oyvindbr

Å kalle meg arrogant er det samme som å hevde at alt vann renner oppover! Jeg sier bare meninga mi på grunnlag av det jeg føler på en generell måte, er da ikke ute etter å angripe noen! Jeg er da totalt harmløs... Selvfølgelig har du rett i det du hevder ellers, men det må da gå an å mene det jeg mener uten at det skal bli gjennomanalysert i minste detalj. Greia mi er at jeg skulle ønske at det meste var mer gammeldags. Synes at alt må være så trendy nå, og da trekker jeg gjerne inn endel saker og ting som jeg synes passer inn. Jeg sikter til det jeg kaller forkulingen av samfunnet. Mennesker var mye sterkere før, selvfølgelig hadde verken du eller jeg klart oss før i tida. Jeg har også sagt at denne saken ikke er et stort problem for meg i livet, det er bare prinsippet jeg reagerer på. Jeg liker bare å få ut dritten overfor ting som irriterer meg ved media, som reality-tv, typiske tv-serier og sladreblader. Og så liker jeg at naturen får være i fred for nytenkning. Jeg ser da på fjernsyn sjøl. Er i stand til å se tre VM-kamper i fotball på rad om jeg ikke har noe annet å finne på. Jeg er så lite politisk engasjert at jeg ikke har tenkt å starte noen folkebevegelse. Skulle bare ha med meninga mi. Jeg er veldig glad for at jeg slipper å fryse utendørs 90% av årets netter, og jeg koser meg med TV når det er fotball, naturprogrammer og enkelte spenningsfilmer. Det er coca-cola-kulturen jeg angriper, ikke helheten i samfunnet! Uansett så må man få lov til å kalle 5 uker ferie i året for meningsløst når man liker villmarksliv! Det er ingen ting, bare en liten smakebit med fritid. Man lever bare en gang, og livet i fjell og skog er så verdifullt at 5 uker føles meningsløst for meg, så der må jeg få lov til å være hjertens enig med påstanden om meningsløshet uten at noen skal føle seg truffet. Nå har jeg ingen planer om å diskutere mer, for jeg liker best å konsentrere meg om naturen. Med mindre jeg skulle få altfor mye ny kjeft da...

Ble visst litt feil dette. Første avsnitt er jo sitat. Nok et bevis på at jeg er så gammeldags at jeg ikke holder følge med elementær teknologi...

Skal uberørt natur bli den nye konsertarenaen? Eller en kulisse for pr-fremstøt? Selvfølgelig er dette ingen stor sak. En ganske ubetydelig sak egentlig, men med noen prinsipielle sider. Festivalen bruker det i pr-sammenheng og da må de som ikke liker det kunne si hva de synes. Hvis det er "greit" at deLillos holde konsert på en fjelltopp, så er terskelen lavere for hva det er "greit" at andre gjør. Helt enig i at dette ikke er en stor sak egentlig, det er bare prinsippet som får meg til å reagere. Det er ikke noe stort problem i livet mitt at Vinjerock eksisterer eller at DeLillos skal spille på Romsdalshorn. Selvfølgelig er det jo bra om det bidrar til at flere oppdager fjellet. Men jeg står stadig for det jeg har skrevet. Synes det er synd at man nå må gå andre veier for å få folk til å få øynene opp for fjellet. Liker best at fjellet og skauen skal stå for det trauste. Enkelte mener forresten at skogens "uteliggere" er en utdøende rase. I tilfelle føler jeg meg i den kategorien. Jeg er nok ganske så fundamentalistisk i mitt syn på skog og fjell ja Men bedre å være fjellfundamentalist enn originalversjonen av fundamentalist. Religion er egentlig totalt uinteressant. Minst like farlig som penger også... Jeg føler på mange måter at det er mitt ansvar å slå et slag for det trauste og ukule her på forum. Jeg har jo selv vært så dust å kalle meg for oyvindbr som jo bare er et brukernavn fra høyskolen for et par år siden. Tenkte ikke at forum var anderledes og at jeg selvfølgelig bare skulle kalt meg for Øyvind... Å kalle seg for oyvindbr er jo noe av det mer ukule man kan komme på. Men på en måte passer det, for jeg har alltid hatt en gammeldags tenkemåte og har sjelden vært begeistra for ting som fenger mine jevnaldrende. Så det ligger til min natur å ønske at sivilisasjonen og alt som har med media og eventuelt sladrepressestoff å gjøre holder seg unna fjellet. Uansett er det tre ting som er mye alvorligere for meg ute i naturen: Hogstflater, kraftlinjer og motorferdsel! Rock på sitt beste med sine mellomspill kan faktisk gi meg fjellstemninger med assosiasjoner til kjente og kjære fjellpanoramaer, men det er jo en annen sak

Vet egentlig ikke om det går an å klyve på sida av snøbakken/ryggen. Har mine tvil... Ja dette var mine ord Husker at min bestigning gikk helt problemfritt fordi det var perfekt føre i slutten av mai hvor man kunne gjøre som man ville i snøen. Å kjøre fottupper eller hæler i brattsnøen var sikring nok. Men jeg vet at jeg hadde vært redd på steinhard/isete snø. Fikk trøbbel i fjor på Falketind av den grunn og somla så mye at Stølsnostind måtte droppes. Selvfølgelig skulle jeg hatt stegjern på den turen. Nå er ikke jeg noen fasit, for endel har enda høyere terskel for å bli redde, men tror at det er fort gjort å bli nervøs i lange, bratte og glatte snøbakker selv om man går med stegjern. Det hadde jeg blitt iallefall. Men snøen kan jo sikkert være fin sommerstid også. En godværstur på Gjertvasstind tviler jeg på at det er mye som slår!

Forstår argumentene dine Håvard Vi er jo ellers ganske enige om endel ting fra andre tråder på forum. Men jeg står på det jeg mener her. Ikke fordi det er så forferdelig med akkurat DeLillos på Romsdalshorn, selv om jeg mener helikoptertransport bør begrenses til redningsaksjoner og eventuell frakt av varer til turisthytter. Like ille vil jeg nesten si at det var å høre folkehøyskoleklassen min ha allsang på idiotlåta Barbiegirl på vei mot Soleibotntind høsten 1997. Det vitner etter min mening, som sikkert endel oppfatter som sær, om manglende respekt for fjellheimen. Jeg liker ikke den generelle trenden med stadig nytenkning innafor friluftsliv. Mye mulig det er fordi jeg er en ukul fyr, men jeg liker altså best at fjellet forblir traust og gammeldags, og at fjellsuset og naturstemninga blir det viktigste. En ny avsporing til slutt: Jeg har respekt for bygde-Norge og føler ingen stolthet over å være bymenneske. Det er bare fordi jeg tilfeldigvis bor i Drammen at jeg faller innafor den kategorien Men jeg mener bestemt at mange på bygda burde være mer glade i naturen de har rundt seg på den trauste måten. Og i Øvre Årdal er det ikke nødvendig å glane på meg som om jeg er fra en annen planet fordi jeg bærer ski på skuldra i sommerlige omgivelser i mai. Man burde vite hvor man bor, og at Norges villeste fjell ligger få kilometre unna!

Steike så ufattelig nydelig bilde!!! Har lenge tenkt på å gå ned Urdadalen på langtur mellom forskjellige toppbestigninger. Gjerne en klar høstdag med snødekte Hurrungtinder. De ser jo flottere ut derfra enn fra Uranostind. Utsikten fra tindene er generelt flottere, men av og til kan man bli helt overveldet av at toppene tårner seg så mektig og elegant over en. Mener dette panoramaet taler for seg når man eventuelt skal diskutere hva som er vakrest her i landet

Det varmer meg langt inn i sjela at du er enig Dag G!!

Hadde ikke vært meg imot om det endte sånn nei... For min del håper jeg at fjellet får fortsette å være en motvekt til alt det stressende og meningsløse siviliserte livet. Vet at jeg sporer av saklig nå, men likevel mener jeg at DeLillos på Romsdalshorn eller Vinjerock for den saks skyld er et symbol på at P3/P4/Kanal 24/Idolkulturen har trengt seg inn i det kjæreste vi har Avsporinga kan fortsette med at all forkulinga som foregår i samfunnet stadig trenger inn i fjellheimen også. Mange skal absolutt ha det så gøy på tur for at det skal være godkjent. Adrenalinet må pumpe, hvis ikke er det kjedelig og gammeldags. Jeg liker også å ha det gøy, og tar gjerne imot en morsom opplevelse som en flott nedkjøring eller en artig egg. Men jeg drar ikke på tur for å ha det gøy primært. Fjellet, skauen og villmarkslivet er da bedre enn som så. Det ligger på et høyere nivå enn bare det å ha det kult. I boka "Turer med trøkk" skriver Lars Monsen innledningsvis om det meningsløse livet de fleste av oss lever med jobb 5 dager i uka, 5 ukers ferie, massevis av TV-kanaler som tuter oss øra fulle med motebevisste homsepatruljer og bimboer som bevisst manipulerer hverandre, garasje som kan åpnes med fjernkontroll, og så videre... Kjente en aggressiv glede og enighet da jeg leste de setningene. Han avslutter avsnittet med å si at det ikke er rart at drømmer kan oppstå. Underforstått: dette Se og Hør-samfunnet er fullkomment idiotisk og meningsløst! Og jeg kan legge til: Hvorfor er det om å gjøre å la det gripe om seg på fjellet også? Ser for meg at mange skulle ønske det eksisterte et gigantisk stereoanlegg der ute i verdensrommet som akkompagnerte deres ville snøbrettferd nedover alpine fjellsider... Fjellet må tilbake til 1950-åra mener nå jeg. Det eneste som var dritt da var at masse enda ikke var vernet og at stadig flere vassdrag ble utbygd. Når dette er sagt så la meg tilføye at DeLillos er mye bedre enn Hip-hop, R&B og annet technostyr som jeg ble tuta øra fulle av på Postens Brevsenter i romjula så jeg ble enda sprøere enn jeg faktisk er

Har ikke så mye imot DeLillos, selv om de selvfølgelig ikke kan måle seg med Guns n` Roses, Midnight Oil, Springsteen eller Knopfler. Windir og Dimmu Borgir er også tøffe, og en gang jeg hørte ei Enslaved-låt var det som å ligge ved et vann og se på skodda og de mystiske utydelige åsene rundt. Men hva er poenget med å blande kulturlivet inn i fjellet på denne måten? Kan ikke fjellet få være i fred og være seg selv? Synes det er alt for mye nytenking rundt friluftslivet nå for tida! Musikk på fjellet kan man høre på om man ligger værfast og har med seg MP3-spiller. Ellers så er jo fjellets egne lyder det man helst skal høre når man befinner seg der. I 1999 var jeg med i ungdomsgruppa i DOT, men der hadde verken jeg eller kompisen noe å gjøre. Det var bare snakk om å gjøre forandringer i opplegget for å nå ut til flere i samme aldersgruppe som oss. Traust friluftsliv var liksom et fy-ord. Derfor ble jobben min gjort mildt sagt halvhjertet, og jeg reiste til Sogndal som student uten engang å si fra. Følte meg fremmedgjort. LEVE DET TRAUSTE VILLMARKSLIVET!!

Buhunder er lette å like de Elgen Var nesten litt tårevåt for meg den historia om buhunden til naboen som døde høsten 1994, 14 år gammel. Han levde et kjedelig liv i band på gårdsplassen i 11 år, men trøsten var visst at han vant noen pokaler på utstilling I 1991 ble både jeg og naboen hekta på villmarksliv, og dermed fikk bikkja en verdig alderdom. Den skjønte nok ikke hvilken lykke som hadde truffet den, men var fra seg av glede, og fikk 3 år med intensivt friluftsliv og ble kjent over store deler av Drammensmarka. Bare så synd at den måtte vente til livets høst før den fikk et godt hundeliv. Savner synet av gode gamle Chanty som kom trippende mot meg og snudde i full gallopp mot veggen hvor turbandet befant seg og gjødde vilt av forventning når han skjønte at det var meg...

Voksen tur dette Erik! Får litt vondt i hender og bein av å lese om klatringa på dårlig konstruerte rygger, omtrent samme følelsen som man får når man går ned glatte trapper i sokkelesten.. Må ha vært ekstremt spennende! Flotte bilder fra sentrum av Jotunheimen. Ikke verst å treffe så bra med været nå som alle sluser stort sett har vært åpne. Må ha vært stort å komme fram til Store Semelholstind...

Steike flott, Brekketind er noe annet enn Slogen ja! Den ryggen opp mot Lille Brekketind er jo bare helt rå! Må ha vært herlig å rusle oppover den...

Mange fine bikkjer å se her! De fleste typer har sin sjarm for meg så lenge det ikke er pitbull eller kinesisk nakenhund. Har ikke hund selv, men naboen og turkompisen har, og siden vi ofte er på tur sammen så har jeg masse bikkjekontakt. Vil også i denne anledning benytte sjansen til å slå et slag for polarhunder. De fleste synes heldigvis at dette er pene og trivelige bikkjer, men altfor mange henger seg opp i at de minner om ulv og derfor er farlige. Ulven er jo ikke farlig engang den heller! Jeg er bare nervøs for bjørn... Men nok avsporing. Uansett leste jeg et sted at hundene til Robert Sørlie bare skulle gjøre nytte for seg, og at de derfor ikke skulle være vakre. Hvis dette stemmer så er de iallefall utilsiktet vakre. Alle typer polarhunder, med siberian husky, alaskan malamute og grønlandshund i spissen er for meg de peneste bikkjer som finnes. Trivelige og sosiale er de også. I tillegg liker jeg veldig godt buhund fordi kompisen hadde en sånn en før. De er så sjeldne nå at hver gang jeg ser en så slår det meg hvor utrolig søte de er. Rart at så mange henger seg opp i at de er gneldrebikkjer at de overser deres uvanlige skjønnhet... Legger ved noen bilder av Balder og Rime her. Balder er en snart 13-årig siberian husky som har levd et særdeles sprekt liv. Nå er han satt tilbake av en tarminfeksjon, men han kan fortsatt være med av og til. Bildene av han er fra 17. mai i Drammensmarka. Rime er ei 4-årig grønskytispe(grønlandshund og husky) som er mer maskulin enn Balder, noe som merkes på en uvanlig(defekt?) grov stemme og væremåte. Men når det kommer til stykket er hun mer kosete enn Balder. Både jeg og eiern får oss mang en latterkrampe av hennes måte å være på.

Flotte Femundsmarkabilder! Har opplevd lignende stemninger i Vassfartraktene og i Trillemarka. Men føler meg ikke frista av disse områdene akkurat nå pga mygg og annen styggedom. Myggen og ikke minst knotten herjer voldsomt i Drammensmarka for tida. Femundsmarka får vente til en annen årstid. Men det må jo være herlig å bade i de idylliske vanna der!

Dette var ekstremt flotte bilder!! Jeg ville til Lyngsalpene i vår, men det slo dessverre feil. Hele fjellområdet er jo overveldende, dette er Norges alper! Sunnmørsalpene for ha meg unnskyldt, de er flotte de også, men Lyngsalpene har mer fullvoksne alpetopper. Dette området skal utforskes, det er sikkert! Men tviler på om jeg har noe å gjøre på en så avansert topp som Store Lenangstind...

Flott tur! Fine bilder, særlig fra Midtre Ringstind. Artig at du kommer til å huske Stølsmaradalstind lenge, det skjønner jeg godt Husker at jeg ikke hadde de helt store forventningene til den da jeg var student, men siden jeg ikke hadde lappen, og måtte ta buss til Øvre Årdal var den eneste tilgjengelige totusenmeter for meg om jeg skulle alene på tur. Men jeg ble rimelig bergtatt da jeg kom til topps på den for første gang. Har vært der totalt 5 ganger, og den er en av mine favoritter. Siden jeg har vært på 81 totusenmetere så har jeg jo et visst grunnlag for å uttale meg. Stølsmaradalstind er en fantastisk utsiktstopp! Alt ligger på rekke og rad...

Midtre Ringstind er en skikkelig godtopp med enkel adkomst. Men kan vel kanskje være fare for bresprekker på både Ringsbreen og Stølsmaradalsbreen nå. Husker jeg satt på Stølsmaradalstind for 4 år sida og koste meg i solsteika da jeg plutselig ble vitne til ei nestenulykke på Store Ringstind. Mange sprekker var åpne, men en eller annen som var på full fart nedover ble ikke klar over det før i siste liten. Husker han fikk skikkelig bråstopp. For meg var det en skrekkblandet fryd å følge med. Om man kan lese breer skikkelig så er vel dette greie topper alle sammen, men jeg har nå ganske stor respekt for disse breene, særlig såpass sent på året. I tillegg har jeg hørt om ei bregleppe på toppen av snørenna som starter i skaret mellom Store og Vesle Stølsmaradalstind, så det er nok lurest å gå helt rundt massivet før man starter på bestigninga. Men forholda kan jo sikkert variere fra år til år... God tur!

Du fortjener nå en flott tursommer du også Nils! Hadde forresten vært veldig artig med en fellestur med blant annet Erik og Morten i løpet av høsten. Da kan dere kanskje få smake på min sjokoladekakespesialitet uten at glasuren smelter

Veldig fint solnedgangsbilde! Tror det blir en stund til jeg kommer meg på Folgefonna, men den inngår i mine framtidsplaner. Rosendalsalpene kommer jeg meg nok tidligere på.

Må ha vært en flott tur i interessante områder. Kom meg aldri dit mens jeg var i Sogndal som student fordi jeg ikke hadde lappen. I påska nå sist var det været som satte en stopper for en planlagt tur på Rambergvarden. Håper på en tur i området i løpet av sommeren, for de fjellpartiene der fortjener besøk!

Det går bra det Håvard Ja vi får ta en kaketur på noen topper i år før dagene blir for korte Erik. Var fin den turen i fjor til tross for masse skyer og fotbetennelse på slutten for meg. Gikk jo og halta den siste biten mener jeg å huske... Når jeg ser bildene fra Skarvflyryggen så skjønner jeg at jeg må ta en tur dit i løpet av året. Det så usannsynlig flott ut! Skulle blitt to dager til, men sånn som det lå an til å bli denne våren kan jeg ikke klage etter helga...

Ja vårskiturene er tursesongens høydepunkt de Erik! Du må vel ha hatt en av dine beste turvårer noensinne du i år med alle de godværsopplevelsene fra mars til mai. Får håpe vi får tatt en tur sammen en eller annen gang i løpet av året, da skal det vanke en eller annen form for kake Ingenting er som å dra godsaker opp fra sekken når man er sliten og ikke trenger å slite mer på en stund. Kompisen hadde toffeekake som minnet om dumle i smaken, den var slett ikke verst! Ha en fin tursommer du også!

Artig å høre at du likte rapporten Nils Pleier å bli ganske så entusiastisk når jeg endelig lykkes etter endel "motgang" i fjellet. Ja det har jo blitt endel nattkjøring på deg og bl.a eaa har jeg skjønt av noen turrapporter. Det er ganske småjævlig der og da, men man har likevel ingen grunn til å angre når man har opplevd noe så flott. Vanligvis er jeg grinete når jeg er trøtt, men var i altfor høytidelig stemning til å være det sist mandag. Men håper det blir lenge til en tilsvarende prøvelse... Regner med at du også er fornøyd med turvåren, var flotte bilder og misunnelsesverdige turrapporter fra områdene rundt Galdhøpiggen for en drøy måned siden! Veldig masse snø i fjellet ja, egentlig ganske likt 2005. I april 2003 fikk jeg ikke med meg så mye av hva som skjedde ute fordi jeg råtna bort i kandidatoppgaven, men husker at det var lange perioder med knallvær som gikk over til møkkavær så fort jeg skulle bli med turlaget på Josten på langs Du får ha en god tursommer!

Er helt enig med deg Bjarne, bildene skulle vært større! Jeg har enda ikke gode nok kunnskaper, og prøver og feiler litt innen Photoshop. Ønsker at jeg en dag blir like flink som bl.a. Morten og ikke minst eaa, for de er i stand til å ta bilder som får fram det man faktisk opplevde. Kanskje kompisen kan legge inn noen flere bilder fra turen, han er per i dag mye dyktigere enn meg I tillegg er det en ide for meg å skifte fra portrett til landskap på kameraet... Takk for at du likte bildene Håvard Er jo flotte motiver som gir fine bilder uansett. Veide ikke sekken, men presset jeg følte på skuldrene og slitet den framkalte får meg til å tro at den var nærmere 30. Har jo bært endel tunge sekker hjemme på skauen bare for å etterligne Lars Monsen. I skauen er det lettere å bære tungt enn i alpine strøk. Men bør egentlig snart kutte ut det tullet, man bryter jo bare ned ryggen på sikt. Har hørt historier om prolaps pga ekstrem sekkebæring, så nå modererer jeg meg. Men på en tur som denne var jeg usikker på tilgangen til åpne bekker, så jeg hadde med meg haugevis av vannflasker pluss en juicekartong. I tillegg blir det mye godsaker, liten tvil om det Telt og masse klær, sannsynligvis altfor mange klær, drar også opp vekta. Vi fikk iallefall en aldri så liten knekk på turens første etappe, men etter å ha hvilt ut på teltplassen var formen ok med kun 5-6 kilo å bære på opp mot toppen. Dagen etter var nok sekken tyngre enn det, men ikke verre enn 10-12 kilo tror jeg. Er viktig å kose seg med mat og drikke på tur Hurrungane ble jeg helt forelska i da jeg i et turheftevedlegg i Fjell & Vidde sommeren 1993 så et bilde av de sett fra området rundt Morkaskaret i Årdalsfjella. Synes også at utsikten på toppene jeg har vært på der er den mest spektakulære og elegante. Men det som skal sies er at resten av Jotunheimen blir liggende litt langt unna som en forholdsvis grå masse. Når man er i resten av Jotunheimen føler man seg mye oftere midt i begivenhetenes sentrum. Gjendealpene er i tillegg en veldig god nr.2 for meg! Kan tenke meg at Rauddalstindane har fin utsikt. En gang jeg ble med som ekstradeltaker på folkehøyskolens tur i mars 2001 ble jeg helt betatt av utsikten fra Skarddalstind. Var så herlig å se rett over mot Rauddalseggi og Rauddalstind Ø-3! Mars 2001 må jo være legendarisk med 3 uker i strekk med nydelig kaldt, klart vær. Var så heldig å bli invitert av lærern fordi jeg traff han på REMA, og han kunne fortelle at de manglet folk til Jotunheimen fordi de fleste ville til Tunisia! Forstå det den som kan mener nå jeg... Uansett var det herlig å få tatt denne turen, for etter å ha studert i Sogndal er vårskiturer i knallvær i Jotunheimen helt obligatorisk for meg hvert eneste år. Nå kan jeg i ro og mak med denne turen på netthinna begynne å vende blikket mot andre fjellområder som også fortjener besøk. Gleder meg til sommeren!

Jammen ble det en flott vårskitur i år også, på overtid! Har ikke hatt anledning mens de flotte godværshelgene satte sitt preg på april, og det ante meg at mai skulle bli skadelidende akkurat som i 2005. Når jeg er pessimist får jeg som regel rett, og siden jeg har begynt å jobbe igjen kunne jeg ikke ty til de eventuelle godværsdagene i midtuka. Var på tur i Sogn ei uke i forveien for å ta en nattbestigning av Stølsmaradalstind for å friske opp gamle minner fra studietida, men måtte snu på 1300 meters høyde på Gravdalsryggen pga tiltagende snø. Ble en fin tur på Tugga i Sogndalsdalen den søndagen, og jeg så for meg at Jotunheimen fikk vente til juli. Men kompisen på Ål fikk overtalt meg til et nytt forsøk, og på lørdag kjørte vi mot Valdresflya. Der ble det kolonnekjøring pga maraton, så vi kom ikke i gang før rundt 11.30. Med blytunge sekker, kanskje opp mot 30 kg gikk det smått innover fra Vargbakkan og innover mot Leirungsdalen. Vi slo leir på en flott og bar avsats på ca 1600 meter med Leirungsbreen midt i mot på motsatt side av dalen. Slappet av en stund før vi gikk videre med lette sekker opp mot Austre Leirungstind. Der var det som alltid flott selv om himmelen stort sett var hvit. Man kunne iallefall se alt, og Store Knutsholstind var akkurat det blikkfanget jeg husket fra de to forrige gangene. Videre gikk vi bortom Skarvflyløyfttind, men droppa Skarvflytindane fordi klokka var over 8 på kvelden. Slet oss opp på Austre igjen og kom oss ned til teltet, for min egen del ved hjelp av alt annet enn imponerende skiferdigheter. Men det er nå oppoverturen som er prestisje for meg da... Dagen etter var det uholdbart å bli værende i teltet særlig lenge pga den intense varmen. Alt lyset fikk oss til å forstå at det som helst skulle skje faktisk var i ferd med å skje. Synet av Leirungsbreen og Kalvehøgdamassivet badet i sol fra tinærmet skyfri himmel gjorde meg ekstatisk! Bare noen dumme gjenstridige skysystemer over Kvitskartind hang igjen, men de tok til fornuft og løste seg gradvis opp. På veien innover dalen så vi både hare og lemen, og sola steika så voldsomt at det gjorde vondt.Men formen var ok og snart var vi ved foten av godtoppen sjøl. Eggen oppover fra Svartdalsbandet er lenge en ganske artig sak, men det blir betraktelig mer alvor etterhvert. For en som er klønete kan tvilen gnage sterkt, særlig med sekk som prøver å dytte ved hjelp av berget i overkant. Trengte en håndsrekning fra kompisen på en plass hvor jeg ikke stolte helt på takene, men da jeg litt senere hørte han si "sjå her ja" med Skremmern-stemme skjønte jeg at bestigninga var i boks. Det er noe helt magisk med de første sekundene på en topp i knallvær når man skal suge inn alle de fantastiske synsinntrykka. Etterpå blir man mest opptatt av å sole seg og slappe av med søplemat og drikke, for så å fokusere på bestemte deler av utsikten om gangen. Jeg følte uansett en enorm takknemlighet og lettelse over at det også i år ble en vellykka vårskitur i Jotunheimen. To klatrere vi traff på toppen var også enige i at det var finere nå enn det vil bli utover sommeren på grunn av all den dekorative snøen. Er usikker på hvilken av Leirungstindene som har flottest utsikt, men utafor Hurrungane har jeg aldri hatt det flottere enn på de to. Får muligens litt dårlig samvittighet overfor Saksa og Bukkehø av den påstanden, men men... Surtningssui og Heillstuguryggen har jeg enda ikke vært på. Resten av turen var på en måte en sørgelig affære. Måtte ta farvel med kompisen som hadde 2 ekstra fridager og dermed kunne unne seg to nye døgn på vår til de grader paradisiske leirplass i Leirungsdalen. Hører fortsatt for meg suset fra sval vind og klukkende bekker mens man trår på mose og svaberg og smiler om kapp med den steikende sola. Kompisen skulle ta både Leirungskampen og Skarvflytindane pluss Tjørnholstind viste det seg. Jeg derimot måtte ta den lange veien til bilen som jeg nådde rundt halv 12 om kvelden. Det hele var til å grine av. Da var det bare å kjøre på til Drammen og råne rundt etter en åpen bensinstasjon hvor det var mulig å få tak i haugevis av iskaffe. Like greit å vente med søvn til etter arbeidstid. Men på jobb skulle det for all del være avdelingsmøte så all min søvnmangel kunne avsløres overfor alle andre. Ble stadig fraværende og kvapp til av flimrende øyne mens hodet rista. Uansett kunne jeg ikke angre, for Vestre Leirungstind reddet sommeren på det turmessige plan for meg. For en fantastisk herlig topp!! Men jeg må bli flinkere i bruken av kameraet...