Emil

Stilig! Vi har med en sprek kar og gjøre her, har fulgt med bloggen hans i ny og ne. Artig han har brynt seg på Fivaruta. Lurer på om ruta kan samenlignes med klatringa opp på Hårstadnebba i Litjdalen, det er også halvannen kilometer blandet med bratt grafs og noe vanskelig klatring. Er vel været og selve distansen på disse rutene som er mest prekært, samt vegvalg...

Gratulerer med vel utført tur! Jeg har venta på en turrapport fra Snøhettatraversen nå i disse tider. Hadde selv planer om denne klasikkeren i sommer, men den kokte bort i massen av muligheter. Regner med at Snøhettamassivet står der neste år også Utrolig fin utsikt fra Larstinden

Stortoppen på Skarfjell ser ut som et stort platå sett nedenfra. I virkeligheten er toppen en lang flat rygg, bratt ned mot Giklingdalen og slak ned mot Grasdalen. Her er det kun stein og steinheller spredd utover, men om du ikke er kresen så går det sikkert an å rigge til et telt der oppe. De fleste overnattinger her skjer i forbindelse med Trollatraversen, da under åpen himmel. Tidlig i sesongen kan du kanskje finne en passende snøflekk å slå opp teltet på.

Leste en artikkel i forbindelse med isfisking i Femundsmarka at vannene stort sett er farbare fra ca nyttår til over påske. Dette varierer sikkert mye. Vi dro dit tidlig i påsketider for to år siden, da var isen fremdeles meget tykk. Under storfuggeljakta i starten på november -09, var isen såvidt lagt seg og var naturligvis langt fra farbar.

Molladalstårnet hadde vært et artig sted og besøkt, av alle spir i Molladalen så syns jeg det er et av de mest fengslende. Holtanna er heller ikke så dum, kanksje enda mer estetisk... Kjipt å se at breene ble så kraftig påvirket av vinteren. Vinnubreen f.eks ser ut for å ha trekt seg stygt langt opp siden ifjor.

Gratulerer med måloppnåelse! Artig å lese om andre prosjekter og utfordringer en høye tinder. Hvor lang ble denne turen totalt i km?

Gratulerer med kongetur!

Vi blir 3 karer som tar turen opp Sørøsthjørnet eller noe i den dur. Søndagen blir det noe småknask i Renndalsområdet, alt avhenger av været selfølgelig.. Liten vits i å spikre noe før todagersvarselet er innen rekkevidde

Hvor mange taulengder vil du anslå sydveggen til å være da? Mulig det blir klatring helga 13-14 Aug, hadde vært trivelig med Todalske representanter!

Vanskelig å vite om det er synd å miste landskapsutsikt, eller om det er mye artigere når fjella stikker opp av tåkehavet! Tror jeg holder en knapp på det siste. Såg meget fint ut bortsett fra returen:)

Takk for det! Planlegger du, eller har du vært på raid nordpå?

Grattis med vellykket tur! Beklager for å ha villeda deg ang. fører. Innerdalsføreren som står utstilt i salgsmonteren på setra var bare til utlåns fikk jeg høre i helga... Men dere kom vel helskinnet opp likevel.

Det er ikke sikkert at disse rutene er helt på jordet gradert, de er nok litt vanskeligere en hva en rask titt på topo vil tilsi, og noen få ruter vil kanskje skille seg ut som undergradert, det er enkelt og greit å huske på å se årstall for førstebestigning, det er en grei huskeregel. Samtidig kan det være greit å forhøre seg med lokale klatrere før en trår til i upløyd mark.

De graderte ikke feil fra den tidens ståsted. Den tiden Høibakk regjerte oppe i innerdalen, spes på slutten av 50-tallet så var grad 6 den vanskeligste graden som fantes. Dette medfører da at Høibakk`s vedvarende 4+ taulengder eller 5- crux kan føles undergradert i forhold til dagens graderinger. Først og fremst vil jeg avlive ditt utsagn om at Høibakk og co feilgraderte rutene. Men at de skulle vært oppdatert etter dagens gradering er jeg ikke uenig i. Men står det i føreren at førstebestiger er f.eks Høibakk 1958, da bør du være litt obs. Da kan du få 4+ lengder som føles tyngre etc etc.

Dette er fullt mulig. Fra Virumsetra i Grasdalen ser du flere renner som går opp lia mot Skarfjell. Den ytterste (mot Nerdalen) fører deg i retning Juttullene, gikk opp her en gang bare for å få se dem på nært hold. Men den innerste store renna er vel et mer fornuftig vegvalg, ivertfall enklere da ura ikke er så grov her. Men det er ikke fint å gå i dette terrenget, bratt, løst og store steiner, litt klyving her og der. Så fort ura er forsert blir terrenget slakkere og finere mot toppen.

Det står i føreren slik: Bratt vegg med riss 4+, vedvarende. Gjeldnes som har gått ruta før fortalte meg at denne biten er tung. Det var riktignok et riss i veggen så det var brukbart sikra, men som sagt, dette var tyngste taulengda etter min mening. Husker også et overhengende dieder som var usedvanlig tungt for graden å skvise seg opp. Sydveggen ser meget stilig ut på bildene dine Gjeldnes, håper du blir med der en gang senere så vi får tatt den helt til topps! Vi må nok arrangere en Todalfestival til ja

Linja er upåklagelig, syns den tar seg bedre ut en sørøsthjørnet som er regnet som en større klasikker. Mulig Fugleggen kommer lengre bak i køen pga at den er litt løs her og der.. De gærne har det godt Phaser

Fredag 23/07 Denne helga kom sommeren til Nordmøre, den varte vel i 3 dager så det var bra det ble tur. Jeg og en hel armada med Todalinger skulle ha vår egen lille klatresamling. Våre planer ble forskjøvet til fredag da fergelemmen på Kvanne-Røkkum ramla på sjøen torsdagen, Todalingene gikk da over fjellet til Innerdalen via Snekkardalen, Spreke karer(måtte bare få sagt det). Etter å ha møttes på Renndølsetra trasket vi opp i Giklingdalen og overnatta her med himmelen som tak over hodet. Lørdag 24/07 3 stk av Todalingene skulle klatre sydveggen direkte på Skarfjells sydpilar, jeg og Lars skulle ta for oss fugleggen mens en femte Todaling som ikke er fjellklatrer ville opp normalvegen på store Innerdalstårnet. Fugleggen. Jeg syns denne eggen ser veldig tiltalende ut fra dalen, den reiser seg tydelig, bratt og høy opp mot midttoppen. Klatreruta er på 9 taulengder og har innsteg på selve eggen, litt klyving for å komme opp til første standplass. Allerede her begynner vi å få fin utsikt da innsteget er langt oppe i sida på Skarfjell. Selve ruta byr ikke på store problemer men den har enkelte tunge partier. 6 taulengde var vel den tyngste taulengden, her er det en stor vegg (svakt overhengende) med til dels negative tak. 5-Cruxet i 8 taulengde er av god Ralph Høibakk-standard, i toppen av taulengda møtte vi på et takoverheng på venstre side av eggen, det var bare å stramme opp pungskinnet og gyve på, det er langt ned her Cruxet forseres ved å traversere horisontalt oppunder overhenget(ca 3,5m), her bør du sette ei bombe før traversen, er vanskelig å sette gode sikringer underveis. Etter traversen må en heise seg litt opp og famle litt i blinde over henget, finne et tak og dra seg opp. Vel oppe på midttoppen var vi godt fornøyde med økta, flott utsikt med sydpilaren stikkende opp mot himmelen og snøbreen som strekker seg opp mot Trollamassivet foran oss. Utvilsomt mitt favorittområde. Returen går ned langs brekanten mot Sydpilaren, ca 30m rapell på borebolter ned i Trollbotnen. Når vi var tilbake i campen kunne vi konstatere at vi hadde brukt ca 10 timer fra start i Giklingdalen til vi var tilbake. Nede på Innerdalshytta var det samla mange sambygdinger til et lystig lag, Iver serverte oss kveldsmat i form av pils og gammel dansk. Gjengen som klatra Sydveggen kom også ned etterhvert og hang seg på festlighetene som ble avslutta med bålfest i teltcampen på Renndølsetra. Full klaff for begge taulag

LOL!!

Knallfin utsikt fra Holstind og Blånebba! Trollveggen og Romsdalshorn tar seg godt ut derfra ser jeg.

Topp! Gi ei tilbakemelding da når du har fått studert den:) Har prata med flere veteraner og det er lite å finne ut. Aslak Åstorp hadde heller ikke gått ruta eller hadde noe info å komme med.

Du får kjøpt føreren på Renndølsetra om du stikker innom en tur. God tur

Om du har en full serie med nøtter(avhengig av hvor mange selvsagt), 6-7 60cm slynger med carabinere og et par 120 slynger så bør nok det gå bra. Personlig har jeg alltid med en cordelette eller to i tilfelle det blir stort gap mellom sikringene i standplass. Kan kanskje være kjekt å ha med et par ekstra expresser. Men dette er vel ei rimelig grei rute som ikke krever allverdens med utstyr. Angående omega pacific så syns jeg de er veldig fine, gaper jo over et stort spekter. Kan se litt uryddige ut om de er utnyttet på minimum størrelse, men det er jo det leddet som kiler seg som er viktig, de resterende delene får bare følge fjellet som de vil. Men samme hvor fancy og anvendelige disse dingsene blir etterhvert så stoler jeg mest på ei velplassert nøtt...!

Jeg har fundert litt på Fivaruta, men det er ikke mye stoff å finne syns jeg. I føreren er det ingen topo, noen som vet om det finnes? Generell info hadde vært artig, antall taulengder, tidsforbruk osv. Var noen Litauere som brant seg på akkurat denne turen: http://www.norsk-klatring.no/sikkerhet-ulykker/Fivaruta Jeg syns ikke turen virker avskrekkende med tanke på Bjarte Bø sin kommentar til saken.

Dette må være en av de grundigste rapportene i fjellforums historie! Interessant lesning