martin.m

Har svart.

Hei. Jeg pleier å ha med meg et halvt Ridgerest til bruk rundtom i leir og ved rast, i teltet regjerer Exped 9DLX. Bruker å sette meg på knærne oppå Ridgerest'n når jeg pumper opp Exped'n. God hvilekomfort er viktig for meg, derfor svoren DLX-tilhenger, vekten på et halvt Rigderest er peanuts. Da jeg tidligere hadde hund pleide jeg å putte inn det halve Ridgerestunderlaget innunder hvileposen fra Jæger & hund om natten. Løsningen er også utmerket på kanoturer (fordi jeg sitter "indianer" mens jeg padler, altså på knærne). Plusser og minuser med Ridgerest samt Bamse er greit nok listet opp over i andre innlegg.

Hei. Når det gjelder bruk av sokker kommer dette litt an på bena dine. Er du en som fryser lett vil det være fint å kunne ha plass til to par sokker. Og ja, raggsokker i ull med evt. en tynn ullsokk innerst er fine greier. Selv så er jeg mer enn varm nok med et par mellomtykke sokker ned mot -6/7 grader. Mine Varg Isogaisa har plass nok til enten to par mellomtykke eller tynn innersokk (ull/syntet) og et par tykke utenpå der. Jeg er veldig glad i mine Vargstøvler, ikkeno' Goretex o.s.v. kun 3 mm. kvalitetslær, vær nøye med stell og du har støvler i årevis. Har aldri blitt våt på føttene med disse støvlene, selv med ukesbruk i regnvær og trasking i myr o.s.v. Et annet merke jeg har god erfaring med er Scarpa Ladakh, Har brukt støvlene igjennom to år nå og er strålende fornøyd, en meget god allroundstøvel. Men, ha i mente at sko/støvler passer ulikt til ulike personer. Selv om om kvalitet o.l. er på stell kan det være at passformen ikke er riktig for dine føtter. Ta deg god tid til å velge. Det er dog ikke lurt å kjøpe for store støvler slik at foten seiler omkring inni støvelen. Et par ergometriske riktige innersåler av f.eks. typen Sole er lurt for komfort og en kan unngå gnagsår dersom man bruker slike.

Hei. Med knappe 180 cm. ville jeg ha valgt 195 eller 200 cm. ski. Men bevares, dersom det er et knakende godt tilbud og du ikke stort sett skal bruke de til nedoverkjøring så burde 205 gå greit. Selv har jeg 200 cm. ski og er 183 på strømpelesten. Sjekk spenn ifht. til din vekt, liten vits med ski som har for mye eller alt for lite spenn.

Hei. Babelfish: Ville anbefale deg å legge litt penger og omhu i valg av støvler. Selv har jeg en kombinasjon av Åsnes Rago, BC Magnum og Crispi Stetind. Stetind har færre sømmer og en litt smalere lest enn konkurrenten Alfa Skarvet. Jeg er veldig godt fornøyd med Stetindstøvlene, mange er meget fornøyde med Alfa Skarvet. Prøv begge og velg den som passer dine føtter best. Et søk på navnene her på fjellforum gi deg mye info om støvlene. Selv har jeg brukt Rago'ene til snørekjøring/pulkdraging og frikjøring med hunden min i flere år. De første opptreningsårene løp vi riktignok rundt med ski uten stålkant, men på fjellturer/pulkturer brukte vi de siste 4 årene bare ski med stålkant. Ingen uhell, hunden min var opplært til å unngå skiene. Så ingen regel uten unntak. (Men det er klart, ski uten stålkant lager langt mindre skader dersom uhellet er ute).

Vandrefanten: Primus Power Gas har blitt forbedret, gassblandingen som brukes nå skal være brukbar ned mot -15. Tidligere produktserie av Power Gas virket ikke under et par minus. (se f.eks: http://www.sportsdeal.no/123/1149448335 ) Kan det være at den du kjøpte var av den gamle serien? Selv har jeg en 450 g. Power Gas 4 season her hjemme som jeg har brukt i 8-10 minusgrader sammen med brenneren Primus Micron. Virket helt fint, varmet gassboksen innenfor jakka før jeg tok den i bruk.

Hei. Jeg har bare såvidt fått testet turskøytene mine, fikk nye til jul, så kom alt skiføret Har typen med NNN BC manuelle bindinger til bruk med Crispi-skistøvlene mine. Samme type skøyte som denne: http://www.oslosportslager.no/produkt/skyllermark-bla-rotefella-nnn-bc-turskoyte-22538.aspx Leste om arr. på Mjøsa. Var fristende å delta men har ikke anledning denne helgen. Vannene her i distriktet er stort sett dekket med mye snø, så det er mer ski som gjelder i Vest- til Østmarka nå. Om det er noen som vet om steder i nærheten av Oslo hvor det finnes gode skøyteforhold så si gjerne ifra.

Hei. Vet ikke hvor mye penger du vil investere i en bukse, men Klättermusen Gleipner en bukse i økologisk bomull med forsterkninger på utsatte steder som fungerer utmerket som skallbukse til vinterbruk. Fullstendig vindtett, holder seg lenge tørr og dersom den blir våt tørker den fort ifht. tykkelse og soliditet i stoffet. Tekstilet puster langt bedre enn hvilket som helst membranstoff i kulde. 2 stk. store lommer med glidelås og klaff på hver ben samt to stikklommer lagd i meshfor (gir bedre lufting). Obs. Stikklommene foran har ikke lukking, bruker derfor lang jakke dersom det er vind og snøfokk. Buksa kan utmerket brukes alle 4 sesonger. Link. http://klattermusen.se/produkt.php?treeviewid=treeviewbasicDB&nodeid=27&lang=SE&curr=NOK&modell=herr&produktKategori=byxa&produktGrupp=ekologisk%20bomull Har brukt buksa til turer og skigåing i flere år og er storfornøyd. Veldig anvendelig bukse. Ellers vil jeg anta at de fleste store sportskjeder vil ha vindbukser av type som ofte selges sammen med anorakker. Et eksempel på noe som er billig/enklere i utførelse men i bomull/polyester (stoffbetegn. GX2000) er: https://www.stormberg.no/no/Produkter/Herre/Herre/Bukser/Alpint--ski/Vidda-Skibukse/

All honnør til deg springsteen. Tipper karen er deg veldig takknemlig i kveld og fremover. Blir nok litt bonuspoeng for denne dagen Vedski med line er ikke dumt. Selv satt jeg akkurat igår og bestilte denne: http://www.oslosportslager.no/produkt/skyllermark-hansalinan-redningsline-5296.aspx

Hei. Vil først anbefale deg å gå til innkjøp av de 3 "tunge", sekk, telt og sovepose. Her kan du spare mye vekt, jeg vil anbefale at du legger en del penger i disse tingene. En annen viktig del er sko/støvler. De fleste anerkjente merker vil holde kvalitetsmessig mål, men husk at det er forskjellig hva som passer din fot, fordi om noen lovpriser et spesifikt merke er det ikke sikkert de passer din fot. Når det kommer til påkledning så vil jeg til ditt bruk anbefale i begynnelsen en kombinasjon av softshell jakke med en lett goretex paclite jakke til å trekke over dersom det blir regn. Dette fordi kombinasjonen gir flere valgmuligheter til å regulerer påkledning etter intensitet og denne løsningen "puster" bedre enn en heavy duty 3-lags goretex jakke. Her på fjellforum er det en del tråder som omhandler noe av det du etterspør, bl.a. denne: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=19254

Har ikke erfaring med den, ennå. Men siden tilbudet var godt så bestilte jeg én, så får jeg se på erfaringene når jeg har brukt den igjennom en sesong. Edit: Jeg har en rød klassisk, bomullsanorakk. Brukt den siden tidlig 1980-og noe. Doble fronter med stor frontlomme med glidelås og klaff, samt gjennomgående store lommer nede, også med klaff og knapper. Har avtagbar (trykk-knapper) pelskant på hetta. Brede strikkermer nederst på ermene. Husker ikke navnet nå i farten. I tillegg har jeg også en Klättermusen Einride jakke, omtalt tidligere i tråden. Veldig fornøyd med den til sitt bruk.

Hei. Først; hva gjelder reklamasjon gjelder dette på like vilkår som Bergans og Norrøna. Jeg har brukt en Osprey Crescent 110 (modellen før Argon) i flere år. Ekstrem god bærekomfort og godt fornøyd meg slitestyrke så langt, eminent hoftebelte som kan figurformes ved varmebehandling etter din hofte , mener å huske egenvekten er på 3.3 kg. Heisbart og avtagbart lokk som kan brukes som rumpetaske. Praktisk stor, delvis netting, lukkbar lomme i front samt tilgang til hovedrommet også i siden foran på sekken. Eget sovepose/teltrom som kan deles av fra hoverommet med god glidelåsåpning på fronten. Jeg har også brukt Norrøna Nansen 80 i flere år, nå er serien navneendret til Svalbard 80/100, sammen med Fimax har jeg lagt inn brukererfaringer her: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldTid=13972 Etter en rask kikk på en Svalbard 80 i en butikk kunne ikke jeg se andre endringer ifht. Nansen 80 utenom navnebytte på sekkeserien.

Hei. Nå vet ikke jeg hva slags sko du brukte samt temp.forhold men; min erfaring er lik som Lompas anbefaling, Sole og liknende såler fungerer godt for mitt bruk.

Hei Erin. Absolutt en spennende syprosjekt du har foran deg. Skal følge med på siden din etterhvert som det skrider framover. Selv har jeg to plagg i ETAproof, fantastisk materiale!

Hei. Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke nødvendigvis ønsker mårhund her til lands. Jeg har vel også belyst de negative sidene ved en mårhundstamme i mine øvrige innlegg. Det er mer akademiske og egne filosofiske betrakninger via fakta ang. essems startinnlegg jeg har kommet med. Når det kommer til foring av moskus sier jeg ikke noe sted at dette forekommer på fast basis i regulerte former, enkelte flokker har dog blitt foret av enkeltindivider ved strenge og lange vinterer. Dokumentasjon har jeg ikke på dette, da jeg ikke tar vare på lokalavisene når jeg er i Sollia. Noen tilsvar på mine innlegg har misforstått mine beveggrunner for å trekke inn moskusen. Dette hadde kun en interesse for meg, og det var å belyse hvilke arter man regner som "naturlige" og "norske".

Dumt og dumt, sjekk fakta du springsteen. Så til det du skriver i innlegget ditt over . Flora og tundra. Dette har ikke noe med hvorvidt det er værhardt på Dovre eller Grønland, dette har noe med hvilken type flora som finnes på disse forskjellige stedene. Ernæringmessige forhold altså.

Hei kryk. Det du her hevder er bestemt feil. Korrekt nok ble mårhunden utplassert ved menneskelig hjelp i Øst-Sibir på begynnelsen av 1800 tallet, for så ved noe menneskelig hjelp samt naturlig migrasjon bevege seg imot vest-Russland. Deretter har den ved egen oppoturnisme og hjelp beveget seg sakte men sikkert mot Finland og Baltikum og så videre inn i Skandinavia. Altså en naturlig migrasjon.

Jeg er enig i at en av årsakene til at mårhund kan være uønsket i norsk fauna er at de kan fortrenge allerede eksisterende "norske" arter. Det belyste jeg vel i mitt første innlegg i denne tråden. Dog er det slik at arter som vi regner som tilhørende i norsk fauna, jeg tenker da spesifikt på grevling som vil være en naturlig konkurrent, har hatt varierende geografisk utbredelse og antall individer. På slutten av 1800 tallet forsvant en stamme med grevlingklaner (familegrupper) fra Midt Norge (rundt Tr.heimsområdet) som hadde tatt seg opp i antall fra midten av 1800 tallet. Tidligere var grevlingen kun å finne på sørlandet. Fra midten av 1900 tallet forekom det en "nyetablering" i midt-Norge med enkelt individer og etter å ha økt sakte i antall og utbredelse i 50 og 60 årene tok det fra 70 årene seg opp en nær eksplosiv vekst over store deler av midt-Norge, vestlandet og imot Sverige. Vil det dermed kunne sies at grevlingen naturlig hører hjemme i midt-norsk og vestlandets fauna etter kun å ha vært etablert der i 40-50 år? Poenget mitt med å trekke fram moskus er at moskus ikke tidligere har vært en "naturlig" art i norsk fauna. De har gjennom sitt ernæringssett også problemer å eksistere fritt uten mennesklig innblanding. De regnes nå som en attraksjon og en "naturlig" bestanddel av faunaen på Dovre. For meg er det et poeng at arter i Norge skal kunne etablere seg, formere seg og ernærer seg selv igjennom alle sesonger for å rettmessig kunne bli en del av faunaen her til lands. Jeg sammenlignet ei heller moskus og mårhund hva gjaldt formeringsevne, noe du Zabel indirekte gjør i ditt innlegg. Det jeg sammenlignet var pattedyr som i sitt levesett og ernæringssett kan bli fortrengt/bli borte fra områder, altså arter som rødrev, hvitrev/fjellrev og grevling. Moskusen var ett eksempel på en art som iflg. meg definitivt ikke "hører hjemme" her i Norge av grunner jeg nevner over. Ikke misforstå, moskusen kan for min del gjerne være på Dovre, flotte dyr!

Trillemarka eller f.eks. Flå/Norefjell?

Hei essem. Skjønner tankegangen din her. Et godt eksempel på et dyr som er innført av mennesker inn i norsk natur er jo moskus, etter hva jeg husker ble dette gjort på begynnelsen av 30-tallet. Bestanden i Norge antaes å være på ca. 200 dyr. Moskusen sliter jo en del gjennom vinteren da den ikke spiser lav, men kun gress, og den lever jo i sin normale utbredelse på tundra i Russland/Canada samt Grønland. Dovre kan jo ikke klassifiseres som tundra. Mener å huske det i lange vintertider blir kjørt ut gress og halm for å støtte opp under moskusstammen. Det er ei heller tillatt å jakte moskus da man frykter en farlig desimering av stammen. Alt i alt er det her en del aspekter som medfører at dette dyret kan hende ikke har sin "naturlige" plass i norsk fauna. Likevel er dette ønsket. Jeg tror en del av motforestillingene mot mårhund rett og slett kommer av at den er en opportunist, nær sagt altetende (litt for lik oss mennesker ). Den vil kunne fortenge konkurrenter fra matfatet, dyr som rødrev og grevling. Dette er jo ikke tilfellet med eksempelet over, moskusen. I og med at den er bærer av rabies kan jo det være et potensielt problem. Forskning fra Finland viser at over langt 80 % av mårhundene dør før fyllte 1 år, og med tanke på at den har en drektighetstid på rundt 60 dager (lengre enn begge konkurrenter) og har et kortere livsløp har jeg litt vankelig for å skjønne motviljen mot at en regulert stamme får etablere seg her til lands. Dog kan det være et problem for hvitreven/fjellreven da mårhunden kan leve opp mot 3000 moh. og vil kunne desimere hvitrevstammen som allerede er utsatt. Et annet aspekt er at den kan fange amfibier (salamaderer) som allerede er på rødlisten. Jeg er enig med essem at den er naturlig migrert fra Russland inn til Norge. At den i sin tid ble utplassert der er en betraktning som jeg ikke tar med da den i sitt oppoturnistiske vesen før eller siden antagelig ville har kommet innover landegrensene fra Kina og de øst-asiatiske områder.

Hei. En komfortemp. på 0 °C er helt greit i lavlandet for en sommerpose. Antar at posen din har en ekstremtemp angitt som er lavere. Hvilken pose er det snakk om?

På ingen måte, Jakob! Til apetor: Du liker isbading ser det ut til. Vurdert turskøyting? Ang. filmen du linker til, fin klipping mellom vinter og sommerturen.

Hei Kristian (og Kjetil). Flott dokumentasjon av en tur som dere vil ha med dere i lange tider fremover. Jordveps er ingen spøk Den utvalgte musikken som ledsaget filmen var slettes ikke verst den heller. Utrolig vær dere hadde.

Hei. Skal ikke garantere for at dette er beste oppbevaringsmetode men; her hjemme pleier jeg etter endt tur å ta downmat'en ut av trekk, åpne ventiler (jeg har den gamle typen hvor du blåser opp Downmat'en med transporttrekk) og legge det over et tørkestativ i ca. et døgn. Så tar jeg å ruller det svært løst sammen (fremdeles med ventiler åpne) og fører den ene enden inn i et gammelt, romslig soveposetransporttrekk av bommul for å få en oppbevaringsvennlig form. Er nøye på å oppbevare turutstyret her hjemme i et tørt og ikke for varmt rom (i mitt tilfelle soverommet). Er heldigvis utstyrt med en samboer med stor forståelse/iver for friluftsliv, hvilket tilsier at rommet vårt ser ut som en blanding av soverom og utstyrsbod, vi sover godt der vi