Vea

Msr Windpro eller Optimus Polaris.

Tok en ny titt på biltemaboksene nå, og de vanlige tur-gassboksene har kommet i ny utgave hvor det er stemplet 25%propan og 75% butan på. De gamle med rødt beskyttelseslokk oppgaven kun butan som innhold. Da er det antakelig samme innhold i de nye boksene (med svart beskyttelseslokk) som i de avlange beholderene?

Jeg driver og ser på alternative drivstoffkilder til matlaging og varme om vinteren. Jeg er jo veldig glad i gass siden det blir lite søl, men det utgår med høye kneløft å kjøpe en stor boks primus winter gas til bortimot 200 kroner når du kan få en liter med alkalytbensin for under 50-lappen. På sommerstid bruker jeg mye av biltema sine gassbokser, som koster vesentlig mindre enn Primus/MSR/Coleman/osv sin tilsvarende størrelse. Disse inneholder imidlertid stort sett butan (slik som Primus Summer gas), og er rimelig ubrukelige når boksen er kald. I dag så jeg imidlertid at Biltema har en annen type gassbeholder som inneholder mer propan og isobutan enn den vanlige boksen: https://www.biltema.no/fritid/friluftsliv-og-camping/kokeapparat/gassbeholder-300-g-2000031854 På varebeskrivelsen står det at boksen inneholder 45 % propan, 26 % butan, 28 % isobutan, mens sikkerhetsbladet sier at innholdet er propan 16-26%, Isobutan 20-30% og butan 48-58%. Jeg antar at det er sikkerhetsbladet som er mest presist, blant annet fordi 45% propan hørtes mye ut på en relativt lett og myk beholder. Det som står i databladet ligner på sammensetningen i den gamle varianten av Primus Powergas (de gamle grå boksene). Gjengene på boksen er den samme som på vanlige gassbokser, selv om jeg ikke eksplisitt finner referansen til standarden på beskrivelsen. Jeg har tenkt på to alternativer for bruk av disse boksene: 1: Bruke den opp-ned som en vanlig gassboks. Må sikkert støttes opp ekstra med en provisorisk ståltråd-støtte, men ståltråden skal jo uansett være med i rep-settet. 2: Fylle innholdet over på Primus winter-gas-boks for å utnytte effekten av inner-papiret i disse boksen. Medfører jo at man må kjøpe en primus-boks i tillegg, samt at man bruker boksen på en annen måte enn den egentlig var tenkt. Hva tenker dere om denne gassen og bruk vinterstid? Kjør debatt!

Jeg har noen snøplugger som jeg vil prøve å sette snor og karabin på, slik at jeg kan grave dem ned på tvers. I den sammenhengen er jeg ute etter passende (små og lette) karabinkroker for å koble snorer sammen. Hilleberg har for eksempel denne varianten: Er det noen av dere som har forslag til passende kroker som både er små, passe sterke og ikke alt for dyre?

Har du vurdert kano istedenfor packraft?

Og her kan det være greit å huske på at elvesportsmiljøene har lært seg litt av hvert om det å padle i rennende vann gjennom elvepadlingen som nå har vært utøvet i over 50 år. For de som skal padle i elv, kan våttkortstigens kurs i elvepadling eller packraft anbefales før man begir seg ut.

På disse stedene er vel kanskje truger et vel så bra alternativ som fjellski?

Om du absolutt ikke vil ha tizip, er jo denne utelukket. Spruttrekket ser åpent ut fordi det ikke er bildet av det. Denne modellen har en cockpit-ring som en vanlig hav-eller elvekajakk, og det følger med et spruttrekket som festes på ringen. Jeg har ikke sett løsningen på den amfibio-raften, men løst spruttrekk som Refuge har, er veldig mye tettere enn den hersens borrelås-løsningen de fleste andre packrafter har med unntak av de som er solgt som "whitewater"-packrafts. Edit: Nå har jeg sett video av Anfibio-raften. Bedre enn de med bare borrelås, men definitivt mindre tett enn båter med ordentlig spruttrekk.

Hva med Alpackaraft Refuge?

Her er en liten video om årelengde som går litt grundigere til verks. I videoen snakker han om gripe-bredde, ekstra rekke-lengde, og lengde på åreblad. For min del får jeg en ideell bredde på hendene ved push-ups på 72 cm. For referanse er jeg 188 cm høy. Når det gjelder lengden fra håndledd til åreblad, er det flere faktorer å tenke på. For det første må man jo få årebladet ned i vannet, samtidig som åra starter ganske langt ut (siden den er bred), og du vil gjennomføre taket med den øvre hånda i høyde med panna for å ikke ødelegge skuldrene, samt at åra skal følge så tett inntil båten som mulig for å unngå vagging. Ved litt tørrtesting med kosteskaft kom jeg til at den ideelle rekke-lengden for packraften som jeg prøvde (Alpackaraft Refuge) er mellom 20 og 25 cm. Årebladene på min Werner Shuna er 45cm lange. Ideell lengde ved 20 cm rekkelengde: 72+2*20+2*45 cm = 202 cm. Ideell lengde ved 25 cm rekkelengde: 72 +2*25 +2*45cm = 212 cm

Vet ikke om jeg ville brukt effektivitet som ord her. Når det gjelder havkajakk, er nok ordet "komfort" bedre å bruke, fordi det dreier seg om armenes posisjon under padlingen. Jo lenger åra er, jo mindre effektiv blir jo også padlinga, fordi du tilfører energi i en annen retning enn du faktisk vil ha båten. Men en kajakk som er lang, tynn og har kjøl, vil du ikke merke at du har mindre effekt, fordi skrogfasongen gjør den retningsstabil i forhold til en packraft. I packraften blir du imidlertid straffet hardt med for lang åre, fordi båten er kort og flat. Her MÅ du padle med høy åreføring med årene tett langs båten for å få effektiv energiutnyttelse uansett om du padler flatt eller i elv.

Anbefaler forøvrig å se denne videoen. Edit: Se denne også. I videoen snakker han om Werner Corryvreckan som den mellomtingen han ofte sverger til mellomting mellom en bombesikker (tung) åre, og en super-lettvektsåre. Han sier også snakker også senere i videoen om at man må være en sterk padler for å håndtere et stort åreblad. Her er det verdt å merke seg at Corryvreckens lillebror hos Werner heter Shuna. De har samme fasong på årebladene, men Shuna er litt mindre. For egen del padler jeg en 205 Shuna når jeg skal bære åra på tur.

Fordi en lang åre vil måtte føres lenger fra båten enn en kortere åre. Alternativt må du løfte armen som er lengst fra vannet veldig høyt for å få taket inntil båten, noe som går ut over skuldra.

...og det er fordel med en kort åre.

Høy åreføring med åra så vertikalt som mulig ned i vannet så nærme båten som mulig. Dette krever padleteknikk med mye rotasjon av torsoen. Med andre ord stikk motsatt av det 99% av alle som padler packraft gjør...

Fjellpulken skriver også følgende om forskjellene: "På dette draget er glassfiberstengene i massivt materiale, i motsetning til vårt standard drag hvor det er innhullede rør." Vekten på normaldrag er oppgitt til å være 2 kg, mot 3 kg på ekspedisjonsdraget.

Godt spørsmål. Jeg har ikke erfaring fra ekspedisjonsdrag, men om du ser på dragene som selges nå, ser du at det er litt forskjell i avstivingen i midten. Standarddrag: Ekspedisjonsdrag: Jeg vet dog ikke om det eksisterte mer enn én type drag da ditt ble laget. Standard-drag uten fjærer ville jeg lagt på Finn.no for 8-900 kr.

Å fikse på et gammelt standard-drag hadde jeg ikke giddet. Om det er et forsterket ekspedisjonsdrag høres det derimot mer fornuftig ut. Og har du kjøpt pulk av en polfarer, er det vel en viss sjanse for at det er et forsterket ekspedisjonsdrag du har. Om du velger å kjøpe deg nytt, må du huske på at du kan regne inn en fortjeneste ved salg av det gamle draget. For 10-12 år siden var det i allefall en del folk som ville kjøpe stivt drag til paris-pulken sin. Regner med at det samme er tilfelle i dag. Folk er vel villige til å kjøpe drag uten fjærer så lenge det er syltestrikker å få tak i. 😆 Du kan også kjøpe en brukt barnepulk, bytte draget og selge pulken på nytt.

4-åringen er vanskelig, og der er det vel barnehagesekken som gjelder på tur også. 7-åringen begynner kanskje å bli lang nok for Deuter Fox 30 eller 40.

Jeg sitter på en Primus 2079 gassbrenner med tilhørende gassflaske, antakelig fra slutten av 70-tallet. Noen som vet om det er noe samleverdi i denne?

Har gått noen år uten å bruke fjellski, men har de siste åra kjørt en del randonee. Da jeg prøvde på meg fjellskiskoene etter at de ikke var brukt på mange år, gikk det opp for meg at jeg tidligere har gått med altfor romslige sko. (Dette kan jo også forklare hvorfor det var så drit å få til den telemarkssvingen i sin tid...) Etter å ha jobbet meg gjennom 4-5 par av alpinstøvler, innser jeg at jeg har en problemfot når det gjelder å få godt hælgrep. Foten min er lang og smal og lav over vrista. Den har lang stortå og og en utstikkende kul på siden av foten. Jeg har nå innsett at jeg er interessert i å skaffe et par litt brede fjellski med mulighet for både gå-over-vidda-med-pulk-turer og lettere toppturer med lengre anmasjer i flatt terreng (Med mulighet for et par telemarksvinger på vei ned om jeg nå får gjort et nytt forsøk på å lære meg dette). Jeg har gjort noen forsøk på å teste sko i butikk, og har sett på modeller fra Alfa (helt håpløst brede og romslige) Alpina (bedre enn alfa, men fortsatt for romslige) og Crispi (enda ett hakk bedre, men også i drøyeste laget romsige.) I tillegg sitter jeg og vurderer en svært lett Arcteryx rando-sko uten tunge og ekstremt godt gå-utslag. Den store fordelen med en plastsko er at den kan formes stort sett slik du vil ha den. Ulempen er at det er stivt og.. ja... plastikk. Og da kommer utfordringen: Hvor skal jeg gå i ski-og skoverden? Finnes det noen skomerker eller modeller som kunne passe min vanskelige fot? Er det noen som har erfaring med å montere en rando-binding på vanlige brede fjellski (f.eks Åsnes Ingstad) og kombinere dette med en lett rando-sko? Hva er pro/cons med en tec-binding kontra en BC/75 mm binding? Og rando-sko med stort gå-utslag kontra fjelskisko, eksempelvis Crispi svartisen? Og er det noen som har erfaringer med å bruke den nye serien av Åsnes-ski (Rabb 68, Nosi 72) som fjellski i flatt terreng? Hjelp meg å bli litt klokere!

Takk for tips!

Ta en kikk på facebooksiden til Einar Knutsens norgestkystprosjekt. Han har delt turen over noen somre. Rand Skaug tok den samme turen for et par år siden. Et lite google-søk finner også flere, slik som denne. Det har vært padlet mange forskjellige typer. Stort sett alle produsenter som lager høykvalitets havkajakker har modeller som egner seg. Som det er nevnt over: Prøv deg fram.

To familier medtil sammen 4 barn i alderen 6-10 år søker feriedestinasjon. Vi leter etter et sted som: - Har stabilt og varmt syden-klima i juli - Er nært badevennlig hav (hvis muligheter for å finne hus med basseng kan vi godt bo inntil en halvtime unna havet) - Ligger nært fine fjell som rastløse fedre kan ty til når brakkesjuken inntrer, eller hvis det blir for hett i lavlandet. - Er enkelt og rimelig å ta seg til fra Oslo - ligger i et område med gode mattradisjonet - Har mulighet for andre familievennlige severdigheter/attraksjoner/aktiviteter i nærheten (eksempelvis sykkelutleie, kajakkutleie, rafting, klatreparker, by, dyrepark, grotter osv) Jeg er nysgjerrig på middelhavskysten mellom Frankrike og Hellas, men er åpen for helt andre forslag. Kjør debatt!

Ikke ha alt for høye forhåpninger...