oyvindbr

Dette bare føyer seg inn i rekka av faenskap mot natur i Norge som politikere, næringsliv og folk med total mangel for naturens skjønnhet og stemninger elsker å drive med eller elsker å godta. Er så utrolig lei av dette, og siden vårturplanene mine slo helt feil i år så blir jeg bare enda mer grinete av det minste lille. Dette er en stor sak også! Kommer aldri til å tilgi hogsten i min kjære Drammensmark, og jeg forventer også å finne uberørte Romsdalsfjell når jeg får anledning til å ta meg en tur! Området rundt Isfjorden og over mot Eikesdalsvatnet er noe av det mest tiltrekkende i Møre og Romsdal for meg. Så her er det bare for næringsliv og annen styggedom å ligge unna!! Hvordan går det forresten med Skårasalen i Sunnmørsalpene? Overhørte en dustete samtale mellom bussjåfør og passasjer i Geiranger sommeren 2005 om at fjellfolket absolutt skal ha alt for seg sjøl og ikke kunne avse Skårasalen, men det var jo lov å håpe. Kjente at det kokte over innvendig da, men siden jeg aldri klarer å diskutere så holdt jeg kjeft. Hadde blitt altfor forbanna. Naturen er jo tilgjengelig for alle, det er jo bare å bruke beina. Det finnes bare en sannhet om ferdsel i natur, og det er ingenting å diskutere! Skal be for Kirketaket, villmarksgudene må våke over fjella rundt Isfjorden.

Var stort sett nok snø, men enkelte partier på Steinflya måtte vi ta av oss skia. Ellers var det litt småhardt her og der, men alt i alt ok forhold. Kom jo litt snø etterhvert også, og det kommer nok litt til, så det skal ikke være noe problem å få seg flere skibestigninger. Men man må nok traske litt uten ski noen plasser.

Ryggen opp mot Steinflytinden er veldig morsom ja Var der på lørdag, og det var for femte gang til nå. Egentlig er Steinflytind en artigere sak enn hovedtoppen. Egga videre mot stortoppen var med litt hjelp av en kompis på et bestemt punkt veldig grei å gå. Men været var jo skuffende da, iallefall for meg. Alltid godt å være i fjellet når sola skinner og det er litt utsikt, men det nådde ikke opplevelsen fra 16.oktober 2005 på samme sted til toppen av tåspissene engang! Da var det magi på Tjørnholstind, senere Austre Leirungstind, og ikke minst over resten av heimen! Var for mye skyer denne gangen, og avkappa topper er ikke min smak. Men formen viste seg å være veldig god, og det var som alltid ubeskrivelig deilig å puste ut på den store steinblokka på Steinflytind Nå skal det jobbes knallhardt videre med formen, håper på en nattbestigning før mai er omme...

Fortsetter temaet her, det er jo ikke akkurat turrapport dette her... Veldig godt med støtte Erik! Kondolerer så mye med ødeleggelsene av hjemskauen din! Verdiskaping er noe dritt ja. Samfunnet er jo overfokusert på alt som har med økonomisk vekst å gjøre, ser ikke ut til at mer enn 5-10% av befolkninga er opptatt av å ha det koselig og oppleve stemninger... Hører det snakkes mye om biobrensel, og det bør bli forbudt. Leste meg til en saklig grunn også, det bidrar til stort utslipp av NOx-gasser. Uansett er jo biobrensel en enorm tragedie, for da går jo svina løs på gammel og høytliggende skog også, og det er min hovedgrunn til at det tullet bør opphøre fort som bare f...! I tillegg må jo alle disse hyttepalassene som gror opp som ugrass rundt om i landet nå kreve betydelige mengder tømmer. Hyttepalasser er en hån mot den norske fjellheimen, og jeg nekter å tro at de ikke er ansvarlige for en stor del av skogens elendighet. I tillegg må nok endel forbruksvaner forandres, jeg synes at folk er opptatt av å ha for mye materielle goder. Jeg er nok ikke noe supereksempel til etterfølgelse jeg heller, men mener bestemt at jeg er mye mer opptatt av turopplevelser enn av å kjøpe haugevis med ting hele tida. All kjøpekrafta fører til stor inspirasjon til å utarme naturen ytterligere for industrien så det blir mer å selge og mer å tjene på. Kanskje folk som bare tenker på økonomisk vekst en gang får seg en solid en på trynet når de oppdager hvilke verdifulle inntekter de gikk glipp av når turister kanskje blir opptatt av å oppleve urørt skog her og der, og Norge ikke kan tilby dem det... Jeg håper det! Selv om jeg vil oppleve mye mer skadefryd enn glede over det...

Artig forresten at man ser Hest (1632) moh mellom Jostedalen og Veitastrond til høyre for kongefjellet Skarstind

Bilde nr.9 Gromfjell var jo bare nyyydelig! Hurrungane er så fantastisk vakre at jeg nesten ikke finner ord! Litt av en Jotunvår du har hatt eaa

Takker for støtten panda! Hyggelig med folk som forstår. Skauen er så koselig at den ikke fortjener dette. De sier jo at skogbruk er pleie av skogen, men den raseringa de driver med er jo en hån mot oss skauelskere og naturen selv! Egentlig har jeg vel "misbrukt" en artikkel om Norefjell, men søkte på navnet Trettekollen for å se om det var mulig å finne det her inne på forum. Tenkte at det var litt vel ukjent til å starte et eget kapittel... Har forresten fått med meg at du liker flotte områder på østlandet med innslag av både skog og fjell som f.eks Vikerfjell. Det er bra Trillemarka har jeg vært i for 4 år siden, mye fint der ja! Forhåpentligvis får jeg snart en grunn til å skrive gladrapport fra Jotunheimen i stedet, har sittet lenge på sidelinja nå...

Trettekollen sto på gamle kart oppført med høyde 611, og Lokkeråsen med 608. Nå er begge 607 på kartet, og det er kanskje Trettekollen som er høyest. Man kan visstnok se Gaustatoppen fra Lokkeråsen, men det har jeg aldri greid selv om jeg har prøvd mange ganger. Trettekollen har ikke samme gode utsikt som Lokkeråsen, men man ser Gaustatoppen derfra. Har kanskje noe med vinkelen i forhold til Blefjell å gjøre. Når det gjelder gode gamle Trettekollen så er jeg i sorg nå Det har kommet meg for øre at skogbruksvandalene driver og raserer den også nå. Den var den siste oasen i et fra naturens side spennende område som systematisk har blitt uthogd. Jeg har mange minner derfra, enkelte fine utenetter også. Mitt hjerte blør, og jeg skulle ønske at jeg var diktator. Da hadde det blitt fortgang i planene om mer skånsom hogst og slutt på alle disse forferdelige flatene! Alt i 1991 leste jeg et sted at man hadde planer om mer skånsom hogst. Men det har bare vært løgn Hvordan skal det gå med mitt kjære Finnemarka? Er det virkelig sånn at bare barskogreservatet i den nordlige delen og det mest kjente turområdet mellom Drammen og Eiksetra/Solvang skal få stå igjen til slutt? Samfunnet har sikkert sine grunner, men hvorfor må jeg alltid høre på at andre har rett? For meg er det et stort problem at stadig nye åser hogges ned, og Trettekollen var et symbol for meg omtrent som Hallingskarvet er det for Arne Næss! Gode gamle Trettakollen, ja jeg sier det med a... Den forferdelige hogsten de påfører deg ødelegger min sjelefred! Måtte villmarksgudene straffe de som gjør dette! Mange har sikkert innvendinger, men jeg klarer ikke å diskutere. Blir kanskje argumentert i senk, men følelsene mine forandrer seg aldri. Og hvorfor må man forbruke så mye i dette samfunnet? Jeg føler ikke at jeg må kjøpe og bruke så forferdelig mye hele tida. Er det virkelig behov for all denne vanvittige hogsten? Jeg slutter å skrive mer nå, for det kan være akutt fare for at jeg begynner å bruke svært stygge ord! Trettakollen, jeg kommer aldri til å glemme deg! Jeg savner den du var, og skal opp til din begravelse en dag og gråte. Skammer meg over at jeg ikke er oppløst i tårer her jeg sitter foran pcen....

Saksa er en artig topp, en av de absolutt beste utsiktstoppene jeg har vært på også! Det som er artig med Smørstabbtindene er at Storebjørn har den minst flotte utsikten etter min mening. Det er fint å ha Storebjørn som en del av panoramaet

Det skal noe til å sove godt på en 2000-metertopp, men det blir sekundært. Jeg har overnattet på Høgdebrotet, Austre Leirungstind, Nordre Svartdalspigg og Nautgardstind. Spesielt Austre Leirungstind ga meg en ubeskrivelig fantastisk opplevelse. Å gni søvnen ut av øya og myse mot Store Knutsholstind, Vesle Knut og Vestre Leirungstind i strålende sol og tindrende klar luft som om det skulle vært en oktoberdag-selv om det var august-ligger trygt plassert innafor "topp 5" blant mine største fjellopplevelser...

Ja helt fantastiske bilder! Hurrungane i vinterdrakt er det flotteste som er for meg. Kommer ikke til å få sove i natt jeg nå...

Flott tur og flotte bilder! Det er ikke så alpint i denne delen av Jotunheimen, men området har sin store sjarme likevel, og man kan som regel være i fred der. Var på soloppgangstur til Nautgardstind i mai i fjor. Da var været knall, men det blåste voldsomt kaldt. Varmere var det over alle Nubbene etterpå. Herlig var det å stå langs kanten av stupet over Hindholet og nyte solstrålene. Nautgardstind er en av 4 2000-metere jeg har overnattet på, det var i juli 2005. Herlig var det å se kveldssola gløde over Glittertind den gang! Bildene dine vekker herlige minner hos meg

Veldig interessant! Skal lese mye om dette. Bjørnen er verdens mest interessante dyr for meg, men samtidig det eneste jeg er litt redd for i nordisk fauna. Det har nok med størrelsen å gjøre pluss at det vel er det eneste rovdyret som har tatt menneskeliv i Norge, selv om det er lenge siden. Har også lest såpass mye av Lars Monsen med skrekkblandet fryd. På meg virker det som om folk flest frykter ulven mye mer, og det er ganske uforståelig... På tur i ulvetrakter ville jeg bare vært redd for hva som kunne skje med bikkjene til kompisen. Å høre ulvehyl mens jeg lå ved et bål under stjernehimmelen ville gjort meg kjempelykkelig! Gaupehyl hørte jeg forresten i mørket ved et bål i Drammensmarka for en måneds tid tilbake, og det var skikkelig stemningsfullt. Kompisen har jobba på Langedrag og kjente igjen gaupelyden. Jerv har jeg faktisk sett krysse veien ved Kaupanger for to år siden. De fire store i Norge er jeg veldig opptatt av. Men med bjørnen føles det litt ekstra spennende, kanskje litt for spennende. Uansett var den her før oss, så det er vi som må lære å leve med den. Normalt skal det vel ikke skje alvorlige ting heller. Men jeg har vært litt smånervøs, ja egentlig veldig nervøs et par ganger. Sommeren 2004 var jeg på tur i Buvassdalen i Vassfaret, og jeg så tydelig store sålespor i ei myr. Sier ikke at det var bjørnespor, men det er ikke usannsynlig at det var det. Jeg tok iallefall fram alt mitt høylydte hermerepertoar etter diverse mennesker jeg liker å parodiere så en eventuell bamse ikke skulle bli overrasket Da jeg en stund senere var på en topp 300 høydemetre over dalen syntes jeg at jeg så noe brunt som bevegde seg der nede ved Strøslielva. Men etter 10 minutter fant jeg ut at det brune stadig var på samme sted og ikke bevegde seg i det hele tatt. Det var nok en brun fargetone over myra eller vegetasjonen der nede, og i et bjørneskrekkanfall ser man jo bjørn over alt Enda godt jeg ikke gikk på noen store vindfall... Da jeg gikk fra Gol til Flå sist høst syntes jeg det var litt vel spennende å fjerne meg fra bålplassen og gå inn mellom mørke graner for å pisse. Sist men ikke minst var det smånifst når bikkja til kompisen kom med sine nasale varselbjeff. Sannsynligvis var det ekorn, hare eller elg, men vi var jo i Vassfarområdet...

Har ikke følt det direkte på kroppen sjøl, men husker at vi(folkehøyskolen) høsten 1997 ble jaget på dør mens noen sa hysterisk at vi ikke var velkommen. Vi hadde kjørt buss inn ulovlig i følge betjeninga, og siden vi skulle gå til Leirvassbu var det tydeligvis ikke godt nok for de å få solgt unna litt snop. Jeg var nede og pissa, og fikk egentlig ikke med meg noe bortsett fra noen mulige fiendtlige blikk, så jeg kan egentlig ikke uttale meg, men antar at det stemmer, så jeg fikk Spiterstulen i vrangstrupa av den grunn. Fiendtlige blikk skal jeg forresten ha meg totalt frabedt! Senere har jeg lest på Fjellweb at Arnstein og co. har hatt en lignende opplevelse. Så det må være et eller annet som ikke er som det skal være. Man må overnatte og legge igjen en stor sum penger for å være velkommen. Synd med sånn helligbrøde i Jotunheimen hvor alt skulle vært så rent, vakkert og uskyldig som Gravdalen og Stølsmaradalen!! Solbjørg er veldig koselig ja Fondsbu er ei hyggelig hytte! Trivelig er også han med scootern som henta meg da jeg hadde vassa i snøen helt fra Langeskavlen pga løsna skibinding. Scooterkjøring i fjellet er noe jeg gjerne skriver masse stygt om, men er vel best å moderere seg. Han derimot var et hederlig unntak! Er nok forskjell på DNT-hytter og private, men husker at jeg syntes de var koselige på Leirvassbu.

Herlige bilder eaa! For en fantastisk tur! De må ha rett de som sier at Tverrådalskyrkja er Breheimens flotteste tur Vet at den vil bli en av mine gromtopper en gang...

Postbud i bygninger uten heis hadde jo vært noe Der kunne jeg vært ganske så effektiv i motsetning til de praktiske jobbene jeg har blitt satt til før... 100 timer overtid i måneden høres fryktelig ut ja. Hva skal man med penger når man ikke kan dra på tur... Ja O2-opptak hadde vært bedre å måle, det er rett på sak, usminket og avslørende. Jeg måler forresten 189 cm, og veide 95,6 da jeg kom hjem etter turen nå nettopp Flott vær og et herlig villmarksområde (Skrim), men følte at min relative kjempeform ble dramatisk redusert av all glippinga. Påskeføre gjør meg ganske udugelig. Blir nok enklere i påska, for da skal jeg på Rambera ved Vik i Sogn, og med feller kommer jeg nok mye bedre til min rett, hehe! På vestlandet er sånt tillatt, her i øst blir det bare dumt... Med de måla du oppga høres det ut som om du må være i kalasform Håvard

Litt på siden kanskje, men jeg mener at arbeidslivet og i stadig økende grad studentlivet sørger for økt kroppsvekt. Hver gang jeg og kompisen ser en "gravid" mann sier vi at det er sånn samfunnet ønsker at vi skal se ut. Jeg mener at arbeidslivet generelt legger altfor stort beslag på tilværelsen. Man sitter i timesvis foran en pc eller lignende, og overtid er vanlig. I tillegg blir man sulten selv om man ikke driver med fysisk trening, så da legger man bare på seg. Fysisk arbeid er ikke noe bedre. Mulig det hjelper for inaktive folk, men det er totalt ødeleggende for en som driver med villmarksliv og styrketrening. Da jeg hadde en mildt sagt møkkajobb på Skanska i fjor var jeg så sliten da jeg kom hjem at jeg sjelden orka å trene. Resultatet ble en formnedtur. Hadde en ny jobb på sommeren, men det var jo ikke måte på lange arbeidsdager hvor man skulle sitte og råtne inne mens sommeren holdt 1997-standard (Også den sommeren ble bortkasta, i militæret). For å henge med rent formmessig så jeg meg nødt til å jogge opp noen bratte stier til noen bratte åser overfor Solbergelva, på det verste 4 dager på rad. Vekta trua jo med å skyte i været. Glemmer aldri kandidatoppgava i Sogndal i 2003. Min største vektmessige tragedie! Man måtte sitte på laben 10 timer hver dag så og si. Jeg endte opp med å veie 112 kg!! En gang slang jeg ei dør så hardt igjen i frustrasjon fordi jeg skjønte at det ikke ble noe trening i dag heller nei. Døra kilte seg bom fast i ulåst tilstand. Vaktmesteren måtte brekke opp dørkarmen. Mange mener nok at jeg bør skamme meg. Men jeg synes det er urimelig at pliktlivet må dominere så kraftig at kroppen degenererer. Helsa er jo tross alt det viktigste vi har. Da jeg veide 112 kg følte jeg meg definitivt ikke frisk! Hadde samling i bånn da jeg endelig slapp fri i mai/juni og kom meg på Stølsmaradalstind. En sann lidelse jeg aldri har opplevd makan til. Jeg tok så og si 50 meter av gangen. At tilværelsen på toppen var vidunderlig er en annen sak. Den turen ble vendepunktet... Nå veier jeg rundt 97 kilo. Har nok litt mage, og definitivt for høy BMI, som jeg ikke husker. Men helhetsinntrykket er at jeg er ganske så veltrent. Hadde jeg ikke vært så glad i sjokolade så hadde jeg nok veid enda mindre også. Grunnen er at jeg har fått gå masse på tur. I tillegg har jeg vært arbeidsledig en stund, og for formen har det bare vært positivt. Har store planer om stadig formøkning, og har mine spurter opp bakker med tung sekk sammen med kompisen. Du verden så deilig det er å puste etterpå! Men mørke skyer truer... Det ser ut til at arbeidslivet snart innhenter meg igjen. Typisk at det ikke kan vente til høsten i det minste. Jeg hadde håpet på en vår hvor Jotunheimen og til og med Sunnmørsalpene skulle være det viktigste. I dag drar jeg på Skrim for å leve ut de siste dagene med frihet og helse. Men 112 kilo får ikke arbeidslivet lov til å påføre meg en gang til! Da kjøper jeg ergometersykkel til å ha foran pcen. Hele livet må systematiseres så jeg er forberedt de få gangene jeg kan dra til skogs eller fjells. Mange mener at de som tenker på form ikke bryr seg om naturens stemninger. Feil! Man er mye mer mottakelig om man er i form og livsglad enn når man er råtten og naturgleden drukner i slit. Derfor er trening superviktig. Alle sier at jeg er barnslig. Jeg elsker å være barnslig. Jeg skal nok gjøre min plikt for samfunnet. Men jeg forbeholder meg retten til å hate arbeidslivet. Det ønsker meg opp i 112 kilo eller 200 for den saks skyld...

Nå ble jeg glad Flott at denne sida er tilbake! Har hatt masse glede av den før, og den har gitt meg haugevis av inspirasjon.

Jeg er iallefall full av beundring over denne Storen-bestigninga! Det må ha vært helt fantastisk i dagene etterpå å gjenoppleve turen og fordøye inntrykkene. Følelsen av å komme seg helskinnet fra en sånn tur kan jeg nok ikke helt sette meg inn i... Likte godt det solnedgangsbildet. Må ha vært litt surt å ikke kunne nyte det lenger, men det var jo ikke akkurat småtterier av en tilbaketur som venta... Ja Nils, den turen med Morten kommer jeg aldri over Med tanke på mine begrensede ferdigheter og erfaringer så er jeg rimelig sikker på at den vil forbli mitt livs flotteste bestigning. Øyner et håp om å komme meg på østtoppen på Store Styggedalstind under lignende forhold som den fantastiske maimorgenen på Gjertvasstind en eller annen gang i følge med brekyndige folk. Det er nok en minst like flott tur tror jeg Avsporing: Akkurat nå får jeg ikke fred for tanken på Jiekkevarri heller. Den sørlige halvdelen av Lyngsalpene gir meg frysninger og lengsler på samme måten som Hurrungane, og det er godt gjort! Her er det bare å finpusse formen fram mot våren...

Jeg synes dette er flotte bilder fra et koselig område! Har bare vært der en gang i 1994, og det er for dårlig. Siden jeg liker skog like godt som fjell så er Skrim mer enn bra nok for meg. Det er jo egentlig bare et skogsområde med noen små høyder som gir en ørliten smakebit av fjellfølelsen.

På etterskudd igjen jeg som vanlig... For en tur og for noen bilder!! Ingenting er som en kald klar vinterdag i Hurrungane! Storen er for avansert for meg på vinterstid, så dette kommer jeg aldri til å få oppleve.... En sommerdag kan umulig bli det samme, bare en klar vinterdag kan være magisk! Trøsten min får være at utsikten fra Gjertvasstind er i slekt med utsikten fra Storen

Jammen herlige bilder Noe annet enn å slite på posten midt på natta og sove bort dagen... Mugnetinden har en ganske strategisk beliggenhet kan man si. Desemberlyset er noe helt spesielt.

Må bare ha med min mening om Trillemarka! Leste her om dagen i Drammens Tidende en artikkel hvor det ble påpekt at trillemarka langt fra er urørt. Jeg var på 9-dagerstur der sommeren 2003 og så selv det samme, den er langt fra urørt. Men det er mye fint der! Sånn som jeg forsto artikkelen så mente artikkelforfatteren at manglende urørthet var en kjærkommen grunn til å droppe vernet. Usaklig som jeg kan bli endte avisa med å bli slengt veggimellom, jeg ble så forbanna! Fatter ikke at det kan finnes noe så ondt som manglende vilje mot å verne skog i dette landet. Ikke det at jeg følger med på eller har noe særlig greie på politikk, men det må da være mulig å finne noen erstatningsordninger så ikke bygdefolket føler seg helt overkjørt. For meg som såkalt bymenneske - ikke f... om jeg er bymenneske!-er det uansett viktigere at et flott område blir vernet mot flere inngrep. Jeg har tenkt meg tilbake til kjente og kjære steder i Trillemarka etterhvert, og forventer å finne de i samme tilstand som før. Er nok av tragedier som har skjedd andre steder, ikke minst i Drammensmarka. Har stått på hogstflater som før var nydelig terreng og brølt ting som ikke egner seg på trykk. Synd de ikke egner seg på trykk... Vassfaret er etter min mening Norges største naturkatastrofe. Hele området mellom Hallingdal og Valdres hadde vært Norges flotteste villmark i urørt tilstand, man kan jo enda ane det i små drypp her og der. Men det er klart at en interessant Vassfartur nå ikke kan gå gjennom selve dalføret. Man bør iallefall få reddet stumpene, derfor må Trillemarka vernes uansett om den ikke er helt urørt. Vardetjern og ikke minst Elgtjern gjorde inntrykk på meg, og jeg har enda ikke opplevd Danmark eller Buvatnet, og de må få være i fred med en solid buffersone rundt seg!

Artige bilder som vekker minner Var ikke klar over at sekken ser så stor ut... Men trur ikke jeg hadde fiksa egga greiere med liten sekk heller. Men det var godt gjort å dra sekken etter meg med en hånd mens jeg prøvde å få tak med den andre på kronglete, bratte partier ned fra eggen. Har mange flotte bilder å legge ut på forum du Jan Petter

Jeg ble glad i fjellet for første gang sommeren 1991 da jeg valgte bort småguttfotballen og ble med far på tur fra Finse til Aurland via Raggsteindalen, Iungsdalshytta og Kongshelleren. Aurlandsdalen tror jeg blir for kommersiell for meg nå, men Raggsteindalen savner jeg fra tid til annen. Har ikke vært der siden. Min første tur helt alene var sommeren 1994. da tok jeg toget til Haugastøl og gikk inn mot foten av Folarskaret. Lå under åpen himmel i flott vær og hadde endel kranglende lemen rundt meg Dagen etter var været like fint, og jeg gikk opp til Folarskarnuten. Syntes fonna var litt tvilsom, og klarte ikke å nyte utsikten på toppen fordi jeg var skeptisk til nedturen. Men det gikk bra. Etterpå gikk jeg opp på østsida av Skarvet, og sovna i solsteika ved begynnelsen av nordstupene. Sist jeg var på Skarven var i 1999 med fjellsportgruppa i Drammen. Gikk den da på langs. Husker måneskinnet i Folarskaret som det absolutte høydepunktet på turen.