Vea

Båter med senkekjøl oppfører seg som regel som værhaner, dvs at de går opp mot vinden når du padler dem. Når skegen legges ned, endres disse egenskapene, slik at båten vil gå på tvers av vinden slik du beskriver at du opplevde i sidevind. Det er ingen poeng i å benytte skeg om du padler i motvind. Det vil virke mot sin hensikt.

I år blir det sommertur til Sunnmøre, hvor vi skal bo like utenfor Ørsta. Er det noen som har anbefaling til toppturer i området som er egnet for barn? Ungene er 6 og 9 og planen er å finne en eller flere topper som kan gi mersmak for toppturer.

Jeg ville også valgt Scott. Jeg har ikke prøvd Discovery, men spesifikasjonene sier meg at den rett og slett er litt "stutt-tjukk". Med bredde på 63 cm er jeg redd du kommer til å oppleve den som treg og kjedelig.

Maihaugen har lagt ut et bilde hvor de lurer på om noen ser hvor det er malt: https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10154816149904788&substory_index=0&id=120625859787 Noen som kjenner igjen fjellet i bakgrunnen, kanskje?

http://m.hblad.no/s/hb2016-04-27/a/90c2afb3cf34/3da00cc

Hvorfor?

Jeg har en sjuåring som er ca 140 cm høy. Vurderte fox-sekkene til Deuter I 30- liter og 40-liter. Endte til slutt med 40-liter, og det var helt perfekt for oss. Når jeg er på tur alene med ungene sliter jeg ofte med plassutfordringer, mens det er mindre problematisk å bære tungt. Jeg prøver derfor så langt det lar seg gjøre å la ungene ta egen sovepose, liggeunderlag og klær som har lav massetetthet, mens jeg tar tyngre ting som kokeutstyr, telt etc.

Hva mener du med rigging i dette tilfellet? Det går fint ann å ta åreposeredning uten strikk og annen styggedom.

Hvor mye er "alt for mye penger"? Med andre ord: Hva er budsjettet for kajakk, åre, spruttrekk og vest.

Dette er jeg ikke enig i. Jeg liker tighte havkajaker (er 188 og padler stort sett LV-båter), og har i tillegg begynt åpadle elvekajakk nå. I helga jekket jeg elvekajakken min såpass stramt at jeg var usikker på om det ville være greit å komme seg ut. Selv da viste det seg å være helt uproblematisk. Dette er mange hakk strammere enn jeg noen sinne har kjent en havkajakk.

I Oslo er dette også et tema hvor man har gjort lokalt brannstyre har gjort vedtak: http://forslagskassen.wordpress.com/2012/10/12/i-oslo-kommune-er-tradisjonelt-friluftsliv-ulovlig/

Tja, det kommer vel ann på ambisjone dine. Og hvor du skal padle. Sent fra min GT-I9300 via Tapatalk

Jeg er vel ikke helt enig i sammenligningene her. Jeg vil heller gi følgende sammenligning: Når du drar på skitur på høyfjellet, putter du en spade og ekstra tøy i sekken. Hvorfor? Fordi du kan risikere at været blir annerledes enn du hadde sett for deg, og at du ikke kan håndtere situasjonen på annen måte enn å skaffe nød-ly. Og noen ganger er det behov for nettopp dette, også selv om du ikke snakker dansk. I mitt tilfelle var jeg svært godt kledd fordi jeg var klar over potensiell risiko (selv om jeg ikke var god nok til å vurdere forholdene), og kunne både svømt og drevet til land med vinden. Men nå var det heller ikke dette som var poenget, men at bred og stor kajakk ikke nødvendigvis betyr stabilitet når du trenger det. I motsetning til Seabird Expedition? Du kjenner kanskje NPF fra innsiden og vil forklare motivene de lugubre motivene som jeg tolker at du mistenker dem for? Jeg kjenner litt til NPF og våttkortsystemet og kan gi et par innspill i sammenhengen: NPF holder svært få kurs selv, med unntak av kursene på de to høyeste nivåene på kursstigen. Det er med andre ord kun hundrelappen for hvert kort som tilfaller NPF. Dette skal dekke innkjøpet av kortene, kostnadene til utviklingen av kursstigen og kostnadene til å drifte våttkortbasen. NPF som paraplyorganisasjon får ikke noe av kaka forøvrig når kurs holdes. NPFs medlemsorganisasjoner kan imidlertid tjene penger på kurs, og det kan selvfølgelig private aktører også. I padleklubbene tilbys ofte kursene billigere enn hos de kommersielle aktørene, og overskuddet pløyes tilbake i padleklubbens drift. I min klubb, får instruktøren 4-6000 kroner for et helgekurs (ca 20 timer jobbing). Når det gjelder de kommersielle aktørene, må du ta med litt mer i regnestykket også. Det er nok riktig at inntektssiden kan komme opp i 20000 kr, men du må også ta med flere ting i regnestykket: Moms, skatt og investeringer/avskrivinger i utstyr. At du fortsatt sitter igjen med en grei lønn som instruktør skal jeg ikke benekte, men har det blitt forbudt å tjene penger i denne verden? Etterspørselen etter kurs er, på tross av tilgangen til youtube, svært stort. Og da kan de kommersielle aktørene også ta seg godt betalt. Hvordan skaffer NPF seg innflytelse? Ved at det er en stor gruppe mennesker som har gått kurs og som mener at dette er smart. Om man har flinke venner, er jeg helt enig at det ikke er noe problem å lære det samme som man lærer på kursene. Men det er ikke alle som vil begynne med padling som har en venn som både er flink til å padle og flink til å lære bort alt man trenger. Jeg har også brukt youtube mye, men dette er et supplement til læring sammen med andre, på eller utenfor kurs. Jeg tror jeg kan stå rimelig rakrygget når jeg tør påstå at de aller fleste vil ha langt mer læringseffekt av et kurs enn å surfe på youtube etter videoer av varierende kvalitet når de starter med blanke ark. Vi er helt enige her. Og det er også Teknisk komité Hav i NPF. Derfor er det du ramser opp med i grunnkurs og teknikk-kurs. Men alt du skal lære er såpass mye at NPF (i likhet med BCU, og de fleste andre nasjonale padleforbund som har laget kurs) har sett det som hensiktsmessig å dele det opp i flere kurs hvor du får tid til å øve på det du har lært mellom kursene. Men er det noe spesielt du tenker på som ikke er dekket av kursene? Det spørs litt når "før" var. Denne progresjonsbeskrivelsen har ligget der siden 2008. (Se denne siden fra 11. oktober 2008). Før 2008 var det ikke krav om rekkefølge på kursene, så da var det vel heller ikke noe behov for å beskrive progresjonen. Man kunne med andre ord hoppe rett til teknikk-kurs uten å ta grunnkurs først.

Hvis du er en stødig og god padler som stort sett padler alene, er det ikke så rart om du ikke har sett så mange velt. Selv har jeg imidlertid sett flere av dem, ofte i situasjoner der det ikke var forventet. Jo mer erfarne padlere, jo sjeldnere velt, men det skjer også med mer erfarne padlere. Jeg har forøvrig tidligere eid en Tiderace Xplore X. Dette er den største kajakken til Tiderace med en bredde på over 60 cm og et stort volum. Stort volum og stor bredde er ikke det samme som stødig kajakk, og en liten erfaring jeg hadde med Tideracen uten last kan du lese her. Personlig hadde jeg jog nok fått snudd båten både med og uten stein i båten om jeg skulle padlet i dag. Som nybegynner slet jeg imidlertid selv med å snu en Dagger Exodus i litt vind. Jeg trodde på det tidspunktet at jeg var verdensmester, men innså fort mine begrensninger. Veldig mange kurs? De tekniske enkeltmannsferdighetene lærer man i all hovedsak på Grunnkurs og Teknikkurs. Er to synonymt med mange? Padleforbundets anbefaling er å ta begge kursene i løpet av én sesong. Ta også en kikk på hva hvert kurs inneholder. Mener du innholdet i disse kursene passer i definisjonen "små mengder"? Har du gjennomført kursene selv? Og når det gjelder digresjonen din: Hvem er "man" som mener lurer folk til å ta kurs? Og hva tjener i så fall "man" på det?

Vi kan enes om at kajakken ikke er veldig lang. Jeg vil dog fortsatt sette den i kategorien "stor kajakk". Ut over det tror jeg vi kan være enig i at vi er uenig både i hvilke utfordringer som bør prioriteres, samt måten å løse problemene på. Mitt råd er uansett at Dag på 73 kilo med lett baggasje bør prøve flere modeller enn Expedition HV i de forhold han skal padle under, og gjøre seg opp en formening om hva som passer best. Lykke til

Arvingen min begynte å padle egen kajakk i fjor i en alder av 4 år (stor for alderen). Jeg gjorde de samme vurderingene som Bernt har argumentert for, og ønskert en kajakk som var tilpasset barn, som hadde skott både foran og bak, som var retningsstabil og som hadde komplett dekksrigg. Det er sikkert fullt mulig å montere dekksrigg og skott på alle båter, men for meg var det uaktuelt å sette i gang et nytt hobbyprosjekt for dette, selv om jeg har sett steg-for-steg-beskrivelser med bilder for hvordan dette gjøres. Konklusjonen for meg ble derfor å kjøpe en Tsunami SP. Erfaringene fra fjoråret var svært positive. Gutten håndterte båten som en drøm. Båten er lettmanøvrert (sveiptaket kom i løpet av kort tid) samtidig som tsunami-skroget er svært retningsstabilt. Jeg ønsker også at ungene skal få god padleteknikk, og nettopp derfor ønsker jeg at de ikke skal begynne med ror. Jeg har uansett med taueline, så om ungen blir sliten eller ikke får til manøvreringa,hekter jeg bare på lina foran. Når det er sagt, er båten tilrettelagt for rormontering, så om behovet for ror skulle melde seg, er det bare å kjøpe og montere på ror. Bredden på båten er som nevnt 53 cm, men båten er svært lav. Jeg opplever ikke at de tre centimetrene dette utgjør på hver side i forhold til piccoloen utgjør noen utfordring for å lære god padleteknikk.

Det spørs nok om du har blitt god til å padle og glemt hvordan det var å være nybegynner i vind. En båt i marsjfart er nok grei å snu, men en båt med stort vindfang som du skal snu med nesa mot vinden, må du jobbe litt med. Ja, det er bare å padle og svinge i fart. Men det er enklere sagt enn gjort når du er fersk padler og ligger i et smalt sund eller på et avlangt vann hvor vinden presses gjennom. Og apropos åreblad: Har du ikke prøvd å padle i vindkast hvor du virkelig kjenner at vinden tar tak i årebladet? I så fall har du ikke padlet så mye i vind. At en kajakk er liten betyr ikke at den ikke er stødig. Sebird Expedition LV er smalere enn HV, men fortsatt en svært stabil kajakk. Men hvis jeg primært skulle ballansere på gamle trestammer, stake meg gjennom gjørme, balansere på steiner eller strekke meg ut fra en gyngende myr, ville jeg vurdert å kjøpe en pacraft, ikke en havkajakk. Ja og nei. Jeg har prøvd egenredning med en tom expedition HV med det samme utstyret som jeg bruker til vanlig når jeg padler, og det var for meg åpenbart vanskeligere å komme opp på det høye bakdekket på exploreren enn andre båter jeg har prøvd. Jeg opplever normalt ikke problemer med cowboyredning med de vestene jeg har prøvd.

Jeg støtter også forslaget om å gå for LV foran HV. HV er en stor båt. Når den er ulastet, er den tung å ta egenredning på fordi bakdekket blir liggende veldig høyt. Størrelsen gir også stort vindfang. Men hvor store er egentlig disse store vannene dine? Hvis du må gå over stokk og stein for å komme til dem, høres de ikke så fryktelig store ut. Med små vann og mye klabb og babb på veien bør du kanskje velge en enda kortere båt enn expedition LV også? Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Du kan leie kajakk flere steder, for eksempel: http://www.langbolgen.com/utleie/ (Fredrikstad) http://kajakkentusiastene.no/kajakk-utleie (Nevlunghavn) http://www.padleopplevelser.no/index.php?option=com_content&view=article&id=53&Itemid=58&lang=en (Tjøme) Hvis du skal ut og padle havkajakk er det lurt å starte med et kurs. Norges padleforbund har en kursstige over flere trinn fra introduksjonskurs til veilederkurs. Jeg anbefaler deg og alle andre som skal begynne å padle kajakk å starte med grunnkurs hav. Her lærer du det mest essensielle for å begynne å padle. Kurset tilbys hos kajakkgruppa i Asker skiklubb og hos en rekke andre aktører.

Spørsmålet om ror var en spøk. Knutz har deltatt i en del diskusjoner om ror vs skeg på kajakk, og er en (ekstremt) svoren ror-tilhenger på kajakk.

Er det ror på den?

http://4.bp.blogspot.com/_-bEmaBhdpls/SXs21CVO_bI/AAAAAAAAA8A/oFPgRNMBsmI/s1600/_MG_5161.JPG

En slik en er jeg oppvokst i. Det er en standard barnepulk, og det er nok helt riktig at den er ca 30 år gammel. Jeg er født i 1980, så tipper den pulken der er fra tidsperioden 1979-1981. Etter dette tror jeg de skiftet farge (De som er født i '81 har jeg stort sett sett med pulk med annen farge). Jeg brukte den selv til min førstefødte for noen år siden, og det eneste som egentlig er negativt med den er pakk-egenskapene. Pulken har hovedåpningen med snøring bak, og den lille glidelåsen som du ser foran. Selve pulk-stoffet er egentlig litt for trangt synes jeg, og den begredelige glidelåsen foran var grunnen til at jeg byttet til en 30 år nyere pulk med et langt bedre system. Om du er klar for å klippe og sy litt i pulken, er imidlertid dette ikke noe problem. En annen interessant ting er også hvilke type drag den er levert med. Jeg tror min gamle far snakket om at de kunne velge mellom tre typer stag til denne pulken. Ett bambus-drag i full lengde, et aluminiumsdrag i full lengde, og et delbart aliminiumsdrag. Det delbare aluminiumsdraget er kliss likt det som leveres med Fjellpulken i dag, bortsett fra at de mangler "støtdemperne" som kom på 90-tallet. Designet på selve pulk-kassa er litt annerledes enn dagens barnepulker, men jeg tipper den gamle har litt bedre flyt i løssnø siden den nye fått et litt bredere bak-parti.

Først må jeg bare si at det er litt artig at de starter med å kommentere at pulkene har sett mer eller mindre like ut i 40 år, men de selv har hentet inspirasjon fra F16, som etter min kjennskap prøvefløy første gang i 1974. Er ikke det ca 38 år siden? Her ser det også ut som de har laget smale meier foran som fjellpulken, og brede meier bak som Nordic Cab og tilsvarende. En kombinasjon av flere design, men egentlig ikke veldig revolusjonerende. Ut fra bildene som er tilgjengelige, er det litt vanskelig å se detaljer, og jeg finner heller ikke igjen elementene fra beskrivelsen på bildene av prototypen. Det jeg spesielt kikker etter, er luftemulighetene som de beskriver på nettsiden. Jeg ser nemlig for meg at det kan blir rimelig hett under "canopyen" (som forøvrig skal produseres i det samme materialet som de fleste drivhus lages av) når påskesola står på. Riktignok skal det bygges inn en et termometer i pulken, men faren for kokt barn vil jo fortsatt være til stede. Funksjonsmessig ser jeg heller ingen umiddelaber ting som skulle tilsi at dette er noe som er interessant for meg. Både Norpulken og Fjellpulken har i dag løsninger som gjør at barna kan komme inn i et "tett hus" ved behov. Fjellpulken som jeg i dag har, får også plass i takboksen. Skal man ha falcon-pulken på taket, må de av oss med bred takboks bytte til en smal en. Og 12-15000 kroner? Jeg ser ingen funskjonalitet som tilsier at jeg skulle betale så mye for en pulk. Det eneste som er verdt noe, er det fancy designet, og det vil for meg være så upraktisk at det alikevel teller mer negativt enn positivt. Og bare så dét er sagt: Ja, jeg er født og oppvokst på Lillehammer, men nei, jeg er ikke sponset av eller har andre knytninger til Fjellpulken.

Neida, så lenge det ikke er farlig, er det jo bare å knaske ivei på melkesukkerpiller. Men bruker man denne tankegangen, er det jo en hel masse tiltak man kan gjøre. Man kan for eksempel kaste penger i ønskebrønner. Det er jo ikke noe galt i å prøve... Problemet er når man får klokketro på metoder som ved ordentlige forsøk ikke har vist noe som helst effekt ut over placebo. Se for deg eksemplet som er nevnt over hvor stikket kommer på halsen. Er det da særlig lurt å stikke innom homeopaten og få foreskrevet melkesukkerpiller, eller skal man ta seg direkte til legevakta hvor det er kvalifisert personell med medikamenter med dokumentert effekt?