oyvindbr

Den sida di har jeg kikka på endel ganger jhs! Fantastisk natur som har fått meg til å true med å dra nordover flere ganger, dessverre har det bare blitt med drømmen til nå. Men sommeren 2009 skal jeg helt sikkert til Nord-Norge! Noe sier meg at det blir bedre tid til å utforske områder og ta seg litt fri neste år. Våren i Lyngsalpene må jo garantert bare oppleves!!

Skaubildet til 500fjell ser ut til å være fra Myrehogget eller noe nærliggende ja. Hadde bildet vært tatt nærmere kanten med Hoggtjern i bakgrunnen hadde jeg vært helt sikker. Mange kjente og kjære åser i Finnemarka i bakgrunnen.

Jeg hadde jo vært litt misfornøyd ved å bare ha benytta meg av 2 av 10 godværsdager på rad, 4 blir litt mer levelig. Godt jeg kom meg til fjells igjen! De filmsnuttene der Mayhassen: En ting er å lese om passasjene du har gått med den største selvfølge, en ting er også å studere bilder. Noe helt annet blir det med filmsnutter. Det gjør jo inntrykk nok å lese og å se på bilder, men først nå går det opp for meg omfanget av pågangsmotet ditt! Skulle tro enkelte fra naturens side var utstyrt med diverse sugekopper Jeg gir meg ende over, hvordan må ikke nedturen fra Store Veotind ha vært når Styggehøbretindpassasjen ser så umulig ut! Får vondt i fotsåler og håndflater av å se på. Vær forsiktig i Hurrungane til sommeren da

Jeg ble iallefall veldig positivt overrasket på Surtningssui, nydelig utsiktstopp

Skikkelig spennende bilde av 5-metersegga mot SV Styggehøbretind! Ellers så må det ha vært en skikkelig gromtur i det været. Husker jeg tenkte at jeg skulle vært på fjellet på den tida i fjor. Mener å huske at april 2007 var veldig bra.

Ja det er sant det Sondre. Andre deler av heimen er mer alpine og flottere på den måten, men fjella i denne delen er gjennomsolide og massive. I tillegg er vel dette det kanskje beste skiterrenget i Jotunheimen sånn totalt sett...

Ja det er sant det Mayhassen! Du hadde kanskje tatt begge Styggehøbretindene vil jeg tru Måtte bare denne helga som kommer bli bra også, men har med et halvt øye fått med meg at enkelte sliter med eksamener. La oss håpe at seinvåren blir knall!

Til Busken: Gjende var fullstendig snø/isdekt, det var skikkelig vinter utpå der tiltross for sterk varme. Blåswix var tingen å ha under skia, og så ikke den minste antydning til råk noe sted. Bare ei enorm hvit flate. Men det kan jo ha forandra seg siden sist... Til Atomsilda: Ja det var Jan Petter dere traff på V6 samme dag. Han hadde vært i området siden torsdag og samla noen nye topper. Var jo en fantastisk tur dere hadde rett over dalen/Austre Memurubre samtidig, ser for meg at de vestre Memurutindene er trivelige rangletopper. Måtte kommende helg bli like bra!!

Det må jo ha vært en flott tur med litt av en villmarksfølelse når man ikke møter en sjel underveis! Jeg har vært på Lodalskåpa 2 ganger, men aldri hatt bra vær. Må være en ganske fascinerende arktisk følelse å stå på toppen der en godværsdag. Men jeg har aldri i mitt fjell-liv vært så redd noengang som opp Småttene i mai 2004. Vi måtte skreve over et par kjempesprekker, og det var jo søkk over alt, så jeg trudde at vi kanskje befant oss over sprekker hele tida. Var helt utslitt av all kortpustinga da vi endelig kom opp til Ståleskar.

Ja dette er et herlig område å ha kjært Alek!

Oj, mange flotte fosser og landskapsbilder med på kjøpet Til steinur; jeg visste etterhvert at navnet måtte ende på -andefossen, men hadde helt glemt at det var Drivandefossen. Mørkridsdalen er en flott og spennende dal!

Blir jo litt feil rekkefølge dette her (det kommer jeg tilbake til i en annen artikkel), og endel "jotunmotstandere" synes sikkert det blir litt vel mye smør på flesk nå. Men Jotunheimen er nå engang fjellområdet i mitt hjerte! Ingen trenger å være i tvil om at jeg er interessert i andre områder også, forhåpentligvis blir det 2 ukerstur i et for meg helt nytt fjellområde i sommer. Uansett, ingen vår er levelig uten noen godturer i Jotunheimen. Hadde nettopp brutt forbannelsen fra i fjor og vært på en spesiell og fantastisk tur for noen dager siden, men da var godværsperioden bare nettopp startet. Da jeg møtte opp på jobb på torsdag 17.04 og rutinemessig sjekket yr.no gikk det opp for meg at jeg ikke kunne la helga forbli ubenyttet. Skautur fikk være skautur, og grytidlig på lørdags morgen kjørte jeg til Gjendesheim. Nøyaktig klokka 09.38 var jeg klar til å gå. Nok engang skulle halve Gjende til pers. Den etappen må fortone seg like frustrerende hver gang man har en topp i sikte samme dag. Men må man så må man, særlig når man er ute etter nye topper, for Kalvehøgda, Tjørnholstind, Besshø og Nautgardstind har man jo vært på mange ganger. Denne gangen var det Surtningssui pluss pluss som stod på planen. Etter småglipping helt fram til Memurubu konstaterte jeg med en viss lettelse at ny smøring ikke hjalp noe særlig. Derfor på med mine kjære feller nesten umiddelbart inn Memurudalen. Sekken var ikke blytung, men tung nok, særlig siden ryggen hadde bært småtung sekk på langtur kort tid i forveien også. Men langt om lenge kom jeg til svingen mot nord i dalen, og der ble jeg utålmodig etter å komme opp i høyda. Varmen var uutholdelig og været perfekt, og nå ville jeg ha skikkelig utsikt. Men jeg hadde et problem, hvor skulle jeg sette fra meg overflødig utstyr som blant annet sovepose, klesskift til natta og maten jeg hadde beregna til morradagen? Jeg er alltid litt paranoid, og i tillegg var avtalen å treffe JPV på teltplassen hans på høyde 1437 over Memurudalen. Jeg var for lat til å orke tanken på å måtte gå forbi knausen og videre ned for å hente resten av utstyret for så å slite meg opp til leiren. Altså bestemte jeg meg for å bære alt på hele toppturen. Det ble en tung og svettedryppende fornøyelse, også suppelert med stor kladdefrustrasjon på Raudhamran. Jeg visste jo egentlig at jeg burde ha venta med oppstigninga også, men det var da ikke så mye opp og ned fra Raudhamran til selve bratta mot Surtningssui. Det gikk i sikksakk på ski så og si hele veien, og kreftene ebbet stadig ut. Oftere måtte jeg ta pauser i solsteika, og enorme mengder drikke var påkrevd. Fikk en opptur underveis da jeg oppdaget en ekstra halvlitersflaske Men de lange bakkene opp tilstortoppen tok jo aldri slutt. Syntes både Store Memurutind og til og med Høgdebrotet virka så fordømt mye høyere enn området jeg befant meg i. plutselig fikk jeg øye på 2302-toppen, og da skjønte jeg at man selvfølgelig ikke kan stole på øyemål. Hvilken opptur! Da måtte jo stortoppen være rett rundt hjørnet, og det var den jo også. Ikke mye antydning til varde, og uventa luftig på høyeste punktet som var fullt av skavler. Surtningssui blir av fotturister rangert som Jotunheimens beste utsikt, og endel mer invidde tindebestigere mener den er oppskrytt. Jeg har sett flere topputsikter som overgår denne, men oppskrytt blir helt feil! For en fantastisk utsikt Jeg storkoste meg og hilste på både gamle og kommende kjenninger på alle kanter. Grupperinga på fjellrekkene var alldeles fortreffelig etter min mening, selv om man ikke får dramatisk alpine topper så tett innpå seg som i Hurrungane og Gjendealpene. Store deler av Nordøst-Jotunheimen er jo rent traust i forhold til disse, men trenger ikke å ha mindreverdighetskomplekser av den grunn. Fra Surtningssui ser man hvordan Jotunheimen er delt opp i mindre delområder av forskjellig karakter på en suveren måte! Ikke klarte jeg å bestemme meg for hvilken topp som så best ut, Besshø, Store Knutsholstind eller Store Heillstugutind...? Men jeg måtte se å komme videre, for i dag var ambisjonene store. Det ble å skli kontrollert ned med feller på for å slippe ukontrollerte rykk og napp som tærer på både fysikk og humør. Blåbrehøene ble dessverre bare rene transportetapper med maks et minutts pause på hver av de. Liker ikke sånt stress, men skulle jeg rekke resten måtte det nesten bli sånn, særlig fordi jeg nærmest slepte meg avgårde. Men en sommer skal jeg tilbake og studere stupene uten å ha forstyrrende skavler å bry meg om. Stor var spenningen før Sørvestre Styggehøbretind, hvordan var den 5-metersegga? Jeg var innstilt på at jeg ikke nødvendigvis kom til topps, men synet av egga var overraskende oppløftende. På trygg grunn kunne jeg bøye meg ned og skuffe snø utfor stupet, og da var det etterhvert bare å krabbe over. Dagens mest spennende topp var i boks Videre var det svært enkelt opp mot Søre Veotind. Koste meg noen minutter der oppe, og drakk opp siste rest av de 6 liter med væske jeg hadde med. Burde jo faktisk hatt et par liter til... Men de kvikka opp, og siden jeg nå skulle sette fra meg ski og sekk litt nedenfor så skulle siste bit mot Austre Memurutind bli en ren koseetappe. Hvilken befrielse det var å få av seg sekken. Med unntak av et litt glatt og bratt punkt som jeg omgikk på tilbakeveien (en enorm omvei mot sør faktisk) så var det problemfritt å komme seg til topps. Austre Memurutind ble nådd ca klokka 20.45. Da var solnedgangen allerede i gang. Det ble litt smårusling på toppen, og Store Memurutind var en mektig nabo. Et flott syn var den sammen med sola som gikk ned nær Galdhøpiggen et sted! På grunn av omvei og sommel tok det sin tid før jeg var tilbake til skia. Da tenkte jeg i all min naivitet at det bare var ei transportetappe ned til 1437-knausen, men jeg glemte jo helt å tenke på kombinasjonen av hard skare, dårlige skiferdigheter og mørket. Det skulle jeg tidsnok få tenke på. Til tross for fullmåneskinn så varjo store deler av området skyggelagt. Jeg strevde med å finne kvisteruta, og rota meg bort i løypespor som både gikk nedover og snudde og ble til fiskebein oppover igjen. Enorm banning var uunngåelig. Var sikkert ikke lett for de som hadde sklidd ned der før meg heller, men det var jeg for sliten og lei til å ofre en tanke. Jeg må ha brukt kanskje halvannen time på alt rotet... Endelig kom jeg ned i Memurudalen, og da kunne jeg ta av fellene. Nå kunne jeg også nyte fullmånen og stjernehimmelen og den uvirkelige stemninga det var å se de opplyste Memurutindene midt på natta. Hvilken godfølelse! Slitet opp til 1437-knausen var en nedtur og prøvelse, men heldigvis glemmer man sånt med en gang det er overstått. Kompisen ble vekket godt over midnatt, klokka mi viste 00.22 da jeg kom fram. For en herlig plass han hadde slått seg til på! Dagen etter opprant med det samme fantastiske været. Synd og skam at ikke dagen kunne brukes på en kosetur til Hinnotefjellet for å sole seg, men vi hadde jo for lengst avtalt med andre at vi skulle på Mark Knopfler-konsert. Han er jo verdt å få med seg, og vi hadde jo tross alt fått i pose og sekk, så klage kunne man jo ikke. Jan Petter hadde kost seg på vestlige Memurutinder, og jeg hadde fått min Surtningssui - Austre Memurutind-tur, så da var alt såre vel Transport etappen ned Memurudalen og over Gjende var av det rolige slaget, og egentlig var det jo svært vakkert. Fråtsinga på Beitostølen var som venta, og fjelltoppsjela hadde for en stakket stund fått fred. Måtte det komme mange flere slike høytrykk i løpet av året!

Mulig det er Rjoandefossen den heter, fossen på steinur sitt bilde nr.1.

Takk for info til både agno og Ragnar! Da bør det vel ikke bli så ille som jeg alltid forestiller meg at ting kan bli. Regner jo med at det er samfunnslivet nødsambandet først og fremst er retta mot, og hver eneste dal kan vel ikke være like viktig i den store sammenhengen. Jeg blir jo alltid mest redd for de flotte alpine fjellområdene i landet, men vil helst slippe å se småtopper og nuter preget av inngrep både på Hardangervidda og Børgefjell også. Da kan Vinjerockdiskusjonen fortsette uten meg, og jeg er nok uansett i et helt annet og bortgjemt fjellområde når Vinjerock går av stabelen, og godt er nå det

Jeg har ikke fulgt så nøye med, men er jo selvsagt ikke begeistret for Vinjerock og lignende ting. Fjellet skal være en annen verden i forhold til den siviliserte, så enkelt er det! Jeg kommer iallefall til å holde meg langt unna Fondsbu når Vinjerock herjer. Min mening er at dette er en uting. Men samtidig så kjøper jeg argumenter som at man gjennom sånne arrangementer kan få nye mennesker interessert i fjellet, og senere få de på lag i kampen for å verne mer natur. Bare det ikke er sånne som legger fra seg ølbokser på Ringsbreen som den naturligste ting i verden!!! Flott at flere får øynene opp for hvilken enorm verdi naturen er. De skulle jo fått øya opp for det på egenhånd, men om Vinjerock kan være en hjelpende hånd så er det jo en positiv bieffekt, selv om jeg altså ikke liker det i utgangspunktet. Langt verre enn Vinjerock er de fæle planene jeg har fått høre om hos Fylkesmannen! Det dreier seg om det nye nødsambandet og krav til nye master. Stakkars skauen kommer til å få åser ødelagt, og enda verre; det virker som om ikke engang nasjonalparkene kan føle seg helt trygge! Hva er dette for noe dritt? Fylkesmannen kan visst ikke gjøre stort siden dette visstnok er vedtatt fra øverste hold. De som skal sørge for dette fortjener alle mulige stygge ord på passet de skal få påskrevet! Håper jeg ser mer dramatisk på det enn hva som faktisk er virkeligheten, men klart man blir bekymra. Nødsamband er viktig, men er det ikke nok som det er nå? Naturen kan jo ikke tape hver gang. Livet blir jo aldri risikofritt uansett. Jeg vil aldri gidde å dra på tur i et område hvor hjelpen kommer innen en time om uhellet skulle være ute hvis det innebærer å gå i ekstremt berørt natur! Måtte jeg ha misforstått og hørt totalt feil Jeg tåler iallefall Vinjerock betrakelig bedre enn haugevis med permanente master!

Har glemt hva fossen på steinur sitt første bilde heter. Men den befinner seg i Mørkridsdalen iallefall. Har jo gått forbi der selv. Dag G har helt rett i at det finnes mange flotte bilder på VossNow! Nydelige utsiktsbilder over Aurlandsfjorden blant annet.

Så veldig fristende ut den plassen! Har dårlig med fossebilder dessverre. Men skal ta med kameraet til noen fossetrakter i løpet av våren og sommeren. Gleder meg enormt til å utforske nye deler av landet Ellers har jeg gått forbi fantastiske fosser som Hjellefossen, Avdalsfossen og Vettisfossen en rekke ganger i studietida, men hadde ikke kamera...

Det bildet fra Rendalssølen får meg til å forstå hvorfor jeg lengta så enormt etter den for en stund siden. Nydelig utsikt over villmarksriket i øst! Tenk å våkne til soloppgang over de store skogene mens man er på områdets eneste småalpine fjell... Kan tenke meg at det blir endel råtten snø nå som det er rundt 20 varmegrader. Ikke sikkert det er noe særlig mindre varmt i Femundsmarka enn i Drammensmarka akkurat nå.

Er det Mollisfossen i Reisadalen? Flott foss!

Spennende tur og terreng! Har lest litt om det i Opptur-boka, og må nok ta en tur etterhvert. Bare så synd at det er så mye vær der. Må nesten dra dit av andre grunner enn maksværturene for ei uke siden. Men hyttekos og stemningsskifter pga plutselig midlertidig oppklarning og sol over et stadig vekslende landskap er jo verdt å få med seg! Ikke bare indre og midtre Sogn som er flott i det fylket nei

Den turen der har jeg drømt om lenge! Helt enig i at den må være flottere enn Josten på langs pluss Loen-Lodalskåpa. Kanskje mer dramatisk helt der oppe i Nordfjord, men totalt sett gir den Skjåkfjellrunda så mange flere topper og positiv ensomhet at den er nødt til å være flottest. Snakk om å treffe med været på en sånn tur. De to vestre Hestbrepiggene er noen perler!

Flott tur! På bilde nr. 3 ser man mine alt annet enn imponerende skispor under Store Heillstugutind fra dagen før Forøvrig et fantastisk bilde! Jeg synes Midtre har enda finere utsikt enn Store.

Dette var et morsomt tema, og jeg må innrømme at jeg og Julius ofte tenker svært likt... Men jo, jeg skjønner at jeg ikke bør være så veldig radikal. Det ene trenger absolutt ikke å utelukke det andre. Jeg foretrekker telt eller åpen himmel, som Atomsilda skriver så er det en drøm å være på en flott leirplass i godt vær. Var jo alldeles nydelig på 1437-knausen over Memurudalen sist helg!! Utenetter er det beste, for da er man fri og i større kontakt med naturen. Men hytter er jeg ikke fremmed for fra tid til annen. Men der kommer andre ting inn i bildet, er det trivelig betjening eller ikke? Har hatt mine småopplevelser, men jeg vet at Fondsbu og Leirvassbu er koselige. I tillegg var det veldig ålreit på Åsedalen i Stølsheimen i fjor sommer da hyttevakta var så snill å forbarme seg over meg og kjæresten da vi kom fram klissvåte etter flere ukomfortable teltdøgn. Hvem som var våtest av hun eller meg er ikke godt å si, men vi var ikke sikre på at vi var velkommen siden hytta var full. Men vakta ordna alt på en forbilledlig måte De som virkelig er macho-menn er de som sitter på pub og drekker og skråler og trur de er så tøffe fordi de ser en fotballkamp hvor aktørene faktisk er tøffe, men seerne misforstår og trur de tar del i tøffheten ved å skråle og vræle på grunn av omdiskuterte avgjørelser. Formelen er endelig når ei flaske eller et halvlitersglass knuses ved en av tv-skjermene. Og de rister gjerne på hodet over oss pingler som brukte dagen på å bestige Hest på 1632 moh vest for Jostedalen mens de sjøl satt og så Liverpool slå United 2-0 (helt ok det da ) i ligacupfinalen 2. mars 2003. Vi misbrukte dagen mens de gjorde det ekte mannfolk skal gjøre! Man kan ihvertfall være ganske sprek sjøl om man foretrekker hyttelivet. Jeg har liggi endel ute nå, og er trøtt som bare det på grunn av stor søvmangel. Derfor ser jeg fram til ei rolig Finsehelg med et par kompiser hvor den ene har tilgang til den gamle skolen der. Skal bli godt å sove ut i ei god seng, forhåpentligvis blir det ei jøkulrunde også

Flott tur ja, Høgeloft er en trivelig topp! Men en ting lurer jeg på, hva heter toppen i forgrunnen på bilde 32.jpg? Så vidt jeg ser på kartet er det en topp på 1900 meter som jeg og far i 1993 trudde var Store Jukleeggi. Først 3 år senere da vi var på samme turen fikk jeg mistanke om at den brede toppen rett i sør var hovedtoppen. Mulig jeg ikke har fått med meg noe vesentlig allmennkunnskap, men er dette en mystisk, markant og navnløs topp? Eller har den et eget navn? Den ruver iallefall svært godt fra endel vinkler.

Oj, her var det mye fine nye rapporter gitt! For en flott blåfarge! Skavler er ekle greier, det var jo nok av de på Surtningssui/blåbrehøryggen også. Man trur man holder passe avstand, men er man egentlig på trygg grunn...? Bilde nr.1 var spesielt fint.