Marmolejo

Problemet med de fleste organisasjoner er at de har som formål å vokse. Det er ikke noe gærnt i dette så lenge veksten skjer på riktig måte og uten at det går på bekostning av sentrale formål og prinsipper. DNT har forlengst forlatt det enkle friluftslivet. Ved overtagelsen og utbyggingen av hytta ved Snøhetta har man også gått bort fra hensynet til vernet natur og hensyn til truede dyrearter. Det virker som at det viktigste er flest mulig senger, flest mulig overnattingsdøgn og flest mulig medlemmer. Det hjelper ikke å ellers være en forbildelig organisasjon så lenge man også driver med slik utbygging. Jeg er ikke imot nye DNT-hytter, men da bør de ligge under skogsgrensen og helst på allerede etablerte seter- eller hytteområder - og ikke minst i områder som ikke er vernet.

På en topptur i helgen i Hemsedalsfjellene oppsto følgende: Frem til onsdag hadde det ikke snødd på en stund samtidig som det hadde vært varme perioder og mye vind fra vest. Resultatet var store snøskavler øverst på endel østvendte heng/fjellsider og generelt hardt og isete snø i høyden. På onsdag kom det 25-30 cm snø samtidig med at det var kraftig vind fra vest. Resultatet var at mye av nysnøen ble blåst over til østhelningene og til en viss grad skjulte nevnte snøskavler. På fredag og til en viss grad på lørdag var det mildvær nede i dalbunnen, men kjøligere opp i høyden. Mye av nysnøen i dalbunnen smeltet, mens snøen i høyden var fortsatt nokså tørt men vindpakket. På vei opp en slik østvendt fjellside i 14-1500m høyde begynte jeg å lure på om det kunne være en viss skredfare. Helningen bikket 30-35 grader og uken før observerte jeg en stor skavl på toppen av nevnte fjellside. I mellomtiden hadde denne blitt skjult av nysnøen. Usikkerheten var om det var en lagdeling i snøen eller om mildværet på fredagen hadde 'tatt seg av jobben'. Dessuten var det en usikkerhet i forhold til snømengden. Det var en del folk på vei oppover samme spor og jeg ymtet frempå om vi ikke burde holde litt avstand opover den bratteste biten. Svaret kom umiddelbart: - "Her er det ikke noe skredfare". Jeg ventet til alle hadde gått oppover for selv å holde noe avstand. Men like bak kom det en ny gruppe. Jeg sa det samme til førstemann, som myste oppover og sa: - "Her er det ikke noe skredfare". Ingen hadde gravd og sjekket. Når vi kom over kneiken og til et slakere og dels avblåst parti viste det seg å være to totalt forskjellige snølag. Under var det et hardt og isete lag som stakk opp på den mest avblåste stedene. Det var såpass hardt at man burde ha skarejern for å komme videre oppover. Denne var stykkvis dekket av nysnøen som kom på onsdagen. Denne var nokså tørr og vindpakket. Så lenge man holdt seg på partiene med nysnø kom man seg greit opp det siste stykket med feller. Det jeg lurer på er: - Var noen av brukerne her i de øvre Hemsedalsfjellene (altså ikke i Sentrums/Lykkjaområdet) og sjekket skredforholdene i høyden? - Hva er/bør være kjørereglene når en i gruppen ønsker et forsiktigere veivalg på topptur mens resten mener at dette er bare tull? Skal alle følge hva den mest forsiktige ønsker eller er det flertallet som avgjør?

Synd at DNT ødelegger dette område. Kjipt for villreinen også, men muligheten til å legge ned alt og føre området tilbake til uberørt natur teller vel ikke når DNT skal vokse seg større. Jeg skal aldri bli medlem igjen.

Jeg har den eldre utgave som jeg mener er noe lenger enn den nye. Jeg vil ikke anbefale den i mye vind.

...og jeg som hadde tenkt å ringe til Turtagrø i morgen og be dem kjenne sin egen besøkelsestid. Jeg må si det er litt skuffende av Fri Flyt, som ellers har en høy stjerne hos meg, å flytte et sånt arrangement med klientellet det har til det mest tantede sted i Jotunheimen. Absolutt hvor som helst ellers hadde vært mer spennende. Både Glitterheim, Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu og Eidsbugarden hadde vært bedre.

Fjellfilmfestivalen blir nå flyttet fra Turtagrø til Gjendesheim. Min umiddelbare reaksjon var å være positivt innstilt. Men etterhvert synes jeg det blir kanskje litt mye DNT av det hele. I tillegg er det ikke akkurat det meste alpine fjellområdet som nå er valg ut. Når folk skal på toppturer fra festivalen, må man ta bil, buss eller båt, istedenfor å ta bena fatt slik man gjør på Turtagrø. Alternativt kan man gå en rusletur i lyngen, men hvor spennende er det i lengden? I det hele tatt synes jeg festivalen beveger seg bort fra en kul og eksklusiv festival i Norsk fjellsportens vugge og omkranset av spisse tinder, til å bli en snill, vennlig og enormt DNT arrangement i den minst spennende delen av Jotunheimen. Det er få steder i Jotunheimen med færre toppturmuligheter enn nettopp Gjendesheim (med det mener jeg toppturer med start rett fra teltet/hytta).

Skurvefjellet er faktisk den toppturen med flest høydemeter i Hemsedal. Vel så viktig er at man sklir mere eller mindre rett inn på en afterski. Det har vært litt mildvær og mye vind siden du var der. Pudderet har enten blitt til en hard såle eller blitt blåst bort til visse skogsområder (som de lokale holder for seg selv ). Men i slutten av denne uken kommer det mer snø.

Det er bra dere overlevde og også flott at du skriver en ærlig og oppriktig rapport for oss andre å lære av. Jeg hadde snudd leeeenge før dere gjorde, men så har jeg ikke vært på en brøkdel av de toppene som du har bægga. Det er bra det er noen strekker seg etter noe mer.

Du må flytte til en distriktskommune som er langt inne i landet og som også er i vekst. Det er viktig med et minimum av karrieremuligheter. Det samme er å være et sted som er i utvikling slik at man ikke føler at man bor et sted som er i ferd med å bli fraflyttet og lagt ned. Det bør også være på østsiden av vannskillet, men ikke så langt øst at det blir lite nedbør og bikkjekaldt hele vinteren. Av de 15 distrikskommunene som gjør det best, er tre i Hallingdal. Dette er Gol, Flå og Hemsedal. Av disse tror jeg nok Gol og Hemsedal oppfyller kravene best. Disse er ikke bare bra "på papiret", men har en del innflyttere som har satt igang mye morsomme friluftsaktiviter. Ål og Hol kommune kan også være aktuelle selv om disse ikke har den samme stabile utviklingen som Gol og Hemsedal.

Jeg ble kun småproff i år. Ble ingen langtur. Men skal finne på noe gærnt til sommeren.

Sondre - for å bli holdt oppdatert om forholdene i Hemsedal må du 'like' Skandinavisk Høyfjellsutstyr på facebook. Det virker som at gutta der har oversikten. Det begynner nå også å komme rapporter om isforholdene - i tillegg til nærmest daglige oppdateringer om snøforholdene. Bare for å ha sagt det begynner det å bli SVÆRT hyggelige snøforhold i Hemsedal.

Når det gjelder resten av det du skriver synes jeg ikke målet helliggjør middelet. Her blir vi nok aldri enige. Det er haugevis av andre festivaler og 'camps' rundt i fjellheimen hvert år. Det som skiller alle de andre fra Vinjerock er at disse har fjellturer og fjellrelaterte aktiviteter, og ikke rockekonserter, som hovedtema. DNT har hatt en voldsom økning i medlemsmassen de senere år. Men jeg tviler på at det har blitt færre unge medlemmer. Derimot har økningen antageligvis hovedsaklig kommet i andre aldersgrupper. Så hvis man ønsker å forhindre forgubbingen er det bare å innføre kvote på hvor mange nyskilte damer i 40-50-årene som får lov til å melde seg inn hvert år.

Hvem er det du sikter til, eller er dette kun et forsøk på å tillegge andre her inne meninger de ikke har? Er det virkelig ikke mulig å arrangere dette i eller i utkantet av sivilisasjonen? Hva er galt med ett eller annet sted i Bøverdalen? Eventuelt i en bygd på vestlandet? Hvorfor må det være i (ikke ved) Jotunheimen og også over tregrensen? Før i tiden gikk det ikke vei til Eidsbugarden. Så kom veien. Nå har rockekonserten kommet. Det neste er elektrisitet og vinterbrøytet vei. Problemet er den stadige og gradvise utbyggingen av fjellheimen, noe Vinjerock bidrar til. Grensen for hvor man føler at fjellheimen begynner er nå flyttet fra Tyin og til utkantet av Eidsbugarden. Resultatet er at fjellheimen føles mindre og mindre.

I tillegg til støyen, kommer infrastrukturen og utbygging. Det var ikke noe Vinjerock i år fordi de måtte drive med fysiske inngrep av en eller annen art. Med slike arrangementer blir Eidsbugarden mer og mer utbygd. Parkeringsplassen brukes til rockekonsert. Da må man antageligvis ha en parkeringsplass til? Jeg er ikke så keen på at Eidsbugarden skal se ut som Beitostølen om noen tiår.

Twintip er for kidsa i parken. Du må velge ski etter forholdene. Realistisk sett er det ikke så ofte man opplever såpass store mengder med pudder at det rettferdiggjør skikkelige feite ski. Til alminnelig forhold holder de skiene du har. Jeg har også Mt Baker og de neste skiene jeg skal kjøpe til hverdagsbruk vil også være av omtrent samme bredde. Jeg har vurdert å skaffe noen seriøse flytebrygger av noen ski til de 15 dagene i året det er masse nypudder. Men jeg tror ikke jeg gidder. Å bruke såpass tunge ski på toppturer blir uaktuelt. På de fleste steder med heisbasert offpistekjøring er også terrenget slik at noe smalere ski vil være bedre egnet. Jeg tror du må få mer mengdetrening. Det vil si stå mer på ski. Å kjøpe nye ski er ikke nødvendigvis løsningen.

Desember i Jotunheimen er bikkjekaldt, bekmørkt mesteparten av døgnet, vekselsvis lite snø eller ugjennomtrengelig løssnø. Det er neppe is på de største vannene, noe som begrenser valgmulighetene. Jeg er litt usikker på hvor mange alternativer man har fra Bessheim. Skal man sove innendørs må man vel til Glitterheim. Dette kan fort bli en lang tur i løssnøen (eventuelt ikke noe snø siden dette er nord-østlige delen av heimen). Hvis man ikke skal sove i telt, vil jeg heller anbefale å leie hytte i randsonen til heimen og så dra på dagsturer innover. Beklager sytingen, men du spurte om erfaringer.

Gratulerer.

Jeg fant ikke mer info på hjemmesiden. Tok dere direkteruten, det vil si rett opp fra Met. stasjonen, eller gikk dere rundt på baksiden?

Tupungato er et virkelig flott fjell. Helt klart verdig en besettelse.

Bare for interessens skyld: hva gikk galt de andre gangene? Ble dere fanget i byråkratiet og logistikkutfordringene i Alfalfal?

Mulig jeg har svart på noe av dette i tidligere tråder. Jeg var der for noen år siden men dette var vinterstid. Jeg kom ikke lenger enn noen hundre høydemeter over værstasjonen. For så svare på spørsmålene: - Jeg var der vinterstid men jeg regner med at det er en tydelig sti fra kirken og til der man krysser breen over til værstasjonen. Har dere kart? Jeg kjøpte kart i Tbilisi men det var litt styr. - Uten å gi noen garantier tipper jeg breen er blåis der dere krysser sommerstid. Jeg aner ikke hvordan resten av ruten er, men tipper dette kan være en blanding av hardpakket snø og is. Et google-søk på reiserapporter burde gi svar. - Vi smeltet snø. Jeg vet ikke hvordan vannkvaliteten er i bekker. Det er mye dyr og menneskelig ekskrementer i området fra værstasjonen og nedover fjellet så det er en fordel å rense vannet, enten mekanisk eller med tabletter. - Vi fikk ikke tak i annet enn bensin til brennerne. Med andre ord tar man en tur innom en bensinstasjon i Tbilisi. - Jeg synes ikke det er nødvending med guide for å krysse breen over til værstasjonen. Men jeg vet ikke hvordan snø- og isforholdene er lenger opp, det vil si på toppdagen. Kvaliteten på guidene kan selvfølgelig være varierende. Bare fordi man kaller seg guide betyr ikke at man har mer peiling enn noen som har vært på en en-ukers brekurs her hjemme. Været er svært skiftende og kan sammenlignes med Elbrus. Man kan ikke ta lett på sikkerhetsutstyr. Plutselig kan det bli kvitut (white-out) og da må man ha med utstyr for en bivvy. Dessuten er GPS uunværlig for å komme seg ned fjellet igjen. Ellers anbefales ikke at kvinnelige medlemmer av følget på noen tidspunkter er uten mannlig følge på en slik reise.

Tre ting avgjør dette. 1) Pris vs komfort. Ikke alle er like begeistret for Aeroflot. 2) Om man vil akseptere tilleggsrisikoen ved at flyreisen går via et naboland som har for vane å enten går til krig med eller påføre Georgierne ulike restriksjoner. Sjansen for at det kan oppstå problemer med flyereisen er mye større når man reiser via Moskva. 3) Når flyet ankommer. Ettersom SUS-landene (småstatene i det tidligere Sovjetunionen) tilhører Europas bakgård, pleier de vestlige flyselskapene å behandle dem deretter. De gidder ikke å sette opp fly som ankommer disse landene på et noenlunde fornuftig tidspunkt på dagen. Alle ankommer sånn i 2-4 tiden om morgenen. Det vil si at de sender fly til disse landene kun når flyene ellers hadde stått på bakken ett eller anet sted i Vest-Europa. Så returneres flyene til Vest-Europeiske flyplasser akkurat tidsnok til å kunne brukes på dagsruter innad i Europa. Resultatet er at man får nesten ikke noe søvn og man begynner ferien med å gå rundt som en zombie i Tbilisi.

Dere skal dit sommerstid og så vidt jeg skjønner er dere ute etter enkle akklimatiseringsturer/toppturer der man slipper å måtte bruke sikring. Jeg tror dere vil ha problemer med å finne så mange alternativer. For noen år siden spurte jeg om det samme på et utenlandsk nettsted og det var stort sett enighet om at det var veldig, veldig lite å velge mellom. Det meste av topper i området som er høye nok som akklimatiseringstiopper krever også klatring. Eventuelt må man et stykke ut av fra Chamonix, noe som er greit nok hvis man har bil.

lol@adler Han får noe igjen for det. Mulig det er følelsen av luksus og eksklusivitet, samt effektive treningsøkter og veldig bra kvalitet på oppfølgingende/de personlige trenere. Det er snakk om prioriteringer her i livet. Jeg er sikker på at han får MYE mer igjen for treningen enn det mange andre får av å kjøre rundt i dyre biler. Billigere det det også.

Mye bedre vær enn da vi var der i høst. Av alle de meningsløse småtoppene man bare må oppom må denne være blant de mer sjarmerende. Skjønner godt at dere to bare måtte ha'n.