassnosi, Stølsnosi og høyde 1483 og ikke minst 1749 (eller var det 1760 på kotene?) på Midtmaradalsryggen, Fleskedalsnosi, Ulsnanosi og Øytjørnnosi. Var ikke like mye kos på Stølsnosi nr 2 mot Stølsnostind i fjor Ser ellers for meg at Skogadalsnosi må være noe for meg. Avsporing: Jeg nevnte det med entusiasme siden det ble kosetur til Finse- og Kyrkjedørsnuten i helga. Turen som fikk meg interessert i fjellet for første gang gikk gjennom Kyrkjedøri sommeren 1991. Tenkte masse på det underveis sist lørdag. Skjønner mer og mer hvor mye Hallingskarvet faktisk betyr for meg, sjøl om det ikke er mitt favorittområde, det har jeg jo avklart før! Det er noe helt spesielt med den småkaotiske og ville nordsida. Og området der gir meg en sterk fornemmelse av min gryende fjellinteresse for 18 år siden, og det var en spennende tid!

Her var det fine bilder gitt! Jeg liker entusiasmen din, den minner meg om min egen fra 1991 og de 4 neste åra jeg hadde som tenåring. Forskjellen på oss er at jeg ikke var i nærheten av din merittliste på den tida. Men det som er bra med denne entusiasmen er at den ikke blir mindre med åra. Det er bare det at det var ekstra herlig å kjenne den de første åra av mitt fjell-liv, det tok noen år før jeg ble vant til dette helt uvirkelige; at det faktisk eksisterte en koselig og flott verden høyt hevet over den grå sivilisasjonshverdagen Ikke dumt å ta med seg 1900-metringer heller når man er i Jotunheimen. Kanskje utsikten ikke har lagt merke til at den ligger for lavt, og derfor faktisk er av beste merke Mitt inntrykk er at jo lenger vest i heimen man kommer, jo mer interessant blir det å bestige topper/høyder under den magiske grensa også.

Heillstugutindan gir enorm lønn for sterk viljestyrke, det vet jeg alt om! Nå gjaldt dette spesielt Midtre for meg, men de er jo i slekt alle sammen. Herlig å se bilder av nordsida på Store, virkelig en kremtopp det der! Og jeg gleder meg også til våren Har nytt vintern som bare det, men nå som mildværsføret tar over for estetisk februarvinter går tankene mot soling på stortopper i april og mai.

Har for lengst finni ut at jeg er ganske dårlig på fjellquiz, men denne er rett og slett Kvitskartind sett fra Svartdalen mens man kanskje har Mesmogtind ved siden (selvsagt utafor bildet). Aner Østre Torfinnstind og deler av Torfinnsegga til venstre for Kvitskartind.

Godt innlegg Nordaførr Helt enig med alt du skriver egentlig. Jeg identifiserer meg iallfall ikke med ekstremkjørere, sjøl er jeg elendig på ski og bestiger likevel topper på ski. Det samme trur jeg gjelder endel andre skibestigere også, sjøl om de fleste sikkert har bedre basisferdigheter. Men disse ekstremaktivitetene henger sammen med de frustrerende greiene jeg har mast om før, nemlig nytenkningen og forkulinga av friluftslivet, alt skal jo være så kult i disse moderne tider, traust er jo et utskjelt ord. Jeg vet bare at jeg ikke vil respektere urimelige lover om fjellferdsel om de skulle oppstå. Men la oss inderlig håpe det ikke kommer så langt. Jeg vil bestige de Lyngsalpene som er tilgjengelige for meg i forhold til mine ferdigheter uten å måtte være sammen med en guide over alt. Trur nok noen som er mer konstruktive enn meg for ta seg av debatten

Ingen skal få stoppe meg i å dra på toppturer alene, jeg kommer aldri til å følge sånne idiotiske lover! For meg vil alltid allemannsretten gjelde, og jeg vil aldri se på Frps lover som griper inn i naturen som gyldige for meg. Norge må våkne så det partiet ikke får makta. Bare så synd de andre partiene er så idiotiske at de ikke tar til seg det beste fra Frp, nemlig kriminalpolitikken. Er ikke rart de sliter med å holde følge da. Ellers er det jo mye lettere å snike seg inn i Jotunheimen enn Lyngsalpene, man kan jo bare starte i et annet og mindre krevende område og krysse riksveien i ubebodde områder. Strengt tatt er det vel mulig i Lyngen også, men det er vel lettere å gå fra Skarvheimen eller Breheimen over i Jotunheimen enn det er å komme fra feks indre Troms og så skulle gi seg i kast med Lyngsalpene som ikke er like enkle å ta fra alle kanter. Når det er sagt så forstår jeg alltid de som ønsker å ha fjellet helt for seg sjøl Det er bare så altfor mange som skvetter bare de hører ordet "fjell", for ikke å snakke om "fjelltopp", eller enda verre: egg og tind! Fjellet er visst konstant livsfarlig bare fordi det er potensielt farlig. Tipper de fleste som får hjerteanfall bare ved tanken på fjell uten å blunke setter seg på flyet til syden. De setter seg inn i en potensielt farlig maskin hvor de vil være ute av stand til å påvirke tingenes tilstand om det verste skulle skje. På fjellet har man større sjanser til å påvirke utfallet. Det er kanskje ikke nok å bare droppe dumdristighet, men da er man jo et stykke på vei.

Skauen er like bra som fjellet Elsker fjellet, men kunne ikke tenke meg at alle turer var fjellturer. Skauen må til for å gjøre turlivet komplett. Stortrives på østlandet av den grunn. Finnemarka, Holtefjell, Holleia, Vassfaret og Trillemarka, herlige saker! Finnemarka er min base. Her trives jeg året rundt, her drømmer jeg om store toppturer på fjellet, og her slapper jeg av for å fordøye inntrykkene fra de store tinder. Ingenting er så koselig som en leirplass hjemme på skauen. Man blir skikkelig fysisk sliten her også, og utsikten over vann og koller og stup er nydelig!

Har vel aldri gjort store tabber i fjellet til nå, hvis vi ser bort fra at jeg har litt mangelfullt utstyr. Men småtabber har jeg massevis av. At jeg ikke gikk ned Leirløyftet fra Vestre Tverrbotntind sist sommer var håpløst. Skulle over Sauhøe, men orka ikke prøve engang siden det så for jævlig ut. Rota meg ned ei renne som endte i en slags knoll over et stup. Har sett den mange ganger sørfra i ettertid og skjønt at det ikke ville blitt så stor omvei for meg om jeg ikke visste bedre, men jeg frykta å måtte gå til topps igjen og ned Leirløyftet. Fant noen hyller som ledet ut av stuppartiene. Total vannmangel på vei til Midte Heillstugutind i fjor var en prøvelse. Aldri vært så kraftløs, og det sier ikke lite, jeg har ofte vært kraftløs på tur. Falketind høsten 2006 burde jeg vel holdt meg unna. Gikk bratt og greit oppover, men da jeg så meg tilbake så det helt for jævlig ut. Dette var rett før toppeggen starter fra vest. Måtte ned snø/isflanken not Stølsnosbreen. Det tok sine 28 minutter uten stegjern og isøks, og minst 6 spark med hæla inn i snøen for hvert skritt, selvsagt i sittende stilling. Uranostind dagen før burde jeg også holdt meg unna, snudde glatt på søregga, men gikk rundt på Urdadalssida langt oppi flanken på snødekke. Er endel småstup i denne flanken, Bjarne Lindholdt har nevnt at han først velberget nede fra denne flanken visste at han ville overleve Ned mot Bjåstaddalen fra Bjåstadbreen i desember 2002 på vei fra Sogndalsdalen til Berge langs Fjærlandsfjorden var jeg litt redd. Frykta at jeg når som helst ville skli 2-300 meter bratt ned i dalen der jeg forserte en svært lang og bratt skrent. Brukte stålkantene som bare det, og da jeg nådde trygt terreng var venstrearmen nesten følelsesløs. Ellers har jeg glemt liggeunderlaget på tur i marka vinterstid, bare en gang riktignok. Ellers tok det en stund før jeg skjønte at sprengte vørterølflasker i sekken vinterstid ikke er særlig stas og derfor ikke bør medbringes. Sist helg på vei til hytta etter årets første utenatt på skauen sklei skia for fort på demninga ved vannet rett i nærheten av hytta, så jeg tok ufrivillig brassespark med tung sekk og kunne risikert å falle en 6-7 meter ned. Heretter tar jeg alltid av skia om damhytta er vanskelig å passere. Stor tabbe var det forresten å havne på Mjølfjell da jeg og dama skulle over til Uppsete fra nord sist sommer. Fant for sent ut at ingen av de to karta dekte denne smale stripa mellom to turkart. Trudde vi gikk langt nok til venstre i et kryss, men gikk nok for langt til høyre likevel... Ungdomsherberge som nødløsning var en gedigen nedtur i forhold til telt eller anneks for oss sjøl

Artig med rapport fra Hedmark! Har jo vært interessert i Rendalssølen i over et år nå. Store Sølnkletten er ikke verst den heller. Men jeg er nok glad jeg var på skauen istedet for fjellet siste døgnet som gikk.

Tenk hvor herlig det sikkert var på Ryggehø 31.januar i år... Ellers ser det ut til at dere i perioder hadde det som meg og JPV på vei mot Skogshorn i november. Vind er ikke spesielt moro nei.

Rollag kommune har flott skau- og småfjellsnatur! Har såvidt vært på tur i kommunen for snart 6 år siden. Er jo endel områder som nå får stå i fred etter at Trillemarka ble vernet. Håper på nye besøk om ikke altfor lenge. Ellers er jeg overlykkelig over å ha hatt årets første utenatt i Finnemarka sist natt! Herlig dette skaulivet, og jeg sov som en stein etter flere timer ved bålet!