martin.m

Hei. Sånn i farten så er det i alle fall to grunner til at slalomski ikke egner seg til bruket du tenker. Slalomski har ikke smørelomme og spenn til bruket, og så er det noe med vekt. En del slalomski veier vesentlig mer enn fjellski. Noen bruker slalomski med telemarkbindinger og støvler til rene nedoverski/leke seg i nedoverbakkene.

Her tenkes åpenbart store tanker... Har rettet.

For å si noe om forskjellene på Åsnes Vikafjell og Holmenkollen. Vikafjell veier 2.200 gram i 200 cm. lengde mens Holmenkollen veier 1.700 gram i samme lengde. Altså ca. 500 grams forskjell i vekt. Vikafjell egner seg til pakket og hardere snøforhold og er bredere enn Holmenkollen. Holmenkollen er mykere i spennet i forreste del og noe stivere i bakre del som gir bra egenskaper i løsere snø. Vikafjell er 60 mm på det bredeste foran, 51 mm. på det smaleste i midten og 55 mm. bak. Holmenkollen er 58 foran, 48 mm. i midten og 52 mm. bak. Til det bruket du skisserer vil jeg anta at Holmenkollen passer best av disse to. Begge skiene har det eminente kortfellesystemet til Åsnes (kortfellene må som regel kjøpes separat).

Det stemmer at det blir noe enklere med en friksjonsfjøl i en mykere tresort, f.eks. gran. Men dette er ikke et must. Ildboret og oppsamlingsfjøl bør være av hardere tresorter. Friksjonsfjøl legges oppå oppsamlingsfjøl.

Hei. Du skriver ikke noe om hvor lang tid du tenker å være ute, men skal du være borte over en dag vil det være lettere/sikrere å ta med en brenner av noe slag og smelte snø til vann. Det å skulle finne vann kan være et lykke og fromme-prosjekt på vinterstid.

Hei. Først, det er svært vanskelig å finne ski og støvler som passer til alt, noe passer godt til noen aktiviteter men faller igjennom til andre aktiviteter. Det å finne en ski/støvel som gjør dette vil jeg si er nær umulig. Men det finnes produkter som forsøker og lykkes ok nok. Det du ikke nevner i posten din er et par ting. Hvor mye penger kan du tenke deg å bruke på dette? Hvor skal du hovedsaklig bruke utstyret (stort sett flate områder/mye kupert terreng/hvor i landet os.v.)? Skal skiene stort sett brukes på kortere turer (times/dafsturer) eller til lengre turer over flere dager? En kamerat har Fisher Powerlight skiene og er meget fornøyde med de. Gir mye bedre kontroll ved harde og isete/oppskrapede løyper. Men skiene er i smaleste laget for løssnø og svingegenskapene er selvsagt dårligere enn ski med mer innsving. En fordel er også at skiene er lettere enn mer robuste og brede ski. Fisher E89 har jeg ingen erfaring med, men jeg har har diverse Åsnesski og er godt fornøyd med de aller fleste aspekter med de (kvalitet i utførelse, robusthet, spennholdbarhet og pris) Etter det du skriver vil jeg tipse deg om også å ta en titt på Rossignol BC59 og andre oppover i deres serie. Samboer har hatt disse tidligere og har vært fornøyd (jeg har nå oppgradert henne med et par Åsnes Liv). Når det gjelder støvler må disse prøves. Jeg foreslår en halvstiv, lett støvel, noe ala Alfa Synnfjell eller Alpina BC 850 fjellskisko. Men som sagt, støvler er forskjellige fra modell til modell og fra produsent til produsent. Dersom du gir noe mer respons på dette jeg tar opp i svaret her så kan jeg muligens gi deg mer spesifikke svar.

Hei Dag. Aldeles strålende! Så "turrapporten i bilder" i morges og fant ut at jeg definitivt ikke har vært nok i de områdene. Ble litt overrasket 6.22 ut i filmen da plutselig personene beveget seg samt snakket. Masse flotte stillbilder.

Jeg har også fundert i de samme baner.

Hei. Jeg har brukt 16 mm. rørene til draget, kuttet av 10 cm slik at de nå er 190 cm. lange. Tauet jeg har brukt er 10 mm. seiltau fra Biltema. (opplysningene jeg skriver her kommer fra hukommelsen og det er over 3 år siden jeg lagde draget så det kan være en bitteliten mulighet for at jeg husker feil, men tror ikke det). Jeg bruker ikke dragsele da jeg har sekk med dragfester og pleier å ha div. nødvendigheter som dunjakke og mat/drikke til pauser samt annet småtjasf i denne. Fordelene Fimax og jeg opplever med draget står beskrevet i trådene våre om dette. Men en viktig årsak var at jeg og hunden min vekslet på å dra pulken og det ble mye mindre tullball med løsningen kontra vanlig taudrag for hunden min. Og ikke minst, parisen kommer ikke deisende i bakbena på deg i hytt og pine dersom man bruker disse elastiske VP-rørene.

Bare utifra nysgjerrighet Dag og Øyvind, når har dere tenkt dere oppover til Rondane og hvilken side (østerdalsiden eller gudbrandsdalsiden)? Jeg er der oppe forholdsvis ofte, kunne jo være vi treffer på hverandre. Jeg holder til ved Atnsjøen når jeg er der.

Tilsluttes.

Hei. Jeg er såpass fornøyd med løsningen jeg lagde til Paris'n min at jeg kan anbefale den til andre paris-brukere. Beskrevet i denne tråden (litt nede i tråden, bilder av løsn. er også der). Enkel og billig å lage, lett å reparere ved evt uhell (min har holdt brillefint i 3 år) og ved hjelp av kort bremsetau funker det fint i nedovekjøringer også. Både Fimax og jeg har denne løsningen til våre Paris'er (men nå har Fimax kjøpt seg ordentlig pulk også, fint ska det værra... ) Men altså, til Paris synes vi begge denne løsningen er god. Jeg vil anbefale en snøbørste av noe slag, greit å ha med på lengre vinterturer, veier lite og tar liten plass i pulk. Kunne ikke se at det stod noe om thermos på pakklisten, veldig greit å ha med til å oppbevare vann (kaldt eller lunkent) fra snøsmelting eller annen drikke i. Å få i seg nok væske er viktig. En drikkeflaske som står nevnt vil kunne utgjøre et problem dersom temp. synker.

Hei. Som nevnt over er en turradio en fin ting å ha med på aleneturer. Da jeg hadde hund bedrev jeg også sportrening samt finpussing på dressur/innlæring. Lesestoff er selvsagt også ofte med, i tillegg bruker jeg også en del tid på kart og småturer i terrenget rundt leir. Da jeg har et yrke som medfører utstrakt sosial kontakt (samt et forholdsvis rikt, indre liv:) så pleier jeg å trives godt i eget selskap.

Den kaldeste temp. jeg har brukt jakken i var på julaften i Rondane med -38 °C. Positivt overrasket faktisk, med tanke på at jeg kun hadde et plagg under og var stillesittende hele tiden. Kan tilføye at det å drikke en boksøl ved slike temperaturer er nokså oppskrytt, "leppepeeling" er ikke noe ok... (skjønner ikke hva jeg tenkte på).

Hei. Har du sett på Mountain Equipment Annapurna? Jeg har selv hatt denne jakken i snart 4 år og er meget fornøyd. Gjennomprøvd og veldesignet til friluftsliv og lar seg fint pakkes ned i f.eks. en 8 l. Sea to Summit pakkpose (str. medium blir ca. 5-6 l. pakket). Svært lite dunlekkasje. Har gode løsninger mtp. lommer utvendig og innvendig (bl.a. nettinglomme til Camelpack/Hydrasystem samt liten klaff til å holde slange på plass i krave) samt godt med klaffer foran og bak solid glidelås. Satt ute i nær en time med den med en Aclima nettingtrøye i -38 på julaften i år, ble ikke kald. Se for øvrig tråd: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=127508

Hei. Telemark 60 l. er beregnet for rygglengder for personer mellom 160 cm. til 175 cm. mens 80 l. er beregnet for personer fra ca.175 til 190 cm. Jeg antar dermed at du er lengre enn 175 cm. og det er årsaken til at du ikke får sekken til å passe.

Ønsker alle medlemmer på FF et riktig godt nytt år. Måtte nyåret bringe mange nye opplevelser og spennende turer.

Hei. Jeg hadde reklamasjon på en Bergens Rask bukse (glidelås) og tok med buksa til Magasinet hvor jeg hadde kjøpt den. Fikk ny bukse i løpet av en drøy uke. Problemet du beskriver fikk meg til å sjekke Bergansgamasjene som jeg kjøpte til samboer i julegave, disse ser fine og hele ut ved sømmer, men er kun brukt 2 ganger foreløpig.

Hei. vi var en gjeng som pleide å ha en camp på Kolsåstoppen i en rekke år på åttitallet. Litt etter hvilken side man velger å være på så har man enten utsikt over Oslo/Bærum eller utover Bærum, Asker, Drammensområdet og Nesodden. Ellers har Ramsåsen i Vestmarka nydelig utsikt over Bærum og Oslo.

Hei. Sondre har mykere spenn men burde passe din vektklasse samt bruk. Fordelen med Åsnes framfor Fisherskiene er uten tvil kortfellsystemet. Dersom du kjøper Åsnes Sondre ville jeg bedt om å få med kortfeller i pakken. Jeg antar at du kan få testet spennet i skiene før kjøp. Enten ved hjelp av måleverktøy i butikk eller ved den gode, gamle papirmetoden. Det er individuelle forskjeller fra par til par innen seriene.

Hei. Dette gjør du enkelt selv. Bruk et tokomponent lim, som f.eks. Araldit. Bland dette "mykt" d.v.s. med litt mindre herder dersom du bruker en hurtigtørkende variant. Så fester du lim på innsiden av holken (håndtaket) og trer denne ned på staven. Juster slik at holken sitter riktig i forhold til piggen på staven og lengderetning. Dermed skulle alt være klart for en fin tur.

Hei. Hadde først et forholdsvis billig underlag, husker ikke hvilket merke. Det ble etter noen få turer, i likhet med bildet fra Fimax, mer en hval enn et underlag. Jeg har hatt et Exped Downmat 9DLX (gamle typen hvor man blåste opp med pakkposen). I likhet med en del andre fikk også mitt underlag problemer med ventiler. Mitt underlag tømte seg sakte men sikkert ut i løpet av et par timer. Da var underlaget brukt i to år, i de kalde årstidene. Reklamasjon var ikke noe problem da både utblåsing av dun samt lekk ventil var velkjente problemer. (En årsak til det nye pumpesystemet til Exped). Fikk den byttet ut med ny modell med intern pumpe i underlaget. Har også kjøpt to 7DLX (t til sambo og et til meg), etter å ha brukt mitt nye 9DLX problemfritt i over ett år. Disse ble kjøpt for helårsbruk. Konklusjonen min blir at det selvfølgelig vil være noe mer risikabelt å bruke oppbåsbare underlag enn skumunderlag, men både komfortnivå på søvn/leiropphold samt nådd alder tilsier at jeg stort sett pakker ned 7'ern for tur. I likhet med Fimax har jeg til tider med et halvt skumunderlag alt etter hva slags tur jeg skal på.

Hei. Som Tor-Kjell skriver pleier det å være parkeringsplass på Dyranut, på andre siden av veien for hytta. Som andre har nevnt kan kan bli sittende værfast, dersom været er dårlig kan veien bli stengt. Sist jeg ankom Dyranut etter noen dager på vidda, hadde fimax og jeg flaks og rakk akkurat å slenge utstyr i bil, starte opp og kom med som siste bil i kolonnen. Veien var da stengt i et par dager.

Hei. Som bolletog påpeker i sitt svar så er det vanlig at dun forflytter og samler seg der hvor det er mest plass. Dette skjer over tid med nesten alle dunplagg sydd i kanaler. Også med annapurnaen min. Ved albue vil dun samle seg på utsiden og ved underarm samler gjerne dun seg på undersiden. Man må altså fra tid til annen riste og fordele dun tilbake i kanalene. Dette hender ikke i noen større grad med WM Flash jakken min da denne er sydd delvis med dunbokser og ikke kanaler.

God jul til alle på FF. Her i Rondane er det -31 og klart, nydelig vintervær. Magert skiføre, har vært kaldt over tid og snøen er lett og fluffy uten noen skikkelig base. Pinner spikket og kjøttet går i kjelen nå.