Fjellbokken

Det perfekte teltet til bruk hele året finnes ikke, så det må bli avveininger hva en skal vektlegge mest. Dere klarer dere uten stort fortelt vinterstid. Når dere alltid/ofte er to på tur anbefaler eg to fortelt. Dere kan rote i hvert deres, og dere får "større" plass innvendig fordi det da er mer naturlig å styre mer i hver deres ende av innerteltet. Spesielt vinterstid har dere alltid en inngang i le og hvis glidelåsen ryker på den ene inngangen, kan denne sys igjen og dere har den andre inngangen å bruke. Enig at Keron 3 GT blir for tungt å bære. Altså, eg anbefaler Keron 3, men.. ..hvis dere kun drar på kortere turer vintertid, når været er bra, ofte i skogsterreng og sjelden i åpent landskap ville eg valgt Kaitum 3. Teltet er lettere å bære. Duken på Kaitum er sterkere enn mange andre ekspedisjonstelt, men på lengre turer der været blir mer usikkert og ved mye telting i åpent terreng ville eg valgt Keron. Kaitum tåler storm, men et telt har man jo gjerne i mange år og materialene slites med årene bl.a av sola, og havner dere i storm setter dere sikkert pris på sterkere duk og stenger uavhengig av teltets alder.

Du har helt rett når du hevder at Loganbrødet blir litt hardt på vinterturer. Som nevnt har eg nettopp vært på en ukes skitur hvor temperaturen lå mellom 10 og 32 minusgrader. Loganbrødet ble litt hardere å bite i, men det frøs ikke, og eg hadde ingen problemer med å spise det. Størst problem hadde eg da en New Energy sjokolade skulle inntas, da lurte eg på om tennene ville klare belastninga (-: Hvis du er plaget med at Loganbrødet fryser, så er det jo bare å oppbevare dagens lunsj i lomma på jakka eller buksa. Min erfaring er at kulde ikke skaper noen nevneverdig forringelse av smaksopplevelsen ved å spise Loganbrød, men for lite stekte Loganbrød (deigsmak) eller for hardt stekte (brentsmak og steinhardt) er ingen høydare.

Jeg er redd du bør lage Loganbrødet og gjøre deg din erfaring. Jeg har spist Loganbrød (med tilsatt sjokolade i steden for rosiner) i mange år og jeg har ikke gått lei. Selv bruker jeg Loganbrød på lengre turer for å unngå å komme hjem kun som et synsbedrag. Kom i går hjem fra en ukes lang skitur hvor jeg spiste Loganbrødet til lunsj hver dag, og det gikk bare fint det. Ha aluminiumsfolie over mot slutten av steketiden så de ikke blir for harde. For harde eller for myke Loganbrød er ingen stor suksess. Nei, gi Loganbrødet en sjanse. Det fortjener det.

Selv liker jeg ski bedre, så jeg har lagt ut Tubbs trugene mine for salg her på forumet hvis du skulle være interessert.

Eg har L og M i min Paris pulk og synes det er perfekt.

Du trenger ingen forsterkning på undersiden av fronten. Brettet er laget av et utrolig sterkt materiale. Fronten på brettet mitt har fått mye juling uten å ta skade av det. Ekspedisjoner avslutter turer med å dra det flere kilometer over stein fordi snøen tar slutt. Materialet må selvfølgelig gi seg til slutt, men da har det vært gjennom veldig lang mishandling først.

Hei, du kan f.eks gå innom en butikk som selger båtutsyr, så kjøper du to ringer (M 10 står det på de) med skruer og skiver som vist på bildene. (Disse ringene er rimeligere enn fjellpulkens egne fester). Bore/fil de to hullene i fronten på brettet større og skru skruene fra undersiden av bretttet inn i ringene. Eg valgte å ta løs popnaglene på draget og snu det, slik at draget kan pakkes sammen slik at hele draget ligger sammenbrettet i Paris pulken når det ikke er i bruk, veldig praktisk. Så tredde eg draget inn i ringene og popet fast delene på (det snudde) draget igjen.

En dagstur og en fleredagers tur fra hytte til hytte har ved riktig vurdering ulik risiko. Ved dagstur drar jeg ikke på tur hvis været er dårlig. På en flere dagers tur må jeg takle det været jeg møter. Ved dagstur så er det begrenset hvor langt unna sivilisasjonen jeg kommer, så jeg må da regne med at oppholdet i nødbivuakk normalt sett blir kortere enn på en lengre tur. Jeg går på dagstur når været er bra. Værmeldingen er bra, og været er faktisk bra når jeg våkner om morgenen. Jeg forventer ikke å måtte bruke nødbivuakk på grunn av været, men kanskje ved skade. Det er begrenset hvor langt unna sivilisasjonen jeg kommer på en dagstur, derfor regner jeg med at jeg blir reddet forholdsvis raskt hvis jeg skulle bli skadet. Jeg kan så godt som utelukke at jeg blir værfast, og blir jeg skadet er hjelpa nær. For å holde på varmen har jeg med vindsekk, underlag, termos og litt ekstra klær i sekken, i tillegg til spade og annet. Dette vil berge meg i en begrenset periode, både ved uventet dårlig vær eller skade/sykdom. På fleredagers tur fra hytte til hytte, blir været mer uforutsigbart. Været kan lettere endre seg over flere dager i forhold til hvilket vær som er varslet. Jeg må ta det været jeg får. Sivilisasjonen er ofte også lengre unna enn på en dagstur. Dårlig vær og at hjelpa er lengre unna, vil føre til at jeg må kunne regne med at jeg må tilbringe lengre tid i en nødbivuakk enn ved en dagstur. Etter min mening bør minimum av utsyr på en slik tur for å holde på varmen være vindsekk, underlag, sovepose, ekstra klær og varmt vann på termos, i tillegg til spade og annet. Selv foretrekker jeg å ha med telt og primus i tillegg for å få en mer behagelig overnatting hvis vær eller skade/sykdom tvinger meg til å overnatte på et sted som ikke var en del av planen. Konsekvenstenking er ikke menneskehetens sterkeste side, men det er lov å forbedre seg. Hva skjer hvis uværet, skade/sykdom inntreffer akkurat her. Er jeg utstyrt for å takle en slik situasjon?

Jeg går ofte fra hytte til hytte, alltid med pulk og telt. En nødsituasjon er kjip i seg selv. En ting er å sette seg inn i en vindsekk fordi været er blitt dårlig. Med minimalt med utstyr skal en da sitte i denne, kanskje en lang stund, med et mål om ikke å fryse ihjel. Noe ganske annet er det å sette seg inn i den samme vindsekken, med det samme minimum av utstyr, sterkt redusert på grunn av sykdom eller skade. Utfordringen kan bli vel utfordrende. Uansett, hvor trivelig er det å sitte værfast i en vindsekk i et døgn, uten sovepose og kun med en skvett varmtvann på en termos? Når du kan ligge værfast i et telt, med primus, varm mat og ei god bok? For meg handler det mest om å være utstyrt for å ha størst sjanse for å berge livet ved uvær, skade/sykdom, men det handler også å kunne ha det mest mulig behagelig hvis en kjip situasjon (uvær, skade/sykdom) skulle oppstå. Det er også viktig å tenke på at hvis været er veldig dårlig, så kan det ta lang tid før redningen kommer. Helikopteret har ikke flyvær, og bakkemannskaper skal slåss med sterk vind og dyp snø. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er dumt å gå fra hytte til hytte uten sovepose, telt og primus, men det er nok lurt å tenke seg godt om før dette legges igjen hjemme. Er det mobildekning der en skal ferdes, eller må en også ha annet kommunikasjons utstyr med seg? Er terrenget en skal gå i veldig eksponert ved uvær? Hvor lang er avstanden til hjelpa? Hvis jeg en dag havner på feil sted til feil tid, så skal iallfall ikke jeg sitte minimalt utstyrt i en vindsekk å ergre meg over at teltet, soveposen og primusen ligger hjemme. Det har også i den senere tid vært oppe i media at folk i stadig større grad har fått lavere terskel for å tilkalle hjelp i fjellet. Jeg mener at hver av oss har et ansvar for å utruste oss på en forsvarlig måte for trygg ferdsel i vinterfjellet. Det er vi ikke, hvis vi holder på å fryse ihjel i en vindsekk, mens vi venter på bedre vær. Jeg synes heller ikke at vi skal forvente at frivillige og ressurser generelt skal settes inn fordi vi ikke har utstyrt oss for en værfast dag eller to i fjellet.

I vinter opplevde jeg at Senorge.no meldte om skiføre og snydybden tilsa veldig godt skiføre i området jeg skulle i. Jeg gikk ei mil på lite sny, så møtte jeg barmark så langt øye rakk..

Bruker å skylle joggeskoene i vann hvis de er tilgriset og tørker dem i romtemp. De gangene de har stått våte i et for kaldt rom, kan lukta bli ille. Vaskemaskinen er da redningen eller bare ei bøtte med vann og vaskemiddel.

Friluftsliv har testet dette ut. De fant ut at det ikke er noen forskjell i tids- og drivstofforbruk ved å starte snøsmeltingen med vann i kjelen eller med bare snø. Så da er det vel bare å drikke tom termosen, før snøsmeltinga tar til.

Voksne dagsetapper du har lagt opp til. 30 km i bra vær på bra føre er en ting. 30 km i dårlig vær på bra føre er noe annet. Det er også 30 km i bra vær på dårlig føre. For ikke å snakke om 30 km i dårlig vær på dårlig føre. Hva om du får noe annet enn bra vær og føre flere dager på rad? Eg lurer på om du kan ha lagt opp til for lange dagsetapper når du er "avhengig" av å nå ei hytte. Kjeft iallefall ikke på meg når du etter 2 mil gremmes over at det ikke står ei hytte der. En grei regel er å beregne 2 dl bensin eller parafin pr. dag for vann og mat når en bor i telt, men du skal jo bo på hytte......Eg vil anbefale bensin eller parafin. Fordelene og ulempene ved de kan du lese om her på forumet. De fleste bruker bensin. Uansett hva du velger så gjør deg godt kjent med brenneren din. Ta med rep. sett og smør pakkningene. Fyr den opp hjemme og sjekk HVER gang at brenneren ikke lekker før du tenner fyrstikken. Sjekk at bensinen/parafinen er av god kvalitet FØR du drar på tur.

Når en går så lenge som 2,5 timer, så bør en jo "etter boka" drikke underveis. Turbarene kan vel ligge i sekken som "nødmat" på alle turene dine. Spade, vindsekk, varme klær, mat og drikke hadde nok eg hatt med som en standard. Kanskje er det ikke været som blir problemet, men tenk om du skader deg eller blir syk. Det går jo som oftest bra, men en dag kan du trenge det lille ekstra som du har i sekken. Tenk konsekvens: Hvordan kan det bli å tilbringe mange timer eller ei natt ute, hvis du blir overrasket av dårlig vær, blir syk eller skadet, med det du vanligvis har med deg? Når vil du bli meldt savnet? Hvor lenge må du vente på hjelp?

Mye bra som skrives her, men min erfaring er at folk må skjønne at det å gå i fjellet kan være livsfarlig. Turfolk hadde jo tatt skredkurs og lest om skredfare hvis de hadde skjønt at skred er farlig. De fleste bruker sikkerhetsbeltet når de kjører bil, fordi de har skjønt at det kan være livsfarlig å kjøre bil uten eller fordi loven sier det. Det er ingen lov som sier hvordan du skal være utstyrt eller hvilke forhåndsregler du skal ta når du ferdes i vinterfjellet, og når du i tillegg ikke skjønner at skred er farlig, hvordan skal en da finne på å ta skredkurs, lese om skredfare og foreta forhåndsregler? Når og hvordan skal folk forstå at en fjelltur vintertid kan være livsfarlig? Hvordan kan de vekkes? Eg har har vært i kontakt med mange som drar på toppturer uten kunnskap om skredfare. En dag er kanskje en av denne typen turfolk på galt sted til gal tid, fordi de ikke har forstått at skred kan være farlig og dermed ikke har satt seg inn i skredfare problematikken.

En svenske brukte Akto til Nordpolen, så helt ille kan det vel ikke være. Akto har lite stangstøtte i forhold til teltduk, så det finnes helt sikkert bedre telt når snøen legger seg på teltet.

Jeg tror folk mangler kunnskap om skredfare og dermed vet de ikke at de bør bekymre seg for den. Hvert år omkommer det flere i skred i Norge, når skal folk begynne å tenke at jeg faktisk kan bli den neste?

Lars Monsen brukte Unna da han krysset Canada, og han mente det var for dårlig lufting vinterstid. (Det med vannpytten var nok det som heter Rajd).

Eg har tenkt å kjøpe meg Millet bivy bag som overtrekkspose til min sovepose. Eg ønsker denne fordi den virker bra og at den har glielås på venstre side. Er det noen som vet om noen som tar inn denne bivy bagen i Norge, evt. om det er noen som tar inn Millet sovepose og som kan bestille dette overtrekket? Ønsker ikke å bestille fra utlandet.

Knepet er å ha en så stor pulk at en slipper å dra den med høy last. En høyt lastet pulk skaper trøbbel både med tau- og pulkdrag.

Min mening er at pulkdrag med fordel kan brukes både i flatt og kupert terreng, mens taudrag begrenser seg til bruk kun i flatt terreng.

Eg har sånne og har hatt de i flere år og de fungerer fortsatt

www.senorge.no

Den heter vel glidelåsdrageren.

Vindstabiliteten på Svalbard high 3 er veldig bra, synes jeg. Fordelen med det teltet er at stenger krysser hverandre, slik at det ikke er like sårbar som Keron, Nammatj,....ved vind fra siden. Duken blir også strammere, tåler mer snybelastning og bråker mye mindre i styggevær - ikke uten betydning spør du meg. Stormmatter og 5 kg telt blir for meg litt "overkill" om sommeren, men det er et supert "vintertelt". Jeg har vært på tur med Svalbard high 3 i skikkelig styggevær uten bøyde stenger. Stanga i forteltet er nok litt ekstra utsatt - har hørt om mange som bruker doble stenger i tunnelteltene sine vinterstid. Hvis 5 kg og stormatter sommertid er greit for deg så løp å kjøp! Keron GT eller bare Keron: Mål opp på stuegulvet og sett primusen foran deg..