Det er veldig tragisk at slike ulykker skjer.
Jeg fikk meg også en skikkelig støkk tidligere i sommer: På vei opp til Trollhetta, i skaret mellom midt- og nordtoppen så vi spor i snøen ut til høyre i retning Gråsjøen. Der er det sikkert fint å gå ned tenkte vi da vi ikke hadde tenkt å gå fra nordtoppen ned mot Trollheimshytta. På vei ned fulgte vi sporene men da vi nærmet oss kanten forsvant sporene. Vi fortsatte og det så ikke så ille ut til å begynne med men etterhvert forsto vi at det var ingen vei tilbake. Det var da jeg gjorde det nesten fatale: jeg lente meg fremover, støttet av høyre gåstav, for å se hvordan det så ut under en skrent. Underlaget jeg satte gåstaven mot løsnet og jeg mistet balansen. Hadde det ikke vært for at jeg på mirakuløst vis greide å ta meg for med den andre staven hadde jeg stupt med hodet først rett utfor. Det tok flere dager før jeg kom over hendelsen. Dumdristig? Ja! Lærte vi noe? Ja: det kan lønne seg å følge oppmerkede ruter!
Nedenfor er et bilde jeg tok da vi var nesten nede. Akesporene våre kan ses i snøen.