Steinar M

Fikk meg Åsnes Nansen, BC Manuell og Swix Mountain staver til 3100,- Nå må je få noen tips på hvilke sko en skal kjøpe til de.

Arcteryx har lette jakker, er du litt bedre til å pakke en meg kan du få lagt de ned i en appelsin strl.

Som Rejohn skriver her er det BLODSUKKERmålinger som må til for at du skal begynne å planlegge turer av litt lengde med en diabetes type 1 som jeg går ut fra om du har. Du skriver ikke om du bruker insulinpumpe eller penn, dette har også litt betydning for matpakkingen. Men som diabetiker MÅ du bære litt tyngre sekk enn ikke diabetikere og de ekstra kiloene sekken veier skal da være næringsrik mat. Du bør også sørge for å ha med deg druesukker. Inntil du lærer hvordan kroppen din reagerer på hard fysisk aktivitet vil jeg på det sterkeste anbefale å ikke legge ut på turer alene. Er du flink til å måle blodsukker, og har med deg et apperat på tur vil det lettere la seg gjøre å leve ut friluftsinteressen. Videre forstår jeg deg som at du aksepterer en eller to hypoer per dag, dette vil jeg på det sterkeste fraråde ute i fjellheimen, eller i skogen. Tersklen for å gjøre feil øker jo etter hvor sliten en er, og uten at jeg kan finne dokumentasjon på om dette skyldes lavere blodsukker dvs <4mmol/l eller om det skyldes søvnmangel. Uansett som diabetiker skal du IKKE ha hypoglykemier når du er ute på tur, da er hyperglykemi faktisk å anbefale da denne ikke får så store følger om du går i f.eks fjellet enn det hypo gjør. Så mitt råd er: pakk med deg bra med mat, bananer, grovt brød, kvikk lunch, proteinrikt pålegg (f.eks tunfisk) og lag en liten pose med havregryn, nøtter, rosiner osv du har som knask. Videre MÅ blodsukkerapperat være med, du MÅ måle og jeg anbefaler på det sterkeste å ikke legge ut på strabasiøse ferder alene. En turkamerat er absolutt en forsikring for deg, dine venner og familie. Videre ville jeg tatt opp disse tankene med fastlegen, evt endokrinologen din, da de er rette personer å spørre om slikt, og kanskje be om en henvisning til en ernæringsfysiolog. Diabetesen skal ikke ødelegge friluftsinteressen din, men du må ta litt mere forbehold enn personer uten en slik kronisk sykdom

Som koppern sier er ørreten "kamelon". I et vann kan det være flere forskjellige stammer av ørret med litt ulik vekstbiologi, men snodig at de ta har like prikker. De gulaktige kan være litt strandbaserte fisker, spesielt om det er litt planter i vannet, blanke jager pelagisk rundt i innsjøen og de sorte er de primært finner sitt næringsgrunnlag i sjøens dypere partiet. En vet med sikkerhet at ørret kan gå helt ned til 60 meter i ferkvann, og der nede blir den temmelig sort. Det med at du syns de blanke smaker best tror jeg er en tilfeldighet, men vanskelig å svare på når du ikke skriver noe om hvilken type vann du opplever disse forskjellene i. Opplysninger om dette kan også kunne gi et sikrere svar på svart, gul og blankfarge, selv om jeg er ganske sikker på svart og blank.

Det er vel det jeg egentlig har lurt på fra post 1

NRK har denne, usikker på om den ligger åpent på nett. Flott serie, fra Slingsby til Doseth

En av årsakene til at jeg likte den selvvarmeren var at det eliminerte behovet for primus/brenner. I allefall sen vår, sommer og tidlig høst sesongen. Sparer jo litt vekt på å ikke dra med seg en slik. Og maten ble god og varm. Genialt for en slik raslefant som meg. Får ta et lite "innbrudd" hos forsvaret og plukke med meg noen sekker med tika masala, omelett etc. Den stridsrasjonen hadde vært perfekt om pakningen var slik at den oppløste seg og en slapp å drasse med seg avfallet, men det kommer håper jeg. Det er vel og slik at forsvarets rasjoner inneholder litt mere salt enn de sivile utgavene for bedre å holde på væsken og dermed lettere unngå dehydrering og forstyrrelser i kroppens elektrolyttbalanse?

Det er selvvarmende jeg tenker på ja. I "kokeposen" inneholder en slags substans som reagerer med vann og det blir forholdsvis varmt nede i posen. Så nei det er ikke real turmat nei, for der må en jo tilføre varmt vann, mens den stridsrasjonen jeg prøvde litt i sommer ble like varm med kaldt vann.

Har forsøkt noen av forsvarets stridsrasjoner opp gjennom årene, og den nye jeg stiftet bekjentskap med i sommer var suveren. Mulig den har vært på markedet en lang tid, men uten at jeg har fått det med meg. Litt tung var den, men genialt med at en hadde en slik "kokepose" som kun trengte å tilføres vann så hadde en varm mat på noen minutter. Noen som vet om en får kjøpt en sivil utgave av dette?

Åbbor er kanskje den eneste ferskvannsfisken som kan spises uten noe tilbehør, da den har veldig bra smak i kjøttet alene. Åbbor er også en av de letteste fiskene å få til å ta om en ikke MÅ over kilosgrensen. Ellers er jeg tilhenger av forsvarets stridsrasjon

Jeg har alt for lite turutstyr så jeg MÅ handle inn, fiskeutstyr derimot... vel vel det har nok gått noen forhold bl.a pga hobbyene mine. Men tenker slik at da er de faen ikke verdt det. Et skikkelig telt er en investering som varer i mange år, det samme med ei skikkelig stang. Og selv om det gjør litt større innhugg i beholdningen der og da er det mest økonomisk på sikt. Og en ting til... hobbyer skal koste

Innkjøp av tur/fiskeutstyr samt det å slippe å blie med på IKEA er to faktorer som gjør at en faktisk ikke synes det er så ille å være single Ingen som vil reagere når det ankommer nytt telt her Så får jeg bare gruble litt til på om jeg skal kjøpe North Face eller MSR

Vi får være enige om å være uenige om hva slags agn som fungerer best etter prikkfisken mumler noe om mora, datteren og evt begge To kilos er nok moro på en 7-30grams ja

Nettopp derfor jeg skrev at sildesluker må kastes med stive stenger, med mine 3-14 1-10 grams stenger ville det å rykke og nappe for å lage liv blitt heller mission impossible. Syns dermed at sildesluker ala jensen pirken umodifisert ikke klassifiseres som sportsfiske redskap, da en må bruke stokker for å kunne fiske med de. Møresilda derimot lager jo en del liv selv, og der vil høyere saktere innsveiving ha god effekt. Og det kan nok være at i mange vann er det langgrunt og en derfor må langt ut, men i litt brådype vann står ikke ørreten nødvendigvis langt unna marbakken. Har i år kilosfisk fra gjende (møresilda 15g kobber/sort) og 7.6kgs ørret fra mjøsa (3" devon) temmelig tett på land. Så er ikke med på at en må kaste over halve vannet for at en skal få ørret av litt størrelse. Som dere sikkert skjønner jeg ingen fan av Jensen pirken.

Må si jeg også er en smule skeptisk til denne stanga. Først trodde jeg som overskriften var at det var Penn som er et anerkjent snellemerke, men det var PEN og vel. Jeg er ikke overbevist, stanga/stengene er riktig nok lette og videoene ser bra ut. Men finnes det en objektiv test av disse stengene eller har du bare selger og selgers venner som referanse? At en stang mister egenskap ved å være flerdelt er jeg heller ikke enig i. Shimano Beastmaster BX er ett eksempel på en meget god stang som er mangedelt. Den største svakheten med ei flerdelt stang slik jeg ser det er at det er lettere å få brudd i den, i og med at det er lettere for at dritt havner i skjøtene når en tar den fra hverandre eller setter den sammen. Dette vil føre til små brudd i godset som kan og vil forplante seg og vips så har du et real brudd. Stengene som er nevnt innledningsvis er ikke av interesse for meg, men det skal bli moro å følge med når det kommer noen bruker erfaringer på de. Og når det gjelder handel fra USA er ikke dette noe å tenke på så lenge en kjøper av en seriøs forhandler, prisene er ofte både halvparten og mere til enn de prisene en får i Norge. Stenger kan kanskje være litt mere risky, men sneller, agn, sene og annet utstyr har jeg handlet MYE av fra USA og Canada og har ingenting å utsette på dette. Noen amerikanske nettbutikker sender ikke til Norge, men da kan en f.eks bruke jetcarrier.no som både frakter og evt fortoller for deg. Genialt

Informativ, inspirerende, litt skremmende og super tur rapport med knallbilder

Et alternativ kan være å modifisere slukene med en enkeltkrok. Det er ikke brått sikkert du får like mye fast fisk, men en slipper å miste 50% av slukene. Mye rett i det du sier Tyranitar, men dette kan en også unngå ved å fiske kveld eller tidlig morgen. Samt at en finner plasser hvor det er kort vei til dypere vann. Min erfaring er at fisken står der det er bra tilgang på A. Føde og B. Trygghet. Å kunne lese vannet en fisker i har nok større betydning for fangstresultatet enn slukene, og sildesluker må jo bøyes litt eller kastes med stive stenger skal en ha noe utbytte av de. Syns de er døde i vannet og kun brukbare i iskalde vann når fisken ikke vil ha mye bevegelse på agnet. En tasmanian i 13G er i mine øyne den ultimate fjellørret sluk. Selv om jeg alt over alt foretrekker wobbler

Når en spinnfisker er sluktap noe en må ha med i beregningen. Ofte går fisken litt dypere og da må en ned for å få den til å ta. Dette innebærer at noen sluker går ad dundas. Dette er bare noe en må akseptere

Hadde klart meg godt uten vintern, dritt årstid

En topp på over 2000 som ikke krever klatring og som er forholdsvis lett tilgjengelig. Kan godt være utgangspunkt Tyin, Gjendesheim, Bessheim. Ser selvfølgelig at snø kan være en faktor som bremser litt her. Bessehøe f.eks. Hva tror dere om den tidlig i oktober?

Det her var lett, jegere er noen tjukkaser generelt sett, fiskere må være tynne fordi dem ellers lager for store vibrasjoner når de nærmer seg vannet/elva. HtH folket er ikke feite, de er bare late. K2 samlere derimot er muskuløse og spenstige. Og jeg både skjørtejeger og fisker, går sjeldent til andre hytter en vår egen og har vært på for få topper til at en kan kalle seg samler. Men har en ganske fin wobblersamling, telles det?

En sak har alltid to sider. En jeg kjenner veldig godt tok seg en tur alene i fjellheimen for ikke så lenge siden. Først gikk han fra Gjendesheim over Besseggen til Memurubu, for deretter å fortsette opp mot Surtningssue. Underveis fra Memurubu omtrent oppe ved Raudhammeren kom han i skade for å ødelegge noe medisinsk utstyr, og som han fortalte meg hadde han to valg. 1. Fortsette opp på toppen med uvissheten om å komme seg hjem igjen, eller 2. snu og komme seg ned til bilen igjen. Selvfølgelig kunne han gått innom Memurubu for å be om assistanse og jeg er sikker på at han hadde blitt skysset med båt inn til Gjendesheim da, men stoltheten var nok for stor. Så vedkommende som var fullstendig utslitt av medisinske årsaker fortsatte på stien langs Gjende, formen ble dårligere og dårligere og krampen rev i bena hans, samtidig som blodsukkeret nærmet seg ketoacidosisk nivå, men han fortsatte. Etter oppkast, krabbing av de små oppoverbakkene langs vannet kom han omsider frem til bilen der hvor det befant seg reservedel. I den situasjonen mener jeg det kanskje burde blitt ringt assistanse eller i det minste kontaktet personalet på Memurubu. Han er kanskje den rake motsetning av de som blir beskrevet i artikkelen. Som flere skriver mellom linjene må en ha respekt for naturen og en bør kjenne seg selv og IKKE minst en må ha med seg nok utstyr for du vet aldri hva som kan skje når en kommer litt bort fra asfalten. Det er vel flere en meg som kan skrive under på at en har blitt overrasket over væromslag i fjellheimen. Uansett er det bra at redningsetaten eksisterer og jeg mener en heller får ringe en gang for mye enn for lite, det har vært nok ulykker og skader i fjellene våre, vi har ingen å miste. Og selv om en bør kjenne seg selv bedre er det fortsatt bedre at en blir fraktet ned fra fjellet enn at ens ånd vil vandre der for evig

En kan bli syk av vann fra springen også. Har ikke hatt noe problemer med å ta vann fra innsjøer eller bekker. Er je usikker bruker jeg vannrensetablettene som er med i feltrasjonene fra forsvaret. Bruk sunn fornuft, og litt "forurenset" vann er uansett bedre enn dehydrering

Eller starter veldig tidlig på morgenen. Vi var der en helg i juli, gikk fra Spiter kl 05 var oppe på hytta litt over 8. Var ikke en kjeft å se, men møtte folket på tur ned igjen. Er enig med 7homas om at turen fra Spiter er litt mer en middels tung. I allefall var de første 700 høydemetrene jævlige for meg som er i dårlig form. Når en kommer opp på platået på ca 17-1800 meter er det "walk in the park" resten. Ta med deg Svellnose på turen også, så har du 3 X2000metre unnagjort

Det jeg mener er at jeg ville plukket ut de 5 agnene der og tatt forskjellige farger av hvert agn. Slik at totalen da ble 12 agn. At wobblere er effektive er hevet over enhver tvil, sannsynlig det mest effektive kunstagn sportsfiskere benytter. Men "haken" ved de er at alle ikke er like lette å kaste, men dette løster en enkelt ved å benytte et søkke en stanglengde foran wobbleren. Selv om en wobbler som f.eks Tomic4" Tubby fint flyr 25-30 meter ved rett stang, sene, snelle og kasteteknikk. Det er vel 7-12 grams som blir mest brukt i den norske fjellheim og derfor gir mest fisk. Dette er også årsaken til at de på diverse sportsfiskebutikker ofte anbefaler Sølvkroken spesial i 12G og små møresild. Hadde en tomic fått like mange stangtimer (tid i vannet) under spinnfiske i fjellheimen som en Spesial er jeg overbevist om at en hadde fått mere fisk og større fisk. Selvfølgelig kan det være faktorer som spiller inn slik at en Spesial en dag kan fiske bedre enn f.eks Tomic. Men jeg tør påstå at sett over en lengre periode vil wobbler gir større og mere fisk. Det er i allefall den erfaringen jeg har fra spinnfiske over 600moh at wobblere gir mest og størst fisk. Det skal også legges til grunn at det er en stund siden jeg har bedrevet mye annet enn trollingfiske, men tviler på at ørreten har skiftet matfat de årene jeg har holdt meg i lavlandet