-
Innlegg
456 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
1
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Emil
-
Gratulerer med feiende flott vinterbestigning til dere begge
-
Alnesfossen med god stemning og fastkilte tau. 19.2-2011
Emil svarte på Emil sitt emne i Turrapporter
Det høres nesten spektakulært ut, snøras på en holme i havet -
Alnesfossen med god stemning og fastkilte tau. 19.2-2011
Emil svarte på Emil sitt emne i Turrapporter
At tauet kiler seg på slike steder er nok ikke tilfeldig. Under vinterens mer seriøse og utsatte rappeller har vi brukt mye lengre tid på oppretting og rigging for å forsikre oss om at det skal gå knirkefritt. Essem, Giske eller Valderøya? uansett så holder du til farlig nær klatrefeltet med andre ord. Noen bilder til fra Glenn`s kamera -
Alnesfossen med god stemning og fastkilte tau. 19.2-2011
Emil svarte på Emil sitt emne i Turrapporter
Frisk tur i stilig kystområde Tauet var irriterende ja. Men når det først skal skje så var det en ok plass, hadde vært værre om det skjedde på en flertaulengders rappell som du sier. interessant problemstilling, ta sjangsen på at tauet holder og klatre opp på klemknuter eller andre hjelpemidler, frisoloere eller en jævlig sur nødtelefon... -
Så langt har det vært en vinter med mye isklatring og lite rapportskriving, er vel på tide å smette inn et bidrag igjen. På Sunnmøre ble isen i lavlandet ødelagt av en lengre mildvær og nedbørsperiode, så mesteparten av turene har funnet sted på Nordmøre. Men merkelig nok overlevde Alnesfossen på Godøy sånn nogen lunde. Siste uka ble det kaldere og oppholdsvær, 1-3 plussgrader på dagtid og et par minus om netterne, fossen grodde seg brukbart til og så farbar ut på fredagens ekskursjon ut til Alnes. Alnesfossen Lørdag formiddag trasker vi opp fra fjøresteinene og til innsteget, anmarsjen er minimal, fossen er bratt og omgivelsene er stilige og kontrastfyllte. Vi studerte og diskuterte linjer fra innsteget. Første taulengde var moderat, kanskje grad WI3, neste taulengde er bratt og har tilsynelatende dårligere is. Er ingen ekspert på isgradering men ville kanskje gitt 2 taulengde grad WI4+ under rådende forhold. Glenn leder opp første taulengde og rigger standplass godt til sides for bratta i toppen, han sikrer meg og Frode opp. God stemning, god is og godt vær Det er ikke vanskelig å se at neste parti blir ei hardere økt, orgelpiper, gardiner og blomkålformasjoner. Jeg går ut i fossen og går igang med 2 taulengde. Første isskru er ikke verdt ei krone, bedre blir det ikke med 2 og 3, klatrer videre og får noen bekymrede bemerkninger fra standplass, en stor og fast isformasjon buler ut mellom orgelpiper og blomkål, her får jeg satt en bombesikker skru, det føltes nødvendig og godt. Slapper av litt her og planlegger ferden videre før jeg fortsetter. Etter å ha forsert det bratteste partiet traverserer jeg forbi et felt med sprutis, slår knokene for hvert hugg og banner og steiker før kommer inn i ei linje med fastere og mer lettsikra is. Nå ser jeg toppen ca 15m over meg, siste biten var en fryd å klatre med fin utsikt utover Alnes og havet. På toppen var isen så dårlig at det var bare å glemme å ankre seg opp med skruer, en stor stein ca 10 meter til høyre for utsteget kunne se brukbar ut. Gravde ut langs kanten på steinen og la tauene som ei slynge rundt og rigga en bombesikker standplass. Ikke optimalt å få standplass så langt til sides for utsteget, men man må ta det man får. Etter å ha sikra opp 2 og 3 mann står vi glade og fornøyde på toppen, stapper i oss noen kjeks og finner ut at vi skal rappelere ned fremfor å gå normalvegen. Fastkilte tau er noe djevelens herk! Johan Skytt er jo et fint punkt for rapell, en svær stein som stikker rett ut fra kanten på toppen, 3-4 meter vil jeg tro den står ut i lufta. Etter en 60m rapell lander vi ca 15-20m over innsteget og vi skal dra ned tauene. Alt er bare velstand helt til tauet kiler seg fast, bom fast. Glenn og frode knyter seg inn i enden og tar springfart men ikkefaen om det løsner. Jeg var stressa, begynte å bli sent ute for kveldens festligheter så jeg grafsa meg opp til Johan Skytt nok en gang, ca 50-100 meter til sides for fossen går det en rygg som er farbar, vil ikke anbefale denne vegen opp.. Fikk uansett ordna opp i tauet og rappelerte ned for 2 gang. Utrolig at det går an å skrive så langt om en 2 taulengders foss, men det var uansett en artig tur, og det er virkelig spesielt på Alnes syns jeg, flott å henge oppe i en isvegg og kikke utover mot fyret og den lille fiskerlandsbyen. Ingen spektakulære naturbilder å vise til, fokuset har en tendens til å dreie seg kun om klatringa.
-
Det såg virkelig kjekt ut, fint vær og tilsynelatende fine snøforhold Behagelig filmproduksjon.
-
God rapport Sondre! Kjenner jeg blir litt missunelig på treningsviljen din, slik jeg ser det så er dette mer en bare en turopplevelse, det er ei treningsøkt fra ville helvete
-
Hvem vet, kanskje apetor jobber som brennevins-tapper på vikingfjord??
-
Takk for en god beskrivelse av turen Høres definitivt ikke ut som at det var siste gang du skal ut på eventyr.
-
Sunnmørshallen er også 20m. Her hender det at det blir tøffe tak i toppen da den er justerbar http://www.klatreklubben.no/index.php?option=com_content&view=article&id=2&Itemid=3
-
litt info her: http://www.norsk-klatring.no/Inne/Vegger/Ny-supervegg-for-Stavangerklatrerne
-
Fine vinterforhold, og bra med is ser det ut til
-
God turrapport. Den potetmosvarianten er sikkert bra, har ikke prøvd akkurat den. Kjører en annen variant som ikke er ulik: Potetmos(m/gressløk) med alt for mye meierismør, tilsett en ferdig preparert toro rett i koppen spaghetti bolognese(svart plastkopp), hugg opp 3-4 grillpølser og putt i gryta, avslutt med å peise på grillkrydder. Meget godt å smøre tjukt på ei brødskive. Har eksperimentert med forskjellige ingredienser i gryta mot slutten av lengre turer, men det enkle er ofte det beste viser det seg..
-
kommer det en rapport med bilder? hadde vært artig
-
Utdyp gjerne hva du mente om jeg misforsto, ekstra triks i reportoaret tas imot med glede Vanskelig tema å diskutere da det er enormt mange forskjellige moment som kan spille inn, som igjen vil utgjøre vesentlige forskjeller på utførelse av problemløsing. Men jeg holder fast på at hver enkelt må ta ansvar for å være selvforankret og løse problemet på egenhånd om det er mulig, fremfor å begynne å blande inn makkeren som står 40-50-60 m over. Er det litt vind, ruta er delt opp i avsatser, problem med ekko osv så blir det fort tull med komunikasjonen. Dette minner meg på en diskusjon vi har hatt her tidligere, var vel jeg og bla Mayhassen som prata om bruken av walkie talkie ved klatring. Kan være grei forsikring å ha med seg radio om det er dårlige værforhold osv.
-
1 mann kan ikke sikre 2 mann på vanlig måte når tauet er kilt fast? Om 1 mann kan sikre andremann så er vel alt som normalt og problemet ikke-eksisterende? Men det er en mulighet å gjøre som du sier, da strammer 1 mann(som sikrer) inn tauet til det er stramt ned til problemet, 2 mann får da også et fall lik lengden fra sin standplass til problemet om uhellet er ute. Erfaringsmessig så er det ikke enkelt å kommunisere med 1 mann når en står på hver sin standplass foruten vanlige komandorop, blir fort misforståelser og tida rotes bort. Misforståelser kan også være fatale i slike situasjoner. Derfor mener jeg det er opp til andremann å håndtere situasjonen så fremt det er mulig. Altså forlenge egen selvforankring som tidligere skrevet. Da vet man at uansett hva som skjer så er en garrantert selvforankra. Regner med at disse karene brukte to tau, så om bare et av tauene var kilt så er mulighetene der for din metode, med forbehold om god komunikasjon..
-
Jeg er rimelig sikker på at de aller fleste, på ei såpass stor hylle ville enkelt og greit ha kobla seg ut, skritta frem til treet, fiksa problemet og ruslet tilbake for så å koble seg inn i standplass. (meg selv inkludert) Her kommer det selvsagt an på avstanden til problemet. Det som bør gjøres er nok å beregne ca taulengde opp til treet(ut fra egen sele), slå dobbelt halvstikk i standplass, koble ut original-selvforankringa og rusle bort og fikse problemet. Da får en maks et fall på lengden opp til problemet om uhellet skulle være ute. Var sikkert dette du og mente Sturla? Skulle det være noe langt opp til problemet kan en jo sette en mellomforankring midtveis for å halvere fallengden. om det ikke er tilstrekkelig med tau til overs, kan en vel koble sammen slynger/kordeletter etc fra sentralløkka i selen og i standplass til en rekker frem til problemet. Men som sagt, tipper de fleste våger seg ut av standplass den lille stunden dette pågår om det er ei stor hylle, "det går jo som regel bra"... Helt til det ikke gjør det.
-
Det som da tydeligvis har skjedd er at andremann ikke har vært selvforankra. Førstemann har leda opp en (ikke full) taulengde, selvforankrer seg og starter å hale inn overflødig tau. Tauet kiler seg i et tre (andremann knyter seg ut av standplass for å gå bort og løsne tauet) i samme øyeblikk går et ras og feier andremann utfor kanten. Førstemann er som sagt kun selvforankra og har ikke sikring klar da han holder på å dra inn tau. Altså maks uheldig med tidspunktet for ras... Det er nok en grunn for at en alltid bør være selvforankra, stor hylle eller ei
-
Hadde en hyggelig opplevelse i fjor https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=18548&highlight=bj%F8rnespor Bamsen er utvilsomt i femundsmarka
-
God tur og lykke til
-
Jeg vet ikke hvordan det vanligvis er, men første bilde gir en god pekepinn på forholdene i juni 2010. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21493&highlight=romsdalshorn
-
hehe, hørt om det syndromet der ja:) Sikkert mange senebetennelser og røkne fingerledd som setter seg på flyet etter ei uke i Font. Blir jo rene helseferien slik du har lagt det opp, langt opphold og restitiusjon i programmet er sikkert ei suksessoppskrift. Er det slik at old-school 6c går som 7a i dagens buldreverden kanskje?
-
Det ser virkelig flott ut altså, mye å velge i der git:) Regner med du fikk bra formøkning under oppholdet, ble det noe persing?
-
Her kan jeg fort bli arrestert av mer erfarne på området, men jeg kan komme med det jeg har. Graderinga er satt til 3-4, naturligvis varierende etter isforhold og vegvalg. De karene jeg klatra Kongsvollfossen med mente topptaulengda kunne kvalifisere til 4+ slik forholda var. Anmarsjen kommer an på når en entrer elveløpet, vi steg ut i fossen på ei markert hylle som vistnok er mest vanlig. Brukte vel en times tid fra parkeringa til vi sto ved innsteget. Returen går ned på høyresida (sett nedenfra), ned div renner og løp, bratt og spennende retur, vanskelig å gjengi nøyaktig hvor vi gikk. Da det var meget folksomt den dagen så ble det mye venting, tidsbruken dro vel ut til 6-7 timer totalt? Det er flere fine ruter i området, Tøftfossen ligger på andre sida av dalen og litt nærmere oppdal, det er vel også en grad 3-4+ foss med 3-4 taulengder. Noe lengre anmarsj og retur en Kongsvoll. Brudetrusa er ei kortere rute som er tilgjengelig fra vegkanten, husker ikke om den ligger nord eller sør for kongsvoll. Bratt rute på et par taulengder, usikker på grad men den er vel hakket kvassere en de to foregående rutene. Brudgomsbjøllla er også tilgjengelig fra vegen, men er vel mer som et is-crag, ikke mange minutts kjøring Sørover fra Kongsvoll. TV fossen er nå en fin sak som er lett tilgjengelig nord for Kongsvoll om jeg husker riktig, her er det vel flere muligheter pga bra vannføring. Det er mange flere ruter i området, regner med at anderfo har god kontroll på Drivdalen, kanskje han kan svare om han leser dette. Eller du evt sender en pm til han. Eneste fører jeg har sett tar for seg Ishoel-feltet (crag).
-
Hyggelig å høre