Fjellbokken

Tja, det er jo ikke så lett å si, men det er helt sikkert et bra telt. Bergans kvalitet og til den prisen må det jo være kvalitet. Du trenger ikke frykte at dette ikke er et kvalitetstelt.

Ring å slå av en prat med ho Cecile Skog. Ho brukte jo teltet over Antarktis. Tåler det Antarktis, så tåler det en vinternatt på vidda.

Du sier at dere aldri har bedt om å bli hentet ut. Det er jo feil. Dere ba jo scooterselskapet om å hente dere ut, og når Sysselmannen ikke fant det forsvarlig at de hentet dere ut med scooter, så ble det gjort med helikopter. Eg finner det helt rimelig at dere ble hentet ut med helikopter. Det høres litt uforsiktig ut at scooterselskapet ikke lot dere gå til det tryggere leirstedet.

Frisolo??...Du milde Moses...Har du ikke mamma? Ta deg no heller en Solobrus. Det er tross alt mye tryggere.

Flott at den eldre garde også er representert her på forumet. Det er bra å få sett eldre turbilder også, og til de som må ha siste skrik på utstyrsfronten til enhver tid; studer turutstyret på bildene, sammen med torøs tanke om at ingen turer kommer opp mot den.

Når eg tenker på hvor mye vind-juling mine Helsport teltstenger har fått opp gjennom årene, uten stangskader, så er det vanskelig å si noe negativt om dem. Eg stoler på mine og stresser ikke med å skaffe meg DAC-stengene. Eg har tru på at det kan være for store kvalitetsforskjeller på Helsports teltstenger, men har de først bevist at de tåler hard vind, så har man nok vært den heldige vinner av kvalitets teltstenger fra Helsport.

Hvis du var bonde ville du satt stor pris på at noen ga beskjed om at en av dine ørenummer var funnet og hvor det lå...

Siden ingen har tort å etterspørre svaret på gåta di, så må jo en av oss ofre seg.. Hva med fire og fem? Og evt de over fem.

Det finnes også de som er tause om sine prestasjoner. Eg er en av de, uten at eg dermed har noe vondt å si om de som er mer meddelsom.

Eg skrev bare det du skrev på en annen måte. Du skrev: Det går som regel bra. - Og det gjør det jo. Har man flaks trenger man ikke (tur)vett/kunnskaper. - da går det jo også bra, selv uten gode kunnskaper og manglende konsekvenstenking i f.eks friluftslivet. Til det eg skrev: "Har man flaks trenger man ikke vett", så er det vel dristig å basere vår ferdsel i naturen på flaks.

Har man flaks trenger man ikke vett.

Du tar feil når ulykkesstatistikken for turfolk går gjennom taket hvis mange turfolk tilhører gruppe 2, fordi har du flaks eller ikke direkte uflaks trenger du ikke vett. Slørver du med sikkerheten kan det gå bra lenge, har du flaks går det kanskje bra hele livet, men til syvende og sist risikerer du på ubehagelig vis å befinne deg på feil sted til feil tid. Kjedelig og synd. Det var det. La meg ta et eksempel: I vinter var det på nyhetene om en kar på ca. 70 år som er en av få som har vært på alle DNT-hyttene i Norge. Han skulle gå fra ei hytte til ei anna, ble overrasket av uvær og hadde omkommet hvis det ikke var for en annen person som tilfeldigvis var ute på tur i samme område. 70-åringen var for dårlig utstyrt, men ble berget av en annen som hadde utstyrt seg ordentlig. Hadde han opplevd noe annet en flaks, så hadde det gått dårlig - og til dere yngre "udødelige" her på forumet. Dere hadde sikkert omkommet i samme situasjon uten hjelp. Eg hadde en dalende mc-interesse, og når man ser alle idiotene som ferdes i trafikken, så var det et enkelt valg for meg. Senest i går var eg vitne til to hasardiøse forbikjøringer som like godt kunne endt galt. Når eg kjørte mc kjørte eg alltid defensivt fordi eg da er den svake part i trafikken, men du vet aldri hva du møter. En fyllekjører eller litt sølt olje på veien kan sende deg inn i rullestolen eller evigheten. Smeller det når du kjører mc er konsekvensene ofte mye større enn med bil. Når eg kjørte mc følte eg at kunnskaps- og ferdihetsnivået mitt var bra, men hva hjelper det hvis eg møter en fyllekjører, en elg, sølt olje på veien, osv..? Hadde eg hatt en større mc-interesse, så hadde eg selvfølgelig fortsatt å kjøre mc. Slutt å blande deg opp i interessene mine. Eg har ingen tanker om å blande meg opp i dine. Poenget mitt med å generalisere var å få frem at det finnes friluftsfolk (i gruppe 2) som bør vekkes. Og til dere som føler dere satt i bås: Eg har ikke sagt det før, men eg vil gjenta det. Beklager at dere ikke har fått med dere poenget mitt.

Eg trur i denne tråden vi grovt sett kan dele turfolk inn i tre grupper: 1. Turfolk som redusere risikoen på turer og har et stort og brennende ønske om å komme seg trygt hjem. 2. Turfolk som egentlig ønsker å redusere risikoen på turene sine, men som ikke lykkes helt. 3. Og mindretallet som må ha høyere risiko på turer for å føle at de lever. Det eg synes er viktig med det trådstarter setter fokus på er i hovedsak å nå gruppe 2. (Gruppe 1 og 3 er mer bevisst sine valg). Gruppe 2 risikerer å bli skadet og dø i fjellet uten å ha "sett", vært klar over risikoen deres tur innebar. Kall de dumme, men kanskje mer konkret personer som mangler kunnskaper og/eller konsekvenstenking. Skulle denne gruppen i verste fall dø i fjellet, vil de som den eneste gruppa, i den grad vi kan gradere døden og i den grad man kan gradere den etter sin død, oppleve døden som totalt meningsløs. Personlig føler eg at eg tilhører gruppe 1. Eg reduserer risiko. Hvis eg en dag har redusert risiko til et nivå eg regner som akseptabelt, men likevel befinner meg på feil sted til feil tid, så skal eg "stå inne for" min skadde ankel eller min død. Det samme kan helt sikkert gruppe 3 også gjøre. Som en liten digresjon kan eg nevne at eg kjørte mc i mange år, men eg sluttet da eg følte risikoen ble større enn gleden ved det. For meg ville det bli totalt meningsløst å bli hardt skadet i en mc-ulykke for så å ikke kunne drive et aktivt friluftsliv som eg virkelig setter pris på. Gruppe 2 bør vekkes, så de slipper å bli skadet eller dø på det de selv ville omtalt som en meningsløs måte på et meningsløst sted.

Andøya ligger vest for Senja, så han mener nok at du bør oppleve yttersia av Senja sørover fra Ersfjorden. Anbefaler også yttersia av Senja, da får du havet som den store og vakre kontrasten (-: Du traver sikkert nok på innlandet. Bruk sykkelen, også finner dere en topp å bestige - uten sykkel. Selv har eg vært sør til Gryllefjord og Torsken, så eg har noe usett på Senja (-:

Hvis fuglene kvitrer til forventet tid, og hvis man ikke får rot med tellingen av sekunder, og man finner både dalen og bilen, så klarer man å kjøre hjem også (; Kanskje bilen er nærmere folk og hjelp enn man er i det teltet.

Ja, hvordan har han ellers kommet på å ligge i teltet og telle sekunder i timesvis Eg ser at det også er viktig at man ikke gir fuglene tilgang på spriten, så de kan kvitre til normal tid om morgenen.

Helt enig, og da er det jo en fordel at noen vet hvor du er og at du kan kontakte noen for å få hjelp.

Skal vel aldri si helt aldri, men eg anser det som lite sannsynlig at eg skulle stikke meg i begge øynene på en grein. Kanskje det må en klomse til, og eg er ingen klomse (: Og eg har aldri hatt en regning eg ikke har hatt penger til å betale (: Eg gjør feil som alle andre, men ikke tre grove turfeil som i historia di. Eg har pakkelister og er en nøyaktig kar. Spesielt vinterstid har eg stor respekt for lengre skiturer i fjellet. Derfor trur eg også eg er bedre forberedt enn flere andre. Eg har ikke sagt det før, men eg vil gjenta det: God planlegging, gode kunnskaper og konsekvenstenking er tre nøkkelord for å kunne få en tryggere tur med redusert risiko. F.eks er det ikke så lurt å kjøre idiot ned en bakke (med tung last) alene på vinterfjellet. Skal det på død og liv gjøres, så er det jo tryggere å gjøre det når man er flere på tur.

Der kom jo svaret også. Bra "Gåte" du kom med som får folk til å tenke. Plutselig er man der, på feil sted til feil tid.

Så hva kan vi lære av trådstarters historie? Jo, at god planlegging med konsekvenstenkning av turen er veldig viktig. Med ei god pakkeliste får vel de fleste med seg solbrillene på tur, men det kan vel skje en glipp for de fleste. Det som verre er er at det i historia verken er meldt fra hvor turen går eller er utstyr for å kunne kommunisere med sivilisasjonen på en effektiv og sikker måte. Mobiltelefon, SPOT, osv er ikke med på turen. Fjellvettet er med andre ord fraværende i planleggingsfasen av turen, og Fjellvettregel nr 2 (Meld fra hvor du går) er brutt. Personen i hitoria burde blitt fratatt sertifikatet for å ha lov til å ferdes i naturen på egen hånd i seks måneder, og personen må opp til ny muntlig og praktisk eksamen for å få sertifikatet tilbake. Med personens avsløring av mangelfull kunnskap kan man vel heller ikke vente at personen kan noe om snyblindhet. Turfolk med kunnskaper om snyblindhet hadde nok lagt seg i teltet for å vente til synet kom tilbake og ropt om hjelp av og til i håp om at en med synet i orden tilfeldigvis skulle reke forbi. Å fyre omnifuel i teltet kan jo være risikosport nok for folk med synet i orden, så eg ville holdt meg unna den fristelsen. Mens man ligger og venter til synet kommer tilbake, så trur eg man har god tid til å ergre seg over et amatørmessig turopplegg. Glede, men også kjeft venter en nok når man kommer hjem, så totalt sett er man nok bedre forberedt og utstyrt til neste tur. Kanskje vi kan si at personen velger å ta beslutningen om å prøve å komme deg hjem, fordi personen ikke har kunnskaper om snyblindhet. Personen trur at synet tilfeldigvis forsvant for alltid på denne turen, og at det både var dumt og upassende. Personen har allerede vist seg som turperson med store mangler, så eg er ikke overbevist at denne personen kan navigere ved hjelp av verken sola eller kompasset. Hvis denne personen skal ta seg hjem uten syn, så er det å håpe på at flaksen som aldri inntraff i Lotto, var styrt og spart av Vår Herre til denne mangelfulle turen. I beste fall falt synet på plass før personen falt om. Tilbake til trådstarters spørmål om hvordan eg gjør det: Eg blir i teltet, og blir det styggevær som blåser hull i teltet, så blir eg der fortsatt, men hører eg kvinnestemme®, kler eg av meg og går ut...

Eg har endelig funnet løsningen. Det var jo selvfølgelig veldig enkelt: Man ikler seg det hvite ullundertøyet og en halv rull med sportsteip. Kamuflasjen er nå ubeskrivelig god. Neste trinn, i ly av kamuflasjedrakten, er å sette ut resten av risen for å lokke til seg en fugl og fange den i den dårlige kompresjonsposen. Så syr man bokstaver med hjelpmeldinga inn i sportsteip og fester sportsteipen på fuglen - plutselig har du en brevdue!! Brevdua sendes avgårde....., og hvis den ikke vender tilbake i løpet av ca 10 minutter med hjelpemannskaper, går man over til plan B. Man skal jo tilbake rett sør, så da er det bare å lete etter maurtuer (de er jo ofte sørvendt, selv om man ikke skal stole blindt på det). Fordelen er jo at det ikke er så mye sny å grave i, så da blir det jo lettere å finne de. Hvis det er noen som har flere gåter som skal løses, så er det bare å komme med de. Eg er liksom i siget nå.

Hilleberg Kaitum 2 eller 3 er teltet for dere. Dere har bare ikke oppdaget det ennå To fortelt er deilig når man oftest er to på tur, dere slipper å knø i samme åpning.

Hvis det hadde vært mulig å spørre enkeltskjebnene om det var greit at vi diskuterte akkurat deres skjebnesvangre tur, ikke for moroskyld, men for å øke turfolkets bevissthets- og kunnskapsnivå, så trur eg "alle" hadde ment det var greit. Enkeltskjebner stikker nok dypere i oss og kan gi oss en kraftigere vekker enn en generell diskusjonen. Enkeltskjebner eller ikke. Det viktigste er at folk kan lære noe, og da er det heller ikke viktigst om diskusjonene er grunnet på mer eller mindre vill gjetning eller fakta. Når to har omkommet sammen i fjellet, så kan vi med stor sikkerhet si at det er begått feil. Enten i forberedelsene til turen eller/og underveis. Konsekvenstenking har aldri vært menneskehetens sterkeste side, så kanskje har de blitt blendet av god norgesreklame i form av noen bilder med strålende godt vintervær og skiføre. Hvordan skal man da kunne mane fram uværet når man ikke vet at det eksisterer eller finner på å spørre seg selv eller andre om uværet kan inntreffe? For denne gruppa kan nok turutstyr for aktuelle vær og område være mangelfullt. Like viktig som å være riktig utstyrt, er jo å ha kunnskaper til å bruke utstyret riktig. F.eks alle frikjørerne som kommer fra alpene og omkommer i Troms hvert år. Det mangler ikke på turutstyret, men det blottes mangel på (skred)kunnskap. En lur ting å spørre seg før en drar på tur er: Hva kan gå galt? Hva gjør eg hvis det blåser opp til uvær? Klarer eg å få opp teltet da? Hva om eg ikke klarer å få opp teltet? Hva hvis eg brekker foten eller blir syk? Telt- eller hyttebrann? Kullosforgiftning? Unngår eg skredfarlig terreng? Hvordan skal eg kunne få tak i hjelp? Osv...Vi må alltid leve med en risiko når vi ferdes i vinterfjellet, men vårt mål bør jo absolutt være å redusere denne risikoen. Eg har stor tro på å spise og drikke godt underveis på tur, samt å holde et tempo som gjør at man har sparte krefter til en eventuell nødsituasjon. Ikke bare trenger man ekstra krefter til å grave f.eks ei kantgrop eller snøhule i nøden, men man trenger også ekstra krefter for å kunne ha et klart (og kunnskapsrikt) hode for å kunne ta de riktige valgene i en presset kritisk situasjon.

Du mente selvfølgelig at Nallo har samme duk som Kaitum.