thule

Så langt har dette vært en suksess med høyt aktivitetsnivå. Svært nyttig og artig for oss brukere og bidragsytere men sikkert med en del jobb for administratoren… Nå er det jo slik at forholdene kan endre seg fra dag til dag i fjellet, og en rute som kan gåes trygt en dag er ikke nødvendigvis trygg den neste. Etter hvert som sesongen skrider framover vil turmålene sikkert bli noe friskere enn til nå. Disse førerapportene kan leses av hvem som helst – kanskje er det på sin plass med en generell advarsel rundt forholdene generelt og skredfaren spesielt i den innledende teksten?

Hm - leste du egentlig hva jeg skrev i innlegget mitt?

Dette er jeg helt enig i, og disse miljøproblemene er nå i ferd med å få et større fokus i de fremvoksende økonomiene enn CO2, spesielt i Kina. Grunnen er selvfølgelig en oppvåkning blant folk som følger av økt velstand og utdanningsnivå når en ser det svineriet utslipp av miljøgifter og kullbrenning medfører. Samtidig regner IEA med en økning i verdens energibehov på rundt 50% fram til 2030, et behov som hovedsakelig kommer i BRIC-landene. Når en vet at verdens kullreserver rekker til 200 nye år basert på dagens forbruk og reserver, sier det seg selv at satsing på mer effektiv utnyttelse av fornybare energikilder er viktigere enn noensinne.

Det er fristende å la dette stå ubesvart, men ettersom det er Nansen du forsøker å trekke ned i dritten med disse provokasjonene, må følgende nevnes: 1)Nansens funksjon i Russland var nødhjelp på linje med den dagens hjelpeorganisasjoner driver i krigssoner, og har ingenting med støtte til Stalin å gjøre. 2)Nansens arbeid innenfor nevroanatomi var banebrytende – det er selvfølgelig helt uinteressant at forskningen omhandlet laverestående virveldyr, ettersom denne forskningen omhandlet grunnleggende nevrologiske prinsipper. 3)I unionssaken brukte Nansen sin posisjon og innflytelse fordi han ble oppfordret til det. Han respekterte med andre ord at nasjonens ledelse mente monarki var den beste løsning, og satte deretter sin energi inn på å skaffe den monarken som var ønsket. 4)Som du vet var Quisling begunstiget med gode evner, og var til stor hjelp for Nansen i arbeidet i Russland. Dette var imidlertid før Quislings politiske ”karriere”. Nansen døde i 1930, og NS ble stiftet i 1933. 5)Når det gjelder Fedrelandslaget var både Michelsen og Nansen medstiftere til denne organisasjonen, og her har du et poeng i den forstand at organisasjonen hadde nasjonalistiske trekk – men ikke sterkere enn at organisasjonen ble forbudt av Terbhoven i 1940. Fedrelandslaget var en politisk bevegelse på ytterste høyre fløy, og jeg mener å huske at Anders Lange satt som sekretær i Fedrelandslaget en periode. Ta deg en Nansen Cognac, Adler - og utbring en skål for vår gamle helt Fridtjof Nansen.

Dette var et flott initiativ som kan bli til god nytte, og som jeg ønsker å bidra til.

Mange store menn, men her er jeg ikke et sekund i tvil: Fridtjof Nansen på grunn av banebrytende innsats på fire helt ulike områder: Oppdageren: Det fandenivoldske prinsippet om å brenne broene bak seg – her fantes bare veien framover, jfr Grønlandsferden og Fram. Diplomaten: Innsatsen under unionsoppløsningen. Vitenskapsmannen: Norges første doktoravhandling innenfor nevrobiologi. Humanisten: Innsatsen for flyktningene etter første verdenskrig.

Ikke glem menneskets innovative evner, slik Malthus gjorde da han rundt 1800 spådde verdens undergang på grunn av befolkningsøkning og matmangel. Det var den gangen 1 mrd mennesker og gjennomsnittlig levealder var 25 år. I dag er vi snaut 7 mrd med en gjennomsnittlig levealder på 65 år. På 1970-tallet kom en ny bølge med dommedagsprofetier som en konsekvens av befolkningseksplosjonen. I perioden 1965-70 økte verdens befolkning raskest noensinne, med en årlig vekst på 2.2%. Siden den gang er den prosentuelle tilveksten halvert. I 2050 forventes en økning i folketallet fra snaut 7 til om lag 9 mrd. Etter dette er prognosene selvfølgelig usikre, men FN antar en stabilisering. Det er lett å svartmale situasjonen, tenk på den enormt positive utviklingen velstandsnivået i verden har hatt siste 200 år. Når det gjelder befolkningsøkningen kan dette problemet bare løses på en måte - ved å gi de fattigste landene med de høyeste fødselstallene økonomisk og sosial utvikling.

På generelt grunnlag er det god grunn til å spørre hva slags troverdighet miljøorganisasjonene har. Felles for de fleste er en eksplosiv vekst de siste årene både i antall ansatte og inntekter – Norges Naturvernforbund har eksempelvis doblet sine inntekter de tre siste åra, mens Bellona har økt antall ansatte og driftsinntekter med 70% på to år. Inntektene kommer ofte fra uventede hold, og det er svært vanskelig å se for seg at den enorme pengestøtten som hentes inn fra ulike selskap ikke farger de synspunktene som miljøorganisasjonene fronter. Verstingene er etter mitt syn Bellona (sponses bla av Avinor, Austevoll Seafood, BMW Norge og Oslo Lufthavn) og WWF (sponses bla av Marine Harvest og Aker Seafoods). Disse to organisasjonenes frontfigurer Frederic Hauge og Rasmus Hansson karakteriseres også ofte av en svært aggressiv og lite konstruktiv holdning i debatter og i mediebildet i sin alminnelighet. Miljøorganisasjonene driver butikk i en bransje som for tiden renner over av penger, der ulike aktører kjøper seg goodwill.

Et anerkjent merke som burde kunne dekke ditt behov: http://www.aalesund-oljeklede.no/produkter.php?produktID=3 Se under forhandlere, så finner du også leverandører i Oslo.

Ja, men det er nok viktig å få fram at ingen av disse navnene har status som offisielle stedsnavn etter loven. Om lovverket, se http://www.statkart.no/nor/Land/Fagomrader/Stedsnavn/ Amtskartet fra 1882 som Randers refererer til i originalutgaven ligger på Norgesglasset, se http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html Gå til historiske kart nede til venstre, og bladet som heter Møre og Romsdal sydvest. Etter litt venting kan du zoome inn og finne påskriften ”De tre søstre”. Randersboka foreligger i 5 utgaver (1890, 1898, 1930, 1962, 1989). Randers døde i 1917 og førte de to første utgavene i pennen selv. Hvem som har bidratt i seinere utgaver står i forordene. Førstegangsbestigningen av Holtanna som du nevner er korrekt gjengitt. Dette refereres både i Prags klatrefører fra 1953 og Hagens fra 1936. Sistnevnte avbilder ”De tre søstre” som Randers, Mohns og Holtanna, mens Slingsbys i teksten benevnes som den fjerde søster. Nok et eksempel på den usikkerheten som rår.

Essem: Det står et stykke om dette i klatreføreren for Molladalen av Jon Hagen/Helge Standal. Først et oversatt sitat fra Climbers Book opprinnelig skrevet av Patchell: ”Dei tre søstre. Desse fjella ligg sør for Jønshorn, som den høgste er knytt til med ein fin fjellrygg. Dei er et vakkert innslag i Hjørundfjordbildet, særleg fra Hundeidvik og Trandal………Den nordlegaste og høgste vart kalla Aslaug, toppen i midten Hjørdis og den sørlegaste Solveig etter dei tre døtrene til Ingebrikt Kolås, av dei fyrste oppdagarane av gruppa.” Det er altså ikke utløperen på Storkopptindane det er snakk om. Deretter skriver forfatterne: ”På grunn av vanskar med å skaffe husrom på Lissje-Standal valde Patchell å starte fra Kolås da han i 1904 skulle bestige Hjørdis (Mohns) og Aslaug (Randers)………….I 1908 var Patchell tilbake på Kolås. Også på sin førstebestigning av det fjellet han kalla Solveig (Slingsbys), starta Patchell herifrå…………Både Kristofer Randers, Helge Hagen og Per Prag har nytta omgrepet ”Dei tre søstre” om desse fjella i sine fjellbeskrivelsar. Men namna Solveig, Hjørdis og Aslaug har aldri fått gjennomslag hverken hos bygdefolk eller fjellklatrarar.” Jeg har tidligere forsøkt å finne ut hvem som satte navnene Randers, Mohns og Slingsbys på disse toppene, uten å lykkes med det utover en forklaring om at det er "fjellfolk som ønsket å hedre pionerene" som det står et sted. Ikke enkelt dette, og noen fasit finnes kanskje heller ikke.

Patchell hadde førstegangsbestigningen av Randers, Mohns og Slingsbys og brukte navnet ”De tre søstre” om disse slik vi vel er mest vant til. Standal mener dette er feil navnebruk, og at det er er utløperen fra Romedalstinden/Storkopptindene som vises på bildet som opprinnelig hadde navnet ”De tre søstre”. Dette viser han på en skisse i en av sine to bøker om Ytre Standal. Når Randers skriver "De tre søstre" henviser han til det vi idag kaller Randers, Mohns og Slingsbys topper.

Det var Patchell, ikke Randers som hadde førstebestigningen av Randers, Mohns og Slingsbys (Aslaug, Hjørdis og Solveig). Disse skulle etter sigende være oppkalt etter døtrene til Ingebrikt Kolås – førstebestigningene startet fra Kolås merkelig nok. Det står litt om dette i Climbers Book på Union, og også klatreguiden for Molladalen tror jeg. Rock climbs in Sunnmøre gir bestigningsdatoene 5.9.1904 for de to første og 15.08.1908 for Slingsbys. Som du nevner anså Randers navnet på amtskartet fra 1884 som fantasi fra karttegnerens side (det samme gjaldt også Søndenvindsnipa). Ragnar Standal forteller i sine bøker om Ytre Standal at lokalt er det de tre toppene på den nordligste utløperen fra Storekopptindene som har gått under betegnelsen ”De tre søstre”. Ut fra bildet under kan du se hvorfor. Han forteller også at Randers, Mohns og Slingsbys gikk under betegnelsen Likkjedalstindane lokalt på Ytre Standal. Dette siste virker litt rart på meg ettersom det strengt tatt bare er Slingsbys som ligger inn mot Likkjedalen.

Som det fremgår av artikkelen under, kommer det nå interessante signaler fra Arbeiderpartiet ved Raymond the plumber Johansen om økt skepsis til hvorvidt det er riktig å satse på vindkraft i Norge. Begrunnelsen er som det har vært drøftet i denne tråden tidligere at vi har et energioverskudd her i landet, og at det derfor ikke er behov for å bygge opp ny subsidiebasert kraftproduksjon i Norge. http://www.tu.no/energi/article229215.ece Dette utspillet kan kanskje tyde på at regjeringen er i tenkeboksen om den generelle virkemiddelbruken innenfor klimapolitikken etter den voldsomme sjauen rundt en annen fornybar energikilde - biodiesel.

Hidra er registrert som to øyer med hver sitt toppunkt på lista. Her gjelder samme problemstillingen, ettersom etableringen av Eiekanalen i nord splittet øya i to deler. Under et bilde av Klovningen som ligger ute i havgapet mellom Bremangerlandet og Måløy. Den holder nok ikke til å forsvare en plass på lista (85 moh), men har en fremtoning som gjør den til et forlokkende turmål som hadde vært spennende å besøke...

Ja, den er morsom – den beste av de tre bøkene i serien forfattet av Anonym. Det var her Stordalen før åpningen av Hafjell Miljøsenter fikk flydd inn nok is til å bygge en symbolsk smeltende breportal som gjestene måtte passere gjennom ved ankomst. På spørsmål om dette ikke var en lite miljøvennlig løsning kunne Stordalen opplyse at alt var i sin skjønneste orden ettersom vogntogene med is fra Gardermoen hadde biodieseldrevne fryseaggregater… Ps Fra det virkelige liv: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6858055

Koblingen mellom de tre nevnte herrer og Molladalen er svake – meg bekjent finnes ikke et eneste bevis for at de har satt sine ben i dalen eller på noen av toppene. Du har sikkert lagt merke til at verken Randers topp, Mohns topp eller Slingsbys topp er registrert som offisielle stedsnavn i Stedsnavnsregisteret. De to førstnevnte har ikke navn hvis en ser bort fra fellesnavnet Molladalstindane, mens sistnevnte som kjent heter Ytstenestinden. Førstegangsbestigning av alle de tre toppene var ved CW Patchell. Av generelt stoff om Randers, Mohn og Slingsby kan nevnes: Mohn skrev mye i DNTs årbøker, om Sunnmøre er det to omfattende og fargerike artikler i 1876-utgaven og 1882-utgaven, men uten stoff fra Molladalen så langt jeg kan huske. En ganske god biografisk artikkel finnes på Store Norske: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Emanuel_Mohn/utdypning Det står en artikkel om Randers i DNT 2003. Randersboka i originalutgave er tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/utlevering/nb/4d89041f8237d7f7909807c7b604ecbe Jan Schwarzotts bok om Slingsby (Norge den nordlige arena) inneholder flere skildringer fra turer til Sunnmøre, men ingen til Molladalen. En artikkel om Slingsby og Sunnmøre står også i DNT 2003. Lykke til!

Høyeste punktet på Uksenøya er ikke Vasstrandfjellet som det står på lista, men Meraftafjellet (576), Skodje.

Jeg deler oppfatningen om å redusere energibruken i stedet for å øke energiproduksjonen. Bare innenfor byggsektoren er det realistisk med en innsparing på rundt 10 TWh årlig innen 2020, slik det har vært påpekt av Lavenergiutvalget. Dessverre har arbeidet med energiøkonomisering hatt svært dårlig fremdrift her i landet, og det er nok ikke mulig å oppfylle kravene i fornybardirektivet innen 2020 utelukkende gjennom energiøkonomisering. Et annet tankekors er at argumentasjonen for økt utbygging begrunnes ut fra et ønske om å redusere CO2-utslippet. Samtidig har flere ledende forskere (bla Holtsmark/Bye i SSB og Hoel ved UiO) påpekt at utslippene innenfor EU ikke reduseres ettersom vi er en del av EUs felles kvotemarked, og utslippskvotene her er fastsatt fram til 2020. Den subsidierte eksporten av norsk energi vil derfor på kort sikt ikke bidra til reduserte utslipp av CO2 slik hensikten var. Det vil riktignok bli noe enklere å stenge ned fossil energi innenfor EU på lengre sikt fordi tilgangen på energi øker. Om dette virkelig vil bli gjennomført avhenger av om det er politisk vilje til å kutte utslippskvotene og stenge ned kullkraft. Vi har ingen garantier for at dette vil skje, ettersom utbygging av fornybar energi innenfor EU like mye er en diskusjon om forsyningssikkerhet som klimapolitikk – blant annet ønsker en å gjøre seg mindre avhengig av russiske gassleveranser. Se: http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/232548

Så lenge vi har vårt EØS-medlemskap vil fornybardirektivet bli innpasset i norsk lov – enten vi liker det eller ikke. Se: http://www.tu.no/energi/article197638.ece

Det er viktig å være klar over at innføringen av fornybardirektivet gir en internasjonal forpliktelse for Norge gjennom vårt medlemsskap i EØS, og uansett hva en måtte mene om dette og om klimaspørmålet i sin alminnelighet er det en realitet Norge må forholde seg til. Hvordan skal en så løse denne utfordringen? Energiøkonomisering som har vært nevnt flere ganger er et godt tiltak og vil kunne bringe oss et stykke på vei. Det vil allikevel bli behov for en omfattende utbygging av fornybar energi for å oppfylle kravene. Utgangspunkt for å ta opp denne diskusjonen var at utbygging av ny energi bør skje nærmest mulig forbrukeren. Statkraft er i dag den største aktøren innenfor utbygging av fornybar energi både i Norge og Europa, og bygger blant annet vindkraft i Sverige og Storbritannia, samt et solkraftverk i Italia. Dette er utbygging som skjer på vanlig forretningsmessig basis, der Statkraft nyter godt av subsidieordningene i det enkelte land. Denne produksjonen vil derfor selvfølgelig ikke kunne regnes som norsk i forhold til fornybardirektivet. Dette kan føres et skritt videre slik at norske produsenter bygger ut norskeid og norskfinansiert kraftproduksjon i utlandet, der den produserte strømmen uansett skal brukes. På denne måten vil vi kunne løse våre forpliktelser overfor fornybardirektivet og spare norsk natur for inngrep.

Vårt strømforbruk er skyhøyt her i landet, og jeg er helt enig med deg i at energiøkonomisering uansett er god politikk. Dessverre kan vi ikke oppfylle våre forpliktelser i forhold til fornybardirektivet utelukkende gjennom energiøkonomisering. Poenget er at vi gjennom vårt EØS-medlemskap vil bli pålagt å øke produksjonen av fornybar energi. Se: http://www.tu.no/energi/article197638.ece Legg også merke til den interessante linken larka har lagt inn over der NVE-veteran Erling Disen advarer mot utviklingen: http://www.tu.no/energi/article226259.ece

Det har du helt rett i, og jeg er ingen talsmann for å bygge ut 25TWh småkraft – hensikten med å nevne dette enorme tallet er å vise hvilket voldsomt press dette legger på vår vassdragsnatur når du ser alle utbyggingssøknadene som er tatt opp til behandling hos NVE. Jeg ønsker å få fram at vi er selvforsynt med strøm her i landet, og at det da er galt at vi skal bygge opp en subsidiert overproduksjon av fornybar energi i Norge som eksporteres til utlandet med påfølgende store naturinngrep i Norge som resultat. Produksjonen av fornybar energi bør i stedet skje nærmest mulig sluttbrukeren for å minimalisere effekttapet og investeringer i ny infrastruktur.

Ifølge NVE er potensialet for utbygging av småkraft 25 TWh: http://nve.no/no/Energi1/Fornybar-energi/Vannkraft/Ressurskartlegging/

Jeg kan være enig i at det er en del gode eksempler på skånsom utbygging av småkraft. Det er omfanget som etter min mening er svært skremmende. Dette varierer med hvor i landet du befinner deg. I ditt fylke er det ifølge NVEs konsesjonsoversikter 7 saker til behandling, i Møre og Romsdal 50 saker. Se http://nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/ Nå blir nok ikke alt dette godkjent, men når vi vet at dette er utbygginger som skal subsidieres blant annet gjennom ordningen med grønne sertifikater og strømmen deretter eksporteres til Europa, er det vanskelig å se fornuften i dette – også fordi de fleste utbygginger av denne typen er god butikk i utgangspunktet.