oyvindbr

Jeg er arbeidsledig for tida, og fornuften sier at jeg må søke aktivt på jobber. Men med tid og stunder håper jeg å kunne opparbeide meg en posisjon hvor jeg kan jobbe mindre og ha mer fritid. Trenger ikke så mye penger for å være fornøyd jeg... Men føler at jeg ikke har så mye jeg skal ha sagt per i dag Villmarksliv og jobb går uansett etter min mening ikke så godt sammen. Det er verdens mest tidkrevende interesse. Det er tragisk at man bare skal ha 5 uker ferie til disposisjon, man skulle minst hatt alle skoleferiene... Jeg vil iallefall ikke tjene massevis av penger hvis prisen for det er at jobben blir hele livet. Min drøm er å få anledning til et nøkternt økonomisk liv hvor belønningen er masse anledning til å gå på tur Du er heldig som har fått det til! Virkelig flott tur må det ha vært gjennom Nordmarka ja...

Hyggelig med så mange tilbakemeldinger Med unntak av maituren på Gjertvasstind har alle mine flotteste Jotunturer vært i oktober. Det kommer som regel ei skikkelig godværsuke da, og himmelen er som regel klarere enn i september. Klar, skarp luft etter mine kriterier om sommeren har jeg bare opplevd de gangene jeg har overnattet på topper. Da sover jeg så dårlig at jeg like godt kan stå opp klokka halv 7... Glemmer aldri morrastunden på Austre Leirungstind i august 2004, det var som en klar høstdag! Alt var skinnende rent. Fra klokka 10 og utover kom skyene og disen og presset magien bort... Uansett, oktober på sitt beste er fantastisk i alpine strøk For øvrig blir jeg også rent svimmel både av videoen og av bildene fra søreggen. Jammen tøft gjort å gå opp der! Er usikker på hvor terskelen min ligger, ingen selvfølge at jeg klarer det selv på en tørr sommerdag. Det vrimlet ikke akkurat av tak der jeg snudde. Men en gang skal jeg prøve igjen.

Må ha vært en herlig tur! Var på en lignende tur fra Gol til Flå med naboen i september. Nå skal han ha ei uke i Drammensmarka, og det gjør meg grønn av misunnelse. Jeg skal "kaste bort tida" på jobbsøking i stedet, blir bare med den siste helga tror jeg. Bare kjenner suget når jeg ser oppklyvd ved og bålrøyk. Det er livet!

Hei Knut-Willy. Ja søreggen på Uranostind er særdeles frisk. Kompisen gikk uten sikring, men jeg måtte snu. Tror jeg skulle klart å skreve meg framover om eggen hadde vært vannrett, men siden den helte oppover var jeg redd for å velte. Like greit å ta omveien rundt. Fikk senere høre fra kompisen at det var noen bratte snøfelt etterpå hvor det ikke var lov å skli... Søre Uranostind er en aldri så liten kremtopp den også ja. Regner med at det er lett å gå nordover fra Falketind på sommerføre, men det så altfor vanskelig ut med den knallharde bratte snøen...

Må bare ha min mening her... Rondane kan ikke måle seg med Jotunheimen, men det er heller ikke noe poeng i det. De færreste områder kan det, men kan likevel være flotte på sin måte. Etter turen på Storsmeden og Trolltinden i fjor sommer følte jeg at jeg var i det urnorskeste norske området jeg noen gang har vært i. Mener også å huske at utsikten var videre enn jeg er vant til fra Jotunheimen. Jotunheimen er nummer en for meg for evig tid, men jeg er glad for at Rondane eksisterer!

Store Soleibotntind ligger trygt innafor 10 på topp hos meg når det gjelder utsikter Var der under ganske like tåkeforhold på en ellers knalldag ganske nøyaktig 10.mars 2004. Gikk fra Turtagrø. Snakk om lettvindt måte teknisk sett å komme til makan til alpin utsikt. Spesielt var det Store Austabotntind og Store Ringstind som gjorde inntrykk, men alt var flott, og spesielt Storen virket mye nærmere i virkeligheten enn noe bilde uten zoom kan gi inntrykk av.

Snøen var hard denne gangen. Skulle nok hatt stegjern og isøks. På tide å skaffe seg det. Jammen bratt nok ned til Stølsnosbreen fra Falketindeggen. Har du Bjarne gått ryggen mellom Falketind og Stølsnostind? Mitandi, tenker du på Uranosbreen eller Stølsnosbreen? Vi gikk faktisk ikke på bre i det hele tatt på turen. Men det var masse snø i høyda. Sprekt gjort å gå Uranoseggen forresten, er usikker på om jeg klarer det selv på en tørr sommerdag...

Ja vesteggen er fin den Akkurat passe luftig og lettgått. Men var litt betenkt på vei opp, tenkte fælt på hvordan nedturen skulle bli med all den harde snøen. Denne helga sto i sterk kontrast til den forrige, en lat hyttetur. Men ble sliten nok pga for lite næring underveis hjemmefra. Tok nok for lett på Drammensmarka

Når det gjelder Falketindeggen så tenker jeg på eggen ut mot vest. Vi gikk over den, så det var dumt å ikke ta bilder av den. Men jeg var så omtåka at jeg kanskje ikke tenkte helt klart... Orka ikke engang å gå litt ned for å se utover mot Falkungen. Kameraten min er en ekstremt sprek sunnmøring som ikke blir så veldig fort skremt akkurat. Han syntes det gikk ganske greit opp eggen/ryggen opp til Uranostind, men la til at enkelte steder var det ikke lov å skli... Ja de fleste toppene i Jotunheimen er klart flottest fra øst og sørøst. Både Uranostind og Falketind er gode eksempler på det. Stølsnostind er et av unntakene. Kan jo legge ved noen bilder til...

Da satser jeg på at bildene er på plass Synd at jeg glemte å ta bilde av Falketindeggen. Bildene kunne kanskje vært skarpere, men men...

Takker for tilbakemelding Skal få hjelp av en kompis i løpet av uka...

Det var da som F....! Trudde at jeg endelig skulle ha noen bilder å vise fram, men et eller annet gikk tydeligvis galt. Jeg er ikke noe teknisk vidunder, og må nok lære litt om lasting fra digitalkameraet. Har planer om å legge ved bilder fra denne flotte turen...

Dette ble årets flotteste tur i heimen for meg. Til tross for enkelte skyer var været såpass gnistrende at snøen på toppene fikk Jotunheimen til å se nyskapt ut, altså akkurat som jeg elsker den Første turen gikk opp til Søre Uranostind. Meninga var å gå eggen til topps på stortoppen, men det var det bare kompisen som klarte. Jeg snudde fordi jeg følte grensa ble nådd ved å skreve på eggen med et bein dinglende i hvert stup, og en sekk på kanskje 15 kilo på ryggen. Hadde den enda vært vannrett... Kompisen venta 5 kvarter på toppen mens jeg måtte gå en lang omvei halvveis ned mot Urdadalen. Herlig var det å komme til topps, toppeggen er bare morsom. Måtte le da jeg så ned på den særdeles sprekkefylte Uranosbreen, jammen et flott eksempel på en snill og sprekkefri bre ja.. Den er sikkert anderledes enn Mjølkedalsbreen vinterstid, men skremmende nok for en som egentlig er skaukar... Dagen etter var beina som bly og kroppen ikke klar for toppbestigning i det hele tatt. Egentlig ganske betenkelig for en som er så opptatt av å være i god form. Morka-Koldedalen var en opplevelse i seg selv, og svaene opp mot breen var helt greie på det tørre føret. Men klyvinga opp mot Falketindeggen var så bratt at jeg ikke ville gå ned samme vei på grunn av den bratte snøen. Selve eggen var en herlig, luftig opplevelse innenfor rammene av hva jeg tåler. Utsikten fra Falketind var enda bedre enn fra Uranostind fordi Hurrungane herfra nærmer seg sin aller beste vinkel. Derfor ser de nok enda bedre ut fra Hjelledalstind Stølsnostind måtte vi droppe med tungt hjerte på grunn av småalpine komplikasjoner som skyldtes den harde snøen, og ellers det faktum at jeg ville ha brukt endel timer på å gå litt tilbake for så å gå langs breen og tilbake til ryggen mellom toppene. Etterpå hadde en lang, mørk vandring i steinur ventet, og det fristet ikke etter å ha vandringen i mørket langs Urdadalsvatnet friskt i minnet. Uansett en herlig tur som jeg kommer til å leve lenge på mens jeg fyrer bål hjemme på skauen. Sannsynligvis årets siste Jotuntur, men sier ikke nei til å bli med om Morten fortsatt har et eller annet Bygdin/Gjende-prosjekt

Dette gjorde faktisk litt vondt... Flotte bilder fra et spennende område som jeg for lengst skulle ha utforsket! Men da jeg bodde i Sogndal som student hadde jeg ikke lappen, og jeg syntes båttider og busstider var vanskelige å koordinere. Så det ble til at jeg alltid dro til Øvre Årdal. Det er jo best uansett, men variasjon hadde jo vært bra. Hadde ofte utsikt mot Fresvikbreen og fjella rundt enten det var fra småturen opp til Storehaugen fra Haukåsen eller fra toppen av Voggebreen. Veldig karakteristiske fjell, flotte stup og mystiske trange daler! Hadde alltid et ønske om at noen som hadde bil ville interessere seg for en tur dit, men det ble aldri noe av. Drømte ofte om å stå på toppen av Fresvikbreen en kald, klar vinterdag, og funderte ellers på hvilke idyller som sikkert gjemte seg der inne mellom de mektige fjella. Selv om jeg nå bor i Drammen igjen så må jeg prøve å få en tur dit i løpet av neste vår. En gammel drøm er iallefall blitt plukket fram fra glemselen hos meg ved disse artiklene og bildene

Fint å gjennoppleve turen en gang til... Jammen er Langedalstind en flott utsiktstopp! Trivelig turfølge som jeg gjerne går flere turer med var det også. Er årstida kald nok skal man ikke se bort fra at jeg kan trylle fram en hjemmelaget sjokoladekake med ekstremt mye glasur på fra en isboks i sekken Å kose seg på toppene er viktig! Akkurat nå står en annen type tur for døra, Gol til Flå på ei uke. Da skal skaulivets gleder råde for en god stund. Får håpe at oktober blir like fantastisk som i fjor, føler meg ikke ferdig med Uranostind selv om jeg har vært der før. Den gang var himmelen hvit og Hurrungane kappet av på toppen Fæle greier...

Virkelig flott side må jeg si!! Er det noen som vet noe om bestigningen av Storsteinsfjellet på 1893 meter? Har lyst til å gjøre et framstøt neste sommer. Narvikfjella må være noe av det beste Nord- Norge har å by på, selv om jeg vet om Lyngsalpenes eksistens...

Vangsfjella er flotte saker. Herlige bilder, ikke minst av Hurrungane fra den flotteste vinkelen. Drømmer meg tilbake til Midtmaradalsryggen for snart 3 år siden da jeg hadde det samme motivet på ca 3 km avstand i skyfritt høstvær med snødryss på toppene. Det gir meg alltid en uro i kroppen å se toppene fra denne kanten.

Denne sommeren har vært tortur for en stakkars villmarkssjel som lever og ånder for fjelltopper og skau... En supersommer totalt ødelagt av arbeidslivet Ingen ferie er helt ulevelig for en sart Jotunelsker! Denne helga var det imidlertid mulig med en latterlig ekstra fridag. Det ble Store Knutsholstind for andre gang på 3 uker sammen med en kompis på fredag og 2 Svartdalspigger på lørdag før det bar ned til Gjendebu på grunn av tidlig hjemreise dagen etter på grunn av samfunnets krav. Det jeg husker best er likevel nattbestigningen av Vesle Knutsholstind natt til lørdag fra leiren vår i Svartdalen. En helt uvirkelig følelse var det å tusle opp den mørke urda og etterhvert på den usedvanlig stilige toppryggen. Bratt, relativt smal og herlig luftig. Knutsholet strakte seg mot nord og var et flott syn. Et rødoransje skjær hvilte over Surtningssui mens min kjære Austre Leirungstind så svært så kald ut med sine snørenner rett over mot venstre. Stjernene lyste over Store Knutsholstind, og rekka vest for Svartdalen lå der så massiv som den kan være. At det kom til å bli trøblete ned ofret jeg ikke en tanke, jeg feiget jo ut i forhold til Vestre Leirungstind uansett. Får ta den i dagslys og heller overnatte der en annen gang... Nei jeg bare nøt hvert sekund av stillheten der oppe på Vesle Knut og skulle ønske at jeg hadde hatt anledning til å bli liggende der. Men da hadde de andre nede i dalen begynt å lure. I morra er det pån igjen med bilkjøring, tuting fra ikke-villmarkinger og såkalt viktige ting på jobb. Alt skal være så dønn seriøst. Da skal jeg tenke på Vesle Knutsholstind til tårene presser på. Det var som om vi forsto hverandre, den var en god venn der i mørket! I den grå hverdagen skal jeg ta med meg det virkelighetsfjerne i hele den vanvittige turen som de andre "mobbet" meg for og prøve å leve på det en stund. For en nydelig fjelltopp du er Vesle Knut!!

Dette er bilder som vekker sterke assosiasjoner hos meg Den turen må jeg ta selv en gang, det er helt sikkert. Utrolig stemningsfullt!

Koselig med tilbakemeldinger Ja Gjertvasstind er noe for seg sjøl. Unner alle ekte fjellfolk å oppleve den i knallvær! Det var for eksempel svært spesielt å se forrevne snødekte tinder under snøryggen mens vi enda var på vei mot toppen. At Mannen og Kjerringa var så til de grader mektige gjorde inntrykk.

Ja det er jo i natt og tidlig på morran i morra det. Kommer aldri til å glemme Gjertvasstind rundt klokka 4 under soloppgangen i kaldt, klart vintervær! For meg er det ingen tvil om hvilket bilde i kongeboka som er det flotteste... Drømmer meg tilbake nå. Husker usikkerheten og den helt forferdelige starten på selve oppstigninga fra Gjertvassdalen. Alt var så håpløst med skaresnøen og den bratte uendelige 4-500 meters stigninga til å begynne med. Man skled tilbake til det forrige fotsporet stadig vekk. Fra ca 1700 meter kom håpet på grunn av gryende storform og stadig bedre vær. Glemmer aldri hvordan det var å komme over den meterhøye snøveggen og få Store Styggedalstind midt i mot farget av soloppgangen. Utsikten over alle de fantastiske Hurrungtoppene var og er fortsatt den fineste utsikten jeg noensinne hadde/har sett. Gjertvasstind er en forelskelse for meg, rett og slett kjærestetoppen min Men sær som jeg er så spørs det om jeg vil oppleve den under andre forhold. Trenger ikke nødvendigvis en ny nattbestigning, men det må være under snøårstida. De hvite forrevne tindene man hadde under seg ga meg sterke Himalayaassosiasjoner, noe jeg aldri har fått på andre tinder i Jotunheimen uansett hvor flotte de har vært. Håper på en klar vinterdag der en gang i fremtiden. Det eneste som var synd den flotte morgenen var den bitende kalde vinden. Fatter fortsatt ikke hvordan Morten orket å sende tekstmelding fra toppen... Skal feire årsdagen med fråtsing ved bålet i Drammensmarka. Møter nok ingen forståelse fra mine to turkamerater der som bare er opptatt av vanlig villmarksliv. Men det får så være. Håper å være på plass i Hurrungane igjen neste helg om været blir bra, da er det tradisjonsturen til Stølsmaradalstind som gjelder.

Det står alltid litt respekt av turer med lang tilbaketur. Man har av og til nesten lyst til å grine, og fantaserer om brus og burger som neppe blir en realitet før om 4-6 timer, og er rimelig sliten etter toppbestigninga.

Gikk fra Jotunheimen Fjellstue over toppene til og med Store Smørstabbtind i august 2000. Husker jeg tenkte at det sikkert var fint for skikjørere å svinge seg nedover den lange og bratte fonna jeg da slet meg opp. Fine bilder fra et område det er lenge siden jeg har vært på tur i.

Ja det er jeg sikker på! Har tenkt på en sånn tur i mange år nå. En overnatting på Mesmogtind under perfekte forhold står høyt på ønskelista.

Imponerende tur! Den fikk mine to storturer i helga til å blekne endel ja... Dette var jo i samme kategori som prosjektet mitt i mai 2005 som aldri ble noe av pga været; å bestige Uranostind med start fra Hjelle og over Friken, ned i Urdadalen og opp på Urdanosi. Blir ikke så rent lite gira på å kopiere denne turen, men det var nok siste sjansen i år denne helga. Neste gang godværet kommer må det bli Hurrungane. Ellers kan jeg nevne at det var vanvittig herlig å stå på kanten av ryggen mellom Vestraste Kalvehøgda og Leirungskampen og beundre hele ryggen vest for Svartdalen! Å stå på kanten av stupet over Hindholet morgenen før var heller ikke å forakte. Men denne Langedalstindbestigninga er noe av det mest interessante jeg har kommet over