pjacklam

Så ille er det ikke, etter min erfaring. Jeg har Falketind bukse og jakke i Paclite og det har holdt i mange år og blitt brukt til alt bortsett fra de lengste fjellturene, der jeg har brukt en kraftigere jakke. Buksen holdt fint helt til jeg snublet gjennom et nypekratt i mørket, da den fikk tre rifter, som midlertidig er reparert med seildukstape. Buksen skal sendes til Norrøna, men jeg satser på å fortsette å bruke den.

Jeg kan fint lite om sprengningsteknikk, så det kan godt være at det i praksis ikke lar seg gjøre å sprenge det bort.

Det blir litt som med New Orleans. Man vet at katastrofen kommer, men konkret gjør man minimalt for å forhindre det.

Da er det antagelig flere tusen liv som går tapt. Et alternativ er en «kontrollert» sprenging. Fyll revna med sprengstoff, evakuer hele Sunnmøre og senk fjellsida ned i fjorden. Kostnadene til gjenoppbygging vil trolig bli større enn det selv rike Sunnmørskommuner har råd til, men finnes det noe alternativ dersom man ikke vil risikere store tap av liv?

Jeg sa jo ikke at alltid er galt å måle ting i kroner å øre. Jeg sa bare at enkelte verdier ikke kan måles i kroner og øre.

Jepp. Enkelte verdier kan ikke måles i kroner og øre. Slike verdier vil ikke kunne bli verdsatt ordentlig i en samfunnsøkonomi som kun verdsetter ting ut fra hva man kan selge det for. Og blir ikke ting verdsatt ordentlig står de i fare for å forsvinne.

Siste episode: Den danske ambassaden i Oslo kontaktet Centralregisteret for Motorkøretøjer i Danmark, som av prinsipp ikke oppgir eiere av motorkjøretøyer. Men de kunne sende informasjon om eieren, sammen med min email, videre til Rigspolitiet i Danmark, som i sin tur kontaktet eieren, som i sin tur kontaktet meg. Så nå har jeg eierens adresse og sender kameraet avgårde ved første anledning.

Haha! Nå må jeg bare poengtere at jeg ikke driver noen moralsk selvforherligelse her. For meg ligger moroa i å se om jeg får tak i familien.

Ny episode i føljetongen: Etter å ha kjøpt en kortleser og fått overført bildene til PC-en kan jeg se bilskiltet på ett av bildene. Bilen tilhører en dansk familie. Så nå har jeg kontaktet den danske ambassaden i Oslo i håp om at de kan finne ut hvem det er som eier bilen.

Det minner meg om han jeg møtte på Gaustatoppen på søndag - han som kløyv bortover ryggen siste biten til bort trig.-punktet i mørke, pene klær, pensko og en bærepose fra Spar. Skoene var åpenbart i glatteste laget. Ok, det krever ikke mye å komme seg bort dit, men likevel ...

Behandling med hårtørker ville jeg ikke gjort, men om man skal gjøre det må det gjøres veldig forsiktig, fordi læret lett kan bli for varmt, av samme grunn som at man ikke skal tørke lærstøvler rett ved siden av ovner og peiser. Blir læret for varmt blir det tørt og sprøtt og i verste fall sprekker opp. Smøringen som jeg er blitt anbefalt av flere er Lundhags Lädersmorning, som er en lærvoks fremstilt av fett, voks og tjære.

Det viktigste er at du ikke bruker noe med silikon, for da blir det dønn tett og da forsvinner hele poenget med Goretexen. Tipsene jeg har fått har ikke vært så sprikende: Rengjør og smør dem inn med silikonfri smøring jevnlig. Det er viktig blant annet for å holde skinnet mykt. Det daglige vedlikeholdet består i vanlig skopuss med ordinær skokrem. Det er viktig for å gjøre dem «skittavvisende». Det er nå hva jeg har hørt og praktiserer.

Det er vel ingen god idé verken av moralske grunner (støtter opp om en ulovlig industri), praktiske grunner (du risikere en ødelagt tur fordi du satset på tøy av høyst tvilsom kvalitet) og miljømessige grunner (dårlig tøy blir fort bruk opp og kastet).

Da hadde det vært en smal sak. Jeg så etter skiltet, men bildene av bilen er tatt fra siden og bakfra med bagasjeromsdøren åpen. Maks uflaks.

Hehe ... det bryter vel med personvernet så det holder. Uansett har jeg ikke nødvendig USB-kabel for å få bildene over på PC-en. Det er en barnefamilie på bilferie. De har veldig mye oppakning med seg. Den 12.7 var de på helikoptertur over et landskap som mer minner om Nord-Tyskland eller Nederland enn Norge. Det er dønn flatt så langt øyet kan se. Det er mulig de er utlendinger på ferie i Norge.

Nå har jeg gitt beskjed til Rjukan politistasjon og Gaustablikk. Det var ingen match på www.foto.no foreløpig, men jeg skal sjekke igjen. Jeg har også postet en melding på no.fritid.friluftsliv på Usenet. Kameraet er et Konica-Minolta DiMAGE Z1, en nå utgått modell, «speilreflekstype» med 3,2 Mpx og 10 x optisk zoom. Jeg så på noen av bildene og datostemplingen viser at siste bilde ble tatt ved en rast på vei ned igjen fra toppen, ca. fire timer før jeg fant det.

Takk, jeg skal sjekke der. Jeg måtte gjøre noen avveininger da jeg sto der. Jeg syntes faktisk det var litt vanskelig. Hva om eieren oppdager at kameraet er borte og går tilbake for å lete? Vedkommende ville kanskje funnet det om ikke jeg tok det med. På den annen side: Kameraet lå ikke lett synlig. Det var nokså tilfeldig at jeg så det, og stien er såpass ensartet at jeg tror det ville være vanskelig å huske akkurat hvor man skulle lete, så selv om vedkommende lette er det ikke gitt at kameraet ville bli funnet. Og om ikke jeg tok det med ville det kanskje bli tatt med av noen som aktet å beholde det. I tillegg ville det uansett blitt ødelagt etter første regnskur. Så jeg endte opp med å ta det med, men jeg sto en stund og funderte...

Jeg fant et digitalkamera ved stien mellom Stavsro og Gaustatoppen i går 17.7 ved 19.30-tiden. Kameraet er et Konica-Minolta DiMAGE Z1. Er det noen her som savner det?

Det er vanskelig å ha det slik hjemme at det ikke ser ut som om det har vært noen der...

Jeg driver med Geocaching og det innbefatter å måtte lete litt innimellom busker og steiner for å finne beholderen jeg er ute etter. Innimellom finner jeg sørgelig mye søppel før jeg finner beholderen. I går kveld var jeg på Gaustatoppen, og selv om det ser ganske rent og pent ut på toppen, var jeg overrasket over hva som lå av søppel og skrot mellom steinene. Det var knuste glassflasker, plastflasker, plastposer med og uten innhold osv. Og fredagens tur rundt Nøklevann i Østmarka var enda verre. Engangsgriller, hele og knuste flasker av alle slag, en motorblokk, damebind og ditto tamponger, osv. Jeg skjønner ikke engang hvordan folk tenker. Tror de det blir borte av seg selv? At det ikke gjør noe? At så lenge det ikke ligger lett synlig, så gjør det ingenting? At noen andre kommer sikker til å rydde det bort?

Jeg tror ikke det. Whisky brukes generelt om whiskyer destillert i Skottland, Canada og Japan, mens whiskey brukes generelt om whiskyer destillert i Irland og USA.

Jeg er glad for at han og andre forteller om turene sine. Det gir meg verdifulle tips om turområder, turutstyr og så videre. Ingen slik informasjon er mer pålitelig enn den som kommer fra dem med førstehånds erfaring.

Ser man det. Jeg antok at Gjest visste hvor direktoratet lå og bare fulgte opp uten å sjekke nærmere. Peter

Det som i alle fall er enkelt er å forklare avslaget med at Direktoratet for naturforvaltning ligger i Oslo - underforstått at de derfor ikke vet noe om hvordan det er å leve utenfor Oslo by.

Sant det, uten at jeg vet hvem du er. Jeg var på et særs hyggelig «Fly og vin»-treff i november, men etter det har jeg vært lite aktiv. Jeg følger med en del, men det er ikke så mange av temaene som engasjerer der lenger, synes jeg.