martin.m

Fine tips @Memento mori. Jeg for min del har som fast regel at åpninger på smålommer på artic'en vender mot hoderetning på sovepose. Dermed kan jeg lett stappe f.eks. dunjakke ned i den store borrelåslommen når jeg skal legge meg og ha grei tilgang til tjafs (som kart o.l. )

Mine vindvotter har også en kort line med strikk til å ha rundt håndledd/underarm. Men vottene blir da dinglende nedenfor hånd når man tar dem av, hvilket gjør at de kommer i veien når man skal ordne noe med hunder eller fikse noe når man står på sleden, eller for den saks skyld dinglene rundt staver når man går på ski med pulk f.eks. Jeg, for min del, er ikke videre begeistret for den løsningen. Jeg er særs allergisk mot dinglende stuff når jeg beveger meg Men, hver sin preferanse. Men nå skal jeg ikke dreie tråden til ts lengre bort fra hans eminente diy vindvotter. For de likte jeg veldig godt. Ser fram til tegning/mønster.

@Gisle Uren pdf filer skal gå helt fint å legge ut

Ser ut som en veldig fin sykveld det der @Gisle Uren Antar du har skinn på innside av tommel også? Hva slags skinn er på innsiden? Antar du vil trenge snor til vottene. Jeg ville sydd på en hempe øverst inn mot kroppen på hver vott, og snor opp over skuldre/nakke slik at du lett kan ta av og på votter uten å måtte legge dem fra deg , og ha dem hengende på kroppen. Snoren bør ha en tverrsnor over bryst så vottene ikke flagrer avgårde ved vind/fart e.l.. Brystsnora bør helst ha en plastbøyle på ene innfestingen på nakkesnora, som gjør at brystsnora ryker dersom vottene skulle henge seg opp i noe . Jeg vendte meg til å snurre vottene en gang rundt på ryggen, venstre over høyre, slik at ikke vottene dinglet rundt foran når de ikke var i bruk (var ikke alltid jeg hadde lommer tilgjengelig når jeg var ute og kjørte med hundene). Når vottene dinglet foran var de i veien når man skulle ordne med liner osv, samt at de var merkelig forlokkende for enkelte hunder Ved alltid å snurre venstre over høyre visste jjeg alltid hvordan få de løs fra rygg ved behov. Snora jeg brukte til nakkerem er med refleks fordi jeg tilfeldigvis hadde en del av den tautypen på verkstedet da, men det gjør det enkelt å finne votter sledebagen i mørket med hodelykt på. Regner med du kjenner til systemet men legger ved et bilde av min løsning. Uansett, kult med egenprodusert utstyr, kudos for det

Flott og enkel spontantur du beskriver . Så ut som en hyggelig tur, jeg liker de litt spontane småturene.

Ser ut som det blåser godt på dine kanter nå ja, iflg. nyhetsvarsel på NRK så opplyser Helgeland kraft at 2700 kunder har mistet strømmen. Greit at du tok en god vurdering og la opp til teltovernatting ved hytta.

Jeg er 183 cm som deg og veier litt mindre enn deg. Da jeg kjøpte mine Åsnes Rago (nå kalt Amundsen) valgte jeg 200 cm på skia. Jeg har i likhet med @Tessatroll noe allergi mot dilla nå med å skulle velge kortest mulig ski. Lengre ski, når de er såpass "smale", gir bedre bæreevne og gange for lengre turer.

Hei @Gro Pettersen og velkommen til Fjellforum. Har du konto hos facebook? I så fall er det en gruppe som heter Hundekjøring der som bl.a jeg er medlem av. https://www.facebook.com/groups/106518522804180/?fref=nf Der er det seriøse hundekjørere som er med og en salgsannonse der ville kanskje kunne være noe?

Den så ikke dum ut, og snill pris også Det eneste jeg lurer på, siden det ikke er nevnt i omtale, er om den har dobbelt lag i brystpanel fra lomme og opp og over skuldre samt skrittstropp. Men jeg ble litt fristet til et prøvekjøp, gitt. På den annen side så har jeg fremdeles min gode gamle anorakk fra tidelig 80 tall, den duger godt ennå. Har ikke noe navn (utenom martinsin) men het opprinnelig noe med Fjell-----. Den modellen ts linker til virker for spinkel, smal og for kort til seriøs bruk. Den mangler lommer nok som er riktig plassert, mulighet for å åpne de med votter på. I tillegg til at den er for kort har den heller ikke skrittstropp, samt at det ikke står noe om doble lag på bryst og skuldre, hvilket jeg mener en duganes anorakk bør ha.

Jeg vil påpeke at denne posten ikke burde vært publisert under generelt om friluftsliv. Dette med begrunnelse i at FF er et slags samfunn, og dermed burde posten vært publisert i kategorien: https://www.fjellforum.no/forums/forum/77-samfunnsdebatt/

For meg er det sammensatt, som det er for alle andre. Men en ting jeg tenker er at for det lekende mennesket (Homo ludens) er naturen et av de stedene hvor jeg kan oppleve hele meg selv, med alle mine sanser, i mitt eget tempo, uten mange av de kreerte restriksjoner og forordninger som finnes i samfunnet som omgir oss til daglig. Dette gir tilstedeværelse og ro. Man får rom for lange tanker og stille kontemplasjon, og man får oppleve at man er i et miljø vi naturlig er en del av. Det er glede og nytelse. Når jeg skriver det lekende mennesket tenker jeg på de aktiviteter jeg bedriver, alt fra klatring, sledekjøring, skikjøring osv.

Dagen før dagen, den 23 desember. Dette har for meg alltid vært en dag for ettertanke. Jeg reflekterer over året som har gått, turer jeg har gått, leirplasser jeg har satt opp teltene mine på, bål jeg har sett inn i. Jeg reflekterer også lengre tilbake i tid. I år har ikke vært noe unntak. Til tross for at det ikke har blitt så mange turer til fjells som jeg har ønsket har jeg da fått noen. Jeg vil trekke fram noen få av turene. Jeg hadde en 4 dagers tur til Sunnmøre med en kompis hvor vi hadde det meste av vær. Det hele var noe spontant, vi hadde ikke noe definitivt turmål. Jeg kjøpte kart i Ålesund og vi satte oss ned og studerte kartet, fant et sted hvor topper og hav møttes. Så satte vi snuta mot Søre Sunnmøre. Det ble en veldig fin tur i fantastiske omgivelser, topper ble besteget og utsikter ble beundret samt multer ble funnet og spist. Det var godt å endelig være på telttur i naturen hvor jeg vokste opp og trådte mine barnesko. En av de mest hyggelige turene i år var Fjellforumturen til Rondane i overgangen mars – april 2017. Nye mennesker å bli kjent med, en blanding av erfarne samt ikke så erfarne vinterteltere. Bålkos til de sene timer med fine samtaler og smaksprøver av delikatesser fra både panner, poser og flasker. Etter å ha holdt på med Fjellforum i mange år er jeg veldig glad for at man har klart å dra i gang slike fellesturer. Det har gitt enda en dimensjon til mitt eget friluftsliv og forhåpentligvis også andres. Ukjente mennesker har blitt knyttet sammen på disse turene, vennskap og til og med samboerskap har blitt ut av det. Dette grunnet noen ildsjelers utrettelige arbeid med å skape et forum hvor folk kan trives. Det er godt å ha vært en del av gjennom mange år. Jeg kjenner jeg er litt stolt av det. Så vandrer tankene videre innover i Rondane og bakover i tid. Fra Gudbrandsdalssiden hvor vinterturen 2017 ble avholdt, og over til den andre siden, til Østerdalssiden. Jeg har i årevis hatt med hundene mine på tur, sommer og vinter, til blant annet disse traktene. Alvdal/Vestfjell og Rondane. Vi har delt flotte turopplevelser sammen der. Turer med pulk og turer med kløv. Vi har hatt alskens vær, ligget i lyngen og på solvarme steinheller, vi har ligget værfaste i telt. Vi har gått lange turer i mange uker som har endt i de traktene og vi har hatt korte helgeturer dit med late dagsturer. Grunnet disse opplevelsene som vi har delt, samt at jeg har sett hundene mine trives så godt i disse massive landskapene, bestemte jeg meg for en del år siden at jeg ville la dem bli igjen der når tiden for avskjed var kommet. To av mine hunder har sine hvilesteder der. Da de døde fikk jeg asken deres tilbake fra kremasjon i nedbrytbare urner. Dette er urner som brytes ned selv i dårlig jordsmonn. Jeg har kjørt opp til utkanten av Rondane Nasjonalpark, parkert bilen og plukket ut sekken av bilen. Deretter har jeg funnet fram urnen og lagt den ned i sekken. Så har jeg tatt dem med i sekken, på deres siste tur sammen med meg. Før har de gått ved min side og hjulpet til med å bære utstyr. Disse gangene har de ligget i sekken sammen med utstyr. Jeg har gått alene men ikke vært alene. Det har vært et spenn i følelser, gode som vonde. Deres aller siste tur. Mens jeg har gått oppover har jeg tenkt på opplevelsene våre, alt vi har gjort sammen. Turene, treningen, deres egenheter og styrker. Når jeg har kommet opp dit jeg skal, har jeg satt fra meg sekken og satt meg ned og latt blikket hvile i landskapet nedenfor, toppene rundt og kjent godt etter hvor fint dette livet har vært sammen med mine hunder. Jeg har valgt meg ut noen topper på utsiden av selve nasjonalparken, med viden utsikt over terreng og fjell.Steder hvor vi har vandret, løpt, lekt og hvilt Nå ligger de der på sine siste hvilested og har blitt en del av landskapet. På hver sin topp, ikke langt fra hverandres leie. Tidvis har jeg tatt turen opp til toppene, jeg har fått enda en dimensjon og noe annet som også drar meg dit. Det er godt å være der og jeg har vært oppom senest i høst. Nå var det jo ikke min hensikt at dette skulle bli deprimerende og trist lesing nå rett forut jul. For meg er det ikke trist, det er livets gang. Vi er alle forgjengelige og jeg lever godt med det. Slik er naturen og vi er en del av den. Jeg søker ut mot naturen så ofte jeg kan. Det er stedet jeg henter inspirasjon, krefter, overskudd og finner livsmening og mestring. Det er godt å kjenne på sin egen naturlige rytme. Friluftslivet har vært med meg som barn i speideren, og fra da jeg som 13 åring hadde min første solo telttur i Rondane. Den turen fikk jeg lov til av min stefar, min mor sov kanskje ikke så godt den natten, men hun visste da jeg kom tilbake til hytta at jeg hadde hatt en sjelsettende opplevelse og at min stefar hadde lært meg opp godt. Det gav en enorm følelse av mestring. Jeg hadde gjort alle valg alene ute i fjellet. Siden fortsatte det både alene og sammen med andre. Jeg husker også fantastiske turer sammen med gode venner oppigjennom i snart 35 år rundt om i Norge og Sverige. Slikt binder folk sammen. Under er det noen bilder fra forskjellige turer jeg har hatt med min faste turkompis siden tenårene. . Utsikt 2007 På kanotur Femundsmarka I Sverige, på vei ned mot Tõfsingdalen Nationalpark i kano, leir på en liten øy. Dette året har jeg blitt bestefar til ei lita tulle som akkurat har begynt å gå nå rett før julen. Hun er 11 måneder gammel. Jeg gleder meg enormt til å la henne få innblikk i friluftslivets mange aspekter samt oppdage naturens alle under sammen med henne. Vi skal få mange fine stunder sammen ute i det fri. Friluftslivets sirkel er igjen påbegynt. Den siste turen jeg tenker på her jeg sitter og rekapitulerer er en solotur jeg hadde rett på utsiden av Oslo i våres. Det å være alene, selv bare for en kveld, gir også turgleder. Turene trenger ikke alltid å være lange. Den som ønsker kan lese litt om turen i denne tråden: Med dette vil jeg avslutte og ønske alle et nytt godt år med nye turer og nye flotte, sterke opplevelser der ute.

Så ut som en skikkelig kosetur det der Viktig med slike turer hvor man har god tid og stresser ned, det er ofte en strategi jeg har for nærturene mine. Flotte bilder fra kveldstur med kamera. spesielt det med hodelykt og stjernehimmel. Takk for kalenderluken, @whistler

@Imp : Jeg leste hele julekalenderinnlegget ditt mens jeg satt i godstolen her hjemme og drakk en kaffe. Så hentet jeg litt mer kaffe og leste det en gang til. Du skriver så levende at jeg så de forskjellige situasjonene for meg. Bildet av den lille jenta som står mo stille og lytter til fuglesangen, for et vakkert bilde, din datter som ligger i soveposen men hun ser stjernehimmelen og gnistene som stiger opp fra bålet, likeså. Tusen takk for kalenderluka, det ble en veldig flott start på dagen.

Ser ut som et mannekjøkken ja

@Terka Ser ut som målene ble nådd, og at du definitivt har fått hatt et aktivt turliv i løpet av året. Kjenner jeg blir glad når jeg ser foreldre som organiserer gode turopplevelser for og med barna sine En veldig fin oppsummering av turåret ditt. Er noen kjente bilder fra februar/mars, ser jeg, det var en fin tur med nye, hyggelige bekjentskaper. Vi bør nok forsøke å få til en vintertur igjen over nyttår Men hvorfor du bruker barn til å dra ut bildekkene fra garasjen i november er meg en gåte. Dekkene skal jo skiftes før den tid og barnearbeid... Dette med bading i mars/april er jeg heller ikke sikker på om er innafor. Takker for en fin kalenderpost og ønsker deg en god jul og godt nyttår.

Dersom du vil, kan du åpne kalenderen for den 18.12 for så å legge inn som aktivitet at du ønsker å skrive innlegg, kalle det for f.eks. Kristians kalenderinnlegg. Deretter publiserer du innlegget den nevnte dato, Husk å tagge innlegget med Julekalender 2017.

Tusen takk for en spennende og fin luke @Heriks. New Zealand er et sted jeg også gjerne ville ha besøkt (i likhet med Patagonia), men jeg har ennå ikke hatt tid til dette. Veldig variert og flott natur og geologi Minner litt om Norge samtidig som det ikke gjør det, fascinerende sted. Hvordan var det med dyreliv, sånn bortsett fra sauer i hopetall?

Wow, det var et rikholdig julekalenderinnlegg med mye snadder! Tusen.takk for at du delte alt dette med oss.

Takk for et herlig kalenderpost Slik formes fine minner og nye friluftsenstusiaster. Så kult at jentene også har oppdaget teltlivets gleder. Jeg regner med preging av ny entusiast begynner til sommeren, han har åpenbart mange fine opplevelser og oppdagelser i vente.

Tusen takk for et spennende, annerledes og uvanlig julekalenderinnlegg. Dette var fin lesing etter å ha kommet hjem til godstolen. Blandingen av natur og kultur er en type tur som jeg også har gjort noen ganger, bl.a. pilegrimsleden fra Hamar til Trondheim (dog ikke like eksotiske omgivelser som din tur). Nå er lista lagt høyt, føler jeg, for mitt egen kalenderpost...

Dette var et kalenderinnlegg av en annen type friluftsliv jeg godt kunne tenkt meg å ha prøvd. Jeg har kun vært med på en heldagstur gjennom Vestmarka/Krokskogen på Islandshest, hvilket gav mersmak. Nå må jeg sjekke ut mulighetene for fjell- og flerdagstur på hesteryggen til neste sommer. Tusen takk for bidraget @Gittiamo

@Miamaria: Når man har slike fantastiske nærområder som du har så skjønner jeg godt trangen til å benytte det så ofte det er anledning. Jeg er helt enig med deg i å forsøke å være turist i egne områder. Vi er heldig bortskjemte med natur her i landet, dog noen mer enn andre Jeg for min del synes dine fine bilder viste fram ganske så fancy lokaliteter, åsene her rundt Mjøsa er ikke like majestetiske. Når det er sagt så har jeg hatt mange fine sommer- og vinterturer i umiddelbar nærhet av hjemmet. Takk for bidraget

@virrma: Du er en ener på planlegging og motivasjon. Og så mistenker jeg at viljestyrke har gått i arv til poden Takk for flott kalenderpost. (Med den fine oppveksten du har gitt din datter så tror jeg vi har et fremtidig medlem av Fjellforum på gang )

Jeg har denne som jeg har brukt i en del år. Har hel glidelås samt borrelåslukking øverst på hver side av bena og to mindre lommer foran. Polartec til isolasjon og god pusteevne dersom man bruker den under skallbukse. Jeg bruker den både utenpå eller innunder øvrig benklær. https://www.norrona.com/nb-NO/produkter/lyngen/lyngen-alpha100-34-pants-m/?color=2325&