pjacklam

En tommelfingerregel når det gjelder GPS-baserte høydemålere er at vertikal nøyaktighet er 1,5 ganger horisontal nøyaktighet. For eksempel hvis GPSr-en sier at nøyaktigheten (horisontalt) er 8 meter, så er den vertikale nøyaktigheten 12 meter. En annen side av saken er at GPS-høyden har et annet referansepunkt enn høyder angitt på kartet. Høyder på norske kart er i forhold til noe som kalles «normal null», som er en referanseflate basert på middelvannstand. (Her kan sikkert TrondE fylle inn, eventuelt korrigere.). GPS-høyden er såkalt geodetisk høyde, som er høyden målt i forhold til ellipsoiden, som er en matematisk modell av jordkloden. Her i Norge faller ikke disse to referanseflatene sammen, så GPS-høyden vil derfor normalt ikke bli riktig. En kalibrert barometrisk høydemåler er langt bedre slik sett. Manualen sier at feilen er maksimalt 5 meter, men ofte er nøyaktigheten bedre enn det. Jeg kalibrerte den barometriske høydemåleren i vannkanten (Oslofjorden), slik at høydemåleren der viste 0 meter, så løftet jeg GPS-en opp til rundt livet og det sto at høyden var 1 meter. Så løftet jeg den litt over hodet og det sto 2 meter. Ingenting å si på nøyaktigheten i det tilfellet, i alle fall. Da jeg gjorde dette var det lavtrykk og da det noen dager senere var blitt høytrykk viste høydemåleren -22 meter, enda jeg var godt over havnivå. Den barometriske høydemåleren må altså kalibreres jevnlig for å være pålitelig.

Nå må det jo tilføyes at GPS-basert høydemåler finnes - så vidt jeg vet - på alle modellene. Den ekstra høydemåleren det her er snakk om er en barometrisk høydemåler som må kalibreres jevnlig. Hvis det er lenge siden forrige kalibrering kan den barometriske høydemåleren gi dårligere resultat enn GPS-høydemåleren.

Jeg har en GPSR med kart, men i fjellet har jeg liten nytte av kartet. Kartutsnittet på skjermen er så lite at man ikke får den oversikten over området jeg mener man trenger for å velge fornuftige ruter. Den største fordelen - slik jeg ser det - er å kunne velge veipunkter direkte fra kartet fremfor å måtte skrive dem inn.

Jeg er usikker på om tilbudet er så godt som det gir seg ut for. Sist jeg var på Maxbo på Holmen i Asker solgte de eTrex til 1295,- og det var ordinær pris. Så 1600,- for en eTrex er mye, synes jeg. Uansett er eTrex er en enkel og grei GPSR som gir deg den viktigste informasjonen og funksjonaliteten til en rimelig penge. Selv har jeg en Garmin GPSMAP 60CS, men når jeg bruker den i fjellet bruker jeg ikke særlig mer av funksjonaliteten enn det en eTrex har.

Du var jo opptatt av dokumentasjon, så jeg kan jo la det være opp til deg å dokumentere at nordmenn etablerte seg i området rundt Jiehkkevárri før samene gjorde det. Lykke til.

Du plukker ut de argumentene som passer deg og blåser i resten. Det du kaller «hovedsakelig Ladoga og Kolahalvhøya» står i artikkelen som Det opprinnelige samiske bosetningsområdet strakte seg fra Midt-Skandinavia og nordover helt til Ishavskysten. Nåværende Finland hørte med, øst til Ladoga, og derfra til den sørvestre delen av Hvitehavet, samt hele Kolahalvøya. I deler av dette 6-700 000 kvadratkilometer store området var den samiske befolkningen lenge helt enerådende. Området er altså langt mer omfattende enn Ladoga og Kolahalvøya. Artikkelen sier også at samene bebodde «de skandinaviske fjellområdene», noe du heller ikke nevner. Det er jo fint å kunne være litt selektiv og håndplukke akkurat de bitene som passer ens eget syn.

Jo, for du mente jeg tok feil da jeg skrev «Samer etablerte seg i områder hvor det knapt fantes andre folk og lenge før Norge ble opprettet. Det å si at «Norge har latt dem sette navn til stedene» er tullete all den tid det ikke var noe Norge som kunne tillate eller forby det.» Det jeg siterte over viser nettopp at det ikke fantes noe Norge som kunne hindre samene i å navngi stedene. Staten Norge kom til lenge etter at samene bebodde områdene.

Du skal få dokumentasjon. Se linken Behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon, spesielt kapittel 3 Historikk, og da særlig avsnitt 3.2 Samene før statsdannelsene, som skriver Et grunnleggende historisk perspektiv når det gjelder forholdet mellom samene og statene, er at samene bebodde området lenge før de nåværende statene og statsgrensene ble etablert. Det vil også si at deler av både Sverige, Norge, Finland og Russland er etablert på et opprinnelig samisk område. Nå har du fått den etterlengtede dokumentasjonen. Nå er det din tur til å vise at den rapporten tar feil.

Hvis du ikke liker eller ikke forstår navnene, så blås i dem. Du taper uansett ikke noe i forhold til om navnene ikke hadde stått der i det hele tatt.

Da Harald Hårfagre samlet Norge var det ikke dagens Norge han samlet. De nordligste områdene han la under seg lå i Trøndelag. Områdene nord for Trøndelag var svært tynt befolket. Noen klare grenser mot andre områder fantes ikke på den tiden. Jeg vet ikke hvilken tidsepoke du referere til, men tatt i betraktning hvordan nordmenn behandlet samer før i tiden er det ikke til å undres over om samene ikke ville ha noe med nordmenn å gjøre. Jeg vet ikke hvilke «norske områder» du sikter til, men i mange av nordområdene som ble bebodd av samer fantes det ikke andre folk enn dem. Så la være å bry deg om de samiske navnene, da.

Det vet man ikke nøyaktig, for de første pålitelige nedtegnelsene av samenes historie kom på 1500-tallet, men det antas at samene begynte med reindrift en gang før år 500 e.Kr. Samene må derfor ha kommet før det. Og hvordan var det heromkring på den tiden? Noen sentral myndighet fantes ikke. Områdene bestod av bygder og områder som delvis sto mot hverandre. De største organiserte enhetene oppsto når flere bygder som slo seg sammen for å stå sterkere mot andre bygder som forsøkte å ekspandere. Det finnes utallige spor etter disse stridighetene i form av ruiner etter bygdeborder. Skulle disse menneskene - som hadde mer enn nok med å overleve og forsvare seg mot andre som ville ta jorda deres - vurdere hvorvidt samer fikk lov å kalle Øksfjordjøkelen for Ákšovunjiehkki?

Samer etablerte seg i områder hvor det knapt fantes andre folk og lenge før Norge ble opprettet. Det å si at «Norge har latt dem sette navn til stedene» er tullete all den tid det ikke var noe Norge som kunne tillate eller forby det.

Deg gidder jeg ikke diskutere med.

Samene er den eneste minoriteten i Norge som har gitt navn til et betydelig antall steder her i landet. Det setter samene i en særstilling i forhold til andre språklige minoriteter.

Det er ikke relevant her. Det finnes tusenvis av samiske stedsnavn i Norge, men knapt noen på urdo, pashto, hindi, punjabi, fulfulde, xhosa og hva de nå snakker alle sammen. Derfor kan du ikke sidestille samene med andre folkegrupper. Deg om det. Jeg fatter ikke at det går an å irritere seg over sånt.

Norge er historisk sett bebodd både av nordmenn og samer, og da synes jeg det er helt naturlig at man bruker begge språk. At kartene «ellers er på norsk» kan muligens ha noe å gjøre med at norsk er det mest brukte språket i landet. Å markere sin egen identitet betyr ikke nødvendigvis at man tar avstand fra andres.

Ikke helt det samme området, men jeg gikk en drøy mil på Vegglifjell søndag kveld og alt jeg så av snø var noen sporadiske snøklatter i nordhellingene på Blefjell. Nå er Borgsjåbrotet noe høyere, så jeg skal ikke si at det er helt sammenlignbart, men jeg kan ikke tro at snø blir et problem, særlig siden du neppe går opp på nordsiden, men vestsiden.

Norsk er språket du og jeg og mange andre snakker i Norge, men samtidig er norsk bare ett av flere språk som snakkes her i landet. Samisk er ikke noe helt annet - det er et språk som snakkes i Norge, akkurat som norsk. Kartverkets kart er først og fremst kart over Norge, ikke kart på norsk. Og jeg lurer på hva du mener med «alle etniske opprinnelser». Det dreier seg vel om norsk, noe samisk og litt kvensk. At det skal bli noe trøbbel (med stor T attpåtil) har jeg problemer med å tro. I høyden blir det litt frustrasjon over at det er kronglete å uttale samiske navn riktig.

Er grenseløse overforenklinger og udokumenterte påstander noe bedre? Det finnes knapt noen art i Norge som overvåkes mer enn ulven. Det settes store ressurser inn på å kartlegge bestanden. Hvorfor spør du om hvor mange ulv folk tror det er? Er det noen lekfolk som har noen bedre forutsetning for å tenke seg til hvor mange ulv det kan være enn fagfolk som jobber med dette hele tiden? Hvorfor skal jeg tro mer på dine bestandsestimater enn forskernes? Og Norge er allerede nesten fri for ulv, blant annet på grunn av ulovlig jakt. Det er en overforenkling. Det er mange i distriktene som er for ulv og det er mange i byene som er mot ulv. Verst er det for dem i distriktene som er for ulv - de som blir sjikanert av sine sambygdinger og blir nærmest utstøtt av lokalsamfunnet. Det er bygdedyret på sitt verste.

Nå er trolig sauebøndene glad i dyrene sine på en litt annen måte enn folk flest er glade i sparepengene sine, så jeg tror ikke det er helt sammenlignbart. I tillegg er mange folk motstandere av ulv andre grunner enn at ulven tar sau. Folk er også redd for at ulven skal ta hunder og småunger. Det å oppspore og felle dyr er jakt, enten det skjer til fots, med snøscooter eller helikopter. Det finnes klart forskjellige former for jakt, men å si at dette ikke er jakt er tøvete.

Det virker som om holdningen din bunner ut i at du egentlig ikke liker samer og i så fall er premissene annerledes enn jeg først trodde.

Samene har bodd i områdene og gitt stedene navn. Det spørs om man kan si det samme om svenskene. Derfor tror jeg sammenligningen med svensker er litt søkt.

Du har selv motbevist dette til gangs.

Burde du ikke rette den anbefalingen til dem som har laget navneloven fremfor dem som forvalter den?

Dette teamet er utskilt frå "Hvorfor heter en bre i Øst-Jotunheimen nå "-brean"" https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3036 Moderator ---- Jeg har ikke kart over områder så langt nord, men på Norgesglasset står som regel begge deler - både det norske og det samiske navnet. I de tilfellene hvor det kun er et samisk navn har jeg antatt at det er fordi det ikke finnes noe norsk navn, men kanskje jeg tar feil.