oyvindbr

Stilig luftfoto! Ja kolle er vel kanskje feil ord. Men tror det var Mohn som presterte å kalle Surtningssui for en stygg grå kolle... Er vel et gedigent fjell i Innerdalen som heter Såtbakkollen også Husker ikke utseendet, men det skal være av de mektigste der inne, og det sier nok ganske mye om et malplassert navn.

Enig med El Gringo i at de fleste Jotuntoppene ikke tar seg best ut fra vest, som regel er de klart flottest fra sørøst. Unntakene er vel blant annet Galdhøpiggen og Visbretind. Stølsnostind er forresten konge fra Fleskedalsnosi!

Er blant annet i Randersboka den er så negativt beskrevet. Da jeg var en god del yngre ble jeg trist og fornærmet over det som sto skrevet om den Det er en flott topp jeg håper å få besteget snart. Alle mine Sunnmørsplaner har blitt sabotert de siste par åra

Jeg synes så å si alle fjelltopper er stygge i drittvær og smellvakre i godvær. Uansett om de er spisse eller runde. Selv Rasletind er nydelig å se på når himmelen er skyfri og sola skinner, selv om den ikke gjør så mye vesen av seg. Det styggeste jeg har sett er Besshø i skikkelig møkkavær da jeg gikk Besseggen for 14 år siden. Men Besshø har på knallværsdager vært et meget estetisk skue for meg. Jeg har heller aldri skjønt hvorfor Surtningssui har rykte på seg som stygg. Det er sikkert folk som bare liker spisse tinder som kan mene at den er stygg. Selv om den ser bedre ut fra Besshø så synes jeg absolutt den er pen fra vest også. En artig diger kolle. Jakta i Sunnmørsalpene skal visstnok også være stygg. Min mening er at den er en imponerende koloss sett fra Hjørundfjorden, og fra Slogen er den rett og slett stilig. Kun været kan gjøre topper stygge for meg.

Disse bildene er jo til å bli sjuk av lengsel! Fantastisk lys over noen av landets mest eksklusive tinder Gleder meg til gjensyn med Sunnmøre i løpet av året...

Fantastisk bilde!! Hele utsikten er nydelig, og alle kan vel se at Hurrungane fra denne vinkelen er uten konkurranse i dette landet Er stadig fullt klar over Lyngsalpenes og Sunnmørsalpenes eksistens.... På Høgeloft har jeg selv aldri sett noen verdens ting.

Interessant tema dette her, synd jeg ikke fikk det med meg tidligere. Er litt enig med begge parter, om det går an å si det sånn. Det som er helt sikkert er at å klage på muslimer ikke er rasisme i det hele tatt etter mine begreper. Det dreier seg jo ikke om hudfarge da, men om motstand mot religionsfanatisme og alt som det fører til, og som vi så og si hver dag ser resultatene av i nyhetene. Har jo særdeles lite peiling på religion, er jo egentlig motstander av det. I tillegg vet jeg sikkert ikke hva jeg snakker om når jeg presterer å hevde at muslimer er like interessert i religion som jeg er i fjelltopper. Men jeg tror ikke det er noen fare for Oslo-tilstander i fjellheimen. De utlendingene som treffes der er jo sannsynligvis av typen innvandrer som har tilpasset seg det norske samfunnet og den norske folkesjela. Husker for noen år siden at det var en inder eller noe sånt på tv som gikk på jakt i fjella rundt Gudbrandsdalen og var så norsk i væremåte som det går an å få blitt. Helt ok for meg å treffe sånne innvandrere på tur. Sitter jo litt i glasshus sjøl siden jeg er halvt colombiansk, men jeg føler meg på ingen måte truffet. Det eneste synlige beviset på at jeg har en annen hud kommer når jeg blir ekstremt solbrent i ansiktet på Stølsmaradalstind om våren, da er jeg nesten svart i trynet, men kroppen ellers forblir nesten likbleik pga klærne. Ser på meg sjøl som en ekte jotungutt med masse skausjel i årene. Flere fordommer: Regner med at klassiske utlendinger stort sett er opptatt av et urbant liv hvor målet er å skaffe seg dyre biler, hus og status. De som er unge går på byn, fester eller spiller tv-spill. Kan aldri tenke meg at de har hørt om Gjertvasstind, Voggebreen eller Elgtjern i Trillemarka. I tillegg lurer jeg på hvorfor dansker generelt er så forferdelig sjølsikre.. Ved noen anledninger har det irritert meg grenseløst! Men jeg er den første til å innrømme at en samtale med en trivelig danske kan varme sjela. Ja dette er typisk meg. Måtte bare få skrive noe under dette temaet jeg også. Så lenge personen virkelig får følelser for den urnorske fjellheimen vår kan han gjerne være muslim eller noe annet for min del. En som forstår den norske fjellsjela og setter pris på den er jo høyst sannsynlig en hyggelig person! Tviler på at feil folk innvaderer det kjæreste vi har. De synes jo garantert at det ikke er kult nok. Takk og pris for det!

Er litt på gyngende grunn her, har ikke like mye greie på disse fjella som de på Rånahalvøya. Men topp nr.2 kan ikke være til å ta feil av, det må være Kolåstind. Kanskje nr.3 er Grøtdalstind, men det er jeg absolutt ikke sikker på...

Først må jeg si at dette nok var årets helg i Jotunheimen, sikkert i resten av Sør-Norge også, det ser jeg av bilder fra andres turrapporter. Stor synd at jeg ikke kan legge inn bilder fra mine turer, for dette var en kremtur! Besshø var en flott "oppvarming" på lørdag, og dagen etter var det Tjørnholstind, Tjørnholsoksla og Østre Leirungstind som sto for tur. Den turen er en av mine absolutte favoritter, og jeg kan gjerne ta den et tosifra antall ganger i løpet av livet. Opplevelsen var så fantastisk at den bare blir marginalt slått av den utrolige natt- og soloppgangsturen på Gjertvasstind i mai! Men mens jeg slet som verst på vei opp de siste 200 høydemeterne opp til Østre Leirungstind ble det bråk i lufta. Et småfly ødela brått stillheten og stemninga. Så lavt som det fløy må det ha vært mulig for både flyger og passasjerer å få øye på meg der jeg kavet og slet. Jeg var så sliten at jeg lurte på om det var mulig å dø av utmattelse der og da, så det eneste jeg orket å tenke på var å ta pustepauser og drømme om hvor godt det skulle bli å legge seg langflat ved toppvarden og tømme vannflaska. Jeg kom da opp til slutt og kunne konstatere at denne toppen alltid innfrir forventningene når været er knall. Det var likevel ikke slutt på flybråket, snart var det et småfly som herja over Torfinnstindene. Ble ganske så oppgitt av det hele. Jotunheimen skal jo være et friområde hvor kun naturens egne lyder skal råde. Vind, elvesus, snøskred og steinsprang kan være rene musikken i mine ører, særlig når rammen rundt er et solbelyst alpelandskap. Nå lurer jeg på hva all flytrafikken skyldes. Om det er flyfotooppdrag så kan det godtas, for det er unntakstilfeller hvor man må regne med at det finnes et eller annet faglig formål med saken. Men jeg har lest innlegg andre har skrevet om dette temaet, og de har ment det samme som meg. Flytrafikk som kommersiell turisme var nevnt noen ganger, og det får det til å gå kaldt nedover ryggen min. Selv om jeg liker fjellets ensomhet er det klart at Jotunheimen er åpen for alle. Men med alle så betyr det selvfølgelig alle som er innstilt på å slite fysisk for å få oppleve den skjønne naturen der. Har inntrykk av at den type holdning jeg har i visse kretser blir sett på som egoistisk. Jeg vil heller si at det er egoistisk å ødelegge idyllen for ekte villmarkinger ved å spre motorstøy over våre kjære områder bare fordi man vil se alt på en lettvindt måte uten å trenge å svette ei dråpe. Fysisk slit kan være helt for jævlig, men det skal ikke være sånn at man uten videre kan se alt fjellet har å by på uten å anstrenge seg litt. Håper jeg slipper å oppleve det samme neste gang jeg er på tur! Bortsett fra noen stygge ord som glapp ut av meg på grunn av flybråket så storkoste jeg meg likevel på turen. Det var et følelsesladd gjensyn med kongetoppen jeg overnattet på i fjor sommer da morgenstunden var helt magisk. Snødekte tinder og krystallklar blå himmel er nok det vakreste som finnes!

Henger meg på og gratulerer så mye med at 2000-meterlista er komplett! Det står respekt av å klare det på såpass kort tid. Flott Austabotntindbilde! Gleder meg til å kjøpe boka om noen måneder, den blir garantert en suksess. Fantastisk herlig å være ferdig som bomvakt, nå kan jeg endelig planlegge storturer igjen. Om været blir bra i helga skal Olavsbuområdet utforskes. Gleder meg til å omfavne varden på Mjølkedalstind og føle at jeg lever igjen og er fri....

Litt usikker, men kanskje det er Elgpiggen? Ligner litt, men har ikke sett så mange bilder av den... 1604 m.o.h. er den iallefall, om det er den.

Virkelig flott bilde av utsikten mot Store Midtmaradalstind fra Østre Ringstind! Snøforholda må ha forandra seg endel den siste uka med tanke på rasa. Interessant og litt skremmende å lese om det. Har ofte stått på Stølsmaradalstind og observert ras i rennene mot Stølsmaradalen på våren. Var tydeligvis samme type ras som kom ned rennene fra Dyrhaugsryggen. Bra dere ikke var på feil sted til feil tid! Men turen må ha vært ganske så fin ellers Østre Ringstind er nok artig å bestige, minner endel om Midtre Ringstind vil jeg tro, sannsynligvis brattere. Jeg kribler etter å komme til Jotunheimen igjen!

Virkelig flotte bilder fra det kanskje desidert mest interessante området i Sunnmørsalpane! Blir mektig imponert. Håper det blir tur i de traktene i løpet av sommeren. La oss håpe at mai 2005 ikke er representativ for hva slags værtype som vil dominere i juni og juli. Kaster meg snart over Sunnmørsalpekartet

Må bare uttrykke min største takknemlighet over å ha fått oppleve denne store turen! Helt utrolig at det var mulig å lure katastrofe-mai 2005 så til de grader trill rundt. Kommer til å følge med på værvinduer etter dette. Gjertvasstind er uten tvil den flotteste toppen jeg har vært på hittil i livet. Selv om snø er tungvindt så får man lønn for strevet etterpå, ingenting kan jo måle seg med en kald klar vinterdag. Forholda på denne turen minnet om nettopp det. Hurrungane gir alltid en ekstremt spesiell stemning som ord er for fattige til å beskrive. Ekstra stas for meg var det også at det var min første stortopp der. Utsikten er det sprøeste jeg har sett. Tinderekka fra Store Styggedalstind til og med Store Austabotntind er ekstremt fortettet med alpin villskap og trenger egentlig ingen kommentar. Oppsiktsvekkende var det at Mannen og Kjerringa gjorde et like mektig inntrykk. For meg var det også artig å se ned mot furuskogen rundt Vettismorki hvor jeg sist oktober hadde ei kjempebålnatt. Har ofte stått der nede og sendt Gjertvasstind lengselsfulle blikk. Hurrungane har lenge vært mitt yndlingsområde, og opplevelser som denne vakre morgenen på Gjertvasstind gjør at jeg bare trykker det ytterligere til mitt bryst. Tusen takk til Morten som ville ha meg med! Det ble en fantastisk tur med trivelig turfølge. Håper det byr seg flere anledninger! Lurer på når jeg gjenvinner bakkekontakten....

1. Da jeg måpte av beundring over det fantastiske synet som møtte meg da jeg på ca 1760 meters høyde på Midtmaradalsryggen sto på kanten over Midtmaradalen og hadde Storen og Styggedalsryggen på ca 3 km avstand! Toppene var hvite av snø og himmelen gnistrende blå over hele Jotunheimen. Ingenting-absolutt ingenting-kan for meg måle seg med ryggen fra og med Gjertvasstind til og med Storen fra denne vinkelen! Kommer alltid til å ha dette som mitt desiderte yndlingspanorama. I tillegg var jeg helt alene med fjellet den vakre høstdagen. 2. Da jeg på min fjerde vårskitur på Stølsmaradalstind plutselig fikk selskap av en liten fugl på toppen. Vet ikke hva slags art det var, men den var mest hvit og litt svart og kvitret fra tid til annen som en liten venn mens jeg hadde Store Austabotntind som bakgrunnskulisse. Satte stor pris på det selskapet. 3. Morgenen på Østre Leirungstind 10. august 2004. Makan har jeg egentlig aldri opplevd! Å se Jotunheimen våkne etter en småkjølig klar natt var så storslagent og stemningsfullt at det var noe som satte seg fast i både brystet og halsen hos meg. Følte en enorm takknemlighet over å få være en del av det hele. 4. En måneskinnsnatt i Folarskaret i mai 1999 da jeg gikk Hallingskarvet på langs med Fjellsportgruppa i Drammens og Oplands Turistforening. Hadde en liten stund for meg selv hvor jeg bare sugde inn stillheten, skyggene og de månebelyste skavlene og konturene. Hallingskarvet er enormt og gripende i all sin enkelhet! 5. På tide med en skogopplevelse. Blant flere flotte bålnetter på Holtefjell nordvest for Hokksund var det helt spesielt å traske rundt på skaresnøen under stjernehimmelen og se utover Søndre Øyvann og alle trekronene som var opplyst av fullmånen natt til 2. påskedag sist påske. Ca 30 meter unna så jeg flammene fra leirbålet, og det hele var bare så uendelig koselig. Alltid vanskelig å rangere når det kommer til stykket, og enda har jeg ikke nevnt Finnemarka nord for Drammen, Vassfarområdet, fjella rundt Sogndalsdalen, Børgefjell eller Telemarksdelen av Hardangervidda som alle er områder som betyr svært mye for meg. Har iallefall opplevd mye koselig og flott der også.

Tenker ofte på dette helt ekstremt fantastiske fjellområdet. Synd at det kun er et fåtall topper som er tilgjengelige for ikke-klatrere. Mulig jeg ikke har nok peiling også... Vet ikke hvor mange som er enige i det, men etter å ha sett endel i boka "Lyngsalpene" av Ben Johnsen og Ove Skjerven, så synes jeg at det mest interessante befinner seg sør for Lyngseidet. Nallangaissa i vinterdrakt er et flott motiv, en nesten perfekt, forreven pyramide. Synes det er Lyngsalpenes fineste topp. Gukhesgaissa er litt av et kompleks rett i nærheten. Et luftfoto i boka får meg til å tenke at en skitur til Imagaissa som ligger midt mellom disse må være noe av det råeste man kan oppleve. For sistnevnte må da være tilgjengelig!? Vet ikke når jeg kommer meg til Lyngsalpene, men jeg vet at jeg bare må dit etterhvert! Det er tydeligvis helt ekstreme dimensjoner i landskapet der oppe.

Virkelig flott nettside dette her! Har hengt meg voldsomt opp i bildeserien fra Store Veirhaldet. Særlig utsikten mot Saudehornet og Vassdalstinden må være til å miste pusten av når man står på det stedet bildet er tatt i virkeligheten. Hadde aldri hørt om Store Veirhaldet før, har nok vært for opptatt av toppene over 1500 meter. Men tar nok ikke den turen til sommeren, sånne turer bør oppleves under samme forhold som da bildene ble tatt. Snøen gjør alt så mye flottere. Har en fiks ide om at jeg aldri skal på Stølsmaradalstind sommerstid, for den forbinder jeg med ski, snø og masse sol, og sånn må det være. Satser på en vårskitur en gang senere. Sunnmøre er til for å utforskes, det er sikkert!

Hei Torodd! Synd jeg ikke har sett det vannet. Så innover i Gunvordalen en gang jeg var på vei mot Tugga, det var veldig vakkert! Traff forresten to karer for 4 år siden som hadde gått på ski opp til Voggebreen fra Gunvordalen. Tviler på om jeg hadde turt det, må jo være enormt rasutsatt der uansett årstid. Var forresten så langt tilbake som 13. - 14. desember 2002 jeg overnatta nedenfor Synnøveskjer. Var lite snø og veldig kaldt, men klart. Så fort man skifter til tørt tøy blir det bare trivelig. Da kjenner man kun at det river litt i nesa og på kinna. Ble dessverre tåke i vest den 14. da vi fortsatte mot Berge. Synd fordi utsikten mot eggene og toppene vest for Fjærlandsfjorden er høydepunktet. Men det var litt fascinerende også, som å være i et fly. Fra Gunvordalsbreen så vi Voggebreen stikke så vidt over ulla, og sola skinte fra egentlig skyfri himmel. Er ikke stolt av nedturen til Bjåstaddalen. Hadde det ikke vært tåke hadde vi fulgt ryggen vest for den, men nå drista vi oss rett ned et brattheng. Hadde det vært normale snømengder ville rasfaren vært overhengende. Ille nok var det uansett pga den harde skaren. Stolte på stålkantene og ble vissen i venstrearmen av all tviholdinga for å ungå en 250 meters sklitur. Samtidig visste jeg at familien koste seg med pinnekjøtt hjemme i Drammen.... Mange tanker for gjennom hodet mitt da, så uansvarlig har jeg aldri følt meg, og jeg skal aldri prøve på det samme en eneste gang til. Det som er sikkert er at burgern på Bon Appetitt i Sogndal smakte etterpå.

Jammen et flott bilde! Har sett bilder av det motivet før, men det er noe helt spesielt med en kald, klar vinterdag. Estetisk kommer ingenting opp mot det, kanskje bortsett fra en perfekt kald høstdag. Brekketind er utvilsomt flott ja, den har samme navn som etternavnet mitt, så den er obligatorisk som turmål for meg. Har kanskje hengt meg vel mye opp i Smørskredtind pga noen bilder, pluss at jeg i april 1998 ble i ekstase over å gjenkjenne den fra Breinibba på Jostedalsbreen samtidig som jeg motsatt vei hadde hele fjellrekka i Jotunheimen. Synes det var fascinerende å se begge disse områdene samtidig. Var på en liten tur til Molden ved Lustrafjorden i dag. Ikke akkurat villmark, men flott utsikt over fjorden og fjella rundt. Gjorde vondt å se mot Hurrungane der de lå solbelyst fulle av snø. Det var der man skulle vært i dag...

Tusen takk Svein! Får se hva det blir til, men den skal bestiges etterhvert. Synes iallefall hittil at Store Smørskredtind er Sunnmørsalpenes vakreste tind! En virkelig alpetopp i miniatyr. Gleder meg til sommerens toppbestigninger.

Er helt enig i at fjella rundt Sogndalsdalen er flotte! Har vært på Torstadnakken noen ganger, men enda flere ganger på Voggebreen, 2 ganger videre til Gunvordalsbreen. En gang gikk jeg med en klassekamerat fra Hodlekve og til Berge ved Fjærlandsfjorden. Området fra Synnøveskjer og videre over Voggebreen og Gunvordalsbreen fram til Bjåstadbreen vil jeg rett og slett kalle fantastisk flott! Den ene gangen jeg gikk til Berge overnatta jeg og kameraten i telt på en vestvendt avsats nedenfor Synnøveskjer. Det var midt i desember, kaldt og klart. Månen og stjernehimmelen lyste opp Voggebreen som så ut som en kjempefigur fra Hvals sjokoladefabrikk og var virkelig til å spise opp. Man må kanskje ha sett Voggebreen for å forstå karakteristikken. Utsikten fra disse fjella som ligger på mellom 1500 og 1604 meter er enorm. Særlig fint er det å se på det forholdsvis alpine landskapet på vestsida av Fjærlandsfjorden. Fra Gunvordalsbreen ser man også fliker av selve fjorden. Må innrømme at jeg verken håper eller trur på masse trafikk innover her, for det er store avstander og tungt å gå, i tillegg til at jeg liker områder som er litt jomfruelige. Men det må sies at området sikkert er noe av det beste skiterrenget man kan finne, og egentlig fortjener masse oppmerksomhet. I det hele tatt er Sogndal litt av et sentrum for flotte turer!

Har i løpet av de siste 3 ukene hatt 4 fantastiske bålnetter på Kaupangerskogen sør for Sogndal. Når man er østlending så lengter man alltid etter skaulivet, og etter min mening er det aldri så fint å ligge under åpen himmel som på vinterstid. Da kan man virkelig storsatse på bålet. Har prestert å rote bort snøspaden, men hva gjør vel det ( på skauen vel å merke!) når man har en Fiskarsøks som kan klyve kjempekubber uten å knekke skaftet! Bålet med de store kubbene bare gravde seg ned i den over halvmeter dype snøen og dannet ei enorm grop som nå har en diameter på 3 meter. Etter først å ha slitt med å felle store tørrfuruer- ei av de var altfor stor så saga ikke klarte å komme gjennom-og så dele de opp å klyve de, er det helt nydelig å slappe av ved bålet. Blir gira av bål på samme måten som Lars Monsen og bare dynger på med kubber. Flammene lyser opp furukronene, og over og rundt de ligger stjernehimmelen. En av kveldene var det fullmåne også. Så stemningsfullt det er å se de myke fjellformasjonene til Vetle- og Store Haugmelen mellom trærne! Litt artig er det å bestige Store Haugmelen først. Over Lustrafjorden, som er et flott syn i seg selv, ser man Hurrungane i det fjerne. Er 100% sikker på at Torfinnstindane sees også, med sine furete vegger langt der borte. Utsyn mot Jotunheimen først, og så noen timer senere sitte ved skaubålet akkurat som i gode, gamle Drammensmarka. Fantastisk spør du meg. Trur jeg aldri kommer til å klare å bestemme meg for hva jeg liker best av skau og fjell. Sier alltid at fjellet er flottest, men at skauen er koseligst!

Glemte visst å logge meg på. Samma det! Jeg elsker hele Villmarks-Norge, men Jotunheimen er best! Syntes diskusjonen var interessant. Skal oppdatere meg mer etterhvert

Helt enig i at Besshø er et flott fjell. Traust i formen, men vakker i all sin enkelhet. Både Besshø og Sjogholstind virker faktisk enormt mektige på grunn av såteformen. Var på Besshø sist sommer, men det var overskya og vind, så fikk ikke kost meg der oppe. Har planer om å ligge der oppe i timesvis en gang. En Vårskitur der oppe er sikkert en nydelig opplevelse! Veldig koselig å vandre langs Bessvatnet før bestigninga også.

Vil bare si meg enig med de som mener at Jotunheimen er det flotteste fjellområdet vi har. Er interessert i hele Fjell-Norge og Nord-Sverige, men kommer alltid til å ha mitt hjerte i Jotunheimen når det dreier seg om fjellområdene. Skauen gir meg like mye som fjellet, men det er en annen sak. Sunnmørsalpene er fantastiske, de er det området som ligner mest på Alpene. I Lyngsalpene har jeg ikke vært enda, men de bildene jeg har sett i boka "Lyngsalpene" av Ben Johnsen og Ove Skjerven overbeviser meg om at de er Norges svar på Himalaya. Litt drøy sammenligning kanskje... Men det finnes da ingen fjellkjede i Skandinavia som er mer elegant og mektig på samme tid som Hurrungane sett fra Årdalssida. Da mener jeg ikke fra Friken, men fra en linje som strekker seg fra Grindane i Valdres og over Øytjørnnosi (mellom Morkaskaret og Hjelledalstind) helt til Midtmaradalsryggen. En sjelden dag med knallvær i september 2003 var jeg på Midtmaradalsryggen. Nådde kun Søre Midtmaradalstind på 1958, noe som skyldes at jeg er en dårlig klyver og at det begynte å bli mørkt. Men det var på et punkt på ca 1760 m høyde at jeg opplevde høydepunktet utsiktsmessig. Her er vinkelen mot hele rekka fra Gjertvasstind til Storen helt perfekt! På 3-4 km avstand med masse nysnø på seg, i et kaldt og skyfritt høstvær reiste de seg ca 1400 meter opp fra Midtmaradalen. Det er det vakreste og samtidig råeste synet jeg noensinne har hatt! Sto bare og måpte avbeundring. Sikkert en ekstremt kontroversiell påstand, men hadde disse fjella vært 4 - 6000 m høye så hadde de kanskje blitt kåret til verdens vakreste. En del av Jotunheimen som er en god nummer to for meg er området mellom Bygdin og Gjende. Prøvde for første gang å overnatte på 2000-metere sist sommer. Særlig morgenstunden på Østre Leirungstind var fantastisk! Etter Stølsmaradalstind er det den som har den fineste utsikten av de 2000-meterne jeg har vært på. Da sola gradvis kom lenger og lenger opp på himmelen ble stemninga så gripende at jeg nesten ble rørt til tårer. Var litt skuffet over meg selv for at jeg ikke klarte å gråte. Skjønner så godt de som faktisk gjør det ved synet av Jotunheimen! Vestre Leirungstind og Store Knutholstind sto der så skarpe og flotte at de nesten var til å ta på i disse morgentimene før varmedisen og de obligatoriske skyene kom og ødela magien utpå ettermiddagen. Måtte bare få det ut, hehe! Men for all del, det er fantastisk i Sunnmørsalpene også. Har bare vært på Slogen og Skårasalen hittil. Trur faktisk at de toppene jeg kommer til å like best der er Skruven, Råna og Jakta. Store Smørskredtind er den flotteste på de kanter, men noen klatrer blir jeg vel neppe... Øyvind