martin.m

Hei. Samboer har Falketindjakka du spør om og er godt fornøyd med denne. Som alt annet membrantøy blir man selvsagt klam dersom det er noenlunde temp, men den har gode nok luftemuligheter under armene som ikke er veldig i veien for skudlerremmer på sekk. Lufteglidelåsene kunne etter min mening vært noe lenger. Noe av teipingen ved glidelåsene har blitt noe slitt ved mekanisk slitasje, bevegelse mot remmene, men ikke mer en man kan forvente etter relativt mye bruk. God hette med nok av strammemuligheter samt god vindskjerm. Hun har brukt jakken bl.a. sist sommer hvor vi teltet og gikk ute i en drøy uke i stort sett vått vær. Jakken holdt godt nok tett, litt vannvandring opp fra ermer samt i nedre del av jakken foran ved lange dagsvandringer (12-14 timer) i vått vær. Samboer sier jeg kan anbefale Falketindjakka i GTX Hun pakker oftest med seg denne av de jakkene hun har. Dersom Lofotenjakka har lengre lufteglidelåser samt at man liker mansjettløsningen (hvilket jeg ikke gjør da det fungerer som vannsamlere og gjør det noe vanskligere å få luftet ut pulsvarme) ville jeg ha anbefalt denne, men har ikke brukererfaring med denne jakken. Den ser også lenger ut enn Falketind og har ikke et like kroppsnært snitt.

Jeg har vel ikke noen steder hevdet at alt hva gjelder ressurs/naturutnyttelse kun er til for samer, har jeg vel? Du påstod innledningsvis at det ikke fantes særregler for samer og hvis så tilfelle, hvor var disse hjemlet? Dette svarte jeg på og henviste til gjeldende lovverk, og at dette gjaldt næringutøvelse. Det jeg har hevdet er at jeg synes Finnmarksloven er urimelig og svært åpen for tolkinger, og det mener jeg fremdeles er en dårlig løsning for Norge sett under ett. Jeg har ingensteds påstått at alt av ressurser kun er til for samer og at dette er blodig urettferdig, dette er det kun du som sier at jeg påstår. Du legger ord i munnen på meg, det liker jeg dårlig da jeg ikke vet hvor de har vært. Du legger implisitt til at jeg mener at samer ikke skal være stolte av kulturarv, opphav, språk o.s.v. Hvor tar du det fra?? Leste du ikke det siste avsnittet i mitt forrige innlegg heller?

vide vidde. Hvordan kan det ha seg at du ikke liker at man skjærer alle samer over en kam men når det kommer til "søringer" gjør du glatt dette selv? Etter min oppfatning er det like mye du som driver hets mot folk (søringer som du velger å kalle det) som andre i denne tråden. Det er også galt av deg å hevde at jeg simpelthen bare kan flytte til Finnmark, kjøpe meg noen rein og begynne med reindrift. I så fall snakker du mot bedre vitende eller ikke har lest lovverket. For å starte med reindrift må man ha reinmerke og disse deles ut etter samisk avstamming og etter godkjenning fra leder av det enkelte reindriftslag. 40 % av norges areal brukes til reindrift, antallet dyr estimeres til ca. 230.000 (tall fra 2006). Her snakker jeg om samisk reindrift som bedrives av omlag 2.800 mennesker. Det antallet rein som driftes av andre enn samer er ca. 12.000 og foregår stort sett i sør-norge. (kilde: http://www.galdu.org/web/index.php?artihkkal=259&giella1=nor ) For å sette det på spissen, så kan så vidt meg bekjent en samisk finnmarking, en norsk-pakistaner eller en vestlending kjøpe seg et bruk i f.eks. Setedalsheiene og starte med sauehold på en dertil egnet gård dersom denne personen innhar de nødvendige kvalifikasjoner. Du trenger ikke å være fra Setesdal for å gjøre dette. Jeg ville heller ikke likt at f.eks. linefiske kun skulle utføres av folk med avstamning fra Hareid eller med røtter derfra eller at kun folk med pakistansk avstamning skulle kunne få løyve for å kjøre drosje i Oslo. Det jeg ønsker er altså næringsdrift basert på kunnskap og mulighet, ikke etnisitet. Dersom du leser igjennom det jeg har skrevet i denne tråden så er det faktisk ikke bare to områder/aktiviteter man som "søring" ikke har anledning til å delta i, jeg belyste dette i det jeg påpekte om loves formål tidligere. Ja, man kan med godvilje se det slikt, men så er det jo også to ganske omfattende punkter etter min oppfatning. Avslutningsvis, jeg mener at man i Norge bør ha undervisning i norsk skole med hovedvekt på et førstespråk (bokmål, nynorsk eller samisk) samt et sidemål som da skal være samisk dersom man har nynorsk eller bokmål som førstespråk. Dette grunnet at man dermed kan øke forståelsen folk imellom (de som snakker bokmål skjønner det aller meste som blir sagt/skrevet på nynorsk uansett og vice versa, men har liten eller ingen mulighet til å skjønne samisk). Men det er en helt annen diskusjon

Hei. Jeg er overhode ikke interessert i en debatt på nivå; by mot land, mann mot mann. Jeg gav deg svar på de tingene du lurte på vedr. særrettigheter. Hva jeg mener om Oslo, multietnisitet og annet hører ikke hjemme i denne diskusjonen. Alt dette andre du kommer til torgs med interesserer meg altså ikke stort i denne sammenhengr. Dessuten fisker jeg ikke og du aner ikke noe om hvor jeg kommer fra annet enn at jeg bor i Oslo.

Les siste del av formål for loven som er gjengitt over. Det ligger i ordlyden en tolkning i og med det står at den skal innbefatte særlig vern om bl.a. samisk kultur samt samfunnsliv, det er etter min mening dermed store rom for tolkninger en rekke veier. Sametingets president har også uttalt at finnmarksloven er en lov utformet mtp. særskilte rettigheter for samer, så at det finnes særrettigheter er det jevnt over konsensus om.

Vel, ja, men i og med jeg skriver på Androiden min vil jeg heller anbefale deg å lese igjennom linkene jeg viste til. Bare for å understreke dette, min motvilje mot denne loven har ikke noe med å gjøre at den omhandler samer, jeg ville reagert på om det ble gitt særrettigheter til f.eks. bergensere, Sjøfolk eller trøndere.

Hei. Det som nok tenkes på her er den s.k. Finnmarksloven som gir visse særrettigheter for folk med samisk opprinnelse, bl.a. i forbindelse med næringsdrift. Se lovens formål her: http://lovdata.no/all/tl-20050617-085-001.html#1 Hele loven kan leses her: http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20050617-085.html&emne=finnmarkslov*& Denne lovbestemmelsen gir særrettigheter for en etnisk gruppe, altså samene.

Hei. Nå diskuteres det hvorvidt det diskuteres en person, en litt tullete diskusjon etter min oppfatning, og det er vel ikke dithen jeg tolket åpningsinlegget til trådstarter. I korttekst er min tolkning at panda ser det som aldeles unødvendig å bruke denne mengde penger på trening før kilimanjaro. Han om det etter min mening, både når det gjelder vedkommende som trener samt panda sin mening. Selv har jeg brukt flerfoldige titusener i forbindelse med turer, dette i reise, utstyr samt alt annet som jeg mener jeg behøver/har lyst på. Om denne karen bruker 120.000 på trening for sin tur, så javel, han om det. Jeg trenger ikke det, mulig han mener han gjør det, og det kan jo ikke skade med trening uansett. Jeg synes egentlig det er viktigere å få de som ikke rører seg ut av sofaen ut av denne.

Jammen Atomsilda da, det finnes vel en mellomting, f.eks en skautur med bål o.l. Ta med sofaen

Nå har jeg fått meldt meg inn, takk for hjelpen til Miamaria.

Hei. Så flotte bilder og fin rapport fra et område jeg kun har vært to ganger i, begge vinterstid. Har tenkt å ta meg en tur dit igjen til sommeren. Fin avslutning på rapporten

Jeg forsøkte også å bli medlem for en tid tilbake, men det var jaggu ikke lett å skjønne hvordan, nei. Vil de ikke ha flere Jeg får sjekke posten din der inne Miamaria og se når det kommer noe respons.

Hei. Antar du med kandaharbindinger sikter til 75 mm. Rottefellabindinger av noe slag? Med eller uten wire? Det er ikke noe problem å montere denslags bindinger på skiene. Når det gjelder montering, dersom man ikke er utstyrt med ti tommeltotter og har tilgang til drill med 4 - 4.5 mm bor er det ikke noe problem å montere bindingene selv. Se beskrivelsen for fremgangsmåte som jeg har beskrevet i denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=19972 Ta også en titt på denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=22973 Sjekk selvsagt lengde og dimensjon på skruer før du begynner. Det er selvsagt smart å ta med seg skiskoene du skal bruke når du drar på bindingsjakt.

Enig med deg, huffda. Vi får håpe vedkommende står det over.

Dette er tøys. Rent retorisk, har haglöfsjakka egen elastisk nettinglomme til drikke på innsiden samt slangeføringsfeste. Har den like store lommer/like mange til votter, luen, kartmappen eller annet tjafs? Har den indre og ytre klaffer med borrelåslukking dersom glidelås skulle ryke e.l.? Har den elastiske sømmer på innsiden så man slipper kuldelommer mot kroppen? O.s.v. Disse to jakkene kan etter min mening ikke sammenlignes og har et noe forskjellig bruksområde. Årsaken til at jeg skrev som jeg gjorde var at jeg har studert begge jakkene i butikker og har lang brukstid med Annapurnaen. Men for all del, Haglöfs har blitt en god produsent av turutstyr. Det jeg har av Haglöfs har holdt mål. Poenget mitt var å gjøre trådstarter oppmerksom på tilbudet om han ikke hadde sett det.

Hei. Blir interessant å høre om dine erfaringer med dette produktet. Fint å få svar i denne tråden om påføring (evt. problemer), resultat samt erfaring over tid.

Hei. Til det bruket du antyder i ditt siste innlegg ville jeg alvorlig vurdert Mountain Equipment Annapurna. Den kan du nå få på tilbud til 2.519,- hos Oslo Sportslager, se link: http://www.oslosportslager.no/produkt/classic-annapurna-dunjakke-herre--kampanje-23053.aspx Denne jakka koster i fullpris mer enn 4.000,- og er en gjennomtestet samt fullblods dunjakke som virkelig tåler kaldt vær. Har selv brukt den med Aclima nettingtrøye under i 38 minus, stillesittende i en drøy time, uten å bli kald på overkroppen/armer. Ble rett og slett imponert, trodde ikke det skulle gå. Tyngre enn den du linker til, men også med en rekke kvaliteter som Haglöfsjakken ikke har.

Hei. Så flott at det ordnet seg! Gratulerer. Da løste det seg ved å snakke med rette vedkommende. Da er tilliten gjenopprettet.

Hei. Hva gjelder Arc'teryxsekker vs. Gregorysekker vil jeg faktisk antyde at Gregory er hakket hvassere. Fimax, medlem her inne, har en Gregorysekk og foretrekker klart denne fremfor andre sekker, dette i likhet med andre omtaler jeg har sett fra brukere av dette merket. Og det skal sies at Fimax er en utstyrsfreak, no offense Hva gjelder omtaler av merket Gregory, se bl.a. denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13766&highlight=gregory Jeg kjøpte en Osprey Crescent 110 l. i sin tid men den var aldri helt god til min rygg, men av merker fra over dammen (les Nord-Amerika) er både Gregory og Osprey anerkjent som gode produsenter. Jeg gav bort min Osprey til en venn og min neste storsekk skal være av merket Gregory. Har fått testet en Gregory Palisade over 2 uker og er ordentlig imponert. Men om Arc'teryx passer for deg så gå for den, samboer har en Arc'teryx Briza (dameutgaven av Bora) og er godt fornøyd. Det kan nevnes at f.eks. Oslo Sportslager faser ut sitt salg av Arc'teryx for å satse på Gregory. Se deres omtale her: http://www.oslosportslager.no/blogg/mine-erfaringer-med-gregory-4.aspx

Hei. Som jeg skrev i mitt svar tidligere det er en glippe på den ene kortsiden (der hvor stangkoppene er, samt på den ene stangkoppen på den lengste stangen). Denne glippen er regulerbar ved å dra til nylonbåndstrammingen. Det vil si at når det er ønskelig kan man få lufting fra bakkenivå, eller dersom man vil trekke ytterduken helt ned mot bakken så er det fint mulig. På bildet vedlagt kan man se hvordan det ser ut når dukstrammerne ikke er dratt til.

Kom på et annet poeng med Exped. Teltet mitt ble levert med generøst repsett samt bra med plugger, av to typer. Den ene typen plugger er ganske standard utforming med litt butt tupp og bøyleende (pluggen vrir seg og bender seg etter en tids bruk men kan forholdsvis lett reformes). Den andre typen er i tykkere, mer solid utførelse men også lett. Disse er virkelig gode i hard grunn og kan bankes ned med noe man har for hånden. Spiss tupp og ikke bøyleavsluttning, men innskårede hakk til innfesting av barduner eller telthemper. Litt skarpe kanter på godset, det kan lønne seg å slipe enden litt ned, fikk et par kutt i hånden da jeg skulle presse ned disse pluggene men har pusset de litt ned og problemet løst.

Hei. Jeg har Exped Orion II Extreme Først, når det gjelder liggelengde, jeg er 183 som deg. Når jeg ruller ut downmat 9 DLX blir det en glippe på ca.10 cm. øverst eller nederst. Selv med bygging på 9 cm med downmat er jeg ikke plaget med at sovepose stanger i innerteltvegg (hvis jeg ikke beveger meg oppover eller nedover når jeg sover da ) Kunne kanhende vært noe lengre liggelengde, men jeg klarer meg fint. Kongegod høyde og grunnet utforming/bratte innervegger godt med plass for to sittende oppreist samtidig. Godt med oppbevaringsplass samt tørkenetting i tak i innertelt. God vanntetthet på duk og bunn (vannsøyle på 4000 på duk etter hva jeg husker) En "svakhet" er at man bør definitivt bruke barduner på endeveggen for å få skilt inner og ytterteltsduk. Ved mye vått vær og vind og ikke bardunering kan inner- og yttervegg klistre seg sammen med vannvandring som resultat. Fine oppbevaringsposer for barduner så man slipper bardunsurr ved nedpakning. Disse små, gule bardunposene i netting fungerer også fint som markører så man slipper å snuble i barduner i f.eks. skumring. Lur løsning for å løfte ytterteltsventiler, skjøtehylse til stenger brukes til å holde ventiler åpne (i tillegg til stivt nylonbånd), smart tenkt. Litt trange stangkanaler, og kan være litt trøblete å sette opp i begynnelsen til man finner en teknikk som funker. Også litt trange stangkopper, men fin stramming for å trekke duken het ned til bakken ved dårlig vær. Godt med plass i begge fortelt, men utformingen av glidelåsåpning kunne vært gjort noe annerledes. Tenker da på at den kunne ha vært litt mer mulighet for ventilering mellom overspring på yttertelt, altså litt høyere innsying av glidelås eller noe større overspring (helst litt høyere innsying av glidelås). Alt i alt godt fornøyd med teltet, grunnet utforming står teltet fjellstøtt ved mye vind. Plusset som virkelig gjør at jeg liker teltet meget gost er grandios sittehøyde samt lure løsninger som nevnt over. For meg og samboer har teltet nok med plass til sekker og utstyr, også med tanke på matlaging (selv om jeg har registrert at noen av en eller annen grunn synes denne er snau uten at jeg begrunnelsene for dette). Eneste savnet jeg har ifht. vinterbruk er toppventilering, men så er jeg bortskjemt med luftingen på Hilleberg Jannu.

Hei. Jeg begynte på undersøkelsen men avsluttet den da en del av spørsmålene er håpløse å svare på (hvilken alder oppfatter (?) du at du er, jakke til alpinbakke, tur (hva slags tur/hvilke materialer/sesong er her tenkt?? o.s.v), duffelbag (har aldri tenkt å anskaffe en). Hvor er opsjonen: Ikke aktuellt f.eks.? Kort sagt, umulig å kunne svare på spørreundersøkelsen med en formen den har.

@Nikke: Klipsene på det teltet er festet med ulikt mellomrom etter hva jeg ser på bilder, på Jannu er disse plassert med jevnere avstand. Kjenner ikke til modellen eller produsenten og kan ikke si noe om klipskvalitet. Dersom du går for dette ville det vært fint med en brukererfaring.

Er tanken å starte turen og avslutte samme sted, skal dere benytte tog, buss eller bil for å komme dit? Skogsterreng eller stort sett snaufjell eller noe av alt? Så gjelder det proviantering, skal dere stort sett bære med dere alt eller proviantere flere ganger etterhvert? Telt eller overnatting i hytter? Stort sett følge stier eller DNTmerking eller utenom disse? Kart og kompass-kunnskap? Hva med en vandring over Dovrefjell - over Hjerkinn - til Rondane - og så over til Venabygdsfjell? Eller Lomsdalen - Visten? Femundsmarka over til Sverige for så å gå tilbake. Mulighetene er uendelige, men først bør du besvare en del av de spørsmålene jeg her stiller for jeg kan gi noen ytterligere tips.