thule

EUs fornybardirektiv innebærer blant annet at gjennomsnittlig energibruk i EU-landene skal være basert på 20% fornybar energi innen 2020. Som EØS-medlem er Norge forpliktet til å yte et bidrag i denne sammenhengen, til tross for at vi i dag har en andel av fornybar energi på om lag 60%. Grunnet pågående forhandlinger med EU er det foreløpig usikkert hvor høyt kravet vil bli satt, men sannsynligvis vil en ende rundt 75%. Dette innebærer en økt energiproduksjon på omlag 30TWh eller rundt 45 Altautbygginger. Ettersom de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi må denne energien skaffes gjennom utbygging av vindkraft, småkraft eller andre former for fornybar energi. Konsekvensene for norsk natur vil uansett være omfattende, både gjennom fornyelse av linjenettet i Norge og mange lokale inngrep. I tillegg må det etableres nye overføringskabler til Europa. I praksis innebærer dette en storstilt forbrukersubsidiert energiutbygging for eksport. Etter mitt syn fremstår dette som en fullstendig meningsløs politikk i et land som er selvforsynt med strøm. Fornybar energi må produseres nærmest mulig forbrukeren, og Norge må finne en annen veg ut av de forpliktelsene som blir pålagt oss gjennom EØS-avtalen. Et par aktuelle linker: Om konsekvenser for norsk natur: http://www.abcnyheter.no/node/97632 Om utviklingen av strømprisen: http://www.dn.no/energi/article1733157.ece

Det finnes flere eksempler rundt om i verden på at vindmøller er integrert i enkeltbygninger, se for eksempel Bahrain WTC: http://www.bahrainwtc.com/ . Dessverre medfører dette massevis av tekniske problemer i form av støy samt vibrasjoner med påfølgende økte kostnader. Å gjennomføre dette på en eksisterende bygning er ikke realistisk – enklere å ta i bruk solenergi!

Med dagens støtteordninger vil det ikke bli gjennomført noen storstilt utbygging av vindkraft i Norge - verken i skogen eller til havs. Det har kommet klart fram i flere sammenhenger, blant annet da Terje Riis-Johansen rett før valget kunngjorde det endelige konsesjonsvedtaket for utbygging av Havsul 1 i Sandøy kommune. Denne vindparken vil gi om lag 1 TWh årlig som tilsvarer dagens samlede vindkraftproduksjon i Norge. Utbyggingsselskapet Vestavind Offshore erklærte at en er avhengig av utvidede støtteordninger for å realisere prosjektet, og at en eventuell investeringsbeslutning ligger to år fram i tid etter at planfasen er gjennomført. Om myndighetene vil forsterke støtteordningene avhenger av de pågående forhandlingene med EU-kommisjonen om det såkalte fornybardirektivet. Norge er gjennom EØS-avtalen bundet til å øke vår andel fornybar energi – til tross for at 60% av vårt samlede energiforbruk er basert på fornybar energi, mens EUs samlede mål innen 2020 er 20%. Den vedtatte innføringen av grønne sertifikater fra 2012 er altså ikke tilstrekkelig til å utløse utbygging av ny vindkraft. Når det gjelder vannkraft er situasjonen en helt annen fordi store deler av disse prosjektene i utgangspunktet er lønnsomme og derfor ikke trenger subsidiering – men det får de allikevel. Resultatet er selvfølgelig en strøm av nye prosjekter, jfr NVEs konsesjonsoversikter. Vi står overfor en gigantisk subsidiert utbygging av fornybar energi med en påfølgende etablering av nye kraftgater i Norge samt overføringskabler mot Europa. Dette skal skje i et land som er selvforsynt med energi, og er ren galskap dersom det blir gjennomført.

Flott opplevelse å trenge gjennom skydekke og tåke for deretter å bli møtt av en slik utsikt – fine stemningsbilder. På Trollstigen søndag var både Finnan og Alnestinden godt besøkt. Topp forhold med tørrsnø hele vegen.

Store dimensjoner, men det blir allikevel bare for et musepiss å regne dersom en sammenligner med Lake Agassiz i Nord-Amerika, som også var en bredemt innsjø med et areal som større enn Det kaspiske hav – omtrent 1000 ganger Mjøsa. Da denne innsjøen tømte seg i Nord-Atlanteren for 8-9000 år siden ble Golfstrømmen bremset og medførte en rask nedkjøling av klimaet på våre breddegrader.

Iflg Straffelovens §400 kan grunneiere i Nordland, Troms og Finnmark (Tromsø Stift) nekte folk molteplukking på egen eiendom: "Den, som på uindhegnet Sted plukker vilde Nødder, som paa Stedet fortæres, eller vilde Bær, Sop eller Blomster eller optager Rødder av vilde Urter, bliver ikke at straffe. Denne bestemmelse finder ikke Anvendelse paa den, som plukker Multer på Multebærland i Tromsø Stift enten mod Eierens udtrykkelige Forbud eller uden at fortære dem paa Stedet." Mer her: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2133&amid=1191529

OK, da vil det vel etter hvert bli fremmet en stortingsproposisjon på denne saken, så gjenstår det å se hva Stortinget vedtar. Så vidt jeg kan se av stortingsmeldingen er det ikke nevnt noe om hvor plantingen eventuelt skal foregå, men det er vel heller ikke naturlig på et så tidlig stadium i prosessen. Du spør i åpningsinnlegget ditt om folk som jobber med dette uten skylapper. Et tips kan være Norsk institutt for skog og landskap, som blant annet bidrar til utarbeidelsen av landets offisielle klimaregnskap. Artikkelen under gir på en balansert måte en grei oppsummering av de naturlige sammenhengene – blant annet vises det statistikk som dokumenterer hvordan nettoutslippet av klimagasser i Norge ble redusert med 30% i perioden 1990-2006 som en konsekvens av naturlig tilvekst i skogen: http://www.skogoglandskap.no/filearchive/skog_gjor_norge_mer_klimavennlig.pdf

I Norge tilsvarer den årlige nettobindingen i skog rundt halvparten av de samlede CO2-utslipp. Kyoto-protokollen gir imidlertid bare mulighet til å trekke fra en brøkdel av dette i klimaregnskapet. For min del var jeg ukjent med stortingsvedtaket Kjiver nevner, når ble dette fattet? Jeg nekter inntil det motsatte er bevist å tro at det planlegges å plante mer granskog på Vestlandet, sett i lys av alle dårlige erfaringer og den enorme tilveksten vi har av annen naturlig forekommende vegetasjon.

Her ligger til og med originalutgaven av Randersboka fra 1890. Litt synd at ikke Mohns tegninger er skikkelig gjengitt, men allikevel et flott tiltak. http://www.nb.no/utlevering/nb/4d89041f8237d7f7909807c7b604ecbe

Her kan en snakke om ekstremt god timing når det gjelder været – det har blitt litt for mange turer i gråvær og regn etter sommerferien her på Sunnmøre. Desto kjekkere at dere fikk fullklaff når dere kommer langveisfra! Turen til Råna oppleves som spesielt flott på grunn av variasjonen i landskapet en beveger seg gjennom – fra mektig fjordutsikt på Urke via intakt kulturlandskap rundt Haukåssetra til den dramatiske Nordkopen, og deretter møtet med utsikten over Hjørundfjorden, vandringen langs egga, så det underlige fjellplatået og endelig toppområdet. Synsinntrykkene er i konstant forandring gjennom hele turen.

Det er flott at du gjør et slikt valg når du har muligheten til det. Samfunnet burde sette sterkere fokus på dette – økt livskvalitet fremfor materiell levestandard. Færre gjenstander og enklere turutstyr gjør også at en gleder seg mer over det en har, og når noe går i stykker blir det reparert, ikke kastet. Det var dette Arne Næss snakket om gjennom hele livet: Å leve det rike liv med enkle midler.

Søker du opp Fenesgalten og Storgalten på Norgesglasset, som er koblet opp mot SSR, får du treff på begge. Dersom du ser på yr.no, som også er koblet mot SSR ser du at begge navnene er godkjent hhv i 1993 og 1980. Ifølge Statens Kartverk (ifm en annen sak) betyr dette at begge navnene er godkjent brukt, men at det ikke er reist formell navnesak. Dersom dette blir gjort og begge navnene blir godkjent, skal begge sidestilles og stå på kartet. Dersom en lokalt mener at Fenesgalten er det mest korrekte må det reises navnesak slik at Storgalten utelukkes.

ut.no letter på sløret og forteller om den nye portalens utforming (fra nrk2 i går): http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/182516

Flere av kildene på nettet påpeker høyt radioaktivt nivå i ofrenes klær. Jeg er enig med Marmolejo i at enkelte forhold taler mot at hendelsen er forårsaket av militær uttesting. Disse motforstillingene svekker denne teorien men er etter min mening allikevel ikke tilstrekkelige til å avvise den. For min del tror jeg fortsatt at kan komme en forklaring på hendelsen, dersom dokumentasjonen som myndighetene sitter på blir offentliggjort. Etter at undersøkelseskommisjonens arbeid ble avsluttet i fjor, ble saken oppsummert slik på ForteanTimes: “Last year, six members of the original search party and 31 independent experts gathered in Yekaterinburg for a conference organised by Ural State Technical University, the Dyatlov Foundation and several nongovernmental organisations. They concluded that the military had been carrying out tests in the area and had inadvertently caused the deaths. But “we still lack documents and ask the Defence Ministry, the Russian Space Agency and the FSB to provide us with them to obtain a full picture,” the participants said in a statement.”

Med den kalde krigen som bakteppe virker konklusjonen som ble trukket i 2008 temmelig sannsynlig, der 6 deltakere fra redningsaksjonen samt 31 uavhengige eksperter konkluderte med at hendelsen var forårsaket av militær våpentesting. I den opprinnelige granskningen ble det fastslått at ofrene var drept av en ukjent kraft, og granskningsrapporten ble hemmeligstemplet. Da dokumentene ble gjort tilgjengelig på 90-tallet manglet en del dokumenter, som nå er etterlyst. Etter ulykken ble området avsperret for offentlig ferdsel i 3 år. Alt dette tyder på at myndighetene har forsøkt å tåkelegge hendelsen. For den som ikke er fornøyd med denne forklaringen og vil spekulere videre, har det pågått en diskusjon rundt temaet på denne linken i et drøyt års tid: http://www.dbskeptic.com/2008/03/08/the-dyatlov-pass-accident-and-the-fatal-unknown-compelling-force/

Jeg har i de fleste tilfeller stor respekt for forskningen, og som en interessert amatør på et fagområde skal en alltid være forsiktig med å trekke slutninger på eget grunnlag, men i dette tilfellet har jeg store problemer med å forstå hva som er det sensasjonelt nye i forskningsresultatene som presenteres her. Det står følgende: ”Det har lenge vært kjent at isbreer kan sette fingeravtrykkene sine på fjellene ved å grave dype og brede daler mellom fjelltindene, høytliggende amfiteatre samt hengende skåler med gigantiske fosser. Men det kommer som en stor overraskelse at de samme prosessene også styrer høyden til fjellene, mener forskerne.” Er dette egentlig en stor overraskelse? Vi har lenge kjent til at fjellenes høyde avhenger av styrken i kontinentalplatenes sammenstøt, men det er da også en velkjent sak at breene har stor betydning for våre fjellformasjoner. Videre: ”I Norge ligger snøgrensen på 1500 meters høyde, noe som gir isbreene stor makt – så stor at de kan bryte ned fjellene raskere enn de vokser. Konsekvensen er at disse fjellene blir flate på toppen i en høyde som svarer til snøgrensen.” ”Får isbreene operere fritt gjennom noen millioner år, vil de ifølge datasimuleringene skape flate landskap i høyder som sammenfaller med snøgrensen – som om en gigantisk høvel har vært i bruk.” Snøgrensen i Norge varierer fra rundt 1200 meter i vest til over 2000 meter i Jotunheimen øst. Dette er vanlig også andre steder i verden der grensen kan ha store variasjoner innenfor et avgrenset geografisk område, som nordsiden og sørsiden av Himalaya. Samtidig vet vi at snøgrensen selvfølgelig varierer med klimaet, eksempelvis var Jostedalsbreen nedsmeltet for bare snaut 10 000 år siden. Det er derfor vanskelig å forstå datamodellens konklusjon om at en vil ende opp med et flatt landskap i høyde med snøgrensen.

Det er sannsynlig at flere av gjenstandene, muligens alle, stammer fra Oslo-paret som omkom i 1945 og ble funnet i 1978. Skoa ligner svært på den som ble funnet i 1978, myntene er fra samme tid og likeledes tranpilleesken. Samtidig er det bekreftet at de som hentet ut likene i 1978 ikke klarte å få med seg alle sakene ned. Dersom alle gjenstandene skulle skrive seg fra funnet i 1978, er det fortsatt ikke avklart hvor knoklene som ble funnet stammer fra. Likene som ble hentet ut i 1978 var intakte. Det er ikke bekreftet at det dreier seg om menneskeknokler, så neste trinn blir vel å fastslå om det er tilfelle eller om det dreier seg om dyreknokler. Politiet holder begge muligheter åpne.

Vi har et generelt forbud mot heliskiing i Norge, og det er utarbeidet en egen forskrift om heliskiing knyttet til Lov om motorferdsel i utmark. Det har vel vært gitt noen dispensasjoner bla på Voss og i Lyngen, men mitt generelle inntrykk er at forbudet håndheves strengt.

Legg merke til at det står A.L Vitapan på lokket (A.L=aksjelag=A.S). Det er temmelig sannsynlig at det er identisk med selskapsnavnet som ble opprettet på slutten av 30-tallet. Holmfamilien gikk ellers inn i på eiersiden i Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater og berget selskapets videre drift i 1937. Dette stemmer bra med sitatet jeg refererte til over, og at selskapsnavnet på boksen da var et av de tre samarbeidende firmaer som produserte tranperlene. Noe sært dette, men i hvert fall en teori! Jeg ser at funnrestene og myntene er oversendt Kripos, og regner med at de tidfester gjenstandene samt gjør et forsøk på å finne ut hvem han var denne karen som gikk Sandelvbreen med tranperler i lomma.

I billedserien er det avbildet en boks med Vitapan tranperler. Dette produktet ble utviklet av Oluf Holm i Ålesund. På stiftelsen Kjell Holm sine hjemmesider står det: ”En følge av dette arbeidet var opprettelsen av A/S Vitapan på slutten av 1930-tallet, som Oluf Holm A/S Ltd. opprettet sammen med 3 innen- og utenlandske farmasøytiske fabrikker. Her ble Vitapan tranperler utviklet, et vitamin AD produkt.”

Spordisiplin har også en estetisk side. Jeg gleder meg over spor som viser gode skiferdigheter når jeg møter dem i fjellet og tilstreber å la slike signaturer stå i fred så lenge som mulig. Se for eksempel på bildet øverst på denne linken: http://www.hjorundfjord.no/?komponent=artikkel&handling=les&artikkel=648

Joda jeg ser fornuften i din argumentasjon, men denne problemstillingen har en viktig prinsipiell side som jeg nok synes du legger for liten vekt på: Ved miljøkatastrofer av denne typen er det et grunnleggende prinsipp at den som forårsaker utslippet skal betale regningen. Det vil derfor bli Coscos forsikringsselskap som skal dekke samtlige kostnader utslippet har forårsaket, inklusive fuglevaskingen. Selskapet følger nøye med på prosessen i Norge http://www.tu.no/natur/article219376.ece . Etter mitt syn er dette et riktig prinsipp, ettersom det utvilsomt har en preventiv virkning. Dersom det viser seg at fuglene gjenvinner helsa, er det riktig å gjennomføre behandlingen, i motsatt fall er det selvfølgelig forkastelig. Dette er det sterkt delte meninger om, og denne ulykken vil forhåpentligvis gi bedre erfaringer på området.

Jeg foreslår at du kontakter Kjell Audun Hagen og/eller Steve Røyset direkte og forteller hva du er ute etter. Noen eksempler ligger her: http://www.sterk.no/ Dette er virkelig fantastisk flotte arbeider som du får hakeslepp av selv om du har motivene tilgjengelig utenfor vinduet. Mange av bildene gir assosiasjoner til Ørnulf Opdahls kunst. Formatene varierer men ligger opp til rundt 1x3 meter tipper jeg. Prisnivået er høyt, men alt er relativt.

Jeg ville ha kjørt om Romsdalen en vei for å oppleve dalen og Trollveggen, deretter over Trollstigen til Liabygda og over til Stranda og så videre via Hellesylt og gjennom Norangsdalen til Øye. Retur via Hellesylt og fergetur ca 1 time til Geiranger videre over Strynefjellet og til Lom. Camping finnes på Urke. Turbeskrivelse Jakta: http://www.westcoastpeaks.com/Peaks/jakta.html Enkelte kan nok finne oppgangen fra Konedalen problematisk. Etter mitt syn er kanskje turen til Slogen via Haukåssetra og Langsæterdalen et vel så godt valg og passer godt med Urke som utgangspunkt.

Hva med en rundtur i Hjørundfjorden, en av landets aller vakreste fjorder: Start med ferge ytterst i fjorden fra Festøy til Hundeidvik. Gå Megardsdsdalen via Riksheimdalen over Trandalskaret til Trandal. Ta eventuelle avstikkere undervegs til eksempelvis Hundatinden, Synnavindsnipa, Tungremtindane, Trollkyrkja, Blåbretind, Trandaltind eller Storevasstind/Tårnet. Ferge fra Trandal til Sæbø. Gå gjennom Nøvedalen til Standalhytta, med avstikkere til Dalegubben, Sylvkallen eller Høgrestinden. Videre over Kvanndalsskaret til setra øverst i Ytre Standal. Avstikkere til eksempelvis Nordre Sætertind eller Romedalstinden. Videre over Molladalsskaret til Molladalen med overnatting her og avstikker til Jønshornet eller Mohns topp/Randers. Retur via Barstaddalen til Festøy. Overnatting i telt eller i kombinasjon med større bekvemmelighet dersom det er ønskelig på hytter eller hotell undervegs.