Alek

Jo da da Morten jeg var en av dem som kom fra VeobreAhesten vi var 1 Skrautvøling 1 fagernesing 2 leiringer og 1 Syndvølling, så bygdafolk går så absoludt i fjellet. Men ikke for og rakke ned på bønder, men det virker som mange av dem bryr seg mest om støl og gard. Det er særlig ungdom med foreldre der den ene er inflytter (sånn som var tilfelle med meg) som har mere vettuge interesser. Valdresungdom med vaskeekte bønder til foreldre bryr seg stort sett ikke om hva som skjer i verden. De vil helst mekke moped og bil. Kjøre snøskuter osv. Men at foreldrene har et annet yrke enn bare og være bonde virker også som en faktor. Det er selvsagt unntak. Men jeg tror uansett at neste generasjon valdresinger vil være mere opptatt av miljøet rundt seg.

Jeg er enig i at ting skal skrives på den lokale dialekten som råder i hver enkelt kommune. Men et spørsmål er. Dialekter endrer seg jo over tid. Før i tiden var det stor handel mellom valdres og sogn og vi var derfor mere preget av det. Den gang hadde vi i endinger. Nå har e endingen helt overtatt. Dermed er det jo naturlig at kartene har fulgt etter. Men det skal vist eksistere en og annen som bruker i endingen fortsatt. Kan dette være tilfelle med brean? At det rett og slett er en utdøende utale som mindretallet bruker i Lom VÅgå og Skjåk? Det hadde vært en ypperlig oppgave for Magnus S og funnet ut av.

Ottadalen eller Lom. Lomsværingen jeg stilte dette spørsmålet om brean sa det var sånn, i allefall i Lom. Kanskje han Juger? Virket som en grei og troverdig kar. Han mente at lenger sør i dalen endret dialekten til dels preg. Det finnes jo forskjeller mellom Lom og Vågå. Alle Valdres kommunene har for eksempel til dels store forskjeller på uttale på forskjellige ting. I Vang kan man finne på og si sol (med tynn l) og jord isteden for joL (med tjukk L) Det er jo da ikke unaturlig og anta at det er forskjeller også i den mye lengre Gudbrandsdalen. Hadde det vært breer i Rondane ville det helt sikkert hett bre. Og en ting til, nesten alle jeg kjenner i Valdres liker å gå i fjellet. De har bare ikke samme behovet for og skrive på fjellforum som en del av oss andre har. For de interesserte er det faktisk en del valdresjenter i 20 åra som er toppsankere. En grunn til at mange sier at de ser så få bygdafolk i fjellet kan jo ha en sammenheng med det lave folketallet som er i dalførene. I valdres bikker vi snart under 18 000 mennesker. Hvis man antar at like mange (eller flere) prosentvis av disse går i fjellet som Oslo folk, er det ikke unaturlig at det blir flest Oslo folk i fjellet.

Til opplysning så begynte jeg begynte å gå i Jotunheimen da jeg var 12 (15 år siden), og allerede den gang syntes jeg det var merkelig at navnene langs Bygdin, Tyin og Valdres generelt ikke stemte med det som ble sagt i Valdres. Etter hvert som jeg ble mere kjent med Gudbrandsdalsdialekten så jeg at det samme var tilfelle der. Som Valdresing synes jeg det er provoserende når det er skiltet Hugakollen, Ryfoss osv. Og disse I endingene er jo helt på Trynet. Det er jo Sognemål. Heldigvis har kartverket fått bukt med det problemet. Espen: er redd du får sjokk og går i koma den dagen du leser Nørre Kælvehølotinden på et kart

Mye av navnene i eldre litteratur er basert på datidens kart. I den virkelig gamle litteraturen tok man seg ofte enorme friheter pluss at det var en del misforståelser ute og gikk. Hvem ville i dag sagt Store Knutshullstind eller Snehullstind? Takk og lov for at det var navnendringer før i tiden også. Det var sikkert uenigheter den gangen og. Om ikke alle i vår generasjon synes noe om de nye navnene så vil de sikkert bli naturlige for kommende generasjon.

Synes det er kjempefint at navnene er tro mot den dialektuttalen som er i kommunene. Navn er en vitenskap og gjør fjellinteressen (iallfall min) mere interessant. Det betyr selvsagt ikke at jeg slavisk uttaler alt som står skrevet på kartene. Det er jo en smule komisk å høre på folk som ikke er fra gudbrandsdalen si brean. Man må jo huske på at en Gudbrandsdøl vil si brean om hvilken som helst bre rundt om i landet. Så for oss andre ikke Gudbrandsdøler vil det uansett være bre. Når det gjelder enkeltnavn på topper og lignende burde det bli noe annet da det ofte ikke finnes tilsvarende navn andre steder. Men her har mange innarbeidet navn fra eldre kart som de har vanskeligheter med å legge fra seg.

klar over det, men det er noe eget ved å sitte i en godstol en styggværsdag å bla i en bok og bare drømme og planlegge.

De kan heller transportere sakene sine med hest, hundespann og lignende. DNT har alt for mye makt! Mitt medlemskap får de aldri.

Flotte bilder. Har ikke giddet å studert eventuelle feilplasseringer på navn på alle bilder, men et par feil var iøynefallende. På første bilde er Gråhøe merket over Søre Trollsteinhøe. Gråhøe er den lille toppen til høyre for den. På det andre bildet skal Søre Hellstugutind være Nestsøre og Hinnåtefjellet skal være Søre. Hinnåtefjellet ligger bak imellom Nestsøre og Søre.

Svein: synes du bør skrive en toppturguide for Sunmørsalpane. Dette er virkelig inspirerende. Sunmørsalpane er et fjellområde jeg ønsker å kaste meg over etter Jotunheimens topper er besteget. Men så lenge tror jeg ikke jeg kommer til å klare å vente.

Det er rett og slett Gudbrandsdalsdialekt. Ikke flertallsending. I Valdres heter det bre som andre steder. Stusset selv ved dette da navnendringene kom på de nyere kartene, helt til jeg snakket med en Lomsværing på HestbreApigg platået.

Det er isåfall innarbeidet kun av uvitende som ikke er i fra valdres eller innflyttere. Gamle bønder eller unge, de sier Valdresflye så sant de prater Valdresdialekt.

Det heter Valdresflye! punktum finale. Samtlige ekte Valdresinger sier Flye og har alltid gjort det. Jeg og har i alle år undret meg over alle de missvisende navneskilt som preger dalen vår. Når dette endelig blir rettet på reagerer folk utenifra. Merkelig.

og invistere i jordvarme i dag er en dårlig invistering med tanke på de langt billigere co2 varmepumpene som vil være i salg om svært få år. Disse bygger på luft til luft og luft til vann systemet. I motsetning til dagens luft til luft varmepumper som henger på veggene på flere hus, fungerer co2 varmepumpa effektivt helt ned til -70 grader. De vil være svært effektive til vannbåren gulvvarme i hus. Gulvarme er den mest effektive og beste måte å varme opp et hus på. Det er uansett en god invistering å legge gulvarme når man bygger hus. Da kan man varme opp huset med valgfri energikilde. Jeg ville spart borrehullet og heller invistert i en fyrkjele drevet av en selvmatende pelletsovn som driver gulvarmeanlegget på en billig og miljøvennelig måte.

Jeg er tolmodig og setter min lit til Fusjonskraftteknologien som nylig har hatt enorme gjennombrudd i england. Den største hindringen i det å produsere like mye som man forbruker er overvunnet. Om et par år begynner byggingen av den internationale fusjonsreaktoren ITER som vil produsere mer enn den forbruker. Etter den skal reaktoren DEMO bygges. Denne reaktoren skal bli den siste før fusjonskraften blir satt i komersiell drift. Dette kan i beste fall skje innen 30 år. Liten tid å vente når man tenker på de ofte evige skadene vannkraftutbygginger gir. I mellomtiden bør vi satse mere på CO2 baserte varmepumer (er allerede i drift i Japan og kommer i nær framtid til Norge) og diffuasjonskraftverk (norskutviklet lite kraftverk som diffunderer saltvann og ferskvann til energi) Selv om jeg er tolmodig og vet litt om andre energityper så hjelper jo ikke det så lenge politikerene ikke tenker på den måten. Den norske stat kunne jo fremskyndet ny energi teknologi ved å ofre mer av sparegrisen. Skulle tro de var uvitende og fantasiløse.

Jeg gikk alltid alene i fjellet de første årene og syntes det ga sterke inntrykk. Særlig når man føler seg langt unna folk. I blant kunne det også være litt skremmende. Men etter hvert som jeg har klart å fresle andre til å bli interessert til å være med på turer, setter jeg stor pris på dette. Det er også en fordel å ha med seg folk på utfordrende steder der man bør sikre osv. Jeg føler en stor glede i å dele opplevelsen med andre. For opplevelsene man får i fjellet kan sjelden beskrives med ord. Så nå for tiden blir det lite med aleneturer. Jeg synes man opplever mye av fjellet selv om man er flere, men ikke hvis man er for mange. På de turene jeg legger opp til er vi maks 5-6 personer. Da føler jeg det blir tilstrekkelig med øyeblikk der vi bare nyter og ikke sier noe. Jeg føler og at det er viktig at de er nære venner sånn at jeg slipper "bli kjent skravlingen" på selve turen (sånn som jeg kan tenke meg det kan være på DNT turer) Jeg har all respekt og forståelse for de som velger å gå alene i fjellet så sant de ikke tar unødige sjanser. En grei sikkerhet for en alenevandrer ville være å invistert i en satelitt basert mobiltelefon (som selvsagt måtte være avslått når man ikke er i nød) Har hørt om flere tilfeller der folk har reddet livet ved å ha med en sånn i sekken.

Sørøstlige Skarflyløyfttinder er nevnt (ingen primærfaktorer er nevnt der) med ca høyder. Jeg finner ikke Mesmogtind, N noe sted. Boka holder seg til pf.30 grensen men har rammer som gjør oppmerksom på småtopper for de spesielt interesserte. Uansett om de har fått med seg alt eller ikke så har det virkelig blitt en flott bok. Tror ingen vil savne gamle boka.

Takk for flere gode svar så langt. Kim, når det gjelder Bukkeholstind, SØ-1 stoler jeg nok mer på at din måling på 13 meter er mer korrekt enn min måling på 20. Er sikker på at Glittertindoksle V-2 er høyde 2251. Det er kun denne Røyne har oppført i sin liste, og da som Vestre Glittertindoksle. For noen år siden var jeg med Valdres tur og fjellsportslag ut på Vestre Glittertindoksle, da var det mange som målte skardet på den såkalte V-1. Jeg husker ikke hva de fikk til resultater, men husker at noen fikk denne toppen til å bli høyere og andre til at den var lavere enn V-2. Så det stemmer nok uansett bra det du oppgir i lista at det ikke kan være stort mere enn meteren i høydeforskjell på disse to toppunktene Det er vel Thor Harald som er ute og snoker etter primærfaktorer. Thommessen holder seg til pf.30 Jeg har gått over Kælvehøgde, V-3 til V-2, men husker ingen betydelig bulk mellom der nei. Det var ikke rare skardet ut mot sørtoppen av Eggen heller. De fleste av disse toppene besteg jeg før jeg i det hele tatt begynte tenke på å ta kontrollmålinger av skard. Jeg som mange andre stolte blindt på at Røyne listen nærmest var feilfri. Dette slo fort sprekker da Rondslottet - Lodalskåpa gjorde mange oppmerksomme på den grove feilen på Hestbrepiggen, Ø-2.

Siden jeg samler på topper som går ned til primærfaktor 20 er jeg i gang med å finne det nøyaktige antall topper som hører med i denne lista. Derfor vil jeg på fremtidige turer kontrollmåle toppene som befinner seg i dette grenseland. Noen av toppene er jeg sikker på og andre ikke. Jeg sparer meg selvsagt for en del målinger hvis jeg kan hente ut sikre målinger fra andres lister. Men blir usikker når diverse lister på nettet opperer med forskjellige tall. Så derfor er det noen primærfaktorer jeg lurer på. På lista på Bergtatt.net står det at Bukkeholstind SØ-1 har pf. 10 meter. Vi var to stykker som målte den med barometere til så vidt over 20 meter. Dette var ikke av den type barometer med den mest nøyaktige skalaen. Flere som har målt denne og kommet til andre primærfaktorer? Samme liste oppgir Nørdre Leirhøe til å ha pf.15 mot røynes 25. Er dette en ny sikrere oppmåling eller bare en skrivefeil? Samme liste sier at Vestre Glittertindoksle (V-1) har pf.10 mot Røynes pf.20. Ny oppmåling eller skrivefeil? Og er V-1 den høyeste toppen? Den er i listen oppgitt med høyde 2251. I følge kartet er dette høyden på V-2. Samme liste oppgir Søre Eggen til muligens ha en primærfaktor på 10 meter. Nye Bygdin Gjende boka sier at denne har en primærfaktor på 20. Noen som har en sikker måling her. Jeg synes 20 høres mye ut. Det samme sier boka om primærfaktoren på skulderen øst for Vestre Leirungstind. På Bergtatt net står det at den er både er målt med GPS og altimeter til pf. 15. Noe jeg stoler mer på. Samme bok sier pf.20 om Vestraste Kælvehøgde (V-3), Espen M. Andersen oppgir denne primærfaktoren til bare og være 12 meter. Om Leirungskampen N-2 skriver Eraker at den muligens er 20 så det holdt for hans 10 meters kriterium. Men er den 20? noen som har målt denne?

Espen du ser vel " " som står rundt ekte topper. Jeg er av den mening at dette er opp til den enkelte. Men skal folk samle etter lister med et kriterium bør listene være korekte. Jeg har verken bedre eller dårligere holdning en de som prøver å snekre sammen en korekt 10 meters liste. Jeg tror og at de fleste har et skille mellom hva de mener er selvstendige topper og sekundærtopper. De fleste har nok denne grensen på nettopp 30 meter. Du skjønner nok hva jeg mener. Storgrovtind har jeg oppført med primærfaktor 34, husker ikke hvem som kom opp med denne målingen.

Eivind Røyne oppgir Kassryggen til å ha en primærfaktor på 25. Hans Koren mener at den er på 30 og føyde denne toppen inn på lista over de "ekte" toppene. Min gode kamerat Raymond Sundvold Har nylig målt toppen to ganger med flere digitale høydemålere (med en meters visning) og kom til en primærfaktor på 27 - 28 meter. Barometeret hadde han desverre glemt, men det er uansett ofte vanskelig å lese av så nøyaktige mål på et barometer. Men målingen virker ganske sannsynlig. Så denne toppen er nok litt i underkant for å kunne være med i primærfaktor 30 listen. Er det noen som har et nøyaktig mål på primærfaktoren på Søre nål? nye Bygdin - Gjende sier at den muligens kan ha så mye som 30 i primærfaktor. Det samme gjelder Nørdre Skarflytind.

Men finnes det noen som er litt enige i Sauen da? Det er jo realistisk at det er sau i et bjørneområde. Det er vel en av grunnene til at Bjørnen nesten er utryddet her til lands. Jeg tror det er et navn som flertallet faktisk kunne ha akseptert.

Geiteggen er vel kanskje et bedre navn på denne ryggen enn den tidligere foreslåtte Geiteryggen som er et oppbrukt navn. Er litt enig med Morten her. Det er også på tide at navnet Ø-1 for sokse forsvinner for godt. Flere kilder sier at den ikke engang når opp til 10 metern.

Ser nå at det er en gjest som har foreslått Sauen før. Jeg synes det er et enkelt og greit navn på en enkel og beskjeden topp som sårt trenger et navn?

I den nye Bygdin Gjende boka har heldivis Thommessen og Skogheim valgt å ignorere navnet Nestnørdre Knutsholstinden og heller kalt den Nordre Knutsholstind. Dermed er Burchardts tind det eneste navnet på topp 2125. Lenge leve pionernavnene! Har noen foreslått Sauen på topp 2077? På den ene siden er det ei soks til å klyppe ulla, og på den andre en kniv hvis man er sulten