virrma

Jeg opplevde brennersvikt på vintertur en gang, men heldigvis ikke mer enn en dagsmarsj fra vei og vi fant en åpen bekk. Unngår å gjenta den erfaråringen ved å ha med to brennere som begge går på bensin.

Vi funderer også på India-tur til sommeren, men har foreløpig ikke gjort noe research. Følger med her og håper du (og dermed også jeg) får noen gode innspill!

Det er fint å høre fra deg, selv om nyhetene ikke er de beste. Jeg er nok en gang imponert over pågangsmotet ditt, og håper du får deg den turen til Holken!

Ikke meningen å skremme deg, altså! Jeg ser ikke noen grunn til at du ikke skal kunne gjennomføre denne turen på en forsvarlig måte. Du har god backup i hyttene, og jeg regner med at du gjør vurderinger ut fra værmeldingene når det nærmer seg. Og ull-innerposen tipper jeg gjør en helt strålende jobb. Veldig kult at du vil prøve deg på alenetur på fjellet. Det er en nyttig å pushe seg selv litt, og du tenker åpenbart godt gjennom mulige utfordringer og gjør skikkelig forarbeid. Dette blir bra! (Og så håper jeg vi får turrapport )

Dette tror jeg blir bra, særlig med god vurdering av værmelding og forhold før du drar. Som flere har vært innom, ville jeg tenkt litt på sovepose. Den enkleste (og billigste) løsningen er et 2-pose-system. Har du kanskje en tynnere sovepose liggende? Selv den enkleste sommerpose utenpå (eller inni) Helsport-posen vil gi deg mye varmere netter. Det kan bli skikkelig kaldt på natta, særlig ved klarvær. Varmeflaska som Vandrefalken nevner fungerer glimrende, og gir deg også en god start på matlagingen/kaffekokingen neste morgen. En jervenduk kan også gi ekstra varme, og når du snakker en såpass kort tur ville jeg ikke bekymre me for kondens. For ordens skyld må jeg også nevne at det er særdeles viktig å snøre soveposen godt igjen, både rundt nakken og rundt hodet, og sov gjerne med balaklave. Du vil holde all den varme luften inne og den kalde ute. Jeg har møtt såpass mange som ikke gjør det, at jeg synes det må sies. Vi hadde soveposer omtrent i samme leie som du beskriver på påsketuren på Hardangervidda i fjor, og endte opp med temperaturer ned til -30. Da måtte alle triks tas i bruk: Dobble soveposer som beskrevet over, foret jervenduk over oss, varmeflaske, tykk ullstillongs/ulltrøye, balaklava + ullue, ullvotter, varmeskjørt og dunjakka som ekstra isolason over mage/bryst. Da sov vi godt, begge to. Jeg støtter forslaget for øvrig forslaget om å bruke bensinbrenner og å teste telting på snø i lavlandet først. Forresten: avhenging av teltet så kan mange av snøpluggene erstattes med ski og staver.

Jeg tror nok farfars historier fra egne turer i skog og på fjell til alle årstider var utgangspunktet for min interesse, og jeg tilbragte også en del tid med han og farmor på Hardangervidda hver sommer i barndommen. I tillegg introduserte han meg for en god del inspirerende turbøker, alt fra Bakom synger skogene-triologien og Mikkel Fønhus til diverse bøker om Tor Heyerdals ekspedisjoner og eventyr og ikke minst krigslitteratur. Av ukjent årsak hadde dessuten min mor kjøpt Jack Londons samlede verker, og den rekka med bøker havnet etterhvert på rommet mitt. Jeg leste samtlige i løpet av oppveksten, og alle villmarksbøkene mange ganger. Og så ble jeg ungdom, og glemte alt sammen. Etterhvert ble jeg voksen, og da vokste turlysten seg stor og sterk. I begynnelsen var motivasjonen mestringsfølelsen, og jeg plundret mye med å finne ut av ting på egen hånd. Jeg giftet meg med han som kanskje har vært min største inspirasjonskilde, og da vi begynte å snakke om barn fant jeg boka Fri der Lars og Inger Krempig skriver om turer med sitt første barn. Den inspirert meg enormt, og har nok på mange måter preget hvordan jeg har tenkt på mulighetene til å dra på tur med eget barn. I senere år kommer nok inspirasjonen aller mest fra datteren min, fra venner og herfra. Og fra kart. Jeg elsker å kikke på kart, se på ruter og fundere på muligheter. Instagram og blogger følger jeg ikke noe særlig med på, og jeg har vel heller ikke sett noe særlig med turprogrammer på tv.

Da har dommen fra Norrøna kommet: Sekken lar seg ikke reparere, og jeg får et voucher tilsvarende listepris da jeg kjøpte sekken til bruk i deres nettbutikk (ikke outlet). Dette betyr at jeg må på sekkejakt før sommeren og at jeg har 5500 kr å bruke på Norrøna ting som jeg akkurat nå ikke er klar over at jeg trenger. Kanskje noen julegaver? Tar ellers gjerne imot fjellforums aller beste Norrøna tips.

Jeg har et par turrapporter som skulle vært skrevet, så det er ikke idetørke som er problemet. Det er bare det at livet er så fylt til randen akkurat nå at jeg ikke vet om jeg finner plass til å faktisk skrive. Jeg vil ikke binde meg til noe, men lager en sak hvis jeg får tid innimellom alt annet.

Dere finner helt garantert ut av det. De første månedene er det vel rimelig greit å fyre inne, siden ungen da stort sett er stasjonær. Etter det kan det bli langt mer utfordrende, men det hjelper å være flere voksne. Vi brukte vel en eller annen gassbrenner, i dag ville jeg brukt Kovea Fireball til formålet.

Har heldigvis/dessverre bare et mentalt bilde av amming i Børgefjell i tett sludd og vind, sittende på en pulk mens faren prøvde å finne ut hvor det egentlig var vi skulle... Det endte etterhvert med at jeg erklærte dagen for slutt, helt uavhengig av hva som var planen. Det er jo den stor fordelen med telt, man kan stoppe der det passer. Og neste dag gikk alt så mye bedre. Jeg må vel ellers innrømme at detaljene fra de første månedene er bittelitt tåkete. Jeg var ikke så rutinert på tur, så jeg holdt nok litt igjen. Utfordringen var vel, hvis jeg ikke husker feil, å komme seg noe sted som helst med baby som ikke skulle sitte i pulk enda og mye snø i terrenget. I april kjørte vi innover ringebufjellet, og gikk 500(?) meter fra parkeringa. Det var så kort og så flatt at vi var enige om at pulk måtte være helt trygt. Der slo vi opp teltet i 2 (eller 3?) netter. Det var utrolig deilig, og den første natta der sov hun faktisk hele natta igjennom for første gang i livet. Godt tegn! Men ja, amming og sånt gjorde jeg jo inni masse varme klær, og bortsett fra episoden i Børgefjell har jeg ikke noen konkrete minner om at det var problematisk. Bleieskift husker jeg ikke i det hele tatt, men jeg antar av vi var forsvarlige foreldre og skiftet på henne. Altså, vi lå i telt og ikke under åpen himmel, og det gir jo en del beskyttelse. Gjetter også at vi fyrte litt med gass inne for å få opp temperaturen ved bleieskift og sånt, men har som sagt ingen konkrete minner om det.

Moro med nyttårsaften-termin! Min D hadde også termin 31. des. Blir unger som tåler en vinternatt av sånt. Det jeg egentlig skulle tipse om, er at en megaenkel innerpose av et fleecepledd kan senke temperaturgrensen med mye. Jeg lagde det til D da hun var fire og hadde en 150cm Ajungilak Tundra (tviler på at t-comf var så lav som til 0, men det vet jeg jo ikke siden de aldri publiserte sånt). Hun sov utmerket godt under -20 med ullundertøy, ullpysj, ullue og ullvotter og fleeceposen inni Tundra-posen.

Hvor henvendte du deg da? Min jakke er kjøpt utenlands, og har samme problem med liming som Kjell Iver beskriver over her. Sender den veldig gjerne til reparasjon hvis det kan gi meg et par år til med godjakka.

Jeg tror ikke jeg brukte pulken noe særlig etter at ungen fylte tre, og tror ikke jeg ville kjøpt barnepulk på dette tidspunktet. Jeg ville gått for en varepulk av et eller annet slag, avhengig av dine preferanser. Selv har jeg Acapulka, og er godt fornøyd med den. Alle slags pulker kan vel med fordel kjøpes brukt.

Positiv tolkning, Lompa. Jeg adopterer den! Høres i alle fall mye bedre ut enn bare uflaks.

Godt poeng, jeg er ikke så veldig motivert for ny Recon. Men hvordan er rygglengden på Para Rangeren? Prøvde en gammel en for en del år siden, og den ble for lang for meg.

To år senere har jammen rammen på den nye sekken også knekt på samme sted. Jeg vet ikke når/hvordan det skjedde, oppdaget det da jeg skulle ha på sekken siste morgenen på turen. Det blir en ny klage til Norrøna.

Absolutt ikke! I denne sammenhengen holder vi oss i Trøderlags-delen av Børgefjell, men jeg har en hel del turideer igjen i resten av Trønderlag også. Syntes bare ruta fra Hattfjelldal så artig ut, men Golvertind går vel ikke sin vei. Vi prøver igjen et annet år.

Basert på en væremelding med mye nedbør, en hel del vind og temperaturer rundt og under null, har vi bestemt oss for å utsette denne ruta til en annen gang. Vi holder oss i Trønderlag denne gangen. Det kommer flere muligheter.

Takk for innspill. Jeg er også litt bekymret for snø, men tenker at jeg legger en plan og så tilpasser den hvis værmeldingene tilsier at det er lurt. Interessant rutevalg. Østsiden av fjellene ser jo ut som et enklere alternativ, men jeg gjetter at det kan være en utfordring å krysse Lapskardelva til fots.

Vi har en uke på oss, og er ikke nødvendigvis ute etter minste motstands vei. Jeg tror dette er et lite brukt område, og prøver derfor å gjøre en skikkelig vurdering på forhånd. En del informasjon f er vanskelig å finnen på et kart, og det er derfor jeg spør her. Høydemetrene og avstandene er en ting, det klarer vi i utgangspunktet. En annen sak er hvor lett eller tungt det er å gå. Vi var utslitte etter å ha tilbakelagt 2-3km i luftlinje på en hel dag i Lomsdal Visten for et par år siden, så hvis det er så vanskelig terreng er denne ideen helt ugjennomførbar. Hvis det bare diger blokkmark, så kan det nok også bli tungt. Hvis det er vanlig, variert fjellterreng, så tror jeg nok det skal går greit. Rutevalget er på ingen måte fastlagt, og all erfaring tilsier at det skjer endringer underveis også. Hovedsaklig handler det ganske enkelt om å følge terrenget, delvis ved å følge rygger og ved å krysse ned der det er relativt slakere. Nå viser ikke Børgefjell Nord-kartet det nordligste stykket, av ruta men ut fra Norgeskart.no tenker jeg sti fra Kolmyra til Nerlifjellet, ned i skaret, enten ryggen opp til Skinnfjellet eller litt lenger vest hvis det ser bedre ut, ryggen ut rett sørover (og inn på Børgefjell-nord-kartet). Passerer vannet på 934 på østsiden, og i utgangspunktet legge ruta øst for Storklumpen og gå opp Storvegskaret. Deretter sør og vestover til Laupskardet og ryggen mot Golvertind. Sør-vestover den første biten etter det, og så krysse østover når terrenget tillater for å krysse Golverskarelva høyes mulig. Herfra videre til vestenden av Simsakdvatnet. Derfra må vi ta et valg om vi skal gå øst eller vest for Kvigtind. på vei sørover Jeg heller mot å ta østsiden for å unngå større elvekrysninger, men kan vurdere hvor mye vann det er i fjellet underveis. Fra Måsskardvatnan og sørover er vi godt kjent.

Vi skal på tur til Børgefjell i høstferien, og jeg studerer kart og ser på alternative ruter. Er det noen som har gått fjellryggen fra Hattfjelldal? Altså Nerlifjellet, Skinnfjellet, Storklumpen og Golvertind? Det ser greit ut på kartet, men jeg finner ingen turrapporter. Alltid moro md noen nytt. Planen er å fortsette sørover og avslutte med båtskyss fra Viermanesset.

Jeg har vært på overnattingstur med min datter fra hun var 3 mnd, men de aller første årene var vi som regel på tur samme med andre voksne nettopp på grunn av logistikken. Frem til hun fyllte 3 gikk vi innimellom langs god sti/skogsbilvei og fikk på den måten med oss vogn, men som regel bar henne på magen i sjal og hadde sekk med alt utstyr på ryggen. Vinterstid gikk det selvsagt i pulk og kano var et også et fint alternativ på sommeren. Rekkevidden var åpenbart begrenset, men vi fikk mange fine turer. Jeg husker godt den første turen hun gikk hele veien alene. Hun var 2,5 år og det var helt fantastisk! Jeg har en gassbrenner (Kovea Fireball) for å varme opp inni teltet, men har kun brukt den på vinterturer og i korte perioder. Jeg hadde ikke vært komfortabel med å ha den på mens vi sover.

Da er to av høstens bursdagsgaver i boks. Takk for tips!

Jeg har hatt et bibler eldorado endukstelt, og det fungerte utmerket. Var aldri plaget med kondens vinterstid, og det var heller ikke klamt sommerstid.

Jeg har bruk morsmelkerstatning mange ganger. Litt søtere smak, men fungerer helt supert!