Emil

Fikk klatra en ny variant på Renndalskamman i Innerdalen i helga. Ruta snirkler seg opp mellom dritern og Neggeln. Kan gåes på ren is ved bedre forhold, men vi ble tvunget ut i et klippeoverheng da isen hadde løsna fra veggen i 3 taulengde. Felles avslutning med Neggeln. http://www.youtube.com/watch?v=hfsqP9JCEMk&context=C304539cADOEgsToPDskI-fLdP7OEhkecoV8jBzPEZ

Kremt, må bare presisere at jeg bare er bosatt i Ålesund. Er født og oppvokst i Sunndal kommune, men det er jo kuppert der og Hest(en) ser fin ut, syns jeg skimter noen islinjer der også?

Henger meg på dette. Kult bilde, liker landskapet i området!

Takk. Raset var vel rimelig kontrollert, et stort skjørt som hadde bygd seg ut rundt søyla. Ramla ned når jeg sparka og testa før jeg skulle videre opp. Søyla får stå ifred til den gror seg til bedre

Hovedlinja ble avslutta etter at jeg sparka ut store deler av ei sjaber søyle. Den alternative linja som ble klatra var likevel ikke værst. Modalsparantesen. 3-4 lengder WI4. http://www.youtube.com/watch?v=mxqPzige95M

Hydne altså, hard satsing på gang Hørt noe mer om isforholda i hemsedal fra andre hold eller? Kan rapportere følgende: Var en tur i Drivdalen forrige søndag, var flere taulag på tur opp Kongsvollfossen og Bjølla var full. Selv klatra vi på ei søyle mellom Kongsvoll og Bjølla. ikke voldsomme mengder is men nok til at det meste er farbart. Idag ble det cragging på Ishoel med feit homogen is. Har grodd bra siste tida.

Kjekt å få se såpass bra filming fra klatringa, gode saker! Meget snasent med Boratdrakt på Stetind, kan det være førstegangstilfelle?

Fin rapport dag! Og en rimelig omfattende tur ser det ut for..

hehe, kjenner til følelsen... Forskjellen nå er at en vet på forhånd at kroppen roer seg så fort en kommer igang.

Dag, dasstømminga var så jævlig at det nesten ble artig, så det satte bare en spiss på stemninga. En skal faktisk ikke undervurdere normalvegen på tårnet. Den er ikke vanskelig på noen måte, men veldig mange psyker ut på tur opp til Tårnskaret. Jeg blir like overaska hver gang jeg går opp mot skaret og ser hvor uintagelig Tårnet ser ut fra denne vinkelen. Ola og Kari Nordmann, og spesielt dalkryp er ofte helt utkjørte i hodet før de får starta på svapartiene og opptaka opp mot toppen. Så fort de går sammen med noen som er kjent med vegen opp så er det som regel null problem

Da er nok ei fin helg i Giklingdalen over. Ingen Store sprell denne gangen, men vi fikk to litt utradisjonelle turer i beltet. Snøen hadde meldt sin ankomst på toppene og det var litt uvisst hva vi skulle finne på, vinterutrustninga lå igjen hjemme... Vi bestemte oss derfor for å drikke opp mesteparten av drikkevarene første kvelden, og at vi skulle tømme dassen på Tindeklubhytta neste formiddag. Håpet var at sola skulle tine bort noe av snøen og isen fra veggene i mellomtida. Både drikkinga og dasstømminga gikk fint, men isen og snøfeltene flytta seg ikke en milimeter utover formiddagen. Det var bare å racke opp og se hvor langt vi kunne komme, om det skulle bli full stopp så kunne vi cragge i Sydvestveggen eller noe i den dur. Vi traska opp Tårnlia for å ta de enklere rutene på Innerdalstårnet i nærmere øyesyn. Når vi nærma oss Tårnskaret så hadde landvinden begynt å tine de bratteste veggene, is og snø klasket kontinuerlig ned i sidene og vi bestemte oss for å drite i Tårnet. Tårnfjell var mindre soleksponert og var dermed mer innbydende for vår del. Vi var ikke akkurat skodd for vinterscrambling, men føret opp rennesystemene til Tårnfjell var veldig bra. Etter å ha krafsa oss opp til ca 100m under toppen ble klippeopptakene såpass bratte at tauene ble tatt frem fra sekkene. Jeg knytte meg inn i den skarpe enden av tauet, spytta på tuppen av mine viking gummistøvler og starta ledinga opp det første diederet Gummistøvler er virkelig et undervurdert fottøy, friksjonen er ikke så dårlig som mange vil ha det til. Veien videre besto av en serie av korte opptak og hyller, etter å ha gått ut tauene satte jeg standplass ca 30-40m under toppen. Siste stigninga var slakkere og vi pakka utstyret ned i sekkene igjen. Det er ganske kult å titte ned på Innerdalstårnet fra denne vinkelen, meget stilig og fotogent. Toppen var nådd. Returen kunne vi ha gjort lettvint ved å suse ned i Tårnskaret igjen, skli ned normalvegen og innta sofaen på hytta, men Gamlefar liker ikke lettvinte løsninger. Han begynte å traske bortetter ryggen mot Såtbakkollen, så det var bare å henge seg på for Synne og meg. Klokka hadde begynt å få fart på seg så det ble ikke noe fullstendig travers over til Såtbakkollen. Vi brøt ut av eggen nede i et skar og tok oss ned til Mangbekkdalen mellom Tårnfjell og Såtbakkollen. Tempen hadde fallt og vi dro nytte av godt føre på tur ned. Resten av returen foregikk på ringbåndene som vender ut mot Innerdalen, forbi Tårnfjell, kryssing av Østrenna, Tårnet og til slutt Litj-tårnet. Sirkelen ble avslutta vel tilbake i Tårnlia og vi gikk normalvegen ned til hytta i Giklingdalen. Absolutt en verdig tur med tanke på at vi var fulle kvelden i forvegen og hadde tømt en dass først. Neste dag ville vi ned til lavlandet og klatre tørre klipper. Vi gikk derfor ned til Innerdalen og klatra "Rapern" (6-) på Renndalskamman. Vi var 4 stk og delte oss i to lag. Ikke akkurat den mest repeterte ruta her oppe de siste åra vil jeg tro. Fikk tidenes utpsyking på første taulengde i et overheng som antagelig har endra seg siden føreren ble tegna, Gamlefar mente at noe måtte ha rast ut. Jeg kom meg forbi ved å traversere til sides for henget. Resten av ruta gikk greit, men jeg må inrømme at bladboltene på cruxet ble besudlet av mine hender, det er for lite karakter ute og går. Og med det kan sommersesongen sies å være over for vår del oppe i Innerdalen og Giklingdalen, tror jeg..

Herlig gitt! Steikfine bilder

Det er egentlig et ork å dra frem kamera og knipse i fjellveggen, men det er ganske kjekt for ettertiden om en tar seg bryet syns jeg.

ja det er bra. Nå er ikke eldstemann på taulaget min far eller stefar bare så det er sagt. Kan bli folkesnakk og styr i hjembygda om noe slikt skulle spre seg. "Har dere hørt siste nytt" etc etc.. Men Gamlefar er han definitivt

To generasjoner ja, funker meget bra. Fint å lære av en som har holdt på noen tiår.

Flott og vedvarende rute dette her, sesongens høydare uten tvil. Håper på en tørr og fin høst Sturla, så det er ikke umulig å få til flere turer på Skarfjell før snøen legger seg

Okei, Får prøve å legge inn et dagsbesøk i høst. Flott fjell Bispen

Ser ut som en fin tur! Hvor lang tid brukte dere til innsteget?

Skarfjell er og blir et av de flotteste fjella jeg vet om. Hver gang jeg kommer hjem og kjører oppover Virumdalen så får jeg hjertebank når denne mastodonten reiser seg i åsynet. Den bratte Nordveggen med sin barske utstråling bringer tankene over på ruta som går opp her. Kanskje en dag… Vi var et bra følge som skulle samles denne helga, tre todalinger, to oppdalinger, Gamlefar og meg selv. Gjeldnes som var troppfører for Todalingene tenker jeg kommer ut med en egen beretning fra denne helga? Jeg gikk opp til Innerdalen på torsdag for å få med meg en liten fest oppe på Renndølsetra. Dagen derpå klatra jeg, en kompis og ei av kjøkkenjentene ”Jungelstien” på Renndalskamman. Etterpå så traska jeg opp til hytta i Giklingdalen for å gjøre klart og lage litt mat til resten av folket skulle komme. Lørdag ble dagen for støting. Jeg og Gamlefar skulle klatre Sydveggen direkte på Skarfjell om været var noenlunde bra. Været holdt og vi trasket opp til innsteget tidlig om morgenen. Sydveggen er en høg og bratt sak som satte i gang nervene mine. Når jeg racka opp kunne jeg tydelig se vannsig langt ned i veggen og nervene ble ikke noe bedre, som kjent så har det regna jævlig mye i sommer. Jeg leda de to første beskrevne taulengdene i et strekk ved å gå ut tauene maks. Neste taulengde som fører opp til stand under cruxet var Gamlefar sin jobb, 5`er klatring med noen småstygge runouts, men fast og fint fjell. Cruxet hadde tatt fra meg nattesøvnen og nå sto jeg endelig her. Dette punktet som opprinnelig ble gått teknisk holder graden 6+ i fri, og reduseres til 5+ A0 ved å benytte seg av bankebolten som ble slått inn en gang i tida. Målet var å klatre det i fri, men det skulle vise seg å bli for krevende for meg. Det er tung og bratt klatring samtidig som at det var vannsig i rissene, bankebolten ble redninga og jeg forserte cruxet ganske greit, det klissvåte 5`er diederet opp til neste standplass opplevde jeg som mer krevende, vått/glatt fjell og ingen gode sikringer før jeg kom langt opp i diederet fikk meg til psyke litt. De neste to taulengdene skriver seg inn som de fineste jeg har klatra i Innerdalen. Her er det bratt, vedvarende, fast, god friksjon og utrolig luftig i den steile veggen. Alle kriterier for kvalitetsklatring er til stede. Fra 8 til 11 taulengde er det som regel veldig vått pga snøsmelt på Sydtoppen. Det rant selvfølgelig rimelig friskt så vi traverserte ut til 15m hammeren på Sydøsthjørnet og toppa ut via de siste taulengdene på denne ruta. I praksis så har vi ikke gått Sydveggen Direkte, men de første 8 taulengdene. Det var utrolig flott å breie seg ut på Sydtoppen og hvile støle muskler, for en utrolig fin dag i en av Innerdalens desidert fineste klatreruter. Flere bilder finnes her: https://picasaweb.google.com/110310170031937090540

Kjempetur i storslagne omgivelser!

Knallbra karer! Og godt skrevet Sondre

Ser ikke noe galt i å bolte opp ruter i et område som er så kompakt at kileklatring utgår. Dette initiativet har åpnet for svaklatring av ypperste klasse i fjell som ellers er helt utilgjengelig. Det blir ikke riktig å samenligne dette med å bolte forderva fjellruter som f.eks Sydøsthjørnet på Skarfjell eller Vestveggen på Storen.

Vanvittig fin tur dette her, vil bare annonsere det for de som ikke vet om det. Det er mange andre ruter også inne i Eresfjorden som er bolta fra topp til tå. All honnør til de lokale karene som har bolta disse kompakte fjellsidene. Balansekoden er 15 taulengder grad 7- og er vel den lengste ruta i "boltesva-mekkaet". Her er noen bilder fra Torsdagens tur: https://picasaweb.google.com/110310170031937090540/Balansekoden#

Gratulerer med fin tur! Ikke værst å få full klaff med tanke værbruken i sommer..

Strimla biffkjøtt, godt krydra og stekt i fløte, potetmos og valgfri saus Kanskje ikke den mest imponerende retten men lettvint og godt.