Fjellfysioterapeuten

Jeg har ingen tro på at man kan trene bort "kalvbeintheten" i seg selv. Slik jeg ser det er det tre forhold i kneet som påvirkes av at man er kalvbent. 1) Man får mer trykk på den ytterste delen av skinnebenet og dette kan på sikt gi slitasjegikt der. 2) Det lange leddbåndet på innsiden av kneet /mediale collaterale ligament, MCL) blir satt på strekk overtid og kan bli øm. Kan midlertidig behandles med tverrfriksjoner eller trykkbølge (ikke dokumentert trykkbølge, men jeg har god erfaring. ) 3) Kneskålen er bakt inn i et senedrag fra den firehodede lårmuskelen på forsiden av låret (m. quadriceps femoris) og dette senedraget fester seg noen cm nedenfor kneskålen. Hvis vinkelen i kneet (sett forfra) avviker fra normalen (som ved kalvbeint- eller hjulbeinhet) vil kneskåla dras relativt i en retning og brusken bak på kneskålen vi kunne gnisse mot brusken på lårbenet og gi smerter. (Som regel vag smerte foran på kneet eller bak kneskåla). For å motvirke dette draget kan man dra kneskålen mot den ene siden ved hjelp av en sterke tape og dermed trene i med kneskålen i en gunstigere stilling. Behandlingen bør altså rettes mot hvilke plager kalvbentheten gir. For å motvirke kalvbentheten i seg selv, kan man prøve å gå med såler som bygger opp foten på innsiden. Lykke til!

Det kan høres ut som Stephen har en tennisalbue (senefesteirritasjon på yttersiden av albuen som gir noe referert smerter nedover underarm og forverres ved hard griping). Referanse av smerter oppover mot skulderen er sjeldnere, men kan være en del av bildet. Ville fått en vurdering av en dyktig fysioterapeut før jeg satte igang noen tiltak. HVIS det er en tennisalbue, pleier jeg å behandle det slik: -3 ganger med trykkbølge rett mot senefestet på albuen. Her forventes effekt i "bare" 60% av tilfellene, så her må man vurderer pris/nytte/reisevei. -parallellt med dette trener pasienten med eksentriske øvelser for håndleddsstrekkerne. Retningslinjene nå er 3x15 repetisjoner to ganger per dag. Det skal være smertefullt grad 4-7 på en skala fra 0-10 under øvelsen og gjerne litt smertefullt 1-2 timer etter trening. Man har en vekt i den smertefulle hånden og holder denne med håndbaken opp. Den andre hånden brukes til å løfte den smertefulle. Den smertefulle holder igjen vekten på vei ned og det er da den eksentriske treningen egentlig foregår. Albuen skal være strukket ut under øvelsen. Man starter gjerne med 0,5 kg og øker til 3-4 kg i løpet av noen uker. Treningen skal foregår i tre måneder. Det er en pågående diskusjon om hvorvidt man trenger å ha så tung vekt at det blir smertefullt. Jeg har hatt noen pasienter som har blitt bra uten å trene med smerte, men her er det lite dokumentasjon. Jeg har også hatt pasienter som har blitt bra ved å trene 2x30 i stedenfor 3x15. Oppstart av klatring bør foregå forsiktig og gradvis. Er du en 7`er-klatre, kan du kanskje trene på ruter grad 4 en periode og stoppe men en gang du kjenner antydning til smerter. Som PTG nevner, brukes også dette på achilles, og spesielt på den vanligste formen for achilles irritasjon (2-4 cm ovenfor fester på hælbenet) har det vist seg effektivt.

Har du inntrykk av at smerten har et "verstepunkt" på yttersiden av selve albuen?

Ja, det skal brukes med forstand, og dessverre er ikke alltid det tilfellet. Som pasient er det ikke godt å vite hvem som har peiling og ikke. Trykkbølge er MEGET effektivt på senefesteirritasjoner og plantarfasitter. Noen leger som tidligere har brukt cortisoninjeksjoner har gått over til trykkbølge, men når det er snakk og betennelse inne i ledd og i slimposer er cortison fortsatt førstevalget. Jeg har selv brukt trykkbølge over en periode og har meget god erfaring og den stemmer godt med forskningsresultatene. Diagnosen må være riktig og det er ikke bare å fyre løs der smerten sitter. Tennisalbue er dessverre fortsatt den diagnosen som har minst gode resultater. De fleste senefesteirritasjoner har en sukssessrate på rundt 80%, men tennisalbue ligger på rundt 60%. I tillegg til trykkbølge bør man trene opp med eksentrisk trening. Her er det godt dokumentert effekt på tennisalbue, achilllesseneirritasjiner og jumpers knee. I tilleggg brukes det på andre sener som er bygd opp på samme måte med god effekt selv om det ikke finnes dokumentasjon enda.

Føler behov for å nyansere dette litt. Cortison er en meget effektiv betennelsesdemper /-fjerner. Brukt riktig er det genialt. Brukt feil er det meget uheldig. Revamtikere som får cortison i pilleform i store mengder holder smertene på et akseptabelt nivå, men får STORE bivirkninger. Det er imidertid ikke denne gruppen vi snakker om her. Svake cortisonblandinger i sprøyteform kan være veldig effektiv ved visse diagnoser. Har man er betennelse i et ledd eller en slimpose og får riktige doser på riktig sted og til riktig tid kan det være meget effektivt. Det er imidlertid ikke så mange leger som er gode på dette, men en del revmatologer og de med spesialisering i Klinisk Ortopedisk Medisin kan dette. Den jevne allmennlege er ikke trent på hverken å skille diagnoser, treffe riktig med sprøyta eller følge opp på riktig måte. Cortisonsprøyter skal ALDRI settes i sener, da man har sett at sener har røket pga dette. De kan imidlertid settes akkurat der senen fester seg til knokkelen. Det er meget god effekt på noen av senefestene. En slik injeksjon tar bort mye av irritasjonen og den gjentas etter en viss tid hvis det er bedring men man ikke er helt bra. Senen må imidlertid trenes opp igjen over tid for å unngå tilbakefall.

Jeg har sett mange overbelastede albuer og kan muligens komme med noen tips. Trenger imidlertid svar på et par spørsmål: 1) Hvor sitter smerten? Bak / foran / yttersiden / innersiden / midt inne i albuen? Utgangsstilling er stående med armene hengende ned og håndflatene vendende framover og dermer tomlene utover. 2) Hva utløser smertene? Hvordan er det å bære en full bærepose? Hvordan er det å løfte melkekartongen ut av kjøleskapet? Klarer du å rette ut armen helt uten å få smerter? (uten å knytte hånden).

Det er ganske mange diagnoser som kan gi slike symptomer, og det blir vanskelig å stille diagnose uten å ha sett på kneet. Anbefaler å ta kontakt med en dyktig fysioterapeut / manuellterapeut og få det vurdert.

Ja, ortopeden bør sjekken det høyre også. Uansett hvilket ledd man undersøker, så skal man sammenlikne med tilsvarende ledd på den andre siden. Tror jeg ville latt ortopeden sjekke først, og hvis han mener det bør operes ville jeg fått en undersøkelse til hos en annen (ikke ortoped) så du ikke risikerer å bli operert på feil grunnlag.

Du burde få det sjekket, men ikke nødvendigvis med MRI / RTG eller annen billeddiagnostikk. Hvis du er ung, skal ikke menisken være et problem hvis du ikke har hatt en skikkelig skade / vridning etc. Hos eldre kan meniskene være skade etter lang tids "wear and tear". Ville brukt en dyktig fysioterapeut / manuell terapeut evt lege som jobber mye med muskel- skjellettlidelser. Allmennleger flest er ikke spesialisert nok på dette området og ortopedene har en tendens til å være litt handlingslammet hvis de ikke kan operere.

Leger flest gjør nok ikke det. Mulig at kiropraktorer gjør det men det vet jeg ikke sikkert. Ellers kan du se på www.nfkom.com og se på "landsoversikt" om det er noen med videreutdanning i Klinisk Ortopedisk Fysioterapi i nærheten av der du bor som kan vurdere det.

Er smerten lokalt på innsiden av kneet i denne stillingen? I så fall er det naturlig å tro at det kan være noe som kommer i klem, og det er ikke så mye annet enn den indre menisken som komprimeres i en slik stilling. Hvis det skal såpass mye til som en slik stilling for å provosere smerten, kan den sannsynligvis lirkes på plass uten operasjon og bilder er ikke nødvendig.

Dette er jo glimrende stabiltetstrening. Stå på!

Hei! Jeg har jobbet som fysioterapeut i snart 10 år og syns jeg kan mene noe om dette. Jeg har hatt mange knepasienter som har vært operert for meniskplager og mange som har vært vurdert for operasjon uten å bli operert. Resultatene etter operasjon er meget varierende og jeg har inntrykk av at resultatene avhenger mest av to faktorer: 1) Riktig diagnose 2) Riktig oppfølging Ad 1) Symptomene på en menisk skade er lokal smerte (oftest på innsiden av kneet) eller hovent kne hvis det er kort tid etter en skade (tryn, viridning, hekt i slalomport etc). Noen ganger er kneet låst og umulig å bøye eller strekke. Det kan da ofte lirkes (manipuleres) på plass. Hvis man etter en slik skade stadig får hoggende smerter og låsninger er det sannsynlig at det er en meniskskade eller en annen løs bruskbit i kneet og hvis det forekommer ofte, bør det opereres. Disse symptomene er MYE viktigere enn funn på røntgen og MR. Jeg har et inntrykk av at mange som blir operert ikke er operert på riktig grunnlag. Ad 2) En operasjon påfører leddet en midlertidig skade på samme måte som hvilket som helst annet traume mot kneet. Det får en betennelsesreaksjon som lindres med de velkjente PRICE-prinsippene som fjellfolket sikkert kjenner til. Får man ikke ned betennelsen, vil kneet være sårbart for belastning og det kan blusse opp igjen ved for mye belastning. Når legen sier at det er bra etter noen dager, forutsettes riktig oppfølging og passe mengde belastning og tilpasset opptrening. Mitt inntrykk er at ortopeder har en tendens til å bagatellisere dette. Springsteen: Det høres ut som du har vært uheldig som fikk en blødning. Etter 2 mndr burde du vært bra nå. Hvis det er verking etter selv litt løp, tyder det på at det er en liten leddbetennelse som irriteres ved belastning. En riktig dosert cortisoninjeksjon satt på riktig sted av en dyktig lege med påfølgende relativ hvile bør kunne hjelpe. Chrissp: Hvis du fortsatt sliten med ustabil følelse og det ikke har vært noen skader på leddbånd i kneet, er det ikke for sent å trene opp stabiliten. Riktig dosert trening på ustabilt underlag kan utrette mye. Håvard: Har du hatt flere meniskoperasjoner i samme kne? Har det i så fall vært flere tryn på samme kne eller har plagene kommet tilbake? Ivan77: Ethvert inngrep i et kne øker risikoen betraktelig for å få slitasjegikt i kneet. Det gjelder også når det bare gjøres en artroskopi for å undersøke kneet uten at man "opererer noe" i kneet. Mange kan leve med en menisk som gir hoggende smerter eller en låsning en sjelden gang, men man må selvsagt vurdere hvor hemmende dette er. Noen kan gå for alltid uten at en flisete menisk gir plager og i så fall bør den ikke røres selv om den ser ille ut på bilder.