thule

Jeg fraråder deg å forsøke turen til Stabben med en 7-åring i pinsen, av 2 grunner: 1) Turen har en bratt avslutning med krevende klyving selv for øvede voksne fjellfolk, se også rutebildet her: http://www.fjellside.com/stabben.htm 2) Turen fram til baksiden av Trollveggen går for en stor del i steinur, og vil fortone seg lang og rett og slett kjedelig for en 7-åring. En annen ting er at det garantert ligger snø i deler av denne ruta nå i pinsen.

Etter mitt syn er det ikke ønskelig å tilrettelegge for skutertrafikk. Men: Jeg tror du undervurderer betydningen av forskriften som gjelder på området, jfr. link fra Eirik 78 over. Her er det forutsatt at skuterløypene skal planlegges etter regelverket i plan- og bygningsloven og at traseene skal være nedfelt i reguleringsplaner. Det betyr at planleggingen av traseene skal følge regelverket for utarbeidelse av reguleringsplaner. Kommunestyret i den enkelte kommune skal vedta disse planene, men er forpliktet til å ta hensyn til de uttalelsene som kommer fra berørte parter underveis i prosessen. Enkelte instanser, som for eksempel Fylkesmannen har også innsigelserett i reguleringssaker og kan dermed forhindre kommunens egengodkjenning. Av Dagbladets fremstilling ser det ut som om det bokstavelig talt bare er å kjøre i vei, men slik er det ikke. Planleggingen av en kontroversiell skuterløype vil kunne strekke seg over mange år før den eventuelt blir godkjent.

Vegen over Tronåsen har stigning opp i 33% på deler av vegen: http://www.atlecm.com/Bilder/2007/2007.05.15%20Tronaasen/2007.05.15%20Tronaasen.htm

Er det her? : http://datawilly.files.wordpress.com/2012/08/lihauggata-8_web.jpg Nei, der er du i Storgata, og ser østover Lihauggata i venstre del av bildet. Det beste jeg kan finne i farten er dette, hvis du benytter skråfoto og ser sydover. Tusentrappene i vestre del av gateløpet er skjult: http://www.1881.no/Kart/?p=%7b62.4736022949%7c6.15763521194%7cLihauggata+1%7c%c3%85lesund%7d#

Ja, det er korrekt. Lihauggata stiger fra Storgata over Lihaugen og stuper ned mot Kongens gate med fall1:3,5 før den går over i "Tusentrappene" og ender i Kongens gate.

Kossdalsvegen i Osterøy kommune er landets bratteste veg ifølge wikipedia med en stigning på 27%. Den er stengt for biler og er ikke asfaltert, så da faller den gjennom ifølge dine krav… Korte bratte gateløp finner du mange av i norske byer. I Ålesund ligger Lihauggata som kan måles til 28-29% på norgeskart før den går over i trappeløp.

Interessant og flott prosjekt. Håper de lykkes og at SGNskis finner grunnlag for å flagge produksjonen hjem til Norge fra Kina der den nå foregår, men det er ikke sikkert det er så enkelt når det satses på storskalaproduksjon. Her har du en som driver småskalaproduksjon med priser på rundt 10 000.- pr par og gjør alt selv - i Norge: http://www.dn.no/d2/design/article1852926.ece

Du skriver at vi i Norge ler av dem som bygger passivhus. Min erfaring er at den tiden er forbi, og at folk flest har fått med seg at byggeforskriftene har vært strammet kraftig inn de siste årene hva energibruk angår. Det arbeides nå mot innføring av passivhuskrav fra 2015 og videre mot nullenergihus fra 2020. http://www.tu.no/bygg/2012/04/25/passivhus-blir-pabudt Gjennom dette vil det skje en tvungen energisparing i Norge som har et potensiale som tidligere er anslått til om lag 10 TWh i 2020 og 40 TWh innen 2040. En full elektrifisering av personbilparken ligger flere tiår fram i tid. Hvis vi antar 200 000 elbiler i Norge i 2020 krever dette bare 0,5 TWh basert på 14 000 km årlig kjørelengde og 1,8 kWh pr mil. Du har derfor rett i at utvidelse av elbilparken ikke er noe argument for økt utbygging av fornybar energi i Norge, men å bygge ut fornybar energi for eksport basert på subsidier er heller ingen god idé. Dette blant annet fordi det er en samstemt oppfatning i energibransjen at kraftprisene i det nordiske markedet vil være lave fram mot 2020 som følge av økt produksjon: http://www.tu.no/energi/2012/08/22/norden-vil-flyte-over-av-kraft

Schwarzotts gjenutgivelse fra 1998 av Slingsbys originalverk er en fantastisk flott bok og noe helt annet enn "Til fjells i Norge" fra 1966. Begge er tilgjengelige for lesing her: http://www.nb.no/nbsok/search?page=0&menuOpen=false&instant=true&action=search&currentHit=-1&searchString=slingsby

Boka «Fotturar på Sunnmøre» er et must. Jeg regner ellers med at du har kommet over disse: http://westcoastpeaks.com/ http://fjellinordvest.net/ Her er det mange bra beskrivelser. Ellers er Sandhornet via Hellevegen en fin og snill tur med mye utsikt. Se beskrivelse på fjellinordvest. Det at du ikke har bil setter mange begrensninger. Grøtdalstindane og Dalegubben kan nås enkelt fra hovedvegen, jeg regner med at det er bussforbindelse fra Volda til Sæbø. Kan også ta ferga over til Lekneset og gå fra fergeleiet på Saksa. Men – nesten slutt på fotturene nå, skisesongen står for døra.

R4 er primært en kjørebinding, har ofte vært kalt damevarianten av R8. Litt bedre å gå flate partier på topptur med enn R8, allikevel dårligere enn for eksempel G3 Targa Ascent med leddet tåplate, men fortsatt bare en kjørebinding. Lærstøvler og R4 er også en dårlig kombinasjon fordi skoa ikke er stive nok til å utnytte bindingens kjøreegenskaper. Du har nok funnet den rette bindingen til Ingstadskiene dine allerede i Voile.

Nei springsteen, dette er nok ikke pisspreik. Innføringen av grønne sertifikater er meningsløs politikk i et land som er netto eksportør av strøm i normalår. Fornybar energi må produseres nærmest mulig forbrukeren. Det finnes ingen grunn til at vi skal bygge opp en subsidiert overproduksjon av fornybar energi i Norge for eksport. Produksjonen av fornybar energi bør i stedet skje nærmest mulig sluttbrukeren for å minimalisere effekttapet og investeringer i ny infrastruktur med påfølgende naturinngrep. Ta et eksempel: Vindparken Sheringham Shoal som ble åpnet i år på østkysten av England skal forsyne landet med 1 TWh årlig. Da er det hensiktsmessig at vindparken ligger så nær England som mulig fordi det er der strømmen skal brukes. Dersom vi i stedet velger å bygge ut de 69 småkraftverkene som ligger i konsesjonskø i Møre og Romsdal vil dette bare gi 60% av den energimengden som leveres av Sheringham Shoal. I tillegg må det bygges nye overføringskabler til England og ny infrastruktur i Møre og Romsdal. Denne utbyggingen skal subsidieres og vil medføre store naturinngrep. Det sier seg selv at dette er uklok politikk, og det er derfor god grunn å kalle innføringen av grønne sertifikater for et politisk svik mot landet.

Utbyggingspresset på norsk natur er et direkte resultat av EUs klimapolitikk. Norge ble pålagt å innføre Fornybardirektivet som innebærer at vi må øke utbyggingen av fornybar energi i Norge. For å stimulere denne utbyggingen innførte politikerne ordningen med grønne sertifikater på tross av sterke faglige advarsler. Det var tverrpolitisk enighet om vedtaket på Stortinget – alle var enige. Nå ser det ut til at virkeligheten er i ferd med å gå opp for politikerne. I parantes bemerket ble denne saken diskutert på Fjellforum for 3 år siden, før Fornybardirektivet og ordningen med grønne sertifikater ble innført i Norge: http://www.fjellforum.no/index.php?/topic/14874-utbygging-av-fornybar-energi-og-konsekvensene-for-norsk-natur/page__hl__fornybardirektivet#entry7632

Jeg kan forstå at begrepet primærfaktor er viktig for en del toppsamlere som har behov for en metode for å avgrense antallet fjelltopper på. For undertegnede, som bare går på fjelltopper for å samle opplevelser, er begrepet primærfaktor fullstendig uten interesse.

Her finner du info om situasjonen i går, med ny oppdatering i morgen og videre framover i påska: http://www.snoskredvarsel.no/

Ja. "k" er SI-prefiks for tusen. "K" er SI-enhet for temperatur (kelvin).

Siste 6 år har det vært 5 dødsulykker i vinterfjellet i Møre og Romsdal. 3 av 5 ulykker er forårsaket av skavlbrudd. I to av disse ulykkene (Ystevasshornet/Råna) er de forulykkede omtalt som erfarne fjellfolk. Det gir grunn til ettertanke nå når påska står for døra. http://www.ngi.no/no/snoskred/Ulykker/

Det er to elvekraftverk det her dreier seg om, som bygges ut i regi av Tussa. Bildet viser den fremtidige plasseringen av Dalegjerdet Kraftverk, som utnytter fallet i Fladalselva. Standal Kraftverk blir liggende lenger ned i dalen og utnytter fallet i Standalselva. Begge anleggene vil få nedgravde rørtraseer og nedgravd jordkabel fra turbinbygningene til eksisterende luftspenn. Vegen opp til inntaket i Fladalskjeften blir permanent. Om den blir åpen for alminnelig ferdsel vet jeg ikke. Rørtraseen følger omtrent den gamle NM-løypa i utfor opp til inntaket. Det står i dag over 60 småkraftverk i behandlingskøen hos NVE i Møre og Romsdal. At noe av dette blir bygget ut er etter mitt syn greit, men det bekymrer meg at det ikke finnes helhetlige planer for utbyggingen i mange av kommunene. I Dagsrevyen på fredag fikk vi høre at Statnett nå blir pålagt å søke om konsesjon for sjøkabel fra Standal til Ørskog. Hvis en slik løsning skulle bli en realitet vil det bety at eksisterende 132kV-linje over Standalseidet må opprettholdes i tillegg til etablering av den nye 420kV-linja. Dersom den nye linja etableres som luftspenn med nytt trafoanlegg i Sykkylven, vil den gamle linja kunne demonteres. Det er vanskelig å forstå at sjøkabeltilhengerne er villige til å betale mellom 1 og 2 mrd kroner for en slik løsning, som på må mange måter er dårligere enn et luftspenn - spesielt for Standal og Standalseidet. Ellers er det veldig synd at den nye linjetraseen over Standalseidet blir løftet ut av dalbunnen og løper rett over Seilen. Dette reduserer kvaliteten på mye fint skiterreng, og er visuelt sett svært uheldig.

Jeg kan være enig i at den visuelle virkningen har blitt overdramatisert gjennom debatten i sommer, men jeg synes nok at dere bagatelliserer inngrepene, jfr http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Sima-Samnanger/Visualisering-av-stromlinjen-i-Hardanger/ . Vi har en tilsvarende sak her på Sunnmøre, der flere kommuner samt fylkeskommunen går inn for sjøkabel med ekstrakostnader i størrelsesorden 2 mrd. Dette finner jeg uakseptabelt av samfunnsøkonomiske grunner, og fordi inngrepene i enkelte områder faktisk blir større enn hva de ville ha vært med et luftspenn. Derimot har all uroen medført at Statnett nå blir pålagt å søke om konsesjon for en løsning der den nye 420kV-linja skal legges i den samme trasé som dagens linjeføring, som skal rives. Dette er ikke en ideell løsning, men et brukbart kompromiss og en betydelig bedre løsning enn den opprinnelige som ville ha gitt en ny linjeføring på vestsida av Hjørundfjorden. Bergensregionen har i dag to tilførsler fra sør og nord. Hvis disse linjeføringene hadde blitt oppgradert til 420kV, ville én av dem ha vært tilstrekkelig til å forsyne hele regionen. Dersom en kan gjennomføre en oppgradering av de to eksisterende linjeføringene og samtidig opprettholde forsyningssikkerheten under ombyggingen, vil dette gjøre den nye linjeføringen unødvendig. Det er all mulig grunn til å være skeptisk til statlige planer på dette området, der Statnett søker konsesjon, NVE innvilger konsesjon, og hvor olje- og energidepartementet er klageinstans. Her sitter Staten virkelig med bukten og begge endene. Derfor er det på sin plass å presse beslutningstakerne i denne saken.

Den private eierandelen av vår vannkraftproduksjon utgjør bare rundt 10%. Kommunene og fylkeskommunene eier rundt halvparten av produksjonen og Statkraft det resterende. Det er derfor kommunene, fylkeskommunene og Staten gjennom Statkraft som tapper strømforbrukere via energiselskapene for store summer gjennom årlige aksjeutbytter. Dette utgjør i realiteten en ekstrabeskatning for alle forbrukere, og rammer selvfølgelig hardest hos dem som har minst.

Du kan følge med her, evt legge inn ønske: http://www.antikvariat.net/ Barske Glæder kan også leses på nett hos Nasjonalbiblioteket:: http://www.nb.no/utlevering/nb/5b7fcdbd227558eea88f077a7449d8d7

Som et apropos: http://www.aftenposten.no/klima/article3771294.ece Dette eventuelle utslippet er altså bare skadelig dersom det slippes i Norge. Dersom Sima-Samnanger bygges kan gassen blåses ut av landet og brukes der, for der gjør ikke utslippet skade. Et latterlig utspill, som også viser motsetningsforholdet mellom klassisk miljøvern og ullen klimapolitikk. Det forteller i tillegg svært mye om seriøsiteten til miljøorganisasjonen Zero.

Det er bra at vi er enige om dette. Derimot er elektrifisering av sokkelen trukket fram i byråkratiets utredninger som et viktig argument for den nye linjeføringen. APs partisekretær har også vektlagt dette gjennom et intervju i BT nå i sommer, mens de fleste politikere er mer tilbakeholdne med å bruke dette momentet i sin argumentasjon. Det er svært positivt at det ikke blir realisert ny vindkraft og småkraft ettersom dette innebærer subsidiering av energiproduksjon for eksport. Dette er dårlig samfunnsøkonomi og innebærer store naturinngrep. Vi er selvforsynt med strøm - gjennom de siste 30 år har vi en gjennomsnittlig årlig eksport på ca 3TWh årlig iht SSB. Et eventuelt behov for økt produksjon kan ivaretas gjennom oppgradering av bestående vannkraftverk og utnyttelse av gasskraft. Utbyggingen av Sima-Samnanger er unødvendig. Som Steinar Strøm påpekte tidligere i sommer har dette tidligere også vært Statnetts konklusjon, der en konkluderte med at et spenningsforsterkningsanlegg i Samnanger kombinert med en utbygging av Mongstad vil gi tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Mongstad vil være i produksjon fra kommende høst og bedre forsyningssikkerheten allerede til vinteren.

Gassinstallasjonene på Kollsnes og Nyhamna er storforbrukere av energi. I Norge er det slik at den energien som skal brukes til å blåse denne gassen ut av landet på død og liv ikke skal baseres på gasskraft. Eksempelvis går en energimengde tilsvarende hele årsproduksjonen fra Tafjord Krafts anlegg i Tafjord til Aukra. Gassen blåses over til UK med rein fossekraft. Når det da ikke er nok fossekraft i fylket må det bygges overføringskabler for å kunne importere strøm som kanskje basert på kjernekraft eller kullkraft i stedet for å benytte gassen som allerede er på stedet. Ser du ikke inkonsekvensen og galskapen i dette? Jeg klarer absolutt ikke å bekymre meg for et eventuelt kraftoverskudd i bergensregionen sommertid. Det vil i så fall bety reduserte energipriser en periode og at fyllingsgraden i magasinene blir høyere enn normalt. Blir det et vedvarende problem for energiprodusentene kan de forsterke eksisterende linjenett i andre retninger. Ettersom vi er selvforsynt med strøm her i landet, bør den vindkraftutbyggingen du nevner aldri gjennomføres, fordi den er avhengig av enorme subsidier.

Enig med essem i at linken viser en fascinerende og storslagen tanke som kan tilføre kvaliteter i enkelte situasjoner, kanskje særlig i et goldt islandsk landskap som disse mastene var designet for. På samme måte mener jeg at enkelte menneskeskapte inngrep i naturlandskapet kan være flotte, eksempelvis en elegant brukonstruksjon. Men i tilfellene på Vestlandet burde nok disse mastene i så fall ha vært formet som stiliserte skulpturer av regjeringens medlemmer, som et symbol på den galskapen som er i ferd med å bli gjort til virkelighet. Løsningen som burde ha vært gjennomført er selvfølgelig å bygge gasskraftverk eksempelvis på Kollsnes og Nyhamna slik at overføringskablene utenfra blir overflødige. På grunn av at gassen fra Troll og Ormen av politiske grunner ikke utnyttes i Norge velger en i stedet å bruke masse energi på å eksportere gassen til Europa. Deretter skal vi bygge gigantiske overføringskabler for å få tilstrekkelig energi tilbake til Norge for å få gassen ut av landet, og for å sikre egen energiforsyning..... Samfunnsøkonomisk galematias som vi bare har sett begynnelsen på. Dette dreier seg også om klimapolitikk og de pågående forhandlingene om innføringen av EUs fornybardirektiv i Norge, som vil medføre krav om økt utbygging av fornybar energi, jfr tidligere tråd om dette: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=18518&highlight=fornybardirektivet