oyvindbr

Har dessverre ikke fått lagt inn bilder, for siden verden absolutt alltid skal gå framover, så har pcen jeg har tilgang til fått nytt nedlastingsprogram som jeg ikke kommer noen vei med. Synd, for jeg har blitt bedre i kamerabruken de siste månedene. Satser på at Jan Petter som er en flink fotograf legger ved noen flotte bilder fra turen om ikke så lenge. Dette året har jo for meg gitt miserabel uttelling på toppturfronten. Sånt tærer på. Selvfølgelig går jeg masse på tur uansett, men det blir feil når 95% av turene går i Finnemarka, selv om skauen og leirbålet er aldri så trivelig. Man trenger påfyll av inntrykk fra andre landsdeler med jevne mellomrom for å bli fornøyd. Har feiga ut i forhold til endel helger fordi dagene er så korte, og siden jeg er A-menneske på kvelden og B-menneske på morran så er det begrensa hvor mange spenstige avgjørelser man kan ta en mørk og kald fredag etter jobb. I ettertid har det likevel vist seg at været langt fra ville tilfredsstilt mine ønsker. Påfallende mange flotte turrapporter i høst har handlet om fredagsturer. Men en topptur i Buskerud måtte jo være innen rekkevidde. Hemsedal/Vangsfjella har jeg alltid vært tiltrukket av, så jeg skjønte at det måtte bli Ranastongi som skulle redde julefreden. Jeg reiste med toget til Jan Petter i Ål fredagskvelden. Tidlig på lørdag dro vi avgårde til Vavatn innafor Hemsedal. Så fort vi gikk ut av bilen ble vi møtt av lirypesteggen, noe som i tillegg til å gjøre meg litt lattermild som vanlig også ble tolket som et tegn på at denne turen skulle bli fin. Været var nesten så perfekt som en kald og klar desemberdag skal være. Vi hadde nok ca 20 kilos sekker innover. Etappen langs Vavatn mot Vabuleino var grei, men det var tydeligvis litt uvant med ski og sekk samtidig. Mulig jeg også merket kjøret etter endel utenetter på skauen pluss diverse joggeturer. Uansett ingen unnskyldning. Da Jan Petter dro fra meg i den verste bratta før 1700-meterskota selv om det var han som hadde brøyteetappe var det utelukkende fordi han er enda sprekere. Slutter aldri å lure på hvordan han klarer å holde det enorme formnivået. Herlig var det å komme i slakere lende. Toppen ble overraskende snart nådd, 4 timer etter starten. Utsikten var selvfølgelig formidabel, men jeg vet at den ville gjort mye større inntrykk tidlig på 90-tallet. Når man er vant til å være mellom Jotuntoppene blir ikke en fjernutsikt det samme. Men dette var jeg uansett forberedt og innstilt på, og jeg stortrivdes på Ranastongis enorme flater. Digre stup mot nord var det også. Jeg brukte så lang tid på å utforske kanten vestover langs stupene at jeg gikk glipp av den flotteste delen av solnedgangen som skråningen mot toppen dekket for. Soloppgangen fikk jeg med meg. Kanskje ikke så voldsom som forventet, men flott nok. Selv om jeg tenkte at Stølsnostind skulle vært knall å ha vært på nå så kunne jeg ikke klage. Ranastongi er flott på sin måte. Sammen med Storebotteggi og Rankonosi har dette massivet sin absolutte sjarm og egenverdi. Jeg ville virkelig hit og fikk ønskene innfridd til fulle. Selv om alpine tinder er det som tiltrekker meg mest når det dreier seg om høye fjelltrakter er det ingen tvil om at jeg har tapt mitt hjerte til nok et område. En skitur over alle disse flate fjellkjempene, gjerne med Grindane i tillegg står på lista over nye turønsker. Takk til Jan Petter for en spesiell tur jeg kommer til å huske lenge! Men håper jeg slipper å vente et halvt år og 2 uker til neste gang. Det er tida det tok fra Vestre Leirungstind til Ranastongi (i overført betydning). Men det skal ikke gjenta seg!! Vinter og vår er til for å utnyttes

Skal huske på det Selv om det blir klart mest Norge på meg så er det flott å kunne få med seg noen utenlandske fjell i løpet av livet. Noen samlemani blir det nok ikke, men klart jeg har et ønske om å ta noen topper i både Alpene og New Zealand. Kan jo hende at enkelte 3000-metere i Alaska også kan være tilgjengelige, da som del av en større villmarkstur i Brooks Range. Men det ligger nok langt fram i tid. Ellers har jeg lyst til å bli ført til topps på Mont Blanc en gang. Hørtes spennende ut med disse 3000-meters alpetoppene! Vet du om noen nettsider eller annen info om disse? Akkurat nå er jeg mest spent og nervøs for helga. Måtte bare godværet holde seg! Selvfølgelig har skyene kommet på yr, men sola er der fortsatt. Blir ikke akkurat Jotunheimen, men Hemsedal/Vangsfjella har sin absolutte sjarm og egenverdi. Skulle vært på Ranastongi allerede i dag eller i morra... God turhelg!

Enig med Nils, det er de samme tankene jeg gjør meg opp om utenlandske fjell. De kan være så mye høyere enn de norske som de bare vil, men fjell uten snø og breer kan aldri bli det samme. Er vel litt snø på Kilimanjaro også, men i forhold til størrelsen på fjellet er det vel heller lite. Derfor virker Alpene mye flottere for meg, for der er landskapet på mange måter som i de norske alpine områdene, bare i større versjon. Så jeg sier rett ut at Jotunheimen slår Kilimanjaro ned i støvla med tanke på skjønnhet og villskap. Det samme kan jeg si om Jotunheimen vs Teide. Uansett er Norge best for en som meg, for Alpene, Andes, Alaska eller Himalaya hadde vært utafor min ferdighetsmessige rekkevidde, så det hadde ikke hjulpet å bo i nærheten. Hadde iallefall vært avhengig av føring, og jeg foretrekker å være helt fri. Norge er i tillegg et av få land som er selvforsynt med alpine topper uansett hvor små de er i verdensmålestokk. De fleste land som slår Norge har fjell som er del av en kjede som strekker seg over flere land. Finnes sikkert endel eksempler, men akkurat nå kommer jeg bare på New Zealand som et "selvforsynt" land med alpine tinder (som selvfølgelig er råere enn i Norge). Er bare så ufattelig glad for at jeg bor i Norge, for her er det så lett å dra på tur i forhold til steder flest. Men ja, det blir for mye værvinduer og helgeturer til Jotunheimen og lignende områder, alt for lite av ukesturer og 2-ukesturer. Måtte bare mars 2001 komme tilbake sier nå jeg. Det er nok den mest legendariske værmåneden jeg har opplevd. Da kunne jeg dra på tur til Voggebreen i Sogndalsdalen i knallvær og dra på ukestur til Tyin/Olavsbuområdet i det samme knallværet etterpå. Sånn skal det være. Sommeren er generelt for regnfull i storfjellet for meg. Liker ikke uttrykket om bare dårlige klær, for severdige områder er jo til for å ses fra sin beste side! Gråvær har man nok av ellers på helgeturene året rundt, selv om det er fint fra tid til annen. Men gråvær er hverdagslige greier som får både Jotunheimen og Sunnmørsalpene til å se gørr kjedelige ut, og siden det ikke er hverdagsområder for en østlending så må man da ha lov til å bli særdeles skuffa.

Jeg håper at jeg gjør som Egil "Gammel(r?)n" Paulsen som Lars Monsen skriver om. Det betyr at jeg ligger ute vinterstid og fyrer bål på skauen som 80-åring. Håper inderlig at vinteren venter med å forsvinne til min tid er over! Grusomt å tenke på ei framtid uten vinter, får frysninger og angst av å tenke på det. DOT-årboka som handler om vinter får meg svært tankefull... Forstår ikke de som hilser klimaendringene velkommen. Da sier de samtidig ja takk til ekle krypdyr og skumle fisker. Tenk så fælt når breene forsvinner. Fy... H.....! Nei Norge som det er per i dag er verdens beste land til tross for tilløp til klimaendringer! Forstår ikke hvorfor folk higer etter Syden. Om jeg noen gang drar dit vil det skyldes langvarig mas fra andre. Nordisk natur er og blir best og vakrest. Å bo i et annet land enn Norge ville vært meningsløst for meg. Håper jeg som gammel mann kan ta meg til topps på tindene rundt Olavsbu, nyte utsikten og livet mens jeg tenker på gamle fjellbravader. Har vært en elendig toppsesong i år, men i 2008 skal jeg gi meg sjøl mange minner å leve på når jeg blir gammel, jeg venter nemlig aldri mer på mai og dens luner. Måtte værgudene forstå at neste helg må bli bra i Hemsedal/Valdresfjella, og må jeg aldri få tanker om å flytte til Syden som pensjonist! Jeg elsker Norge!

Takk for info! Da ser det ut til at Surtningssui må vente til februar sannsynligvis. Får ta sikte på noen Rondetopper i stedet om godvær og helg skulle stemme en gang i desember.

Noen som vet noe om isen på Gjende? Tenker egentlig mest på desember egentlig, men ok å vite noe for november også for å få en viss pekepinn.

Lokkeråsen har jeg vært på mange ganger. Den vide utsikten er fin der, men det er endel trær som kan sperre. Gaustatoppen har jeg aldri sett derfra selv om det hevdes å være mulig, så det tror jeg ikke på lenger. Solbergvarden mellom Solbergfjellet og Lokkeråsen har flottere utsikt over dalen i begge retninger. Det er en radiomast (eller hva det nå kan være) der, så man får ikke helt godfølelsen der, men terrenget er jo fint med masse svaberg og glissen furuskau. Enkelt å følge blåmerka sti derfra over ryggen til Lokkeråsen.

Betyr dette at man ikke trenger å bekymre seg for kryssinga av Fortundalsbreen når man skal på Tverrådalskyrkja? Har ikke breutstyr og lite erfaring, og er samtidig svært lysten på Tverrådalskyrkja i løpet av neste vår.

Takk skal du ha Erik! Da kan jeg være truende til litt av hvert før jul etter at neste helg er overstått. Da vil topptur i knallvær ha førsteprioritet om godværet skulle komme. Har planer om en stortur fra Lom og til Skjåk over alle 2000-meterne en gang til våren, men hadde ikke skadet med en enkeltbestigning++ for å sjekke ut litt av det som kan vente meg

Kommer meg ikke til fjells denne helga eller neste pga diverse turforpliktelser andre steder. Har ikke vært like striks med topp-prioriteringa i det siste pga årstida og delvis resignasjon, og har dermed gitt etter for andres turplaner. Men er absolutt med på en topptur før jul ja! Bare å si fra det Hyggelig med turinvitasjon! Har vært på Dyrhaugsryggen 4 ganger, men sier uansett ikke nei til turer på topper jeg har vært på før. Blir nok flott der oppe på søndag... God tur!

Hvor langt er det fra Kvandalsvollen til Netosætri? Begynner å frykte at det blir for langt å reise for ei mørk november-eller helst desemberhelg, må kanskje ty til noen Rondetopper i stedet. Men Hestbrepiggene har en dragende makt over meg for tida, får de ikke ut av tankene. En slags 2000-meternes Børgefjell er hva jeg tenker om Skjåkfjella.

I disse stunder når et miserabelt fjellturår skal oppsummeres (året har vært fint på andre måter...) så kommer jeg på at jeg sommeren 2005 bar en 25 kilos sekk fra Bessheim til Nautgardstind. Husker ikke tida jeg brukte, men trur det var under 4 timer. Hadde masse klær, mat og drikke, og overnattinga på toppen var helt fantastisk. Men da soloppgangen kom var jeg så trøtt at jeg ikke orka å være våken. Husker best kveldssola over Glittertind og utsikten mot Russvatnet. Det er ikke noe plaster på såret å tenke på gamle glansnumre, men det er likevel godt å trekke fram solide turminner når livet bare er en eneste lang hverdag hvor man må dra for gardiner for å stenge sola ute så man kan gjøre jobben sin. Kvalmende greier, men jeg vet at 2008 må bli bedre. Bare man holder kroppen i gang med jogging og overnattingsturer på skauen med småtung bør så skal belønninga komme i form av diverse storturer på senvinteren og våren. Venter aldri på mai lenger, ei marsgodværshelg må gripes som om det er siste sjansen i livet!

Flott fjellområde ja! Noen som vet hvor lenge veien til Netosætri er åpen?

Ja disse bildene til Busken er noen av mine bildefavoritter her inne for tida. Det er oktober og de fire neste månedene som kommer som gir de flotteste synsinntrykka når været først bestemmer seg for å være bra.

Ikke godt å si, men har ikke gitt opp verken Store Heillstugutind eller Visbretind. Egentlig hvilken som helst stortopp, men aller helst noen jeg ikke har vært på før. Vestre Austabotntind var flott, men man føler at det er noe som mangler når stortoppen ikke blir tatt. Innser nå at det ikke blir noen ryggtravers over alle Heillstugutindene pga for korte dager og snøproblemer på vanskelige steder, men enkelttopper må det gå an å få tatt seg fri til. Må avvente og be om fri til ei godværsperiode kommer. Men har vært så begrensa muligheter i år. Kan også med sikkerhet si at 19. oktober er obligatorisk på jobb, så da håper jeg på elendig Jotunvær den dagen. Hva slags turer skal du på framover da Morten? Håper det kan la seg gjøre, har jo avtale med kompisen om topper også, men om det kan bli noen fridager i forbindelse med ei helg så kan det jo kombineres. Disse bildene er iallefall veldig godt egnet til rastløshet, rørende å se Gjendealpene sånn!

Kjente og kjære bilder! Håper på noen godværsdager når jeg får tid til å ta meg fri. Oktober er jo kanskje beste toppturmåneden for meg. Nei sesongen er absolutt ikke over, jeg venter fortsatt på årets største godbit....

Steike fine bilder!! Nå ble jeg inspirert, det er ikke bare sommeren som skal brukes til toppovernatting. Dette må prøves ut en gang...

Ja det kan jo være en avtale det Erik Hadde vært topp med en anderledes skautur på våren klemt inn mellom de forventede skibestigningene! Artig å bli kjent med områder hvor man enda kan fornemme det gamle villmarksuset. Fyra forresten et lite kveldsbål i går kun 20 minutter hjemmefra. Det er rett og slett livet det, særlig når det er mørkt! All skauherligheta til tross så håper jeg enda på en stortur i Jotunheimen før vinteren. Vestre Austabotntind sist fredag var kun en appetittvekker...

Var nok en flott tur! Har flotte minner fra snøvandring på Sjogholstind rundt månedskiftet september/oktober for 2 år sia. Eggen er en estetisk nytelse, og selv om været bare var middels så fikk solstrålene som skinte opp snøeggen og toppen meg til å stråle av glede også Er glad i Sjogholstind!

Flotte bilder av et kjempeinteressant fjellområde! Synes jeg har flotte turmuligheter her i Drammen med hele den sørøstre delen av Buskerud å ta av med sine skoger og småfjell. Men det er klart jeg savner tida i Sogndal da Jotunheimen bare var halvannen time unna. Skulle av og til ønske at det lå et tilsvarende område som Trollheimen mellom Drammen og Jotunheimen... Må være flott å ha Trollheimen så lett tilgjengelig, men det er ingen unnskyldning for meg å ikke dra dit fordi det er langt unna. Når jeg har opparbeida meg en viss status på jobb skal det bli mer tid til å ta seg fridager, så neste høst vil jeg gjerne til Trollheimen. Har hatt mange ugjorte turplaner i år, så det er langt fra sikkert, men håper jo. Håper på en sommertur også, men det er høstdager som på disse bildene her som er det helt store, ingen tvil om det. Høsten har en forventningsfull stemning og en skjønnhet som sommeren ikke er i nærheten av når været bestemmer seg for å være bra. Tenker mye på disse Trollheimsbildene her jeg sitter på jobb...

Hit må jeg komme meg en gang! Noe for en skautraver som meg dette her! Vest for Evenstad betyr vel at området henger sammen med Hedmarksvidda og Imsdalstraktene... Nei der skulle man jaggu hatt ei uke til disposisjon og bare levd ut villmarkslivet med bål og utenetter, soloppgang og solnedgang og vandring i trolsk skau mot småhøyder med utsikt mot storfjellet.

Bildet fra Midtre Tverrbottinden var herlig, det får fram godfølelsen! Høsten gir fjellet en dimensjon som sommeren mangler uavhengig av om det er 2007 eller ikke. Fikk i det minste en tur på Vestre Austabotntind på fredag mens været enda var bra. Store var for farlig uten sikring med de nærmest påskeforholda som rådet, men orka ikke å tenke bittert, det var utrolig fantastisk å oppleve Jotunheimen sånn igjen! Suset, friheten, landskapet og høsthimmelen... Masse lemen der jeg var også

Har ikke vært i Gravdalen etter at jeg fikk digitalkamera. Men kan prøve å få hjelp til å scanne inn et bilde eller to fra et fotoalbum med tid og stunder. Dalen er på mange måter enkel, men den nedre halvparten er rik på vegetasjon. I tillegg er det flott å se Austabotntindane og Store Ringstind i bakgrunnen. Og Gravdalen er lang, ca 10 kilometer, så det er bare de siste indre kilometerne som er golde. At Utladalen vant er vel ganske naturlig, men sidedalene i Hurrungane er noe helt spesielt.

Jeg stemmer Gravdalen i Hurrungane. Selvfølgelig er Stølsmaradalen mye mer klassisk vakker, og alle Jotundalene er fine på sin måte. Men Gravdalen er noe helt spesielt for meg. Har endel fine vårturminner derfra. Elvesuset, synet av elva med snødekte Austabotntinder i bakgrunnen og ellers endel grønt å hvile øynene på. Snur man seg andre veien ser man grønne fjellsider med Morka-Koldedalens to flotte tindeprofiler i bakgrunnen. Jeg får klump i halsen av å tenke på Gravdalen...

Egentlig er det rart at toppinteressen blir sett så rart på. Det er jo verdens beste interesse! Jeg har jo dårlig holdning til dårlig vær da, kombinasjonen av gabbro, gneis, regn og skodde klarer jeg ikke å finne noe interessant med. Det er direkte stusselig. Da har jeg det mye bedre ved et bål i skauen. Og man kan gå langt og bli sliten i skauen også. Men når Jotunheimen eller andre alpine områder viser seg fra sin beste side er det ingen ting som er så magisk vakkert! Jeg klarer ikke helt å beskrive det, men hver gang jeg er på en stortopp i knallvær utløses enorme følelser innvendig på grunn av den mektige naturen og de gamle lengslene som endelig går i oppfyllelse. Akkurat nå har jeg det på mange måter rett og slett vondt. Det er jo stadig ingen godværshelger i sikte for Jotunheimen, og ikke har jeg anledning til å stikke av i uka. Det må det bli en ordning på neste år, for savnet etter tinderangling i godvær bygger seg bare mer og mer opp som en vond klump i både hals, bryst og mage. Så på noen glansnummerbilder fra i fjor og ble rørt og fra meg av savn. Nei 2007 har til nå gjort et uutslettelig inntrykk på meg. At det ikke kunne komme en eneste godværshelg i storfjellet i løpet av juli, august og september til nå har jeg vanskelig for å svelge. Men så er jeg jo veldig kravstor da! Det er bare det at man blir så fra seg av ekstase når Jotunheimen er knallblå over alt, gjerne med melisdryss også. Alt fjell-og skauliv er herlig, men det er noe ekstra med disse stortoppene. Det er de jeg lengter meg syk etter...