heidi-zim

VIDERE I NORTIND DEBATTEN Vi vil minne om at all informasjon vedr. NORTIND-seminaret sist høst ble sendt ut i rimelig tid på forhånd til de fleste aktuelle aktører. Både offentlige instanser, høgskoler og frivillige organisasjoner. Det som ble sendt ut inneholdt ingen ”løsningsforslag”, men informasjon og noen spørsmål / problemstilinger som vi mener er viktig å ta opp i Norge. ( Se http://www.nortind.no/index.php?option=com_content&view=article&id=125&Itemid=145 ) Alle de inviterte instansene var invitert til å melde innlegg etter hovedinnleggene. Vi mener derfor at vi har vært helt åpne og ryddige i innledningen til denne debatten. Siden Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester er brakt så sterkt på banen, vil vi også minne om at denne loven ikke inneholder konkrete krav, men snakker om å ”vise aktsomhet”, ”treffe rimelige tiltak” og ”skaffe seg kunnskap som er nødvendig for å kunne vurdere faren for helseskade –” Uten på noe vis å definere hva aktsomheten, tiltakene eller kunnskapen innebærer. Ved en eventuell rettssak etter ulykke må vi regne med at normer og retningslinjer fra organisasjoner som NF, NORTIND og NKF vil kunne ligge til grunn for vurdering av om kravene i produktkontrolloven er innfridd. Ola Einang

Dette er et innlegg fra styret i Norske Tindevegledere HVA ER NORTIND? OG HVA VIL VI? NORTIND Gjennom vinteren har det vært en del kritikk av NORTIND fra ulike hold. Vi tror at en del av kritikken henger sammen med at enkelte er usikre på hva NORTIND er, og hvilke planer organisasjonen har for fremtiden. NORTIND ble stiftet i 1978 med sikte på å etablere et profesjonelt kompetansemiljø i Norge for personer som ønsker å ha vegledning i bratt fjell, på breer og ved krevende skikjøring som yrke. I 1982 ble NORTIND medlem av det internasjonale tindeveglederforbundet (IFMGA/IVBV/UIAGM), og har siden da fulgt det internasjonale forbundets retningslinjer for opptak og kvalifisering. Kvalifiseringen i NORTIND går i dag over 15 kursuker, hvorav ca halvparten er ”metodekurs”. I tillegg kommer 10 uker relevant praksis, og dokumentert egenerfaring i kvalifiseringsperioden. Kvalifiseringen går over tre år. De som ønsker, kan koble seg til NIH, og få en uttelling på 90 studiepoeng Godkjenning gjennom NORTIND gir rettigheter til profesjonelt føringsarbeid andre steder i verden. Andre organisasjoner NORTIND har hatt og har ønske om å ha et godt samarbeid med andre fjell- og friluftslivsorganisasjoner i Norge. Vi tror at de organisasjonene vi har i landet til sammen dekker et behov – innen både frivillig friluftslivsaktivitet, generell opplæring og redning. Og i dette helhetsbildet organiserer og kvalifiserer NORTIND de som på profesjonell basis ønsker å ha vegledningsarbeid i krevende fjell i større og mindre grad som yrke. Vi ser også at NORTIND, med bakgrunn i internasjonalt nettverk og omfattende kvalifiseringsprogram gir positive bidrag inn i andre organisasjoner. Og svært mange NORTIND-medlemmer har vært og er viktige bidragsytere både faglig og organisatorisk i flere av de andre fjellsportorganisasjonene. Profesjonell høgfjellsføring I flere av Alpelandene er det i dag ikke tillat å drive profesjonell høgfjellsføring mot vederlag uten å ha dokumentert og godkjent kompetanse. Og vi ser samme tendensen i andre deler av verden. Dette kan selvsagt oppfattes som en form for ”monopolisering”, men er i større grad en kvalitetssikring av reiselivsprodukt. Vi får av og til spørsmål fra utlandet om det er riktig at det i Norge ikke stilles noen krav til de som vil ta med gjester i krevende og utsatt fjellterreng. Per i dag må vi bare bekrefte dette. Og vi vet at enkelte som ikke vurderes kompetent nok i Alpelandene kommer hit til landet med gjester. Siden vi er den organisasjonen som i størst grad blir konfrontert med dette, har vi brakt problemstilling og spørsmål om kvalitetssikring videre til de som markedsfører Norge og norske fjell som reiselivsmål. Vi har pekt på problemstillingen, og vist til hvordan dette fungerer i en del andre land. Blant annet ved et seminar i oktober 2008. Sverige I april 2008 ble det vedtatt en endring i den svenske ”Produktsäkerhetslagen” som stiller kompetansekrav for de som vil drive vegledning i fjell eller på bre der det foreligger ”fallrisk”. Lovendringen var gjeldende fra oktober 2008. Vi var blant de første som ble orientert om dette, og informerte kort etter andre aktuelle instanser i Norge. Etter vår mening er vedtaket i Sverige svært interessant for oss i Norge. Blant annet kan det innebære at en del personer som ikke lenger vurderes kompetente i Sverige vil flytte mer av sin virksomhet over grensen. Men det er likevel ikke slik at NORTIND ser frem mot et tilsvarende vedtak her i landet. Vi mener at vedtaket i Sverige er for generelt, og vil skape store vansker for frivillige organisasjoners verdifulle virksomhet i fjellet. Skal en stille kvalitetskrav til denne typen virksomhet i Norge, bør det være mer nyansert. For eksempel ved at en skiller mellom frivillig aktivitet (Idrettslag, Turistforening m.m.) og markedsført, kommersiell virksomhet. Vi har tatt opp spørsmålet, og vi ønsker å føre en saklig debatt rundt dette videre. Både med myndigheter, reiselivsorganisasjoner og fjellsportorganisasjoner. DSB Det har versert en del rykter om at NORTIND har gjort visse fremstøt overfor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I likhet med en hel del andre instanser ble DSB invitert til deltakelse og til å ha innlegg på et seminar NORTIND arrangerte sist høst. Alle som ble invitert fikk samme informasjon om seminaret og om hvilke problemstillinger vi ville ta opp. Ut over dette har ikke NORTIND hatt noen form for dialog med DSB, noe også DSB har bekreftet i e-brev. Vi vil svært gjerne ha en grundig diskusjon med DSB vedr den veilederen i risikoanalyse de la frem for få år siden. Men denne diskusjonen ønsker vi primært å kunne ta sammen med andre instanser som ser de samme problemene ved veilederen som vi ser. Fremtiden Vi tror at mange av de problemene enkelte ser som sterke konflikter i dag vil bli løst i fremtiden. Først og fremst fordi det ved en del av spørsmålene vil tvinge seg frem gode svar både ut fra nasjonale og internasjonale behov. Men vi håper at vi i Norge kan klare å holde en god og saklig debatt mellom aktørene, slik at de løsningene som blir lagt på bordet gir mulighet for å beholde en lignende struktur som i dag, der ulike organisasjoner dekker ulike behov innen norsk fjellfriluftsliv. Både på et frivillig nivå og på et profesjonelt yrkesnivå. Ola Einang Presiedent Norske Tindevegledere

Svar av Heidi: Som medlem av EØS er Norge underlagt en del lover om kvalitetssikring for tjenester, men det finnes ikke regelverk som stiller klare kompetansekrav til en fjellfører. Pr. i dag kan hvem som helst kalle seg for fjellfører i Norge og kan starte sin egen virksomhet! Det finnes tilfeller hvor Innovasjon Norge har utbetalt etablerings tilskudd til foretak som jobber med guider som ikke har mer faglig kompetanse enn et grunnleggende brekurs. Det finnes ikke regelverk som stiller krav til en fjellkurs- instruktør eller fjellfører eller en virksomhet. Dette, i motsetning til for eks. en Høyskole som stiller klare kompetansekrav til en lærer. Nettopp p.g.a denne problemstillingen ble NF startet. NF er et frivillig samarbeid av fjellsportaktører, som består av frivillige organisasjoner og kommersielle virksomheter. Norsk Fjellsportforum har utarbeidet en Nasjonal Standard for instruktører og kursarrangører innen fjellsport. I standarden defineres krav til utdanning og godkjenning av instruktører, samt krav til arrangører av kurs og føring. Alt vel og bra. Det er viktig at NF eksisterer, men NF har KUN rådgivende funksjoner og det er frivillig å være medlem av NF. Det er like frivillig å følge den Nasjonale Standarden. Nortind følger og er pliktig å følge en Internasjonal Standard av et forbund som har mer en 6000 medlemmer fordelt over hele verden. Den tekniske komiteen til forbundet IVBV/UIAGM utarbeider og reviderer kravene for ferdighetene og for utdanningen av Tindeveglederne og stiller klare kompetansekrav til en Tindevegleder(fjellfører) i alle medlemsland. Info: http://www.ivbv.info/en/the-ifmga/presentation.html Uansett om NF eller Nortind har eksistert i mange år finnes det i dag ikke regelverk i Norge som krever at en organisasjon, en instruktør eller en kommersiell virksomhet må være medlem av NF eller Nortind og heller ikke at noen må følge en Nasjonal eller Internasjonal standard. Derfor vil jeg gjerne spørre Ragnar, hvordan kan man endre en lov eller et regelverk som ikke eksisterer? Heidi

Jeg er forundret over hvor mye hummer og kanari som blir blandet sammen i denne debatten. En lærer fra en skole som driver med friluftsliv, en turleder fra en frivillig organisasjon og en Tindevegleder eller en NF-instruktør som jobber for en kommersiell bedrift har helt forskjellige arbeidsoppgaver og helt forskjellige deltakere. Felles er kun at alle har ansvar for sine deltakere. Når Nortind advarer at Norge ikke bør bli et dumpingland, var dette KUN rettet mot reiselivet og de kommersielle aktørene/bedrifter/foretak innen tindefriluftsliv… I Norge vokser mange opp med tankegangen om ferdsel etter evne (som skyldes mange års arbeid av DNT med forebyggende tiltak som for eks. fjellvettreglene). Derfor er Norge et av fjell landene som har minst uhell både når det gjelder turer på egenhånd og førte turer. Jeg, som Sveitsisk statsborger, kan forsikre at dette ikke er tilfelle i alpene. Ofte blir naturen missbrukt som idrettsarena hvor prestasjonene er det eneste som teller. Klarer man det ikke selv leier man seg en fører for å oppnå det man aldri hadde klart å gjennomføre ellers… Ikke rart at fjellføringen ble regulert i alpene allerede i 1965. Info: http://www.ivbv.info/en/the-ifmga/ Både i alpene og en rekke andre europeiske land er kommersiell fjellføring regulert med en lov på likt linje med lover som stiller krav til montering av elektriske installasjoner i et hus. Det finnes ingen allemannsrett i å montere elektriske installasjoner og enda mindre å selge slike tjenester uten godkjenning til tross at det egentlig er meget enkel for en øvet hobby håndverker. I Europa finnes det mer en nokk ”hobby førere” som blir hindret av myndighetene i å selge sine tjenester i sitt land. Dersom Norge ikke stiller noen form for krav til kommersielle kurs eller til kommersiell fjellføring, kan det føre til ganske andre tilstand en det vi er vant til i dag. Denne problemstillingen berører alle kommersielle aktører innen fjellsport i Norge både Norske Tindevegledere, NF-godkjente bedrifter/instruktører og ikke minst reiselivet. Nortind har ikke fremmet noe ønske om en monopolstilling, men et meget sterkt ønske om at de kommersielle aktørene samt reiselivet setter seg sammen og diskuterer saken felles! Med skitkasting, rykter og antagelser kommer ingen noen vei. Nå er det snart på tid med et konstruktivt samarbeid!!! I alpelandene er tjenestene til fjells regulert av loven, men både skolevesen og frivillige organisasjoner faller utenfor disse lover. Skjer det uhell på grunn av ukyndig ledelse må disse selv ta ansvar for det i retten... Heidi Zimmermann Medlem av det Sveitsiske og Norske Tindeveglederforbundet IVBV/UIAGM