Marmolejo

Jeg skal gi deg en tilleggsopplysning: vi snakker om en kommune der venstresiden har flertallet. Dette er nyansert nok for meg. Erstatningsrett i teorien og erstatningsrett i praksis er gjerne to forskjellige ting. I enkelte tilfeller har det offentlige strukket seg langt for å blidgjøre grunneierne. Et godt eksempel er ved utbygging av skytefeltet Østlandet. Best resultat er der man ved forhandlinger kommer frem til en løsning begge kan leve med. Verst resultat er der det offentlige eksproprierer en stripe av en hustomt slik at man ender opp med en vei rett eller kraftledning rett ved kjøkkenvinduet. Det er sjeldent slik at eier av huset får erstattet i nærheten av det tapet som er lidt. I slike saker burde det offentlige heller kjøpe hele eiendommen til markedspris, for så å selge den på det åpne marked etter at tiltaket er gjennomført. Slik jeg skjønner politikken til Høyre ønsker man mer dialog med de lokale myndigheter og mindre diktat fra sentralt hold. Det er gjerne på denne måten man unngår de store motsetninger og begge parter får en løsning man kan leve med.

For det offentlige er det bare å omregulere eiendommen for så plukke den opp billig. Dette gir ikke full erstatning. Jeg har i en periode bodd på en eiendom som først var et mindre gårdsbruk, men ble omregulert til veiformål hvoretter kommunen plukket den opp billig. Deretter ble den omregulert "tilbake" til boligformål og kommunen solgte den til en relativt høy pris til en boligutbygger. Hva tror dere den lokale bonden synes som nå har en boligblokk på sin opprinnelige eiendom, som han fikk vekslepenger for, samtidig som kommunen sitter med gevinsten?

Også mitt intrykk. I Alpene er det kun en av dalene som ikke er utbygd. I andre land er det enten slik at den opprinnelige befolkningen har blitt tvangsflyttet ut av nasjonalparkene eller så bor de fortsatt i selve parken (eksempelvis Skottland). Skulle man overføre dette til norske forhold måtte man tvangsflytte en del mennesker slik at man kunne få store sammenhengde nasjonalparker som strekker seg fra den ene dalen til det andre. Problemet er at de politikerne som er tilhengere av å nasjonalisere og ekspropriere eiendom er gjerne også de samme som ikke er så keene på å yte erstatning når dette først gjøres. Med andre ord tar man eiendommene og levebrødet fra folk uten erstatning slik at de må flytte inn til byene.

Bare natur? Er nok heller natur ispedd nye delikate turistforeningspalasser som får selv de mest eleverte hipsterne til å revurdere sin preferanse for avstand til elementene.

Hvilke land har store sammenhengende nasjonalparker og som vi i Norge må se opp til? Skulle jeg tippe noen kandidater måtte det være USA, Canada og Sør-Afrika. Men de store nasjonalparker i disse land er gjerne restområder etter at europeiske innvandrere hadde forsynt seg med det de ville ha. Den opprinnelige lokalbefolkning i disse nasjonalparker ble naturligvis jaget bort. Å jage bort lokalbefolkningen for å få til store sammenhengende områder er nok ikke den helhetlig tenkning som man bør etterstrebe her til lands.

Toppturer i Jotunheimen.

Dette er så absurd at jeg vet ikke om du skal tas seriøst. Det er ikke lokallaget ditt som er sentralstyrt men aktiviteten på Hardangervidda, Breheimen, Jotunheimen og Rondane. Sist jeg sjekket var disse fjellområdene LANGT unna Oslo og omegn. Det interessante er ikke hvem som juridisk sett eier hyttene, men hvem som fremmer DNT's interesser. Det vil si driver lobbyvirksomhet og fremmer krav overfor myndighetene. Når det gjelder Rondane: er det leder av DNT Gudbrandsdalen eller er det DNT sentralt og bestyrerne av hyttene?

Hva er så dine motiver som medlem? Hva ønsker du med medlemsskapet? På hvilken måte bommer vi?

Dette er et gammelt tema som aldri går av mote. Jeg har også et dårlig forhold til DNT. Jeg tror det kan forklares med følgende: DNT sentralt har veldig mange såkalte medlemmer. Men de fleste er medlemmer for å få billigere opphold på hyttene og ulike rabattordninger, ikke fordi de støtter foreningen eller på annet vis er aktive og påvirker organisasjonen. Jeg tror de færreste har tatt stilling til om de egentlig støtter politikken til DNT. Det er ikke som å melde seg inn i Bellona eller Natur og Ungdom. Inntrykket er at det er veldig få som deltar på årsmøtet og/eller er tillitsvalgte. Med andre ord er det en sentralstyrt organisasjon der det demokratiske elementet er tilgjengelig men likevel fraværende. Selv om organisasjonen består for de meste av medlemmer som er der av økonomiske og ikke idealistiske grunner, har DNT likevel en utrolig påvirkningskraft. Noen eksempler på avgjørelser som DNT har fattet eller kjørt gjennom som jeg ikke liker: - Bygger ut en ny monsterhytte på Dovrefjellet. Denne burde heller ha vært fjernet sammen med resten av skrotet etter skytefeltet. Hele holdningen til villreien er etter min mening illustrerende for hvilke interesser organisasjonen prioriterer. - Endrer navnet på Gaudal Vesfjell til noe som er så heselig at det er nødt til å skremme bort folk. - Avholder en avstemning om Norges nasjonalfjell som var så amatørmessig at man lurer på om det hele var rigget for å gi et politisk korrekt resultat. - Ønsker å bygge ut stadig nye områder - eksemplevis tægge Knutshøi. - Utkonkurrering av private aktører er et kapittel for seg. De spesielt interesserte har sikkert lest debatten i UTE-magasinet. - Stadig nye kulturtilbud på hyttene som egentlig ikke har noe som helst sammenheng med fjell eller fjellturer. Det enkle friluftslivet er glemt. Like viktig er det litt ubestemmelig inntrykket av en stor, halvstatlig, sentralstyrt, feministisk organisasjon som prøver å griper inn i og å styre også ikke-medlemmers fjellturer. Man kan knapt dra på fjelltur uten at DNT har vært der, har påvirket politikerne, har anlagt sine monsterhytter og tægget ned de mest idylliske steder der stier kan anlegges. Spesielt ille er det å "måtte" overnatte på DNT-hytter fordi alle venner er DNT-frelste - og så bli utsatt for DNT-tanter med pekefingre og regler. Er det rart individualistiske og frihetsorienterte menn ikke liker DNT.

Der er bare såvidt Peru ligger sør for Ekvator. Årstidene er helt annerledes enn det vi er vant til. Nedbørssesongen i fjellene i nord-Peru er fra oktober til april, og det meste av nedbøren faller i perioden januar til mars. Det første bildet er med andre ord tatt midt i den mest nedbørsrike perioden, den andre er tatt etter slutten på den lange nedbørsfattige perioden. Dessuten påvirkes nedbørsmengden av om det var et El Nino år (gir mye nedbør i Andesfjellene) eller La Nina år (lite nedbør). Det var en mindre en El Nino-periode i 2000-2001, det vil si i perioden det første bilde ble tatt. Videre var det en El Nino-periode fra september 2006 til begynnelsen av 2007. Fra juni 2007 var det en svak La Nina-periode som ble styrket seg frem til 2008 og svekket seg i 2009. Det andre bilde er tatt i oktober 2007. Med andre ord er det første bildet tatt både midt i nedbørssesongen og i en El Nino-periode (ekstra mye nedbør i forhold til normalen for årstiden), mens det andre bilde er tatt i slutten av tørketiden og i en La Nina-periode (ekstra lite nedbør enn normalt for årstiden). Bildene som vises er med andre lite overbevisende. Skal man bruke bilder som dokumentasjon må disse være fra samme tid på året og også fra år som er i samme fase av El Nino/La Nina.

Er nok et års tid siden disse var på tur. Men jeg er enig med forholdene slik du beskriver dem nå. Tryna selv offpiste for noen dager siden og slet skikkelig med å krabbe 5 meter oppover for å komme tilbake til skiene mine. Man går rett til bånns, det vil si med snø opp til beltet. Skogen nedenfor Reidarskaret hadde null bæring og sukker helt til bånn.

Jeg var sikker på at en tur innom hytta diskvalifiserte til å si man var på toppen. Blir omtrent som å stå på en bolt på en femmerrute. Dårlig stil rett og slett.

Jeg kjører ca. 450 km i uken i Buskerud, Oppland og Hedmark. Jeg har sett elg og/eller hjort i eller ved veibanen ca. en gang i uken i vinter. Det har blitt tre nesten-påkjørsler på meg. Resten av gangene har jeg kunnet bremse ned på en mer kontrollert måte. I tillegg kan jeg huske å ha sett i hvert fall tre elg som har blitt påkjørt av andre denne vinter. Det er utrolig trist å se dette før viltnemda har vært - det vil si mens elgen ligger i en blodpøl og prøver forgjeves å reise seg opp. Mens elgen bare står i veibanen og nekter å flytte på seg, pleier hjort å stikke av når en bil nærmer seg. Unntaket er hvis de fleste av dyrene er på den andre siden. Da skal alle over veien, nærmest for enhver pris. Uansett, kjør forsiktig folkens.

Merkelig hvordan man kan fremstille et inngrep i naturen i såpass fine vendinger. Bare man legger til noen fine kodeord (natur, kultur og helse) så får man nesten overbevist folk om at dette er noe bra. De få familier som har råd til å bo på et sånt sted vil naturligvis ødelegge for alle andre som har område som rekreasjonssted. Men han skal ha kred for ikke bruke ordene miljø, bærekraftig osv. Alle biltrafikken til og fra skole, fritidstilbud, arbeidsplasser er jo ikke akkurat miljøvennlig. Ideelt sett bør nye boligfelt være mer sentralt plassert og i nærheten av et godt utbygd kollektivtransporttilbud. Bor man uti skauen blir det gjerne 2-3 bussbytter og da ender alle opp med å kjøre bil.

Mulig han ikke går høyest eller fortest, men han går ihvertfall lengst. (Og selger flest bøker). Jeg synes han fortjener prisen (hvis noen skal få en sånn pris). Men jeg er også skeptisk til at man i det hele tatt deler ut en fjellpris. For å få en sånn pris måles man mot "konkurrentene", det vil si at juryen måler den ene friluftsentusiastens innsats måles de andres med det resultat at man finner en vinner. Så blir det et spørsmål om man liker både denne målingen og at en enkelt fremheves og mottar en belønning fra borgerskapet - og dette innen et område som burde være fri for konkurranse. Jeg har mest sansen for folk som takker nei til slike priser. Jeg tror jeg vet hvem som får den neste år. Men hvis fyren har noe som helst kred vil han takke nei med begrunnelsen at han ikke ønsker å motta en pris fra det samfunnet han prøver å vende ryggen til.

Enig i det vesentligste. Noe av det samme ser vi innen 2k-sankingen: dette skal skje på kortest mulig tid, på den mest rasjonelle måten og med flest topper pr. tur. Jotumheimen ække stedet å slappe av.

Enig. I tillegg må du ha i bakhodet at dette ikke er noe man kan drive med alene. Så hvis ikke du har venner og bekjente som driver med dette og/eller lett kan komme deg inn i et slikt toppturmiljø, hadde jeg vurdert å satse på noe annet. Det er mye annet man kan drive med alene - bare ikke toppturer vinterstid.

Jeg grøsser over tanken av å ende opp med en dame som har familiehytte på Trysil eller Hafjell. Må være rene torturen å måtte tilbringe vinterferien og påsken på disse stedene. Det er også litt kjipt for kidsa som er "oppvokst" på disse stedene og som har fått innprentet fra foreldrene hvor gjevt det er å ha hyttepalass på selveste Hafjell eller Trysil. Må komme som en sjokk når man i halvvoksen alder innser sannheten. Skjønner at det blir ungdomsopprør av sånt.

Her var det mange skautopper. Bare fordi de høyeste toppene stikker over tregrensen betyr ikke dette at vi snakker om ordentlige fjell.

Ha ha. Finnes ikke noe mer deprimerende enn Trysil. Jo, forresten: Hafjell. Det er nok av mindre skianlegg rundt omkring som gruser begge disse stedene. Jeg begynner å bli optimistisk. Nå har det vært mildvære en periode noe som tilsier at snølaget bør ha stabilisert seg en del (riktignok uten at jeg har vært ute med spaden og sjekket). Uansett er det lenge til påske.

Springsteen - Er det slik Bruce Springsteen ble "skapt"? Var han den ene av 100 som levde av generøse trygdeordninger for deretter å slå igjennom? Eller gikk han fra den ene spillejobben til den andre før han fikk platekontrakt? Hamsun da? Levde han av generøse trygdeordninger, eller gikk han rundt i Christiania og sultet? Har man talent vil man slå igjennom uansett. Jeg ser ikke poenget med å sponse 99 andre huleboere.

En forbruker har krav uansett om det er tomt på varelageret eller ikke. Er det mulig å skaffe varen, kan forbrukeren kreve at butikken skaffer varen og sender det til ham (så lenge dette ikke medfører urimelig kostnader for butikken). Hovedprinsippet at man ikke skal sitte igjen med en større rettighet enn den man i utgangspunktet hadde - noe som betyr at forbrukeren har som hovedprinsipp rett til å få levert det han bestilte, verken mer eller mindre. (Enklere enn dette får man ikke sagt det ) Pengene tilbake er egentlig det siste forbrukeren har rett til. Det er først når varen ikke kan repareres eller ikke kan skaffes et annet sted at forbrukeren har rett til prisavslag eller heve (altså alle pengene tilbake). Det er dessverre få fasiter når det gjelder juss. Hvis juss var enkelt hadde det ikke vært behov for forbrukerkontorer og 8-9000 advokater her i landet. Problemet i dette tilfelle, riktignok akademisk siden butikken har tilbudt en annen og sikket mye bedre løsning, er at forbrukeren ikke kan kreve omlevering hvis dette "er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader." Så blir det et spørsmål om hva som i det enkelte tilfelle "er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader." Her er det ingen fasitsvar. Det enkleste for butikker er å tilby en annen og bedre/dyrere vare for å bli ferdig med saken og ikke minst unngå å få en misfornøyd kunde. Et problem som gjør folk forvirret er at enkelte butikker gir kundene sine bedre rettigheter enn det de har krav på. Et godt eksempel er bytteregelen hos Ikea.

Nei, jeg tar ikke feil. Les hva jeg skriver. Selv om utsalgsprisen har steget etter avtaleinngåelse, har kunden fortsatt rett til mangelfri leveranse. Hvis varen ikke lenger er på varelageret men kan bestilles hos importør, produsent eller rett og slett kjøpes av nabobutikken, så må butikken bare gjøre dette. Dette er verken å trylle eller å gå til urimelige skritt. Jeg har ikke nevnt noe om tilfeller der varen ikke er å få tak i lenger, eksempelvis fordi den ikke lenger produseres og ingen andre har den lager. I slike tilfeller må man finne andre løsninger.

Her er jeg uenig med deg. Er det mangel har forbruker rett til å kreve mangelfri vare. Partene har inngått avtale om salg av vare X for kr. Y. Forbrukeren som har betalt kr. Y har dermed rett til å få mangelfri leveranse, altså mangelfri utgave av vare X - selv om utsalgsprisen har steget i perioden etter avtaleinngåelse (altså da mangelfull leveranse ble foretatt).

Merkelig at jeg aldri opplever at klatrekompiser bøffer utstyr fra meg. Jeg kan ikke huske å blitt frabøffa fjell- eller klatreutstyr - noensinne. Jeg er også uenig i at dette er vanlig på klatresentrene rundt Oslo. Mulig du bør skaffe deg andre venner.