TrondE

Aller først takk til ods for nærmere forklaring om utsiktsprogrammet Er naturligvis helt enig i disse betraktningene Det man alltid snakker om i denne sammenheng er den tidligste registrerte/dokumenterte bestigning. Det forhold "vertikal" nevner, gjelder sannsynligvis de fleste andre førstebestigninger her til lands også Har ikke lest alle innleggene i denne tråden, så med fare for repetisjon legger jeg ut denne nettadressen til endel datamaskinberegnede panoramaer fra kjente norske fjell, deriblant Galdhøpiggen: http://www.viewfinderpanoramas.org/panoramas.html De er laget av en skotte; det bør vi vel se å få gjort noe med Kartverket har iallefall tilgang til en nøyaktigere terrengmodell.

Gråhøgda heter vel 100-vis av topper i dette landet. Men Håmålsfjell er det heldigvis færre av! Tar sjansen på at Morten mente denne toppen: Håmmålsfjellet,Håmålfjell(a),Håmåfjell,Gråhøgda,Hummelfjellet 1543 t Tb 635? PA HE Os,Tolga H27 T0004 1719 IV 95 6924103 617447 EU.32 Theodor Christian Anton Broch 1826.08.04 kl.06 1.orden En noe kryptisk "dump" fra fjellregisteret mitt, men fjellekspertene her inne kan nok tolke noe uten nærmere forklaring Bemerk forøvrig førstebestigningen 4. august 1826 Ods, dette programmet ditt hørtes veldig interessant ut Har du noen flere detaljer å avsløre for oss "utsiktsfrelste"

Trettekollen versus Lokkeråsen: F35T0142 Trettekollen, h=606,365 +/-0,017 m topp bolt, bh=0,080 m, ca. 5 m fra markert toppknaus F35T0124 Lokkeråsen, h=607,276 +/- 0,010 m topp bolt, bh=0,090 m, på høyeste topp Det virker som rimelig sannsynlig at Trettekollen går av med seieren her, selv om toppen deles mellom kommunene Lier og Nedre Eiker. Den leder med 0,099 m (ved foten av bolt), men tilleggsopplysningen at bolten på Trettekollen ligger 5 m fra en markert knaus, øker marginen ytterligere

NRK har foretatt endel undersøkelser i forkant av dette innslaget. Undertegnede ble også "konsultert" i sakens anledning. Jeg kunne vel vært ennå mer omhyggelig og gått ennå lengre inn i detaljene, men stoppet da jeg fant ut at Svartfjell aldri kan ha vært høyere enn Øksfjordjøkulen Feilen stammer fra det etterhvert historiske gradteigskartet S4 Bergsfjord, utgitt av Norges geografiske oppmåling 1907. Her står høyden 1218 ved Svartfjellet østligst på breen. Storfjellet i nordkant av samme bre har høyden 948. På nyere kart (1735 II Øksfjordjøkelen utg. 2001) har de samme toppene høydene henholdsvis 1162 og 1066. Dermed er det helt opplagt at begge de eldre høydetall må være beheftet med feil Det er snakk om snart 100 år gamle målinger foretatt med målebordsutrustning. Men eldre høyder er generelt ikke så unøyaktige. Derfor er det i dette tilfellet høyst sannsynlig begått utregningsfeil i tillegg. Det var vanlig å bruke stigningsmålere dengang, men var avstanden feil ble også høydene feilaktige. Finnmarks høyeste punkt er toppen av Øksfjordjøkulen, målt fotogrammetrisk til 1204 m o.h. (fra ca. 1975). Og sannsynligvis ligger også høyeste fjell et sted under denne da breen neppe er 30 m tykk akkurat her (opp med GPS og radar folkens!). Høyeste bart fjell ligger som en nunatak 2,85 km lengre øst på breen. Her ligger også 1.ordenspunktet S04T0042 Øksfjordjøkelen med høyden 1175,375 m o.h. (toppen av senterbolten). Dette har mange, inkludert SK, vært klar over lenge. Men gamle "oppleste og vedtatte sannheter" kan være vanskelige å få utryddet, viser det seg Liste over fylkesfjellene, se: http://www.statkart.no/IPS/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=928

Spørsmålet om hvilken av disse toppene som er høyest, er vel kanskje mest av vitenskapelig interesse. Men for de som samler fylkestopper hadde det vel vært greit å vite Kart har den ulempen at de fort blir utdatert, dvs. ikke inneholder de nyeste opplysningene. Så også med ØK i dette tilfellet. Begge toppene ble nyberegnet i 1999 (grunnriss og høyde). Fra Punktarkivet til Geodesidivisjonen har jeg sakset følgende: G33T0061 Lushaugen h=812,206 m topp bolt, bolthøyde=0,040 m, tårnhøyde 15,700 m topp siktekors G33T0046 Fjellsjøkampen, h=812,288 m topp bolt, bolthøyde=0,05 m, tårnhøyde 11,750 m topp siktekors Begge oppmålingstårnene er vel nedfalt nå, men det spiller mindre rolle, for alle er vel enige om at det er et fjells høyeste naturlige terrengpunkt som definerer høyden Her er det snakk om fattige 0,082 m i høydeforskjell mellom trig.punktene, eller riktigere kun 0,072 m forskjell i terrenghøyde (korrigert for ulik bolthøyde). Det er etter min vurdering så lite at man nok må oppom med f.eks. en nivellerkikkert for å finne ut hvilken topp som virkelig er høyest, eller om det blir uavgjort

Sikkert et flott turmål, Fjellsjøkampen! Har vært på Bjørnåsen 825 m o.h. litt nord for Fjellsjøkampen et par ganger for mange år siden, og det var også en fin skogstopp Men så langt jeg kan se, er spørsmålet om Akershus' høyeste fjell fremdeles uavklart. Alternativet til Fjellsjøkampen er Lushaugen 812 m o.h. på grensen mellom Hurdal og Gran kommuner. Begge topper har trigonometrisk punkt i nærheten av høyeste sted, men disse punktene står ikke alltid på det aller høyeste. I og med at trig.punktet på Lushaugen kun er 8 cm lavere enn tilsvarende på Fjellsjøkampen, er det fremdeles en mulighet for at Lushaugen kan være høyest i Akershus. Det hadde vært artig om noen kunne påta seg denne oppgaven, men det må utføres på barmark og med dertil egnede hjelpemidler.

Flott rundskue fra Piggen dette her Men er det noen som vet hvor mange 2K-topper man totalt kan se fra Piggen De fjernere toppene i f.eks. Snøhetta- og Rondane-massivet er jo ikke markert i bildene. Er det forresten noen som kjenner til fra hvilken fjelltopp i Norge man kan se flest 2K-topper Hadde i tilfelle vært moro å vite

Siden jeg kommer fra det aktuelle strøket, må jeg bare opplyse om at det er e-endelse som faktisk brukes lokalt (av de som behersker dialekten da, rimeligvis). Men siden e-ending ikke har vært en del av det normaliserte skriftspråket, har den heller ikke vært i bruk på f.eks. kart før i nyere tid. Tidligere ble det benyttet i-ending, siden den er nærmere e enn a. Eks.: hø (u.form) - høe (b.form sing.) - høe (u.form pl.) - høin (b.form pl.). Fly følger samme mønster. Forslag til løsning blir jo at begge former brukes, Valdresflye nord for Ungdomsherberget, og Valdresflya sør for dette Når det gjelder endingen -brean, nyttes den i loms-/vågåmålet (bestemt form). Den må altså ikke forveksles med flertallformen -an på trøndersk. Grunnen til endring av navneformene, er "Lov om stadnamn", som nå forresten er under revisjon, hva nå det måtte føre med seg Dette med dialekter er slett ikke enkelt, men som mange andre her inne har gitt uttrykk for, er den språklige variasjon et berikende element i det norskse språket. Det må jeg bare si meg enig i.

I Gudbrandsdalen, ihvertfall i nordlige strøk, har også vassgrauten i tillegg til rømmevarianten, vært en tradisjonsrik rett i gamle dager. Så forslaget til Panda, "Grautheimen", er ikke så ueffent Vassgraut tilberedes forøvrig av sammalt byggmel, vann og litt salt, hvis nioen skulle ha lyst til å smake Den kan fortæres varm som kald, med melk på og smørøye i eller med sukker og kanel eller uten noe tilbehør i det hele tatt. Allsidig rett spør du meg, til morgen, dugurd, middag og/eller kveld

Bra det finnes årvåkne folk herinne Fra selve boligfeltet Hjellum sees kun vestre del av Rondane, dvs. Smiubælgmassivet, så takk til Snilen som naturligvis har rett i sine antagelser om at Rondane ennå ikke har passert 3K-koten Da blir det toppene Bråkdalsbelgen 1915, Ljosåbelgen 1948 og antagelig også Storsmeden 2016 (ser ut som siktet går fra kartet, men bør nok verifiseres) som er synlige herfra, som eaa for lenge siden har antydet i denne tråden Man må en del lengre opp i lia mot Pillarguritoppen for å få øye på selve Slottet. Beklager feilinformasjonen Men hvis kravet skal være utsynet fra rådhus/sentrum, er det fortsatt Formokampen sør 1424 som gjelder. Fra Sygardsjordet, boligfeltet nord-nordvest for sentrum, sees ingen rondetopper, noe som også Snilen har konstatert.

Dette støtter jeg fullt ut Da blir det også mye lettere å finne ut for mindre dialektkyndige om et uttrykk er tatt med i lista eller ikke. Ekstra flott ville det naturligvis bli om man fikk med opplysning om hvilken dialekt uttrykket hører til også. Dessuten kunne man angi kjønn. Da blir også slike tilfeller som Oddvar tar opp, løst. Tror nok at skarv blir brukt som toppnavn i både hankjønn og intetkjønn i ulike deler av landet Har flere idéer på lager også, men tror jeg skal holde de for meg selv foreløpig. Hvis det som allerede er pekt på tas til følge, vil det beklageligvis medføre en hel del ekstra redigeringsarbeid for eaa

Jeg kan bekrefte at dette er riktig påstand, bortsett fra at det er sørtoppen 1424 m o.h. på Formokampen man ser fra Storgata i Otta sentrum. Fra boligfeltet Hjellum som er en del av tettstedet/byen og ligger ca. 500 m sørsørvest for sentrum og 50 m høyere, ser man rett inn i Rondane-massivet med Rondslottet 2178 m o.h. som det høyeste!

Jeg er selvfølgelig helt enig i at Erling sin dokumentasjon av denne utsikten mot Rondane fra Høgevarde er den beste jeg hittil har sett Men da det for meg virket som om INGEN hadde sett noe særlig herfra før, er jo ikke det helt korrekt (æres den som æres bør). Avstanden fra Høgevarde til Digerronden er faktisk også noen få hundremetre lengre enn tilsvarende til Høgronden. Den aspirerer derfor til en av Sør-Norges lengste siktelinjer (anslagsvis 185,5 km). Alle disse nyidentifiserte rondetoppene blir garantert tatt med når jeg får satt av tid til å regne siktelinjer fra Høgevarde. Stor takk til Erling og andre som har kommet med bidrag her

Erling skrev: I tråden som eaa henviser til, framgår at H. Geelmuyden fra NGO allerede i 1907 kom fram til i det minste de tre sentrale rondetopper som er synlige fra Høgevarde, Rondslottet, Storronden og Høgronden.

Artig tema som er tatt opp Har forresten gjennom mange år "samlet" på slike benevnelser som angir høyder i terrenget. Min liste er ikke konferert med de som er presentert her i denne tråden. Men jeg legger nå ut dette stoffet til glede for dem det måtte interessere. Den er lang som et vondt år, omkring 230, men til gjengjeld er dialektformer tatt med og til og med litt samisk også! Ikke riktig alt var sortert alfabetisk heller, ser jeg nå ! aksel bakke belg benk berg blad bratte bre brekke brenne brink bringe brot bruna brur bryn bråte bukk bør cearru cohkka dronning dyne dynge egg fjedd fjell fjødd flag flog flak fly fonn fot gaejsie gaissa geit gjeit gnedd gnoll gryte guevtele hals hallar hammer hatt haug hei heller hest hette hjelm hjørne hode hogn hogg hol holt homp honn horn hort hovd hugu hump hyrne hø høgd hønn høvd høyde håmår jahke jukul jøkel jøkul kall kalv kam kamp kar keip kinn kirke kiste kittil kjer kjerke kjerring kjettil kjøl klakk klepp klett kleiv klimp klubb klump knap knapp knatt knaus knibe knipe knippe kniv knubb knud knul knuk knupp knut kolle kone konge kringle krone krune kul kule kupe kuv kyrkje kåpe laup løyse mann mauk mo mor mue muge mur nakke nap nase natt naus nebb nese nibbe nipe njunni njurhtjie nos nov nuk nukie nut nyk nøs nål nås nåså oaivi oajvve oksel pigg pik pinakkel pynt rande rivil ronde rue runde rygg sadel sal saks skaft skalle skank skarv skavl skjei skjerding skolt skrymt skude skute skål slott stabb stakk staur stav ste stein stol støt støvel syl syn syna søl såte tagg takk tange tann tapp tind tjåhkkå topp tov tue tunge tuve tøpp tøtt tårn varde vaerie varre varri vede vegg vete via vida vidde vol vord våttå øre øskje ås reme rind sva Det finnes nok enda flere!

Mener bestemt at det er gjort forholdsvis nye målinger av høyden på Everest, en gang mot slutten av 1990-tallet. Husker også at det var snakk om GPS-målinger, og mener resultatet var 8852 m o.h. Så hadde jeg forståelsen av at man antok middelverdien av eldre (8848) og ny høyde (8852) som ny offisiell verdi, altså 8850 m o.h. Artikkelen angir ingen opplysninger om målemetode, men en GPS-bestemmelse vil antagelig kunne gi nøyaktighet på bedre enn 0,1 m, vel og merke ellipsoidisk høyde. Siden jeg ikke er kjent med kvaliteten på det høydegrunnlaget man opererer med i Himalaya (antagelig forskjellig fra nasjon til nasjon), er det nok her den store usikkerheten ligger. Altså hvor geoiden eller antatt midlere havnivå befinner seg i forhold til referanseellipsoiden; den såkalte geoidehøyden.

Besøkte skiven i vår, nærmere bestemt den 16. april. Været var upåklagelig, flott sikt og varmt vær. Det er risset inn 23 sikteretninger/streker i platen. Oppgitte retninger er regnet ut fra mål tatt langs skivens omkrets. Avstander til siktemålene er ikke oppgitt. Skiven er litt feil innorientert fordi jerntrefoten som er festet til fjellet er litt løs. Alle retningene ligger 2,89 grader for langt til høyre. Skiven er montert på fast, glattskurt berg 4,56 meter nordvest for det trigonometriske punktet, og skivens topp er 1,07 meter høyere enn toppen av den rustfrie stålbolten som markerer trig.punktet. Her er noen flere fakta om skiven: Ringkollen sikteskive 1908, rustfri stålskive d=0,991 m og 3 mm tykk. Inskripsjon: "GITT AV LIONS RINGERIKE HØNEFOSS OG OMEGNS TURISTFORENING 1908 701 M" Sikt til / Høyde / Retning (grader) OPKUVEN / 706 / 0 GYRIHAUGEN / 676 / 45,67 KROKKLEVEN / / 57,93 MODUMSAASEN / / 78,57 JONSKNUTEN / / 80,48 BØNSNES K. / / 82,73 HOLE K. / / 91,64 HELGELANDSMOEN / / 96,26 BLEFJELD / 1370 / 100,43 TYRISTRANDENS K. / / 100,43 NORDERHOV K. / / 100,43 GAUSTA / 1882 / 109,56 HØNEFOSS / / 131,07 NOREFJELD / 1458 / 144,71 TYVENBORGEN / 848 / 166,39 NAUTSKARFJELD / 1290 / 169,05 STOKFJELD / 990 / 174,89 TREKNATTEN / 1070 / 181,25 FJØSVIKFJELD / / 182,99 ELSRUDKOLLEN / 750 / 184,43 TANFJELD / / 187,15 RANDSFJORDEN / / 217,91 HVALBYKAMPEN / 771 / 243,69 Man ser mange flere fjell fra toppen, enn de som er risset inn i skiven. Antagelig også noen av Jotunheimens østlige 2000-metere. Skiven står imidlertid ca. 2 meter lavere enn fjellets høyeste topp ca. 100 meter lengre mot nord-nordvest, hvor det forøvrig er oppført en nokså stor rødmalt hytte i 1 1/2 etasje!

Hei Alek! Snart kommer en ny utgave av Galdhøpiggen-kartet. Der er det med endel utvalgte nye topphøyder som mangler fra før, og flere nye sadelhøyder. Resten av de utførte målingene er dessverre ennå ikke ferdig gjennomgått og systematisert! Sålenge det er lange lyse sommernetter, blir det ikke så mye tid til arbeid foran dataskjermen.

Vil bare komme med noen få supplerende opplysninger om dette tema. Fjellet ble triangulert og høydemålt (senitvinkelmålinger) av Norges geografiske oppmåling sommeren 1975, ved tilsiktning mot en liten "klatrervarde" på toppen. Høyden forelå ferdig beregnet først i 1978, 1624,889 m o.h. til øvre kant av varden (datum NNN57 = Nord-norsk null 1957 som egentlig ligger 0,028 m lavere enn NN54 = Normalnull 1954 som nå er gjeldende offisielt høydedatum i Norge. Siden forskjellen var såpass liten, ble alle høyder nord for Skjomen tilordnet NN54 uten korreksjon fra 1997). Det er ganske utrolig at kartene har vist feil høyde eller manglet denne helt fram til våre dager, siden disse opplysningene har vært kjent i hele 27 år Takk til Arnt og Petter som har tatt tak i dette! Sjekket også mine høyderegistreringer for Troms, og der var høyden riktig (sist ajourført 2002).

Nå foreligger nye fjellhøyder for hele kartblad 1518 II Galdhøpiggen, i tillegg til kartblad 1518 III Sygnefjell. Materialet er imidlertid ennå ikke ferdig bearbeidet. Dette til info.

Takker for de mange tilbakemeldingene så langt! Det er mange ting å gripe fatt i her, men det var jo slett ikke uventet Det er en hovedregel nå, at alle navn skal skrives fullt ut, dvs. ingen forkortelser. Likeledes gjelder at egentlige forstavelser som Austre, Vestre, Søre, Nørdre, Store og Lille skal skrives først og med stor forbokstav. Grunnen til at det finnes en blanding av flere former, er manglende opprydding i navnedatabasen Akkurat det forholdet må nok Kartverket ta på sin kappe Videre er det også en hovedregel at fjellnavn skal skrives i bestemt form entall. Etter dette bør eksempelvis Skagastølstindane, midtre bli hetende Midtre Skagastølstinden. Det er forhåpentligvis til å leve med for de fleste Fikk tilslag på dette navnet kun i Drangedal, så da går jeg ut ifra at du er telemarking. Jeg som opprinnelig kommer fra Nord-Gudbrandsdal, ville uttalt navnet slik: Ikøynnøye. Det er da ikke så veldig forskjellig til tross for 300 km i luftlinje mellom stedene Ihvertfall ingen problemer med å forstå akkurat det navnet. Noen av de andre eksemplene dine, viser grove mistolkninger av navn; slett ikke bra

Sykkelcomputere er meget nøyaktige, men forutsetningen er selvfølgelig at man kalibrerer dem til den sykkelen de brukes på For de fabrikatene jeg har brukt (Cateye og Sigma), gjøres dette ganske enkelt ved å legge inn omkretsen av sykkelhjulet, som er den største feilkilden. Kvartsurets tidsmåling bidrar neppe til merkbar feil, hvis det ikke går helt rabiat da, men det vil man fort legge merke til. Hvordan finnes så hjulets omkrets? Sett sykkelen på et flatt underlag og tilnærmet i vertikalstilling. Mål deretter avstanden fra underlaget opp til senter av (for)hjulets aksel på begge sider. Middelverdien (som vil være kompensert for evt. skråstilling av sykkel) tilsvarer da hjulets radie som så multipliseres med 2 x pi (3,1415926...). Før man multipliserer opp, bør man gjerne trekke fra 1 mm eller 2, slik at man tar hensyn til litt flattrykning av dekket når det belastes. En enda mer nøyaktig metode er å "trille ut" et bestemt antall hjulomdreininger langs en rettlinje på flatt underlag med normal last på styret og riktig lufttrykk i dekket (jf. Svein's syltetøymetode; jeg pleier å bruke en liten tape-bit som dekkmerke). Strekningen måles opp nøye med målebånd og divideres med antall omdreininger. Da treffer man i regelen innenfor 2 mm, noe som tilsvarer ca. 1 promille i avvik siden omkretsen ligger rundt 2 meter for et 26" hjul. 1 promille utgjør bare 0,1 km/t i en fart på 100 km/t, så det vil jeg si er veldig nøyaktig Det er slett ikke uvanlig at speedometre i biler kan ha 10 % i avvik, dvs. 100 ganger mer unøyaktig. Husk også på at dekkene slites ned. For hver mm utgjør det mer enn 6 mm på omkretsen. Til kilometreringen langs veiene er å si at den neppe er så nøyaktig som sykkelcomputere kan være. Men den bør jo helst stemme innenfor noen 10-metre over kortere strekninger, så det gir en god pekepinn. Når det gjelder hvor fort jeg har syklet, er det 70 km/t på offroad (RV241 ned fra Lisletta mot Hønenkrysset på E16 ved Norderhov kirke). Rullemotstanden på knastedekk blir helt enorm i den farten. Har anskaffet nye dekk med "slicsstripe" midt på, så da bør jeg vel kunne se 75-tallet til våren når jeg begynner å sykle igjen Skumleste utforkjøringen jeg har prestert, er nedover Rondanevegen fra Raphamn til Otta med en Raleigh treningsracer. Det er en god del år siden, og veidekket var ujevnt og hullete så jeg turte rett og slett ikke slippe på mer enn til 70 der heller! Dessuten kommer slyngsvingene ganske tett på hverandre. Lengste rettstrekningen er den siste før du når E6 og her er det nok mulig å nå 90, men man bør jo helst få bremset ned før man kjører utpå der. Man får ellers lite betalt for innsatsen ved å sykle opp, når man må henge på bremsene storparten av veien ned igjen, så den turen tar jeg neppe reprise på

Jeg er forlengst gått lei av alt det merksnodige som har skjedd vedrørende navnebehandlingen og navnsettingen i våre kjære fjellområder. Fins det noen styring i det hele tatt Tar derfor nå initiativ til å få gjort både en helt påkrevet opprydding i navneforvirringen som er oppstått, men samtidig også supplere navneverket der det er opplagte mangler. Det har i skrivende stund allerede kommet en god del innspill her i Fjellforum. Jeg tillater meg å gjengi noen få av dem, bare i den hensikt å komme igang med noe: Kategori nye navneforslag: 1) Portpiggen , mindre topp i Porten nord for Galdhøpiggen (Torgeir) 2) Tjørnholsoksle, h=2145 (BjørnS) Kategori rettelser: 1) Store Styggedalstind -> Styggedalstind (pjacklam) Alle med interesse for stedsnavn og i særdeleshet fjellnavn, oppfordres til å komme med sine bidrag Kom gjerne også med navn til andre objekter en fjell. Dere må minimum oppgi selve navnet, hva navnet står til, kategori, stedsbeskrivelse, evt. terrenghøyde. Men gjerne også tilleggsopplysninger som kildehenvisninger, begrunnelser mm. Håper på god respons og et rikholdig materiale etterhvert Når tiden er "moden", lover jeg å foreta en systematisering og overbringe resultatet til rette instans for sluttbehandling og forhåpentligvis fornuftige navnevedtak Har jeg tatt meg vann over hodet, eller stukket hånden inn i et hvepsebol

Vurderte også fjellene som eaa nevner over, men kom til at de må være for lave uten å ha regnet nærmere på det. Tror vi må gå tilbake nærmere 100 år i tiden, og se hva som dengang ble skrevet om "Utsigten fra Høgevarde paa Norefjeld. Utsikten herfra er jo sammenlignbar med den fra Gråfjell, ihverfall i nordlig retning. Professor ved Kristiania Observatorium, Hans Geelmuyden, var deroppe med en liten teodolitt med 13x forstørrelse den 21. august 1907 (artikkel i DNT's årbok 1908). Se forøvrig mer om Geelmuyden: http://www.observatoriemuseet.uio.no/Utstilling/hansteensEtterfolgere.html Geelmuyden skriver:Rondane er lidt vanskelige at faa greie paa efter de gamle amtskarter. Den i listen opførte vestlige Ronde ligger i toppen af den rette vinkel, som fjeldryggen danner ved bunden af Verkesdalen. Ifølge velvillig meddelelse fra kaptein K.S.Klingenberg, som ifjor var sektionschef i Opmaalingen, blev dette punkt i 1826 under navnet Ronden benyttet som trigonometrisk punkt af den senere general Th.Broch, og det er de af ham opgivne koordinater, jeg har benyttet ved beregningen; dog er høiden ubekjendt. Et par grader tilhøire for denne Ronde har jeg noteret en nærmere kolle, som jeg imidlertid ikke har kunnet identificere. Af de egentlige Ronder synes nr. 1 at være Rondeslottet, nr. 2 er maaske Storronden* (*dette navn forekommer ikke paa amtskartet, men er anført her efter en artikel af doktor Thoner i Turistforeningens aarbog for 1907) og det er under denne forudsætning, at afstanden er anført. De viste sig begge som snetopper. Henimod aften kom endnu en tredje snetop frem lidt tilhøire for de to andre; det har maaske været Høgronden, hvis afstand er 185 km. Med utgangspunkt i "Gausta, Topvarden", oppgir Geelmuyden følgende retninger og avstander til Rondane: Gausta, Topvarden 0 gr. 0' 67 km Nord 136 gr. 58' Vestlig Ronde 140 gr. 21' 178 km Ronde nr. 1 143 gr. 23' 182 km (Rondeslottet) Ronde nr. 2 143 gr. 39' 182 km (Storronden) For dere som lurer på hvilke fjell dere måtte se i den fjerneste horisont, vil jeg anbefale å ta en kompasskurs mot det/de ukjente fjell samt en ekstra kurs til et annet "sikkert" fjell som referanse. Da er det langt færre valgmuligheter hvis man på et senere tidspunkt skulle ønske å identifisere objektet

Disse tidspunktene som beregnes her gjelder vel strengt tatt for solskivens senter Vi vet jo alle at det går noen minutter fra randen vises til hele solen er synlig. Dessuten har vi noe som heter tidsjevning. Det betyr at solen ikke står eksakt i sør (i stedets meridian) til nøyaktig samme tidspunkt året rundt. Det er så vidt jeg vet snakk om kanskje 10 minutter til hver side for middeltid som klokkene våre følger. Dette er vel heller ikke tatt hensyn til i det presenterte formelverk Står man på en topp, er ikke så sjelden senitvinkelen til horisonten mer enn 90 grader på grunn av jordkrumningen. Er det f.eks. antatt i formlene at horisonten ligger på 90 grader Dessuten vil vel refraksjonen også bidra til at vi ser solen litt før den "står opp" Og siden rødt lys har lengst bølgelengde og dermed brytes mest, er soloppgangene og solnedgangene mer eller mindre rødfargete. Ikke enkelt tema rent matematisk dette her, som forøvrig ods også poengterer innledningsvis i tråden Kjekt å ha en GPS som tar seg av dette da