Erling12

Flotte bilder. Og drit i nordlendingene, de fortjener ikke bedre

Den av dere som har skrevet rapporten må ha en god karakter i norsk. Meget underholdende og levende beskrevet. Ellers taler jo bildene for seg. Omgåelsen av den øverste hammeren så ganske luftig ut, men dere er jo kjent for å ofre liv og lemmer hver gang dere er på tur Ellers var det godt å se bilde av Toms chaussé, som er den enkleste veien til topps på Skardstind.

Nei, jeg hadde ikke grønn trøye.

Bilder fra Ceciliekruna-turen

Bilder fra Lodalskåpa-turen

Pinsen var av et kaliber som får en til å lure på om det blir mulig å toppe dette. Over netthinnen danser ennå bilder av stolte topper og hvite vidder. Sol, lite vind og knallvarmt er oppsummeringen. For undertegnede besto helgen av tre turer i Stryn. Lørdag gikk turen til Lodalskåpa (2083) og Brenibba (2017), søndag til Ceciliekruna (1717/1715) over Storlogpiken (1553), og på mandag rundtur over toppene i nærheten av sommerskisenteret (se egen rapport). Dagens duell står mellom to kremtopper, så dette blir ulidelig spennende. Spektakularitet / utseende: Lodalskåpa: Vestlandsdronninga er rak og høy fra alle kanter. Hjertet hopper når hun dukker opp over kanten øverst i Brattebakken i vel 1600 meters høyde. Nydelig formet med den bratte breen foran og det alpine toppartiet. 9/10. Ceciliekruna: Et mektig og forlokkende skue nede fra Oldedalen eller fra veien mellom Stryn og Loen. Ikke fullt så spesiell når man kommer gående ryggen fra Storlogpiken, men utseendet fra dalen/fjorden er nok. 8/10. Innmarsj/tilgjengelighet: Lodalskåpa: Turen er drøy, og de fleste må nok beregne over ti timer. Fra parkeringsplassen (585) nedenfor Bødalssetra (bomvei, automat, 40 kr) har man 1500 høydemetere foran seg. De første par kilometerne inn den flate dalen til første stigning er kjedelige. Deretter må man opp det som kan kalles fire kneiker, hvorav den første går på bratt sti gjennom bjørkeskoglende. Ved tregrensen er man ferdig med den stusselige delen av turen. Fjellsiden opp til Bohrsbreen (700 høydemetere) er hardest. Etter en kilometer på breen Begynner stigningen opp til Veslekåpa, og deretter gjenstår kun toppartiet på Lodalskåpa. Trekk for kjip begynnelse og avslutning. 5/10. Ceciliekruna: Det spørs hvordan man definerer. Også dette er en drøy tur, i hvert fall på sugende slushføre. Man slipper imidlertid å gå innover en dal. Oppstigningen starter umiddelbart fra Skådistøylen (600) i Innvikdalen (bomvei, konvolutt, 30 kr). De første drøyt 200 høydemetrene er småkjedelig bjørkeskog, dog ikke av det verste slaget. Deretter flott fjellterreng med utsikt, opp til Storlogpiken (1553). Noen vil dermed si at det ikke er noen innmarsj her, men jeg mener at de 6-7 kilometrene over buktende høyer inn mot Ceciliekrunas topparti må regnes som innmarsj. Man nyter å vandre på ”taket”, men det er langt og småkjedelig i lengden. 3/10. Utfordringer: Lodalskåpa: På vårskiturer er faren for sprekker minimal. Vi så ingen med breutstyr, og heller ingen sprekker. Brattbakkene er bratte (sjokk), men ingen utfordring annet enn for kondisjonen. Spenningsmomentene knytter seg til traversen forbi Veslekåpa, og særlig til det bratte partiet opp mot toppen av Lodalskåpa. Traversen forbi vesle kan nok oppleves som ekkelt hvis det er hardt, men ellers er det enkelt. Det bratte partiet opp mot Lodalskåpa er meget bratt 30-50 høydemetere. Vi hadde de best tenkelige forhold, med gode spor og snø som var akkurat passe hard. En utglidning ville antakelig ha gått bra, men var samtidig lite sannsynlig. Ved harde forhold er dette en helt annen verden. Etter undertegnedes smak var dette en morsom utfordring under gode forhold. 8/10. Ceciliekruna: På min rute til topps var all spenning knyttet til den korte bratte passasjen opp til Storlogpiken. Jeg hadde også her gode snøforhold, og da var det uproblematisk. Under hardere forhold kan sikkert stegjern/isøks være greit å ha. Det verste som kan skje er at man får en rutsjetur. Du går ikke utfor stupet. Resten av veien til Krunas to topper skal være grei, selv under langt dårligere forhold. 5/10. Utsikt: Lodalskåpa: Utsikten er helt ute av kontroll. Fantastisk i alle retninger, enten det er over Jostedalsbreen, Indre Sogn, Jotunheimen eller Sunnmørsalpene. 10/10. Ceciliekruna: Det er vanskelig å sammenligne utsikter, og jeg har etter hvert sett en del. Likevel: Da jeg kom opp på Ceciliekronas sørtopp (1716) og så over kanten, innover Oldedalen og mot Jostedalsbreen, ble jeg helt satt ut. Jeg tror bilde kan beskrive det bedre enn ord. Utsikten mot Olden og Nordfjord fra nordtoppen (1717) er også av en annen verden. 10/10. Omgivelser: Begge toppene hører til Stryn, selv om Lodalskåpa kan gås fra Jostedalen (Luster). Stryn er et eldorado med nærmest ubegrensede turmuligheter både sommer og vinter. Kjente attraksjoner er Skåla, Briksdalsbreen, sommerskisenteret, Panoramaveien og Gamle Strynefjellsvei. Det er forholdsvis kort til Geiranger og Sunnmørsalpene. Pizzarestauranten i sentrum er glimrende med god service. Noen bedre i Norge? 10/10. Nedkjøring: Lodalskåpa: Først en artig og forholdsvis slak nedkjøring fra Veslekåpa til Bohrsbreen. Deretter en lang og fin ned Brattbakken. Tidligere på våren går det sikkert an å forlenge nedkjøringen noen hundre høydemeter. Litt for langt til fots nå i slutten av mai. 6/10. Ceciliekruna: Selve Kruna er en rygg med to pukler som hever seg over bandet der Eidsbreen kommer opp. Fra bandet er det bare 120 høydemeter til hver av toppene, og lite nedkjøring å spore. Breen er en mulighet hvis det er mye snø. Den er antakelig morsom å kjøre, men da jeg var der hadde den begynt å sprekke opp litt i de bratteste partiene. Dermed var den uaktuell. Nedkjøring kan dermed bli via Storlogspiken samme rute som opp. En annen mulighet er som jeg gjorde, å gå via Blåfjellet, og kjøre ned i botnen som heter Storeloga. Denne nedkjøringen er på kun 400 høydemeter, men på en jevn og fin snøbakke med utrolig utsikt over Nordfjord. 5/10. Villmarksfølelse: Lodalskåpa: Fjellet ligger ganske tilbaketrukket etter sørnorsk standard. Fra toppen ser man ingen bebyggelse (så vidt jeg fikk med meg), til tross for at utsynet er ekstremt vidt. 8/10. Ceciliekruna: Dalen med bebyggelsen ligger like nedenunder, men som nevnt er innmarsjen lang gjennom områder hvor man merker lite til sivilisasjonen. 6/10. Ensomhet: Lodalskåpa: Til tross for at dette er en lang tur, som store deler av året krever bruk av breutstyr, er dette en populær klassiker. Man blir neppe alene her en godværsdag, i hvert fall ikke i helgen. Vi så sikkert 60 stykker som skulle på toppen, og ytterligere en haug som overnattet i Ståleskaret og andre steder utover breen. 3/10. Ceciliekruna: Ah, her er det ensomt. Til min store overraskelse så jeg to personer, men det var også de eneste i løpet av turens ni timer eller der omkring. 8/10. Avstikkermuligheter: Lodalskåpa: Brenibba er det naturlige valget her, og en del besøker denne etter å ha tatt Lodalskåpa. Vi gjorde det. Det skal sies at toppen er ganske traust, og hvis den ikke hadde vært over 2000 ville jeg neppe giddet. Fin utsikt fra toppen, dog, både tilbake på Kåpa og nedover brearmene mot Jostedalens øvre deler. En annen mulighet er å gå cirka tre kilometer over Bohrsbreen til topp 1819 som ser flott ut og hadde fortjent et navn. 6/10. Ceciliekruna: Storlogpiken er en vanlig del av veien til Kruna. Blåfjellet er en mulighet. Det mest spennende er nok likevel å gå noe lenger inn, over topp 1702 til Sandvikfjellet (1628). Det blir da en meget lang tur med fem kilometer ekstra. 5/10. Årstidsavhengighet: Lodalskåpa: Her må man ha breutstyr utover sommeren. Dessuten er toppen neppe tilgjengelig for ”vanlige folk” i vintermånedene – både pga at veien til Bødalssetra er stengt og fordi toppartiet blir utsatt og vanskelig. 2/10. Ceciliekruna: Her er jeg usikker på tilgjengeligheten med bil innover Innviksdalen om vinteren. Uansett blir det en lang tur når dagene er korte. Til fots er det også langt, så dette er nok en topp som er like grei å ta på ski om våren/forsommeren. 3/10. Fasit: Lodalskåpa: 67 Ceciliekruna: 63 Generelle betraktninger: Dette er to kremtopper som det gir en meget god følelse å besøke. I Ceciliekrunas tilfelle er det først og fremst fordi den ser fet ut nedenfra, og fordi utsikten er helt hinsidig. Selve turen er medium. Lodalskåpa er en tur som inneholder stor variasjon – en komplett opplevelse. Lodalskåpa er en perle som alle bør besøke under gode forhold.

Interessant innspill, Thursthamster, men innlegget ditt må nyanseres litt siden du nevner mitt syn. Jeg er av den oppfatning at Trå kan være rasjonell selv om han velger å øke dødsrisikoen markant. Men dette må i så fall bety at Trå verdsetter prestasjonen høyere enn det å leve livet videre, noe som er ekstremt. Jeg tror ikke Trå har et så "avslappet" forhold til døden, og med det som utgangspunkt var atferden hans hodeløs. Jeg legger altså ikke til grunn at det må finnes noen objektiv rasjonalitet, men heller at det finnes en rasjonalitet for hvert menneske.

Arctic Peak skrev: Ja, til dels kan det slå ut begge veier. Men dette er jo bare ytterligere et argument for mitt standpunkt. Dagens grense på 150 meter skaper en grense som er enkel å forholde deg til, og det er viktig å ha i slike saker. Da vet både telter og beboer hva som er regelen. Hvis noen tror at den nye formuleringen gjør det fritt frem for en beboer å kaste bort folk i stor omkrets rundt huset/hytta, tar de nok feil. Uansett hvor skjønnsmessig lagt opp loven er, må det finnes noen mer eller mindre objektive kriterier for hva som med rimelighet kan sies å "forstyrre freden". Hvis jeg synes det er forstyttende med en telter en kilometer fra hytta, er dette urimelig. Problemet er at dette vil ende med krangel mellom meg og telteren, mens man før kunne avgjøre enkelt hvem som hadde loven på sin side. Lars sitt argument med at 150-metersregel er uhensiktsmessig flere steder, har jeg som nevnt i mitt første innlegg i tråden ikke benektet. Men hvis det er enighet om at denne grensen virker uhensiktsmessig, er det intet i loven som forhindrer en beboer fra å tillate telting nærmere boligen enn 150 meter. Det lønner seg ikke å legge opp til at denne typen saker skal havne i retten, slik man inviterer til ved å basere seg på skjønn. Det er å skape unødvendige konflikter. Det viktige er å ha klare regler som gir klare svar når en konflikt oppstår. 150-metersregelen fungerer bra i så måte, selv om enkelte padlere sikkert vil foretrekke å telte hvor faen de vil.

Denne endringen stiller jeg meg meget skeptisk til. Det kan så være at 150 meter er upraktisk og unødvendig enkelte steder. Problemet med den nye formuleringen, er at det nå gis rom for skjønn innenfor 150 meter. I praksis betyr dette at en frekk telter (la oss innse at mange slike finnes) som blir bedt om å forlate området umiddelbart rundt en hytte (150 m), kan hevde at teltingen "ikke forstyrrer beboers fred". Dermed blir det ord mot ord, mens beboer før hadde et absolutt krav på å slippe teltere nærmere enn 150 meter. Løsningen blir enten at beboer gir opp eller at det kommer til håndgemeng. Ingen vil orke å ta en slik sak til retten etter at telteren har dratt sin kos. Slik jeg ser det, gir den nye formuleringen teltere anledning til å ta seg til rette, sogar få meter fra hytteveggen. De kan jo bare benekte at de er til plage for beboeren, mens beboeren på sin side ikke kan kreve telteren fjernet før en eller annen myndighetsinstans har avgjort om beboers fred er forstyrret. Formuleringen er sikkert ment godt, men den er grenseløst naiv. I praksis blir den et alvorlig angrep på privatsfæren, noe jeg er sterkt imot.

Bra skrevet, vertikal. Dessverre faller hele lignelsen din sammen som et korthus fordi du dramatisk undervurderer den enorme forskjell oksygentilførsel utgjør på Everest' topparti. Og når det er nettopp på det punktet kjernen i Gangdals kritikk befinner seg, bommer du på blinken. Du skal dog ha for et kreativt forsøk.

Finnmarks odel skrev: Jeg er temmelig sikker på at Gangdal var kritisk også før dette gikk galt, men da var det ingen fra pressen som ringte ham for å høre hans mening. Rent bortsett fra at ordet "besserwisser" er negativt ladet, er det utvilsomt Gangdal som sitter igjen som den fornuftige her. At enkelte nekter å innse dette før Trå går i graven, er rett og slett tragisk. Jeg håper (men tror ikke) at Trå tar mer lærdom av denne erfaringen enn fansen hans ser ut til å gjøre. Det fremstår som mer og mer tydelig at Trå-fansen er blendet av at de liker Trå som person mens de misliker Gangdal. Dette setter dem ut av spill hva gjelder redelig debatt, ved at de lar sine personlige følelser overfor personene overskygge (1) Trås handlinger og (2) Gangdals ord. Jeg må få minne om at det er punkt 1 og 2 som er relevant å diskutere - ikke all mulig annen kjerringkakkel. Edit: På den annen side: man skjønner jo hvor lista ligger når tråden kalles "gamle grinebitere!" <-- merk utropstegnet.

Dette er hva man på skytterspråket kaller for "innertier". Glimrende.

Praeparatus Supervivet skrev: Først vil jeg understreke at jeg er veldig glad for at Trå overlevde og at han unngår varige mén. Der slutter imidlertid min sympati, og jo mer som kommer frem i denne saken dess mer føler jeg meg trygg på eget standpunkt. Det er noe galt når en mann som holdt på å dø for to dager siden, ligger i sykesenga og gliser og babler om hvor fantastisk opplevelsen var og at han skal på tur igjen snart. Han burde holde en lav profil fremover, spør du meg. Men dersom det gir han et kick å gå bevistløs rundt på 8500 meter og ikke skjønne hverken opp eller ned, så for all del. Han må gjerne holde på med det, men da må han også tåle at andre kaller ham hodeløs. Jada, hvem som helst kan komme i trøbbel, men risikoen for dette er man i ganske stor grad med på å bestemme selv. Trå valgte å øke risikoen under bestigningen. At han overvurderte egne evner er rimelig åpenbart når man ser resultatet. Han var fullstendig "på fylla" der oppe. Sammenligningen er ikke så veldig overbevisende. Når du går til jobben er sjansen svært liten for at du skal gå på trynet, tross alt. I Trås tilfelle var sjansen svært liten for at han ikke skulle få alvorlig trøbbel. Mens du på vei til jobben forsøker å minimere faren for fall, søkte Trå å øke faren. Det er jeg enig med deg i. Men så går heller ikke kritikken på at Trå faktisk var på Everest, men måten han valgte å angripe den på. Uten oksygen. Ikke alle. Ikke Jarle Trå. Jeg oppfatter svarene dine som positive og seriøse, men kan ikke si at jeg ble helt overbevist om at jeg tar feil her

- Vil en "usedvanlig flink og klok klatrer" så til de grader overvurdere egne evner som Trå gjorde? - Dersom det medfører riktighet at Trå ikke undervurderte faremomentene, hvorfor holdt han på å miste livet? - Er det klokt å sette seg selv i en tilstand der man er så uttafor at man glemmer at man gikk forbi sin døde venn oppi bakken? - Er ikke det å droppe oksygen å "ta unødvendige sjanser" Jeg bare spør. Regner med at Trå-fansen har gode og overbevisende svar på dette For øvrig ser jeg at Kagge lever i den vilfarelse å tro at Trå nådde toppen. Sorry Kagge, han klarte ikke det heller... Alt han klarte var å sette sitt liv i fare, påføre kamerater masse pes, beskjeftige ti UD-ansatte i noen døgn, samt bringe klatresporten i vanry overfor en hel nasjon. Jeg må nesten si meg enig i at det er en "fantastisk prestasjon". Gratulerer, Jarle.

Kjiver, Det avgjørende er neppe hvor sterk man føler seg, men hvor sterk man er. Trå blandet sammen disse tingene, og dermed ble det bare surr. Med tanke på at han mirakuløst unngikk døden, er det å håpe at han får et mer ydmykt forhold til dette med oksygen fremover. Men for all del: dersom Trå gir blaffen i hvorvidt han lever eller er død, skal ikke jeg blande meg opp i det. Min kritikk er forutsatt at Trå ønsker å leve. Jeg ønsker Trå alt vel.

Hvis han har gått til 8000 uten oksygen, og ikke lenger, ser jeg ikke helt hva det er du maser om. Du får komme tilbake når du har lært deg forskjellen på 8000 og 8850. Hvis Gangdal har gått like høyt som Trå uten oksygen, snakker vi dobbeltmoral av høy klasse. Men da hadde han neppe kritisert Trå. Så med mindre du har noe bedre å komme med, er både Gangdal og undertegnede på trygg grunn med god margin. Og at Trå har vært hodeløs bør vel du også snart innse?

Helt klart, bildet kan ikke gi det endelige svar. Men det frister å dra opp en dag og undersøke litt. Det ligger jo bare et steinkast unna Torfinnsbu og båten på Bygdin, så det koster ikke altfor mange kalorier å rusle en tur.

Kutt ut dette fasitbabbelet ditt. Det er bare sprøyt. Gangdal har sagt sin mening om saken på oppfordring fra pressen - det er alt. Og når vi ser hvor til de grader Trå har vært ute å kjøre oppi der, trolig pga nettopp oksygenmangel, er Gangdals ord pur fornuft. Trås egne ord beviser mer enn noe annet hvor hodeløs han har vært. Dersom han ikke forstår det selv er det meget pinlig. Videre vet ikke jeg om Gangdal har vært på 8000 meter uten oksygen. Jeg har kun kommentert det som er sagt i denne saken. At du rører dette sammen til oppgulp om at jeg ikke kan tenke to tanker samtidig, får stå for din regning. Det hadde vært langt mer overraskende dersom du ikke var på jordet. Det får også være ditt problem at du tilsynelatende ikke forstår forskjellen mellom 8000 meter og 8850 meter. I denne sammenhengen er forskellen svært vesentlig. Det er derfor nesten alle som omkommer på Everest gjør det over 8000 meter.

Interessant, Bjarne. Jeg ser også av bildet at selve rennen mellom M og Ø ender i stup. Men på bildet kan det se ut som om dette stupet kan omgås, og jeg skulle gjerne ha tilbakemeldinger angående det. Så hvis noen har rotet rundt i nærheten av strekene jeg har tegnet inn, hadde det vært spennende å få noen kommentarer.

Håvard skrev: Jeg har ikke sagt at Gangdal har noen fasit. Jeg har sagt at jeg deler hans oppfatning om at det er hodeløst å sjangle rundt der oppe uten oksygen. Trås utsagn i dag har til fulle underbygget en slik holdning. Han aner ikke om han var på toppen, og han har glemt at han passerte sin døde venn like oppi bakken. Det skulle ikke forundre meg om sherpahistorien også viser seg å være fyllerør. Problemet med slike som deg, Håvard, er at du ikke klarer å løsrive Gangdals ord fra personen Gangdal (som du misliker). Jeg driter i personen Gangdal. Det er ikke han jeg diskuterer. Jeg diskuterer det han har sagt, og jeg har ennå ikke funnet noe galt i det. Har du? Jeg synes det er riktig å svare ærlig på de spørsmål som blir stilt. Hva mener du med dette? Har du tenkt å underbygge det, eller var det bare et forsøk på å virke kul på slutten av nok et svakt innlegg fra din side?

Jeg har ikke klart å gi opp drømmen om å erobre Midtre Torfinnstind, via renneformasjoner og uten klatring. Er det noen flere som kan dele erfaringer? Jeg har tegnet inn noen mulige ruter på bildet som jeg legger ved. Har mest troen på den lengst til venstre.

Ja, det er tydelig at folk flest ikke forstår at det er stor forskjell på 5000 og 8000 meter:) Likevel er det noe med signalene Trå sender ut som vitner om at det ikke har gått opp for ham hvor nær han var ved å stryke med.

Og et par til - Vet ikke om det er bare meg, men jeg blir så forbannet provosert av uttalelsene til denne Trå. Himmel og jord er blitt satt i bevegelse for å redde han ned og så ligger han i sykesengen å "skryter" av at han skal gjenta idiotien ! - En mentalt oppegående person ville ha kommet på bedre tanker, mener nå jeg. Har man kommet seg levende fra et idiotstunt, skal man ikke utfordre skjebnen ytterligere. Forøvrig er jeg møkkalei av Jarle Trå.

Noen sitater fra debatten om Trå på VG debatt: (undertegnede har ikke profil på vgd, hvis noen skulle lure) http://vgd.no/samfunn/aktuelt/tema/1480103/tittel/jarle-traa-ud-gjoer-en-daarlig-jobb/side/2 - De sier at brent barn skyr ilden, men han er jaggu litt av en figur han der. Her liggern å gliser å sier han skal opp i et annet høyt fjell om få uker etter at han nesten strøyk med. En normal person vil jo tenke seg litt om før en starter opp igjen. På den annen side så kan det jo vere pga. at han har vert for lenge i surstoff fattige Himalaya så han ikke klarer å tenke klart enda. (får håpe det er det siste) - Og snart så skal han jaggu opp og klatre i Europas høyeste fjell om 2-3 uker! Ikke lærer de heller! - Hvordan kan du påstå at mannen slo naturen når han måtte hentes ned av andre ? Hadde naturen gått sin gang og reddningsmannskap uteblitt, ville han ikke ligget i en sykeseng og kommet med stupide utalelser!!! - Forskjellen er - spesielt for Nansen og Amundsen som levde i en tid med dårlig kommunikasjon - at de reiste ut i visshet om at hvis det "skar seg" så gikk det dritt. De forventet ikke - og kunne ikke forvente - at noen reddet dem. - UD bør ikke løfte en finger for Jarle Trå. Han må ta konsekvensene av sine egne handlinger og klare dette på egenhånd. Dette er noe han helt frivillig har havnet i selv.

Bjarne og sønnen hadde trolig tatt den usikret