Fjellfysioterapeuten

Hei Norpixx. Tøft at du tør å spørre om råd. Hvordan er forholdet til kona? Er hun evt innstilt på en kortere periode med litt lavere samlet inntekt? Jobber hun? Kunne du tenke deg å ha fri sammen med et av barna i f.eks tre måneder. Ta kortere turer, evt enkelte overnattinger. Sett opp følgende regnestykke: Ett barn mindre i barnehage ca 2500 kr +kontantstøtte 3300 kr = ca 5800 kr spart per mnd på å ha en arving ute av barnehagen. I tillegg blir gjennomsnittlig skatteprosent noe redusert ved å jobbe mindre. Som småbarnsforeldrer har du krav på permisjon uten lønn (regner med at du er ansatt) en viss periode. Det jeg skal fram til er at familieøkonomien totalt ikke trenger å bli så mye dårligere ved f. eks å ta permisjon i tre mndr sammen med et barn og finne på friluftsaktiviteter etc. Hvis du bor i en kommune med god barnehagedekning, får du lett en ny plass til barnet hvis / når du finner ut at vil begynne å jobbe i ny eller gammel jobb igjen. Tror jeg ville holdt med unna irriterende NAV-køer og sykeliggjørende psykologiske teorier. Stå på!

Hvis symptomene kun kommer når du padler, er det sannsynligvis ischiasnerven som kommer i klem, og da vil det som forrige taler sier, hjelpe å gjøre noe med setet eller endre sittestilling. Symptomene er da mest bak på rumpe / lår og i hele leggen og foten. Hvis du tidliere har hatt korsryggsmerter eller får korsryggsmerter i starten av padleøkten og går over i dovning, er det sannsynligvis en skivebukning / prolaps i ryggen som provoseres av sittingen. I så fall bør dette sjekkes hos noen som har greie på rygg.

Enig i at det er lurt å trappe ned på slutten. Tar selvkritikk på den.

Jeg ville tenkt slik: -Sykling er glimrende styrketrening for lår og delvis legg og gir kondisjon. -Sykling gir ikke så mye stabilitet i ankler og knær som man ønsker ved fjellturer -Sykling er skånsomt for knær og andre vektbærende ledd -Klarer man å sykle intervaller med samme puls som man løper de samme intervallende gir det antalig samme effekt på kondisjon. -Det er hardere å motivere seg til sykkelintervaller med høy puls enn løping og ski. -Ankelvekter på sykkel har ingen hensikt. Tynden av den vekta som er på vei ned vi oppveie for tyngde på den drar opp. -At løping skal være dobbelt så effektivt som sykkel skyldes at man ved sykling triller en del gratis. En hard spinningtime bør være like effektiv som en like lang løpetur med samme puls. -Klikkpedaler og sykkelsko gir sannsynligvis bedre leggtrening enn andre pedaler fordi skoen sitter faste under tåballen og skosålen er stiv. Dett blir som å stå på en stige med stive sko framfor slappe joggesko. -For å trene til fjellturer kan det være gunstig å ha noen lange økte for å bli vant til kosthold etc. Dermed kan noe 3-4 timers sykkeløkter være gunstig. Det er ikke så mange som orker å løpe så lenge. Til trådstarter: -Kjør knallhard siste 12-13 km av hjemturer et par ganger i uka. -Bruk sykkelsko -Få til noen løpeturer på ujevnt underlag evt stabilitetsøvelser etter sykkelturene hvis du er tålmodig. Til byrypa: jeg skulle gjerne sett innleggene dine. Å slette dem fordi andre ikke er enige ser jeg ingen nytteverdi i. Oppsummert synsing: Isolert sett er nok løping mer likt fjellturer og tidsmessig er det jo suverent, men sykling er et veldig godt supplement.

Heretter er jeg fjellmassøsen! Miesol, jeg har god erfaring med radial trykkbølgebehandling på shin splint. Forklares antakelig ved at det er m. tibialis posterior som irriterer benhinna. Dog har det vært vanskelig å få pasientene HELT bra siden det er vanskelig å holde seg nok i ro i behandlingsperioden. På de som har hatt irritasjon over store deler av skinnebenets innerside, er det en utfordring å få dekket hele området med nok impulser.

Når det gjelder voltaren og andre betennelsesdempende midler, bør man nyansere litt. Jeg pleier å anbefale slikt hvis man har smerter i ro uansett hvilken stilling man er i og hvilke bevegelser man gjør. Slik konstant smerte tyder på høy grad av inflammasjon og da er all mekanisk behandling nyttesløs. Hvis man derimot har smerter bare i visse stillinger f.eks sitting og bøying framover, er det etter mitt skjønn bedre å påvirke smerten på andre måter. Vær obs på at det forkommer MYE magesår og hjerteproblemer pga bruk ulike medikamenter mot muskel- og skjellettplager og at flere personer dør årlig. I løpet av få år er flere medikamenter trukket fra markedet relativt kort tid etter de kom på markedet. http://www.banett.no/article108779.ece http://www.aftenposten.no/helse/article955993.ece

Hvis smerten sitter relativt lokalt rett nedenfor kneskålen og provoseres ved relativt hard belastning, er det sannsynligvis "jumpers knee". Dette en irritasjon i senen som går fra kneskålen og noen cm nedover til den tydelige kulen foran på skinnebenet. Senen er en del av quadricepsmuskelen som ligger på forsiden av låret og strekker kneet. Mye bruk av denne muskelen som ved gange opp eller ned og f.eks telemarkkjøring vil kunne belaste denne muskelen. At du bare kjenner det etter bruk er typisk for en lavgradig seneirritasjon. Hvis du lar den bli verre, vil den også kunne kjennes under bruk, kanskje bare i starten av turen. Både eksentrisk trening av knestrekkerne og trykkbølgebehandling har dokumentert effekt på dette. Det kan være lurt å dra til en dyktig fysioterapeut for vurdering. Prøv evt å google trykkbøgebehandling. Hverken MR eller andre billeddiagonstiske metoder vil være til hjelp. Lykke til!

Med årene vil også skivene tørke mer ut. Merk at de fleste eldre folk med ryggplager får det motsatte mønsteret av de yngre. Det blir verre å stå og gå i nedoverbakke og bedre å sitte og bøye seg framover. Dette fordi hullene hvor nerverøttene går ut fra ryggsøylen blir trangere pga beinpåleiringer (artrose) og at disse hullene blir større når man bøyer seg fram. Legg merke til 90 år gamle folk som klager over ryggen. Ofte kan de stå med strake ben og tå hendene i gulvet. Kanskje Idalinn må få med seg bestemor på tur, så kan hun bære sekken oppover og Idalinn bære den nedover.

Ja, korsryggprolapser spises opp av kroppen i løpet av 9-12 måneder. Problemet er de skivebukningene som ikke er store nok til at de forlater skiva helt. Disse kalles protrusjoner og kan komme og gå over lang tid og det er helt manuell behandling eller spesielle øvelser kommer inn i bildet. Merk at noen øvelser brukes for å styrke ryggen. Det finnes også øvelser som tar sikte på å flytte protrusjoner tilbake og de kan være nyttige for å redusere smerten og hindre at en protrusjon blir et prolaps. (McKenzieøvelser).

Tja, litt vanskelig å si uten å ha undersøkt albuen. Det er ikke en tennisalbue, for da sitter smerten på yttersiden av albuen og kan refere et stykke nedover underarmen. Tennisalbue provoseres i større grad av griping med hånden. En sene-"betennelse" eller seneirritasjon som vi kaller det nå for tiden i et tidlig stadium kan være smertefull bare i starten av en økt eller bare etterpå og ikke kjennes når man er varm. Med tanke på at den kommer ved klatring kunne det vært mer nærliggende å tro at det var biceps som er overanstrengt, men dette burde gitt mer smerter på hang-ups med håndflaten mot deg framfor med "overgrep". En seneirritasjon gir heller ikke klikking. Man ser av og til at små bruskbiter fra leddflatene inne i albuen løsner og kommer i klem. Dette kan gi klikking eller låsninger i albuen. Har du opplevd at du ikke får strukket albuen helt ut eller ikke klarer å bøye den helt inn? Når du får smerter ved hang-ups, kommer smerten da mens du er helt på toppen, altså der albuen er mest bøyd? Når du får smerter ved dips, kommer smerten da mens du er helt nede, altså der albuen er mest bøyd? Hvis du svarer ja på de siste to spørsmålene er det mulig dette kan være en betennelse i slimposen som ligger under der bicepssenen fester seg til den ene benet i underarmen (radius) og at denne kommer i klem når underarmen er pronert (håndflaten vender ned). Sender deg en PM med navn til en dyktig fysioterapeut på Lysaker hvis du vil ha det undersøkt.

Vet du hvilket bånd det var? Fikk du f.eks noen epikrise hvor det står navnet på båndet? Antakelig trengs det 4-6 uker relativ hvile slik at det rekker å gro skikkelig. Hvis det fortsatt er smertefullt etter det, er det antakelig pga arrvev. Dette kan i så fall bedres ved tverrfriksjoner (lokal massering med en finger) eller på sikt radial trykkbølgebehandling.

Venstre fordi tensor fascia latae er en hoftebøyer og dermed skal hoften strekkes ved tøyning. Da tøyer du hø side. Se: http://www.exrx.net/Stretches/HipAbductors/StandingIbiotibial.html

Smygoll sin øvelse er den som anbefales. Muskelen som tøyes sitter på yttersiden og har som funksjon å stramme senedraget på yttersiden av låret og kneet.

Ser ut til av vi skrev samtidig men "Balle" sendte først. Enig i dette. Bare husk å ikke bli for ivrig for tidlig. Et inngrep vil alltid gi hevelse i leddet og dette må gå tid til å roe seg før du starter med belastede øvelser. Det er mange som tilbyr såler nå. Vær litt kritisk til hvem du velger og spør om de har jobbet mye med dette. Enkelte aktører tjener veldig mye per såle de lager selv om de bare såvidt har startet med det og noen finner påskudd for å lage såler til "alle" typer pasienter. Prisen på sålen representer ikke alltid kvaliteten på hverken håndverket eller selve sålen.

Husk at MR er nærmest ubrukelig til å vurdere om det er en meniskskade. Ultralyd skal være mer pålitelig, men det er nesten ingen som er flinke til å tolke resultatene siden det er veldig nytt i Norge å bruke UL til å diagnostisere plager i bevegelsesapparatet. Hvis det låser seg og du (eller andre) kan lirke det opp igjen slik at det en nesten helt fint igjen etterpå er det høyst sannsynlig en meniskskade. Dette i tillegg til en grundig undersøkelse av en lege som jobber MYE med muskel- skjellettlidelser, en seriøs fysioterapeut eller manuell terapeut er mye mer pålitelig enn all verdens billeddiagnostikk. Hvis låsningene hender ofte, bør du få det operert. Hvis du har råd til det, så få det gjort privat, og ikke somle bort skisesongen med lange ventelister og tull. Jeg har hatt dusinvis av pasienter som er operert for meniskplager og anslagsvis halvparten blir ikke klart bedre. Antakelig er de operert på feil grunnlag, for når jeg spør om symptomene mangler ofte låsningene. Etter en vellykket meniskoperasjon bør du være krykkefri etter to uker, men HV-øvelser og skiturer med stor fare for vridninger i knærne må nok vente litt lenger. Langdistansekne (runner`s knee) kan også være veldig smertefullt og da hovedsaklig ved gange eller løp i nedoverbakke. Det er det kraftige senedraget på yttersiden av låret som gnisser mot den yttersterste "benklumpen" på lårbenet rett overfor kneet. Behandling kan være å tøye på denne senen. Det er mulig at trykkbølgebehandling kan hjelpe, men det finns såvidt jeg ved ikke dokumentasjon på det. En gang var jeg med en dame på en fjelltopp. Hun har langdistansekne og kjente ingenting på de 6 timene vi brukte opp. Etter ti meter i nedoverbakke begynte smertene og etter hundre meter klarte hun ikke å bøye kneet, så hun løp nedover snøfonnene med strakt kne og slang benet ut til siden for hvert skritt. I stenete partier gikk hun baklengs... Jeg kjenner en seriøsø manuellterapeut i Tønsberg, så hvis det er interessant kan jeg sende deg navn og adresse på PM, så kan du kontakte ham. For ordens skyld: han har nok å gjøre, så dette er ikke noe kompisopplegg for at han skal tjene mer penger.

Man kommer ikke bort fra at de fleste som har smerter i ryggen som er i "racersykkelalder" får mer smerter når de bøyer seg fram eller sitter. Dette kommer sannsynligvis av mellomvirvelskivebukninger (lillebroren til prolaps) som trykker på dura mater (hinnen som omgir hjerne, ryggmargen og nerverøttene). Skivematerialet presses bakover mellom virvlene når man bøyer seg fram. Er man i denne gruppen av ryggplagede, vil man sannsynligvis få mer smerter ved sykling på racer. Som Storli skriver, er vil det kunne hjelpe noe å trene mage og rygg, men da først og fremst fordi man da klarer å holde korsryggen i en mindre krum stilling under sykling. Som regel vi denne type ryggplager avta med alderen og etter ca 60 års alder vil man trives bedre i sittende enn i stående. De fleste 80-åringer med ryggsmerter vil ha større problemer med å rette seg opp i stående enn å bøye seg fram. Er man imidlertid 19 år og blir sliten i ryggen i starten av racersesongen, er de imidlertid liten sannsynlighet for at det er skivene som er problemet og trening vil være gunstig.

Forstår jeg det slik at det bare er den ankelen du tidligere har skadet som plager deg nå? Trodde det var begge jfr første innlegg. En leddbetennelse kan man jo få enten pga en skade som blusser opp igjen (som kanskje er ditt tilfelle nå) eller som en del av revmatisme. Sistnevnte er LITE sannsynlig hvis det bare er det ene benet og du ikke har kjent noe før. Hvis du må kjenne etter for å merke at du er "litt rar" i leddene er nok ikke det revmatisme. Ville kun tatt Voltaren etc hvis det var hvilesmerte (smerte i ro, ubelastet uten provokasjon rett før).

Jeg prøver å unngå kaffe fordi det er vanndrivende og på turer med begrenset tilgang på vann ønsker jeg å holde på den væsken jeg kan.

Hvordan gikk det? Umiddelbart høres det jo ut som lette betennelser i ankelleddene, men jeg skjønner ikke helt hvorfor du har fått det. Er det frekt å spørre hvor gammel du er? Har du hatt liknende plager før? Andre leddsmerter? Revmatisme i familien? Voltaren, Brexidol o.l kan hjelpe noe men har ofte bivirkninger i form av mageproblemer og det dør noen personer årlig pga magesår etter brukt av slikt. Stadig vekk trekkes slike medikamenter fra markedet pga dødfall. Celebra og Vioxx er eksempler på dette. Omega-3 er ett av to produkter du får kjøpt i på helsekosten som har dokumentert virkning. Glucosamin har også vist seg effektivt, men dokumentasjonen er litt varierende.

Da ville jeg ikke kalt det høydeskrekk, men en sunn skepis til at du faktisk kan falle og slå deg ihjel. Med tau er den objektive faren kraftig redusert. En som har høydeskrekk vil freake ut også i tau og har et irrasjonelt forhold til høyden mer enn til den reelle faren.

Det høres ut som enkeltmannsforetak er riktig organisasjonsform. Hvis skal ha en liten bigeskjeft og omsette for f.eks 100 000 kr per år vil du få fradrag for utstyr, PC etc. slik at skattbar inntekt blir knøttliten. Får du imidlertid skattbar inntekt på over ca 440 000kr slår toppskatten inn og husk at trygdeavgiften for enkeltmannsforetak er høyere enn for lønnsmottakere. Hvis du kommer over toppskattgrense nr 2, blir det lite igjen per ekstra tjente kroner og det kan lønne seg å vurderer AS eller NUF. Altinn har de siste årene revolusjonert arbeidsmengden med å føre regnskap og selvangivelse for oss selvstendige. Tror jeg bruker 1-2 dagsverk per år.

Ærlig talt. Å gi opp og bli snurt fordi noen er uenige er for enkelt. Nå skal man være forsiktig med å generalisere, men jeg mener å huske gjennom et langt liv at dette er en måte å diskutere på som de i hovedsak er kvinner som bruker. Er det fortsatt slik at tårer er kvinnens beste våpen? Uansett håper jeg du får en fin topptur til helgen, Notam og jeg håper å se flere damer på toppene! Du går foran som er godt eksempel.

Nå er det vel begrenset hvor mange kvinner som starter barnehjem på Laos eller drar til Sudan og Kongo istedenfor å gå på topper. Personlig kjenner jeg nok flere toppturdamer enn veldedighetskvinner. Tror ikke dette er de samme damene. Over til det som jeg i kraft av mitt yrke mener å kunne si noe om. Fødsel og revning uten bedøvelse er selvsagt uhyre smertefullt, men det nok ikke noe kvinner er "vant til". For de fleste kvinner vil nok dette være de største smertene de opplever. Jeg pleier å behandle senefesteirritasjoner med radial Trykkbølge. Dette er smertefull behandling og det skal være så smertefullt som pasienten tåler. Trykket er justerbart og man skrur på så mye trykk som pasienter holder ut. Jeg og flere som behandler slik har observert at menn generelt tåler signifikant høyere trykk enn kvinner ved denne type behandling. Dette forklarer imidlertid ikke hvorfor færre kvinner går på topper, for det er jo ikke smertefullt.

Jeg er skeptisk til alt som skal virke for "alt". Reklamene framstiller det som om det bare er å gni på der smerten sitter uavhengig av årsak til smerten. I min verden prøver man å finne en diagnose og så behandle den på den måten er logisk og relevant. Eksempler: -Smerten kan være referet, dvs den kjennes et annet sted en der den kommer fra. Eksempler: en ryggprolaps kan gi smerten nedover benet. Da behandler man selvsagt ryggen og ikke benet. Har man en betent tann, får man vondt i store deler av ansiktet på samme side. Man behandler tanna, ikke kinnet. -Smerten kan være av mekanisk art eller ikke- mekanisk art. Får du smerter i nakken av å vri på nakken er den forbundet med bevegelsen, og da vil det ikke hjelpe å gni på noe som helst. Har du en kreftsvulst i øverst i lungen, kan denne gi smerter på akkurat samme sted som de fleste mekaniske nakkeplager, altså øverst på skulderbladet. Heller ikke her hjelper det å smøre på noe som helst. Salven er nok ment til utvortes bruk, altså ikke på åpne gnagsår etc. De eneste gangene jeg pleier å anbefale salver er når jeg har diagnostisert betennelser som som ligger rett under huden. Hvor effektiv Zon er på slikt vet jeg ikke, men Ibux gel og Orudis gel pleier å ha en viss effekt. Eksempler på slike lidelser lavgradige achillesseneirritasjoner, leddbetennelser i fingre og tær, slimposer rundt kne etc. På nakke og rygg kan man se bort fra salve som alt annet enn lede smerten bort på samme måte som man blåser på såret til barna når de har slått seg. Slagordet "hvorfor behandle hele kroppen" er imidlertid godt, men passer dessverre ikke til Zon.