virrma

Det var heftig medisin, gitt!

Snuppa mi har denne: https://www.fjellsport.no/black-diamond-spot-fire-red.html, og den er såpass bra at jeg tjuvlåner den innimellomm. Har ikke gjort noe videre research, men den dekker våre behov og prisen er jo greit.

Ja, jeg ser det. Men før jeg gjorde om på størrelsen fungerte det uansett hvilken vei jeg holdt telefonen. Andre tråder fungerer også uavhengig av hvilken vei jeg holder, så et eller annet er rart. Men nå er vi vel ot for denne tråden.

Men nå er bildene helt rare på mobilen. Er det sånn for andre enn meg også? Og hva kan jeg i så fall gjøre?

Takk @steingrd. Håper det ble enklere å lese nå, med litt mindre bilder. :)

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Er det noen som vet hvordan jeg får gjort bildene litt mindre?

Jeg har alltid vært barnslig glad i jula. Jeg liker å skrive kort, jeg liker å bake, jeg liker å planlegge gaver, jeg liker alle selskapelighetene og jeg liker tradisjonene. I alle fall var det sånn lenge, helt til jeg for en del år siden kjente at det ble litt for mye. Det var ikke tid igjen til å nyte jula i det hele tatt, organiseringen tok helt overhånd. Det var på tide å justere litt. Første forsøk var å bruke en ferieuke til juleforberedelser. Det fungerte for så vidt fint, jeg fikk god tid og vi kunne kose oss med pepperkakebaking og alt som skulle skje. Problemet var at jeg i grunnen hadde veldig mye annet jeg ville bruke den ferieuka til, så det kunne ikke bli en varig løsning. Jeg måtte finne på noe annet. Året etter var julaften på en mandag. Det var det lett å drømme om en førjulshelg og ikke minst en julemorgen i skogen. Når mine snille foreldre inviterte til julaften var forutsetningene perfekte. De bor nemlig i skogkanten i Drammen og jeg så for meg å starte og slutte turen hos dem. Jeg måtte være ferdig med alle juleforberedelser før den siste helga, lørdag 22. desember kunne vi dumpe all julebagasjen hos dem og stikke til skogs. Det kom til å bli kjempebra! Jeg foreslo en juletur for Dina, den førskolejente og nesten 6 år. Hun var usikker. «Tenk om nissen ikke finner oss! Han vet jo hvor vi bor, men ikke at vi er på tur.» Vi visste jo ikke en gang selv hvor vi skulle sove, så hvordan skulle vi få gitt nissen beskjed? Og hvis nissen ikke fant oss ble det jo ikke noe godteri i julestrømpa og ingen pakke på morgenen. Den risikoen var hun ikke sikker på at hun var klar til å ta. Vi diskuterte litt fram og tilbake og hun lot seg etter hvert overbevise om nissens navigasjonstalenter. Uten nissebekymringer var hun entusiastisk. Dette kom til å bli så bra! På dette tidspunktet hadde vi bare vært på et par vinterturer, så jeg tenkte mye på hvordan vi skulle gjennomføre turen i praksis. Oppunder jul er det ofte mørkt og kaldt, så det aller viktigste var å holde varmen. Ønskelista til jul var full av turutstyr, men enn så lenge måtte vi klare oss med det vi hadde. Det burde gå likevel, vi fikk kompensere for manglende vinterposer med en kombinasjon av tresesongs- og sommerposer og ellers ta med oss litt ekstra av det meste. Litt uvanlig turutstyr måtte også med: julestrømpene og juletrepynt. Heldigvis skulle vi ikke gå langt og med pulken skulle vi få med oss hele lasset. Det fikk heller være at det ble tungt for meg å gå. Det var en idyllisk vinterverden vi beveget oss inn i. Det var kaldt og det hadde snødd mye. Puddersnøen lå tungt over furutrærne. Det var lite folk ute, selv om det var lørdag. De fleste holdt nok på med juleinnspurten, enten det var kakebaking eller julehandel. Vi ruslet oppover og innover i skogen. Jeg ville til Skimtheia en tur på omtrent en mil. Det gikk ikke alt for fort med oss, og som vanlig var vi senere ute enn vi egentlig hadde planlagt. Det var ikke så farlig, vi var på tur for å finne roen. Vel oppe tok vi av fra skiløypa og bakset oss ut i løssnøen. Her var det skikkelig tungt å ta seg fram, men heldigvis trengte vi ikke å gå langt før vi fant en fin leirplass. Vi ville sove under åpen himmel, med tarpen som beskyttelse for mer snø og bål foran soveplassen. Det var bare å ta fram spaden, men jeg hadde ikke kommet langt før Dina stoppet meg. «Mamma, er det ikke lurere å ha åpningen andre veien?» Hun hadde helt rett, vi fikk festet tarpen bedre den veien og bålplassen ble vel så bra. Det var en del jobb å få alt på plass og mørket kommer fort i desember. Jeg prøvde meg så vidt på vedleting i mørke og løssnø, men innså fort at det ikke kom til å bli noe fornuftig resultat av det. Det fikk bli middag på brenner i stedet, og så fikk vi varme oss i soveposene. Dina hadde ikke en skikkelig vinterpose, så jeg hadde tenkt mye på hvordan vi skulle sove for å være sikre på å holde varmen. Løsningen ble koselig: Vi hadde to voksne sommerposer som kunne kobles sammen. Disse la vi inne i to voksne tresesongsposer, som også ble koblet sammen og utenpå det igjen hadde vi to sammenkoblede ytterposer. Vi fikk dermed en svært varm dobbelpose, jeg kunne lett holde kontrollen på at Dina var varm nok og hun kunne ligge i armkroken hele natten. Det var ordentlig koselig. Neste morgen lekte vi rundt leiren. Jeg tok fram juletrepynten, men klarte ikke å få hengt den opp. Alle trærne var dekket av så mye snø at det ikke var plass til pynt. Vi var enige om at naturens juletrepynt var minst like vakker som den vi hadde med, og hengte i stedet opp julestrømpene i to staver. Så var det tid for en skitur, men en av Dinas staver hadde forsvunnet i løssnøen. Vi lette en stund, men Dina syntes ikke det var noe problem. Ronja Røverdatter går jo også på ski med bare en stav, og hun kunne godt tenke seg å være Ronja. Jeg ble tildelt rollen som Birk Borkason og så la vi ut på eventyr. Vi møtte bare noen få skiløpere. Det passet bra, for i leken var andre mennesker futeknekter vi måtte passe oss for. Fugler var villvetter, men heldigvis var det ikke mange av dem å se heller. Vi kom oss helt til Skimtvarden uten å bli fanget eller angrepet, og der forvandlet vi oss tilbake til Dina og mamma, plukket fram GPSen og gikk på skattejakt. Det var nemlig flere geocacher i nærheten. Litt snacks hadde jeg også med meg, så vi koste oss med utsikten her på Drammensmarkas høyeste punkt. Så ble det julaften. Dina våknet grytidlig og så rett opp på en full julestrømpe som var festet i staven: «Han har vært her!» Det ble stor jubel, Nissen hadde virkelig funnet oss midt i skogen. I Dinas strømpe lå det diverse godteri og en pakke. Papiret ble revet av i rasende fart, og ut kom drømmegaven: en Merida-dukke. Dina var helt overveldet, men jeg nektet å stå opp. Det var fortsatt mørkt og jeg ville sove litt til. I stedet tok hun med seg dukken ned i dobbelposen og lekte og slumret og spiste godteri til dagen kunne begynne. Julefrokosten må være ekstra god, og julegrøt passer godt. Jeg hadde kokt opp grøten kvelden før, slik at den hadde trukket hele natten. Dermed gikk det fort å få den ferdig nå. Jeg tilsatte tørrmelken og ga den et nytt oppkok og så var alt klart til spising. Vi koste oss med grøt og varm solbærtoddy, men Dina ble fort utålmodig. Nå var hun klar for julefeiring! Vi pakket sammen alt utstyret og satte av sted nedover bakkene. Det gikk mye fortere nå, turen som tok tre timer opp klarte vi på én time ned igjen. Det var kaldt, vakkert og stille. Dina jublet høyt i de bratteste bakkene og skravlet engasjert på flatene. «Tror du Nissen kommer i kveld også?» Etter en siste susende bakke tok vi av oss skiene og åpnet døra hos mormor og morfar. Jeg kjente lukten av ribbe og surkål og gledet meg til julemiddagen. Dina hadde ikke tid til å tenke på sånt. Hun ropte inn døra: «Mormor! Morfar! Nissen fant oss!» **** Juleturen har blitt en tradisjon. Vi har minimert kakebakingen og pakking av turutstyr har blitt en fast del av juleforberedelsene. De siste årene har det vært for lite snø til at vi har kunnet gå på ski, men fint har vi hatt det likevel. Fordelen er at vi har kunnet pynte et juletre ved leiren uten at snøen har kommet i veien. Vi har hatt bål, vi har pratet og vi har lekt. Nissen har funnet oss hvert eneste år, og det håper vi han gjør i år også. For selvsagt skal vi ut! GOD JUL!

Regner med at du også har gått på ski på fjellet / uten kjørte løyper? Klarer ikke helt å lese det ut av spørsmålet ditt. Det er stor forskjell på 25km på fjellski i kvistaløype og samme distanse med langrennski i løypemaskin-spor. Hvis ikke, ville jeg nok tatt noen dagsturer til fjells med sekk som forberedelse. Turen fikser du nok uansett.

Det viktigste er at det matcher, og det er litt vanskelig å vurdere fargenyansen på skjermen her. Jeg forslår at du tar med deg smøringen i butikken, og sammenligner med fargene på skien for å finne en ski med samme rødfarge. Hvis du er litt sprelsk av deg, kan du selvsagt velg noe med mer kontrast. for sjokk-effekten, men det påtar jeg meg intet ansvar for. Et annet alternativ er å fokusere på stilen, men jeg er usikker på om det finnes ski med lignende skrifttyper. Tulletsvar da

Dette er ikke min erfaring. Jeg har kun erfaring med fiberposer, men der har jeg hatt meget god effekt, på samme måte som jeg har brukt fleecepose inni min datters fiberpose for å øke isolasjonsevnen. Bruk av to tynnere poser med ulik komf temperatur sikrer også større fleksibilitet for ulike behov gjennom året enn en ekstrem vinterpose og en lettere pose. Ideelt sett ville jeg nok hatt fiberposen utenpå dunposen, sånn at fuktigheten samles i fiberposen, men litt pragmatisk får man jo være. Har du en fiberpose som er litt trang, så bruk den inni. Jeg har for øvrig klart meg med en dunpose på et eller annet sted mellom -10 og -15 og diverse triks på alle mine vinterturer de siste par årene. Planlegger selv å prøve å kombinere med sommerposen til vinteren. Har du noen begrunnelse for at det ikke skal fungere @TurNisse?

Det spørs jo hvor kaldt du vil være ute og hvor mye du er villig til å bære. Min datter er på sin andre Jan Mayen sovepose, og i den har vi sovet ute i godt under -20. Hun elsker den posen og har aldri frosset i den. Ulempen er selvsagt vekt og volum.

Og utfordrer @Tessatroll, @graham, @borgern, @Turjenta, @Noli, @Ullsokk, @kav, @Walle

Morsom ide. Jeg tar 6. desember.

Jeg har vel funnet flest på forum, noen her og noen på forum med helt andre temaer enn tur. Og så dukker det opp noen via-via kjentfolk innimellom, særlig folk som vil på tur med barn. Tinder ser også ut til å være en mulighet, men man skal bla gjennom ganske mange profiler for å finne et telt. (Og så bør man vel være single i tillegg til teltglad for å lete akkurat der)

En lakenpose eller fleecepose inni posen hever temperaturen med ganske mange grader. Vi bruker alltid hjelmlue i ull hvis det er kaldt, i tillegg til ull stillongs, sokker og trøye. Får d snørt godt rundt hals og hode? Det er litt forskjell på hvor gode de ulike posene å stramme inn, og ikke minst på hvor greit ungene synes det er. Hos oss var det nødvendig med en skikkelig forklaring på hvor mye det betyr for temperaturen.

Kult at du har lyst på langtur! Du får mange gode råd over her. Jeg støtter forslaget om å bygge erfaring før en såpass drøy alenetur. Desemberturer er generelt tøffe, og etappene blir i min erfaring kortere enn på noe annet tidspunkt av skisesongen. Det er ofte flott å være ute på den tiden, men ambisjonsnivået må tilpasses. Det betyr gjerne kortere dagsetapper og god mulighet til å tilpasse planene. Jeg ville vært ganske skeptisk til å planlegge en lengre tur uten exit-muligheter underveis, i alle fall uten grundig erfaring. Jeg foretrekker generelt telt fremfor hytte, men desember/januarturer prøver jeg ofte å legge til områder med åpne koier eller hytter og ta noen netter under tak. Dette nettopp av de årsakene som er nevnt over, det er korte dager og det kan bli skikkelig kaldt. Ringebufjellet (sør for Rondane) er et fint område sånn sett, og selv har jeg nok en gang lyst på Forolhogna. Jeg vet ikke hvordan det er med buss dit fra Trondheim, men vil tro at det er muligheter. Snø er selvsagt viktig for en skitur. Det er lurt å følge med helt opp til start, og gjerne ha flere alternative turmål i bakhodet. Dermed kan du gi deg selv best mulig forutsetninger for en vellykket tur.

Jeg ville vasket et teppe av gangen (for å få mer vann og bedre skylling) og hatt 1/2-1 dl eddikessens (35%) i skyllevannet. Vet jo ikke hva som har satt lukt i dine tepper, så kan selvsagt ikke garantere resultatet. Eddik skader i alle fall ikke ull, jeg har brukt på svært mye av den ullen vi har i hus.

Ja, grønlandsåre er bra. Det fikk hun i fjor sommer. Har liggende tørrdrakt-søk til henne på Finn, der er det mye å finne som er lite brukt. Regner med å kjøpe en mot jul/bursdag.

Godt innspill. Jeg trives jo egentlig godt i telt/på bakken, og det hadde jo vært greit å slippe å kjøpe UQ. Da må liggeunderlaget holde seg på plass. Men både Exped og Amok er vesentlig dyrere, og jeg trenger jo to. Ikke helt sikker på om jeg er villig til å gå såpass høyt i pris, siden jeg er ganske usikker på hvor mye de blir brukt. Poenget med hengekøye er vel at det blir mye lettere å finne leirplass når man ikke trenger flat grunn... Vinterstid ser jeg ikke for meg at vi holder oss på bakken. Lettere å finne plant underlag når det er snø. Og på fjellet kan de jo heller ikke brukes.

Så snilt tilbud, @Noli! Klar for en kjapp beslutning her nå, så kanskje jeg rekker tur i helgen. Er det noen grunn til å ikke gå for Hennesy Expedition? Satser på å klare meg med underlag inntil videre.

@Ullsokk: brukt Tsunami ble kjøpt inn i høst, og det er en stor forbedring for Snuppa. Er vel litt lastekapasitet der, men jeg trenger nok en del i min kajakk også. Vil kunne dra på ukestur, og da blir set fort en del å dra på... Skal Google forslagene deres i morgen!

Takk for innspill. Jeg har våttkort, padleklær, vest og åre, men mangler spruttrekk, pumpe og årepose. (det solgte jeg med tidligere kajakk). Budsjett er ikke definert - det er vel mer "det jeg må gi for noe som er godt nok". Definisjonen av "godt nok" er vrien, begrenset nedad av at jeg vil ha gode padleopplevelse og oppad av at kajakk bare blir en av mange aktiviteter og at jeg dermed også bare får begrenset tid til padling og heller ikke får voldsom erfaring.

Hm, jeg har begynt å tenke seriøst på hengekøye jeg også, særlig etter noen turer der jeg har lett lenge og intenst for å finne en flat plass å sove. Det store motargumentet er jo at det bilr enda mer utstyr, og jeg prøver i grunnen å begrense innkjøpene mine. Men jeg er også usikker på vekt/volum-konsekvensen, særlig siden vi er to. Sånn omtrent, hva ender vekten på for en ikke fryktelig dyr tresesongs-løsning, forutsatt at vi bruker soveposer men kjøper UQ i stedet for liggeunderlag. Alternativet å sammenligne med er vel enten telt eller tarp + liggeunderlag.

Selvfølgelig er det lov å være stolt - det har du da også all grunn til. Veldig godt å høre du er lysten på nye forsøk også! Det er to ting som er verdt å ha i tankene når det gjelder vurderingen av Bitihorn. Når det blir omtalt som en enkel tur, så er det i forhold til andre toppturer. I den sammenhengen er det en lett tur. Sammenligner man med turen fra Sognsvann til Ullevålseter her i Nordmarka er den jo knalltøff. I tillegg kommer de aktuelle forholdene, som særlig på fjellet kan gjøre hva som helst til en tøff tur akkurat den dagen. Nå er det sent i september, og da kan det være isete og skummelt. Sånne ting er ikke tatt inn i den generelle vurderingen, det forandrer seg fra dag til dag. Jeg er i alle fall delvis enig med deg i at fjellsporten er dyr. Det er ikke tvil om at utstyrshysteriet noen ganger tar over, og at vi (i alle fall jeg) innimellom føler at vi må ha ting som slett ikke er nødvendig. Litt grunnutstyr må til. Gode støvler er viktig, særlig på denne tiden av året. Reise og overnatting koster også, hvis man ikke telter. Da må man til gjengjeld ha utstyr til det også, og det blir fort noen kroner. Det beste tipset er vel å følge med på salg og loppemarkeder, der kan det dukke opp mye til gode priser. Og stå på!

Det presiseres i linken at dette bare gjelder døve og hørselshemmede. Jeg aner ikke hvordan dette gjøres i praksis, men i første omgang er dette altså en begrenset test.