oyvindbr

Så det er flere som har stifta bekjentskap med kuling på topptur i Rondane... Kanskje dette var enda verre enn da jeg var på Digerronden, men jeg måtte iallfall krabbe jeg også. Eneste forskjellen er at vinden aldri klarte å dytte meg over ende, så det må ha vært hakket verre på Høgronden i helga.

Er ikke lenge til Gjende er isfri, det er sikkert! Denne fjellvinteren må da være svært lik den som var i 2006. I fjor, riktignok i midten av april, var det jo full vinter og forsvarlig som bare det å gå over Gjende.

Sånn tenker jeg også. Utsikt og helst perfekt vær betyr alt på turer som dette!

Denne rapporten er ikke verdens mest interessante, men jeg skriver den ned om ikke annet fordi det er ålreit å få turene dokumentert, og fordi det er fint å plukke fram egne rapporter som fremkaller minner i blant. Jeg og JPV startet fra Bessheim litt over kl. 20 torsdag kveld. Det bar opp til Bessvatn, og planen var å legge seg til på Bandet og stå opp grytidlig neste dag siden målet var Semeltind. Det gjelder jo å komme seg forbi allerede bestegne tinder og opp på nye, så da måtte det bli langt. Men vi forsto raskt at Bessvatn ikke var så veldig mye tryggere enn Gjende nå (Gjende er håpløs nå ), så vi måtte stampe rundt vannet såvidt innpå land. Etterhvert ble søvnbehovet påtrengende, og vi slo oss til på noen barflekker litt over halvveis til Bandet. Det ble ei kort natt under åpen himmel, og kl. 05.30 sånn ca var vi i gang igjen. Det var stadig av og på med skia og opp og ned i terrenget. Ved Hesttjørn fant vi en brukbar leirplass og slo opp teltet. Fin utsikt mot Gjende, Høgdebrotet og Tjørnholstind i småsol. Surtningssui ble herja med av skyer og så utrivelig ut. Semeltind som var vårt mål lå for det meste inni skyene. Men været var litt fram og tilbake, så vi bestemte oss for å prøve i tilfelle underet skulle skje. Etter en lang og seig tur nådde vi omsider foten av toppen, og siden vi først hadde kommet så langt kunne vi likegodt fullføre. Da ville vi føle oss bedre når vi kom tilbake til teltet. Til topps gikk det greit, våre egne spor var en fin rettesnor for returen og toppvarda var godt synlig. Vi kunne ane det enorme øststupet og syntes det var synd at denne toppen kun ville bli et kryss i lista, men det blir bare i denne omgang, selvsagt skal vi tilbake for å samle på godværsutsikten også Etter en avstikker på sørtoppen ble det en lang og pinefull tur tilbake. Men fra tidligere har jeg lært at det bare er å sette på autopilot, så går det over til slutt. Likevel klarte vi ikke å fri oss fra tanken om at det nå er nok med disse langturene på ubestemt tid. Heretter vil vi enten være lenge på en topp og nyte livet eller kanskje sanke topper som ligger nær hverandre og strategisk til i forhold til leirplassen. Det smakte iallfall å komme til teltet igjen. Dagen etter, altså lørdag, var vi skikkelig late og bare lå og kopa i teltet og hørte på vinden og nedbøren. Vi purka og sov og sto opp i blant for å spre sur nedbør som en viss Monsen kaller det. Etterhvert vurderte vi om været var ok nok til en kveldstur på Midtre Surtningssui, men ganske kjapt ble vi innhenta av en aldri så liten snøstorm, og da var det lett å snu. Er det noe jeg virkelig ikke gidder så er det å oppsøke topper i nedbør. Noe annet er det om man allerede er godt underveis, men har man valget der nede er det iallfall et lett valg for meg. Søndagen var jo brukbar da. Selvsagt, siden vi skulle hjem så kunne denne dagen bli fin. Både Besshø og ikke minst Midtre Surtningssui fristet, men da ville det bli altfor seint i forhold til de evinnelige pliktene i dette hersens hverdagslivet, så for å slippe ekstra stress droppa vi alt som het topper. Men vi orka ikke tanken på å vasse i tung og råtten snø langs Bessvatn, så vi tok likegodt turen over Besseggen. Jeg hadde aldri trudd at jeg skulle tilbake dit i livet, men nå var det jo plutselig som en forlokkende bonus å regne. Turen ble fin den! Folk så vi ikke før vi var på vei ned motsatt side av Veslefjell, derimot så jeg en stressa og altfor hvit harepus i full gallopp før Bandet. Den hadde nok grunn til å være stressa, for både jeg og JPV mener at spora vi så etter den avlyste Midtre Surtningsturen måtte tilhøre jerv. Besseggen kan selvsagt ikke måle seg med stortoppene, men selvsagt er det ei fin fotturrute, og i full ensomhet var det bare å nyte fjellets ro. Nedturen til Bessheim avslørte at JPV for lengst har blitt en mye bedre skikjører enn meg. Vel nede tok jeg meg tid til å studere litt mogop, og ved parkeringsplassen ble vi møtt av en søt kattepus. Fin avslutning på en tur som ikke ble som den skulle ha vært, men som vi sikkert vil huske lenge. Jan Petter legger til bilder.

En langtur på Hardangervidda vinterstid står på programmet mitt også, men kan ta et par år før det blir noe av. Ser på det som en ganske eksotisk turplan.

Mulig noe er på gang. Regner med at dere fortsetter der dere slapp Håper bare ikke at yr begynner å vingle i morra.

Med formen din så er det nok lenge til du blir fysisk gammel, så endel kommunetopper rekker du nok også. Kommunetopper som denne er jo verdt å få med seg, de kan jo kombineres med ei eller flere netter under åpen himmel og ved et trivelig leirbål. Jeg kommer aldri til å samle systematisk på kommunetopper, men endel blir det nok i forbindelse med lengre skauturer og fjellturer, særlig i ukjente strøk.

For en tur! Hvis man ser bort fra at jeg er megaredd for breer så var dette en tur for meg! Kjempespennende område bak Glittertind. Står man på Glittertind ser det ut som om Sentral-Jotunheimen og toppene rundt Trollsteinkvolven er to forskjellige fjelltrakter. Og jeg er lei av å skulle gå rundt med is i magen for å liksom slå til i rette øyeblikk, har ofra et par fjellhelger nå.

Der har du et poeng jarmol. Sjøl om jeg synes trådstarter har sine poeng, så er det viktig å ikke skjære alle under en kam. Det gjelder jo begge veier. Og jeg forsvarer tross alt sjelden de store byene, for de byr meg kraftig imot. Mange byfolk har ikke anelse om det flotte landet de lever i, og jeg har også opplevd at folk her i Drammen eller østlandske studenter i Sogndal ikke trur på at bildene fra Hurrungane kan være tatt i Norge, for det må da være i Alpene.

Gratulerer med Hettpiggen Den har du ventet lenge på... Lurte på det underveis på Rondaneturen om du var der oppe. Såvidt jeg forstår av både vær på bildene og at det var en uke til langfredag så må du ha vært på toppen lørdag 4.april. Da var jeg på Storsmeden i knallværet, og Snøhettamassivet så innbydende ut ikke så altfor langt unna. Jeg lurte fælt på om dette kunne være Hettpiggdagen din, men håpet nesten ikke det da jeg vel nede ble vitne til massevis av snøskred i alle mulige renner. Får håpe han er i sikkerhet nå tenkte jeg da...

Du skriver mye fornuftig Erling 12

Det falt meg ikke inn å spørre han om det, er som regel altfor lite kjapp i kjeften. Eneste er når folk snakker til meg på engelsk fordi jeg er såpass mørk i perioder pga den halvcolombianske huden, da henter jeg fram Carews sitat da Arne Erlandsen i sin tid visstnok presenterte han på engelsk til LSK-gutta: Du kan godt snakke norsk, det gjør jeg! Som det sto i fotballbladet, neste Erlandsentabbe var verre, de lot være å kjøpe Carew. Men jeg tviler sterkt på at det var 2000-samling han bedrev han vågåværingen

Erling 12 har et poeng, tanken har ofte slått meg også. "Bo på et så nydelig sted og kun tenke råning og andre trivialiteter" har jeg tenkt iblant. Feks: Det hjelper ikke å være sogning når du bare viser hvor fort du kan kjøre bil på stripa for å være tøff. Du bør heller være superlokalkjent i fjellområdene rundt, da skal jeg beundre deg. Hvis ikke kunne du jo like godt vært fra Oslo Øst. En gang på hytta i Finnemarka hørte jeg på radio om to Sogndalsgutter som kjeda livet av seg på verdens kjedeligste sted, men til høsten skulle de endelig flytte til London, så DAA! Jeg rista på hodet, tenk å ha sånne tanker om et av Norges desidert beste steder å bo på! Også London da: verre enn Oslo til og med... Men jeg vet om endel bygdefolk i Sogn som er svært stolte av naturen sin og som bruker den til rekreasjon, også yngre. Det er bare det at de yngre er i mindretall. Husverten min i Sogndal var en middelaldrende spreking, iallfall eks-spreking, og han var ekstremt godt kjent i Sogndalsfjella og Jotunheimen. Det som jeg trur kan være en objektiv sannhet er at lokalbefolkningen i det spektakulære Norge, altså vestlandet og Nord-Norge, ofte tenker at det ikke er nødvendig å gjøre seg kjent i andre turområder, for det er jo så fint i kommunen de bor i, der er det turmuligheter nok, man bor jo midt i smørøyet. Folk fra østlandet med naturinteresse får kjærligheten til skauen inn med morsmelka, men føler stor trang til å oppdage og bli kjent i det spektakulære Norge, så de reiser rundt til forskjellige områder og får etterhvert stor merittliste fra diverse landsdeler. Til slutt må jeg ta med en slags rånehistorie fra Vågåmo: Jeg holdt på å pisse på meg og var drita lei av å holde meg, men måtte stå og vente på tur foran døra på baksida av Statoil. Plutselig går døra fort opp og en kar brøler det han orker, finner fort ut at jeg ikke er en intern fyr, skvetter og unnskylder seg på engelsk. Du kan godt snakke norsk sa jeg lattermildt, er ikke så indiansk av meg heller, men desto mer solbrent. En måned seinere på vei til Geiranger stoppa bussen på Vågåmo ei kort stund. Jammen sto han karen der blant rånerne og kjente meg igjen gjennom bussvinduet og trakk på smilebåndet.

Leste ei bok om Frafjordheiene mens jeg var på Dørålseter rett før påske. Masse fint og ukjent for nordmenn flest. Fidjadalen skulle være en av perlene, og det var mange flotte bilder derfra! For meg blir det både skiturer og fotturer om hverandre en drøy måned til.

Så det var mer eller mindre greit å komme seg til Leirungskampen fra Vestraste. Ski, sekk og staver, alt som dytter på kronglete og utsatte passasjer er til å bli sprø av! Selv om dette med unntak av veien videre til Leirungskampen og kanskje også Nordre Kalveholotind er en klassiker for de store massene så er det en knalltur! Hadde en flott tur der våren 2006, men på tilbaketuren fra Rasletind løsna ene skibindinga og ga meg masse trøbbel helt til Valdresflyvegen. JPV var vitne til et drittsinne uten like fra min side da

Det må ha vært ei drømmehelg for deg Sondre! Lange sliteturer med stor utsikt som belønning, og etterpå slappe av på bare rabber ved teltet i timesvis, det er ingenting som kan måle seg med det. Tankene går lett til drømmeleiren i Leirungsdalen for et par år siden. Skummel skavlhistorie da! For mine foreldres del hadde jeg aldri turt å skrive om den, da hadde jeg følt deres engstelse på kroppen på hver eneste topptur framover

Denne kommunetoppen fikk jeg lyst til å besøke! For et flott terreng med glissen skau og snaufjell om hverandre! Masse kløfter og krongleterreng er kanskje Agderfylkenes varemerke. Husker i "gamledager" at jeg i Til fots-boka så at rutene i Agder var lange, ofte mellom 10 og 14 timer. Må jo være en sammenheng.

Detta var deg vel unt! Ble rastløs av å se på bildene jeg nå. Ble hekta på dette området i fjor. Ellers må jeg se å lære meg å ta like bra bilder som deg. Bildene taler for seg. Ingenting er som å kose seg på en stortopp i timesvis!

Har egentlig fint lite greie på dette fjellet, men det står iallfall endel om det i boka "Lyngsalpene" av Ben Johnsen og Ove Skjerven. Er evigheter siden jeg sist så boka på biblioteket, så husker svært lite, men det var flotte bilder, egentlig et av landets råeste fjell.

Vi hadde forresten Saltfjellet som et av alternativene dersom Dovrefjell eller Rondane bare skulle få drittvær i uka før påske. Men Rondane fikk altså masse fint vær. Uansett gleder jeg meg til å utforske Saltfjellet en gang. Det å gå tom for væske er ubeskrivelig tungt. Den som vet hvordan det oppleves trenger ingen forklaring, men å formidle hvor kraftløs man blir er så og si umulig. Snø hjelper ikke stort, men det er godt å putte i munnen likevel. Salt er nok viktig å tilføre, blir som regel endel saltstriper både på sekk og jakke etter slitsomme turer.

Fortsatt god påske til deg også Erling Blir nok bare ufrivillig avslapping resten av påska nå, men så fort den er over venter nye eventyr.

Vi er nok ikke spesielt gode på ski noen av oss Alex... Jeg var rimelig ynkelig selv i moderate hellinger i Langglupdalen. Så truger er nok noe jeg burde vurdere også.

Den Trollvasstinden er en stilig sak! Flott fjellverden i nærheten av Stordal gitt.

Var det tungt med truger? Vet lite om truger, bortsett fra at turkompisen hjemme på skauen bruker de istedet for ski når han skal ligge ute, da elimineres glipptak på ski med tung bør på ryggen. Surtningssuimassivet betyr alltid enorme distanser på vinterstid. Blir sliten av å se på lørdagsbildene både fordi jeg husker Surtningssuituren min fra i fjor og rett og slett fordi jeg fortsatt er litt sliten etter Rondeturen. Har jo kun stortoppen på Surtningssui jeg, er masse å ta igjen av sekundærtopper der for min del. Ja la oss håpe på like store værvinduer som i april i fjor, det hadde vært topp

Herlige Jotunbilder, spesielt fra lørdag! Det var jo en drømmedag. Hvor mange mil ble det totalt i løpet av disse tre dagene? Rundt 10? Var nok ikke mye trivelig på Trollsteinshøe på søndag i den forferdelige vinden og med dårlig vær i tillegg. Da jeg sleit med vinden på Digerronden trøsta jeg meg med at det sikkert var enda verre i Jotunheimen siden alt der borte lå gjemt i skyene. Kan godt tenke meg kart over rutene du gikk jeg.