oyvindbr

Det høres ikke bra ut å ha hatt en måned uten sol... Er vel ofte endel regn oppi Trøndelag også. Sjøl er jeg glad jeg studerte i Sogndal høsten 2000 da syndefloden kom til østlandet og herja i 10 uker. Telemark er i likhet med alle landsdeler full av perler. Og Telemark er så trolsk også

Estenstadmarka har jeg faktisk vært i, det var under rekruttskolen på Værnes. Hata hele militæret pga mine elendige praktiske ferdigheter og de overordnedes nulltoleranse for sånt (Brække slit litt no ja!), men turen i Estenstadmarka var jo en ålreit avveksling. Det var vel en form for orientering vi holdt på med da. Det er en fordel med byer som har bymark rundt på flere kanter!

Var på en flott dagstur til Lifjell med Sondre og Jan Petter sist søndag. Kanskje litt misvisende overskrift siden jeg ikke tar det opp så mye i selve rapporten, men jeg gikk nå rundt med en konstant lykkefølelse på turen. Se vedlagte link: http://fjelltopper.no/tour/3118/Man+kan+bli+lykkelig+av+mindre.html

Herlig kosetur dette! Visstnok en veldig lite besøkt topp. Sto til og med en artikkel om dette i DOTs årbok for en god del år siden. Stakkars Rime fikk litt småpanikk på turens "crux", et opptak med glatt mose og berg, men hun samla seg fint og greide det egentlig med glans til tross for piping og snøfting.

Så jævla morsomt da Jeg elsker jo kanel på grøten, enten det er risengrynsgrøt eller havregrøt. Og jeg liker også kanel på pannekaker jankj... Merkelig hva folk kan oppfatte som ekkelt eller vondt. Så lenge det ikke er snakk om bederva mat eller gammalost så er jeg nok mer eller mindre altetende. Men det kommer for en dag at alt er usunt uansett. Paprika er megasunt, men likevel noe av det giftigste vi kan få i oss. Tran i butikken er usunt fordi det er varmebehandlet så oljens egenskaper blir ødelagt så det harskner i årene våre og snarere framskynder hjertetrøbbel, herlig ikke sant Og frukt hevder man er usunt fordi det inneholder sukker. Plutselig finner vel forskerne ut at fruktsukkeret er herdet og fører til opphopning av transfett. Jeg tar Udos Choice fordi jeg har blitt hjernevasket om dens fortreffeligheter, men det finnes sikkert noe feil og farlig med den også. Trur vi bare skal fortsette og fråtse i usunne godsaker på tur jeg

Skulle så gjerne ha hjulpet deg Dag!! Hadde jeg vært student ville jeg dratt dit ved første godværshelg. Gunvordalsbreen har jeg forresten vært på 3 ganger: Våren 2002, 15.desember 2002 og mars 2004.

Aldeles nydelig dette området Typisk at oktober 2005 og 2006 med fine fotturforhold kom tilbake nå som jeg har sitti forsvarsløs med den idiotiske venstrefoten etter overtråkket på Sondres avslutningstur.

Har på følelsen at det tross alt ligger gjensidig forståelse her for at man velger å holde steder hemmelige. Sjøl om jeg per i dag ikke er noen sportsfisker så er jeg en meget sterk eksponent for dette hemmelighetskremmeriet når vi snakker skau og leirplasser. Men har etterhvert begynt å skrive litt turrapporter i hytteboka også.

Det er Storsylen til venstre iallfall. Sylmassivet sett fra vest.

Nydelig Ja vi skulle hatt noe som het tinderanglerperm og vi skulle hatt alle skolens ferier. Da hadde det begynt å ligne noe! Norge er et altfor vakkert land til at man skal jobbe bort livet sitt. Dette området vil jeg helst oppleve enten sommer eller høst, for det er da det kommer best til sin rett med brevann og oppsprukne breer. Den Grjotbreahesten er en aldri så liten juvel av et utsiktspunkt!

Jøss, her var det endel interessant! Nå som en kompis har begynt å fable om Polen-tur for å se på Norge i EM om snaue to år blir plutselig Rysy litt aktuelt for meg. Vil jo helst få noe turnyttig ut av en Polen-tur. Så vi får håpe Drillos holder koken framover og at jeg evt greier meg fint på egenhånd nedi Polen etter at Norge forhåpentligvis har snudd 0-1 til 2-1 mot Sverige på overtid i den utvalgte kampen vi skal se. Ja særlig liksom... Spørs om jeg kommer meg til Polen noengang om dette ikke inntreffer. Men om alt går bra så vil jeg sette inn store ressurser for å komme meg på Rysy. Bør jo gå greit å få med punktet på slovakisk side også da. Det var jaggu flotte bilder, hadde ikke trudd at det var såpass alpint der nede. Men man er jo ignorant om det meste, og det er nok flere som blir overrasket over uante flotte fjell både her og der. Flere overraskelser dukker nok opp fra tid til annen. Takk for interessant rapport!

Gleder meg stort til Sondres rapport! Sjøl må jeg nok dessverre se langt etter Sunnmøre denne høsten. Enda godt det har begynt å komme endel rapporter derfra i det siste. Kan ikke si at den klatringa frister spesielt, men utrolig artig å lese om og se bilder av. En 4er med stramt topptau holder for meg...

Bildene nr 3 og 4 er utsyn over kjente trakter. Så Fresvikbreen er såpass oppsprukket... Hører de hevder at vårskituren fra Fresvikåsen til toppen av brekulen er ufarlig. Det er den vel kanskje også, men klart dette er tankevekkende for meg. Det beste hadde vært å få anledning til å studere breen med egne øyne en fin sommerdag når breen stort sett er fri for snø. Helt klart et kjempeområde dette! Var jo På Rambera igjen i slutten av juli, men denne gang etter å ha vært opppom Nummestolane og Hestfjellet. Sistnevnte hadde fantastisk og dramatisk utsikt over Gullsetedalen helt inn mot Fresvikbreen.

Dette var en flott dag å kose seg i fjellet på. Jeg og Olav gikk ikke lei av å prate om fjell og fotball i det uendelige, trur rett og slett at vi fant tonen som gode turkompiser jeg! Og rammen rundt var perfekt. Utsikten over Helin med Hurrungane og Uranostind i bakgrunnen var slående vakker! Valdres trenger egentlig ingen flere kommentarer... Flott å se bildene fra de toppene jeg egentlig skulle på. Om været er fint der i det jeg passerer området sommeren 2013 blir det tur oppom Gråskarvet på månedsturen fra Drammen til Jotunheimen... Foten er iallfall på bedringens vei.

Nok en gang gratulerer og takk for turen Sondre! Jeg har gjentatt det til stadighet, det er i beste fall ekstremt få ungdommer som er som deg. Istedet for 500 halvlitere på et kvart år blir det 500 fjell på 5 år sånn ca... Veldig bra skrevet, ikke minst når du gjorde deg opp tanker rundt det avsluttede 2k-prosjektet og fjellinspirasjonen sånn generelt. Så satser vi på en godværstur til Semeltind en annen gang. Jeg har jo to besøk der oppe nå, den tredje turen skal være uten ei eneste sky

Nekkjølen naturreservat var flott å se på! Herlige Sølen i bakgrunnen...

Flere som liker fjell-livets "toppen av kransekaka" ser jeg...

Joda, det var fint i Valdres også på søndag. Men med den enorme hevelsen etter overtråkket mitt seint på lørdag vågde jeg meg ikke på langtur. Det fikk holde å komme seg opp i 1300 meters høyde sånn ca. Ble en trivelig prat med Olav pluss kjempeutsikt over Helin. Valdres er vakkert!

Levde meg litt inn i denne rapporten etter at jeg sjøl ble med Sondre på ei klatreøkt for et par kvelder siden. Jeg har verken evner eller vilje til å drive det langt innen klatring, men grad 4 fikser jeg tydeligvis, iallfall hvis jeg slipper å lede. Det er noe med det å ha et tau som strammer til ovenfra. For meg blir klatring bare en del av det å skulle fullføre 2000-metersamlinga. Men de nervene som beskrives kjente jeg meg jo godt igjen i. Man blir fort tungpusta.

Takker for tilbakemeldinger! Det er faktisk dama som tok bildene, og så fikk jeg låne kameraet hennes på den påfølgende turen til Eggi. Kameraet mitt er jo ferdig... Far er vel Rondanefrelst nå trur jeg. Dama er stolt over vel gjennomført tur, men er ikke så ivrig på topper og vil helst holde seg i lavlandet neste gang hun er i Rondane. Men ja, sjøl om hun er vestlending syntes hun Rondaneområdet som helhet var nydelig. Interessant link martin.m! I løpet av det siste halvannet året har Rondane kommet som et skudd i min bevissthet. Da jeg studerte i Sogndal brydde jeg meg ikke om området, for da var det Sogn og Hurrungane som gjaldt. Ikke det at Hurrungane akkurat ble gjennomutforska for å si det mildt, det hadde jeg ikke ferdigheter til, men nok om det. I Sogndaltida var det viktig å bli kjent på vestlandet og Jotunheimen. Men siden jeg selvsagt skulle flytte hjem igjen etterpå var det bare et tidsspørsmål før andre trakter også ville bli aktuelle. Og Rondane vil nok være et av mine favorittområder for alltid. På mange måter er det Rondane jeg kan identifisere meg mest med av alle fjellområder i landet vårt, klønete, trauste og store som de er.

Trur verken far eller Irene er enige med meg i denne påstanden, men det får bare stå til. Rondane hadde tatt på seg den absolutte finstasen som besto av snøtopper og knallvær og gjorde hva de kunne for å gi to førstegangsvandrere i området et perfekt førsteinntrykk. Snakk om flaks, denne turen var jo på mange måter avtalt et år i forveien, far skulle feire overgangen til pensjonistenes rekker med å bli kjent i området han mener har landets kanskje fineste navn. Det starta jo på en måte heller labert på fredagen med ustabilt vær på kjøreturen oppover. Var det ikke nå det skulle bli så fint da? Her var kun ørsmå blå flekker, truende skyer og regn å spore. Dette bedret seg heller ikke på Straumbu, så det var bare å legge trøstig i vei og håpe at knallværet var en smule utsatt. Bjørnhollia var akkurat like koselig som jeg husket fra påska i fjor. Her kunne vi se at yr spådde kjempevær for morradagen, og sjøl om jeg har blitt litt påvirket av andre forummedlemmer og er skeptisk til yr så var jo dette langt å foretrekke framfor et fælt varsel om grå sky med nedbør. Og etter at mørket falt på åpenbarte en fantastisk stjernehimmel seg... Lørdagen opprant med så bra vær at jeg for min del hadde vært villig til å droppe frokosten. Men vi dro omsider av gårde. I rolig loffetempo kom vi langt om lenge til Langglupdalen, og spesielt ved brua over bekken (ja det står faktisk bekken og ikke åi på kartet) er jo synet av snødekte Rondslottet i bakgrunnen med all vegetasjonen og vassføringa i forgrunnen en klassiker. Det var bare å ta av seg hatten og si det rett ut at dette er norsk natur på sitt beste og vakreste :) Vi skulle prøve oss på Høgronden. Det ble til at jeg lot far rusle i forveien mens jeg sjøl holdt meg sammen med Irene for å gi henne mest mulig støtte. Inni meg var jeg ekstremt skjelven for at vi ikke skulle rekke til topps, for ting tok tid. Med oppmuntrende ord som ”detta klarer du!” gikk det iallfall oppover. Men hvordan ville det bli når snøen overtok? Der traff vi til alt overmål to damer som hadde snudd fordi de hadde hørt at det gjensto 2,5 time til toppen. Irene lot seg heldigvis ikke skremme, og jeg helte bensin på bålet hennes ved å si at det var umulig å bruke så lang tid herfra. Heldigvis var ikke underlaget av samme kategori som på vei til Eggi et drøyt døgn seinere, så det gikk forholdsvis greit sjøl om enkelte pauser måtte til. Etter noen små mishagsytringer kom vi omsider til topps, og der sto allerede far og gliste fornøyd. Flere andre folk var der også, så det var ikke noen vanlig topptur etter mitt regnskap, men man kunne jo ikke vente annet. Rondane er populære, og i knallvær som detta da gitt! Egentlig burde man selvsagt blitt i evigheter på toppen, men trivialiteter som siste bordsetning gjorde sitt til at vi måtte tenke på klokka. En halvtime ble det tross alt der oppe, og panoramaet mot Rondslottet, Vinjeronden og Storronden var helt fantastisk! Storronden er jo bare kjempealpin og elegant fra denne siden! Merkelig fjell dette, fra Mysuseter-Rondvassbuområdet er den jo bare ei diger og rund hø. Fra Vinjeronden blir hø-preget vanna ut med det gedigne stupet mot Storbotn på en slik måte at man føler man blir stirra på av et digert troll uten ansikt. Et klønete og fascinerende fjell Storronden, men sett fra Høgronden kan til og med vestlendinger og nordlendinger som foretrekker tindespir og alpine rygger bli imponert, trur jeg. Ellers var jo selvsagt Rondslottet blikkfang nummer en, og en gedigen koloss! Ja dette var en digresjon, og jeg bør jo nevne utsikten mot S-formede Atnasjøen langt der nede, det var jo en fryd for øyet å se den og det grønne lavlandet ellers. Spesielt far lot seg begeistre. Nedturen startet litt trøblete, som det nesten måtte bli for Irene som bortsett fra to turer til Rambera knapt er vant til steinur, og denne var jo attpåtil snødekt. Godt det var rondeur og ikke jotunur i det minste. Nok en gang sendte vi far i forveien, og etter hvert fortonte nedturen seg som en lek for Irene også. At den var slitsom for henne er en annen sak. Syntes iallfall at hun var tapper jeg! Vel nede viste det seg at vi faktisk hadde brukt omtrent det samme som står i tidsangivelsen på kartet. Strålende fornøyde var det bare å benke seg foran en herlig middag. Sliten eller ikke sliten, alle var enige om at denne dagen hadde vært flott tross alt. Far hadde bevist at manglende trening de siste to tiåra kunne kompenseres med manglende søthunger og inntak av purre, paprika og hvitløk så å si hver dag gjennom et helt arbeidsliv, og det hadde han høstet fruktene av i dag. Søndagen ble det en virkelig bedagelig rusletur tilbake til Straumbu. All reinlaven og furuskogen med Rondane i bakgrunnen var et vakkert syn som fulgte oss så å si helt tilbake til bilen. Vemodig var det å vinke Rondane farvel. Men vi kommer igjen! Spesielt far har blitt hekta på Rondane og har begynt å tenke på selveste Slottet ved neste anledning…

Bortsett fra regnet og slitet med kanobæringa hørtes dette ut som en topp tur! Fine leirbilder! At fisket ikke akkurat slår til vet jeg endel om, sjøl om jeg på ingen måte kan kalle meg for en sportsfisker. Min fasit på vidda for 8 år siden var to ørreter som hoppa til værs og forsvant, pluss tre tapte sluker ved Langebudalen i løpet av en time... Savner Hardangervidda! Hadde planer om en ukestur der i ferien, men siden det tydeligvis er kronisk drittvær der hver gang jeg har muligheten så ble det jammen Vassfaret denne gangen også. Trur jeg må satse på en vårskitur på vidda, da blir det godvær! Veldig bra at du tar opp forsøplingsproblematikken. Egentlig veldig rart at det i det hele tatt finnes fjellfolk som forsøpler, men for å være helt ærlig kommer det ikke som noen bombe. Dessverre Takk for interessant turrapport!

Knalltur som jeg er misunnelig på! Ser veldig spennende og morsomt ut oppover svaet under de rådende forhold så lenge man er sikra.

Fikk lest hele rapporten til slutt. Spennende! Der har ikke jeg noe å gjøre... Når det gjelder den ekstreme stjernehimmelen så har jeg lest et sted at Europa og for den del Norge er for lite til at avstanden blir stor nok mellom byene. Disse lyser alltid opp endel, og derfor klarer vi ikke å se like mange stjerner der oppe som man kan fra større kontinenter med større avstand mellom siviliserte områder. I tillegg er vel sivilisasjonen nærmest disse fjellkjedene såpass primitiv at den ikke påvirker lys og mørke like mye som en moderne by. Er ingen ekspert på dette, men det høres egentlig rimelig ut.

Fra Øyvind til Øyvind: Helt enig i det du skriver! Det beste er jo egentlig at man har det helt 100% topp underveis på selve turen, men ofte er det såpass mye slit og problemer at naturgleden drukner. Heldigvis er de tankene en gjør seg om turen i ettertid en viktig del av helheten. Mange fæle turer blir jo bare mer og mer geniale med tida, ikke minst ved et bål eller på hytta mens man husker tilbake på de verste strabasene samtidig som man stadig kan nyte det estetiske ved turene uten å slite lenger. For netthinna husker hvordan landskapet var på turen...