Gå til innhold
  • Bli medlem

Emil

Passivt medlem
  • Innlegg

    456
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Alt skrevet av Emil

  1. Jeg var der fra fredag til søndag, du så oss ikke på Rendølsetra da? Holdt på med forskjellig arbeid ute på tunet.
  2. Takk for hyggelig respons:) Vestre Gjelkant kan se litt brutal ut på avstand, men som tidligere nevnt så er det artig og ukomplisert klatring. Man trenger ikke være sirkusartist for å klatre opp her, lider du derimot av høydeskrekk er det ikke å anbefale Takk for det Odin, kommer du fra Surnadal?
  3. Jeg la den ut på turrapporter. Aner ikke hvorfor den havna på klatring.
  4. Denne helga var vi en god gjeng oppe på Renndølsetra i Innerdalen, misjonen var dugnad i forbindelse med sesongåpning. Da snøen endelig har trukket seg opp i sidene og værmeldingene var eksemplariske, var vi to stk som lurte oss opp Vestre Gjelkant Lørdag formiddag, vi fikk altså slått store hauger med fluer i en smekk. Vestre Gjelkant er en klassiker i Innerdalen med sin tydelige egg opp på Merrakammen, totalt 5 taulengder, grad 4. Har ofte vært brukt i kurssammenheng. Ruta er enkel å klatre, grovt fjell med gode tak, men den er bratt og luftig. Turen krever litt forsiktighet og årvåkenhet, det er mye løse steiner og til dels svære steinblokker som står på vippen (spesielt på 3 og 4 taulengde). Kort oppsummert; Fin klatrerute der du får godt med luft under ræva, samt vakker utsikt utover Innerdalen. Anbefales.
  5. Måten jeg pakker sekken på er følgende: I bunnlomma av sekken(regner med at din også er delt) pakker jeg kaseroller/svartkjel, brenner, bensin, turøks, tau/hyssing osv. I bunnen av hovedrommet legger jeg det tyngste, f.eks teltet, pils, mat, evt. boksmat. videre opp kommer soveposen og klær. I sidelommene legger jeg saker og ting som er kjekke å ha lett tilgjengelig: Tape, tursag, snacks, (ekstra votter, ekstra sokker, ekstra lue på vinter), kartmappe, ammunisjon, slukskrin, matpakke. I topplokket putter jeg: Gps, fyrstikker og lighter, bestikk, hodelykt, batterier, dill og dall. Liggeunderlaget snører jeg i stroppene utenpå bunnlomma. Dette er basis vektfordeling når jeg pakker min Recon pack med ramme. Oppsettet vil selvsagt variere ut ifra årstid og type tur, men jeg bruker sekken stort sett på lange turer med tung oppakning, er lite vits i å bruke denne sekken om du skal bære 15 kg Jeg syns sekken er knakende god å bære tunge bører med! NB: poenget her er ca vektfordeling, ikke studer pakklista da dette bare er et eksempel Håper dette ble til hjelp.
  6. Har du justert ramma i forhold til rygglengden din, mulig sekken din er for høyt justert? Jeg pakker det tyngste i sekken i ca korsrygghøyde og inn mot ryggen.
  7. Jeg ville tynnet ut karskbrennevinet et hakk om jeg hadde en så utsatt teltåpning Viktig å fote seg når en skal ut og mige.
  8. Var faktisk jomfruturen min i Molladalen. Fokuset når det gjelder klatring har vært Innerdalen, selv om jeg bor på Sunnmøre for tiden Men, når snøen får fjerna seg lurer jeg på Holtanna og sofaruta. Mohnsmassivet ser slettes ikke værst ut
  9. Ja, å så er det så mye å velge i i dette området Men det er vel mye snø enda.. Var forresten to andre taulag som klatra hver sine ruter opp på Jønshornet idag.
  10. Plan A var egentlig Holtanna, men pga at det er så inni hampen med snø enda ble det blankt avslått når vi kom opp til teltplassen. Ble anberfalt Raudetårnet av flere klatrere her på Sunnmøre så det ble søndagens mål. Raudetårnet er en 100m høg pinakkel som markerer seg godt i Jønshornmassivet, den ser virkelig innbydende ut med sitt rødlige skjær og spisse form. Klatreturen byr på 3 taulengder med innslag av 5- i hver av dem. Crux er en luftig svatravers på 2 taulengde. På toppen var det trangt om plassen, vi satt rimelig rolig når vi spiste brødskiva for å si det sånn Returen går ned vestsida av pinakkelen, 2 rapeller på henholdsvis 45 og 20 meter. Her er det flotte kjettinganker i rustfritt stål. Det er jaggu bra for det er meget dårlig fjell i vestsida. Fikk ikke mindre lyst til å ta turen på Holtanna etter denne dagen. Det er mulig å ta en kort rapell bak Raudetårnet, klatre opp på neste topp på kammen og klatre helt opp til Jønshornet.
  11. Det har du sikkert rett i Gullars! Angra nesten litt på innlegget mitt da jeg er langt fra å være Everest expert. Men jeg syns bare det virker så planlagt, finansiert og tilrettelagt i og med at de drasser med sneipen sin på slike turer? Syns det er rart om de er villige til å ofre seg selv eller sønnen i forsøket. Her bør de være rimelig sikre på seier? Men som essem også sier, spekteret er stort mellom sofaen og Everest:) Mye annet rart en kan ta med 13åringen på..
  12. Som sagt, satt på spiss. Greit nok at det er en meget risikofyllt tur gutten deltar på, men med det støtteapparatet de har rundt seg tror jeg odsen for suksess, er langt større en odsen for ulykke/død. Når en familie traver rundt på 7 summits, med den progresjonen, så er det penger inne i bildet. Ofte er det folk med mye penger og dårlig helse (feite rikinger som har fått eventyrlyst) som tar turen. Her syns jeg det virker som om at det er rike folk med kompetanse på fjell det er snakk om. God kombinasjon det? Været er sikkert en faktor som skal ta skylden for mye av ulykkene, tipper denne familien har både tid og penger til å vente til de er sikrest mulig på å få godvær, samt har en hær av dyktige sherpaer i følget. (jeg kan ikke gå god for at det er slik, men...) Tenker spes på folk som absolutt skal gå uten ekstra oxygen, gjøre turen mest mulig selvstendig osv. Dem ligger det mange av der oppe. Men når det er sagt, du har sikkert rett i at det er tryggere å ligge på sofaen, spille playstation og dytte i seg ostepop.
  13. Risikosport å la 9-10-11-12-13 åringer daglig breie seg ut i en stressless, spille playstation, drikke cola og pumpe i seg ostepop. Flere som gjør det Satt på spiss, ja. men likevel.
  14. Har tenkt meg på Holtanna og evt sofaruta i nærmeste fremtid, noen som har kontroll på hvor mye snø som er der oppe?
  15. Steike, takk for flott tilbakemelding! Det så ut for å ha vært en fin tur, jeg merker at jeg liker landskapet og stemningen det skaper. Jeg har lest meg opp litt om området, ser det er en kjent travers som går over flere kjente tinder, ikke noen som blir beskrevet som klatring, mer lett rangel. Old man of Storr ser ut som en artig sak, jeg finner bilder av folk som klatrer på den og noen andre luftige greier, men ingen fører. Hvor høy vil du anslå at Old man of Storr er? Å få kombinere en ferie med fjellturer, godt øl og trivelige mennesker høres kjekt ut forresten
  16. stort eventyrpreg over gubben og kjerringa syns jeg, synd det er så langt dit Det er vel et 30-talls ruter på Beachen, tror ikke jeg tar mye feil om jeg sier at brorparten av rutene befinner seg mellom grad 6+ og 7+ Var vel noen få som luktet såvidt på 5 tallet.
  17. Flott helg! Via Lara er sikkert et fint sted å trene på taulagsrutiner osv?! Dere var heldige med været begge dagene ser det ut for På mine kanter ble alle planer spolert av været,(bortsett fra en superfin fredag) så jeg og min klatremakker dundret avsted på spontantur til Stryn lørdagsmorgen, til klatrefeltet Beachen som har så stort overheng at veggen er knusktørr, ble bolteklatring og overnatting inntil fjellveggen:) Kan ikke måle seg med planene vi hadde til fjells, men bedre en ingenting. Beachen er virkelig et kult sted, anbefales.
  18. Samme hva du spør om på et slik forum må du regne med å få mange forskjellige svar. Du får bare sanke ut det mest fornuftige og begynne og erfare selv, det er mitt råd. Du får ikke fasiten på alt her inne, mye er individuelt vet du. Kjør på med den matlista du nevner på en kortere tur, kanskje ei helg og se hva du selv syns.
  19. Denne delen av Trollheimen er så og si u-tråkket terreng for min del, det var rett og slett knallfint så det blir nok flere turer hit Burde hatt en tur på karakteristiske Snota også. Men det er ikke til å komme seg unna at jeg trives best i de luftige tindene som vises mot horisonten på bilde nr 6-7-8
  20. Kan kun uttale meg om Trollheimen. Forholdsvis lite snøsmelting pga nattekulde(samt nye sporadiske snøfall), det er mye snø på høgfjellet. Var på tur i helga og det er fint og fast skiføre. Kan tenke meg at det er likens på Dovre?
  21. Ja dette var balsam for sjela:)
  22. Dritfint! En lever lenge på slike turer:)
  23. Foreløbig var det vel mye snø på eggen for min smak, den hadde en del skavler og overheng. Du vet sikkert bedre en meg når det er vanlig å ta seg opp denne eggen, regner med du er todaling/Kårvatning med tanke på navnet Neådallsnota fra kårvatn (opp eggen) må være en mye artigere tur en den langdryge marsjen fra Bårdsgården.
  24. Fredag 7/5-2010 var dagen kommet for å avlegge Neådalssnota i Trollheimen et besøk. Været var så bra når vi sto opp på hytta i Storlidalen at det nesten ikke var til å tro, det var derfor med stor entusiasme vi tråkket opp lia fra Bårdsgården denne morgenen. Etter å ha fulgt Halsbekken opp på fjellet ble det en lang rast på en snøfri bergnabb, det var godt å slenge av seg sekken og kaste klærne, vi ble liggende en god time og sole oss før vi brøt opp og fortsatte. Ruta videre ble opp i skaret mellom Storbekkhøa og Halsbekkhøa. Det er rimelig bratt i dette området, men vi anslo skredfaren til å være svært lav. Jeg ville dog ikke gått denne ruta tidligere i vinter.. Utsikten mot Neådalssnota fra skaret var flott, men også en påminnelse om at det var langt igjen. Nedturen fra skaret til Sprikkeltjønnin var nokså adrenalinfyllt; fjellski, lave sko og blytung reconpack gir virkelig bank i blodpumpa når farten blir stor! "ikketrynenå ikketrynenå ikkterynenå" gikk på repeat til vi var vel nede i bunnen... Her tok vi nok en rast før vi begynte på oppstigninga til Neådalssnota. Betre bør i bakken du ber ikkje en brennevin mykje. Etter en god times slit i motbakke veltet vi oss ned på en stein og bobbeldrakk vann i solsteiken. Søkke ta for en fin dag, vi nærmet oss sakte men sikkert toppen og tanken på å slå opp teltet ved den store varden hadde meldt seg hos begge to. Denne ideen ble imidlertidig kanselert da vi snakket med et hyggelig par som var på tur ned, de mente toppen var dårlig egnet for telting da den var for kvass. Men vi ville opp i høgda før teltet skulle settes opp, så vi drasset utstyret opp på på den markerte ryggen ca 300m under toppen på Neådalssnota. På denne ryggen fant vi en flat klamp som var fin for teltet, på sørsiden var det et snøfritt felt der vi opprettet feltkjøkken og rullet ut liggeunderlag og soveposer. Så her låg vi da, på 1300moh med trollheimen i solnedgang foran oss... Turen hadde tatt ca 7-8 timer og hadde tæret på kreftene, så eneste gangene vi var oppe fra posen var for å pisse, ellers var alt vi trengte i umiddelbar nærhet: Pils, kaffe, mat, sjokkis etc etc. Alt vi gjorde var å sluke utsikten og alt vi hadde båret opp. Utpå kvelden måtte vi ha sovnet, jeg våkna i allefall i 1-tida på natta av at det hadde begynt å blåse. Jeg vekket Anders og vi krøp inn i teltet i tilfellet det skulle bli dritvær. Toppen! Morgenen etter tok vi oss til fots opp på toppen, det var knallhard skare så vi fulgte den steinete ryggen i sida opp til toppen. Kunne vært greit med stegjern pga føret, første del fra ryggen og opp er ganske bratt. Utsikten var fin, men pga værendring var vi kjappe ned til campen igjen. Vi pakket sammen og satte kursen hjemover igjen, hele tiden hadde vi styggværet i hælene, og idet vi var nede på Bårdsgården begynte snøfillene å flakse rundt oss. Til slutt vil jeg si at dette er det fineste feltdøgnet jeg har hatt, plasseringen av campen skal ha æren for det. (pluss viljen til å bære med seg en del ting som er med på å løfte opplevelsen ) Altså, toppen trenger ikke alltid være høydepunktet på turen :
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.