Gå til innhold
  • Bli medlem

Wander

Aktiv medlem
  • Innlegg

    55
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Wander

Wander sine prestasjoner

Contributor

Contributor (5/14)

  • First Post
  • Collaborator
  • Conversation Starter
  • Week One Done
  • One Month Later

Nylige merker

0

Nettsamfunnsomdømme

  1. Var på siste skitur i Lillomarka igår tirsdag, fra Solemskogen. Det ble vel en 90% skitur, 10% gåtur, og det er nok ikke mange dagene igjen med skimuligheter der nå i denne varmen. Så i realiteten er det førefall i Lillomarka. Snakka med en fyr som hadde gått fra Movann og han sa det var bra forhold opp til Tømte. .
  2. Jeg deler ditt savn etter gamlekaran og de gode gamle skogsløypene. Det finnes dog noen igjen av dem her og der, om enn ikke så villmarks som den du nevnte. Skiforeningen merker noen naturløyper og det er også noen scooterløyper som er relativt friske i frasparket. I Lillomarka har du etpar løyper nord på Slengfehøgda som kan gi et lite glimt av hvordan det var i de gode gamle dager. Løypa over Revlitjern er fremdeles merket og det hender det rusler noen derover - jeg hører selv blant dem. Fint bilde forresten.
  3. Her et bilde fra et vann (fra ute i kano, faktisk...) øst i Nordmarka. Hvilket?
  4. Dette minner mistenkelig om Gørja...
  5. Det er klart man skal lete en stund for å få villmarksfølelsen i et så bynært område som Lillomarka - vi snakker en drøy mil fra Karl Johan. Barlindåsen er et godt tips for en topptur som gir både utsikt og trim til beina. Ellers er det et område helt sentralt i denne marka som faktisk kan gi et glimt av villmark; jeg snakker om Holåsen/Granberg (vel og merke ikke der hyttene ligger, for dem er det mange av i Lillomarka). Toppen av Holåsen har et myrområde med tilhørende skog som framstår som veldig uberørt. Her er også et fint utsiktspunkt der man f.eks ser fjorden. En veldig spennende tur (som krever gode sko...) er Grytdalen. Fra vannet Store Gryta (247) følger man sti i ulendt men spennende terreng på NV sida av vannet opp dalen. Der vannet slutter følges bekken, men det blir etterhvert styggbratt så man kan evt skjære av østover opp mot Grisputt (men det er mulig å gå langs bekken - har prøvd det selv men som sagt styggbratt). Men poenget videre er å komme seg til Granbergputtene. Mer villmark enn dette finner du ikke i Lillomarka. Den største av puttene kan gi en fin nedkjøling på varme dager - vi snakker om bading og her kan man nok relativt trygt bade naken vil jeg tro. Det sies at det er fisk her også men jeg har ikke fått til tross for flere forsøk. Vel passert puttene skjærer man av svakt mot vest og klyver opp på Granberget (441) som vel er Lillomarkas høyeste punkt. Fin utsikt vestover. Turen kan avsluttes ved å fortsette i nordvestlig retning til man kommer ned veien og dalen til Snippen der man tar tog tilbake til byen. Sådan kan man altså en drøy mil fra hovedstadens paradegate oppleve den reneste villmark og bli minnet om hvilket fantastisk land vi lever i, bare vi kjenner vår besøkelsestid. Men som sagt denne turen krever gode sko og helst ikke alt for regnglatte steiner... Et godt kart er også et must. .
  6. Et lite hint er tydeligvis på sin plass... .
  7. Spålen/Katnosa området er verdt et besøk ikke minst fordi dette er naturreservat der du virkelig får villmarksfølelsen. Ellers vil jeg slå et slag for de østlige deler av marka, f.eks områdene rundt Holmetjern. Besøk f.eks Karlshaugene NV for Ørfiske, der er det villmarksfølelse. Hvis du vil ha en skikkelig fin langtur, ta toget til Hakadal, følg veien et stykke opp mot Langvann, men ta av blåmerka sti over Karlshaugomådet. Sikt deg inn mot veien som går fra Tømte mot Holmtjern, gå langs vei til Liggern, sti langs østsiden Øyungen og kom ned på Skar der det går buss. En meget fin tur som også byr på flere fiskevann underveis - sjekk OFAs fiskekartbok. F.eks Aurevatna rett øst for Kalvsjøen. Jeg vil også slå et slag for Lillomarka som er liten og oversiktlig. Her er også fiskemuligheter, f.eks Aurevann SØ for Lilloseter der jeg selv har fått fisk. .
  8. Fin turrapport. Jeg hadde selv en overnatting i Nordmarka i forrige uke. Gikk fra Hakadal inn til de åpne partiene ved Stålmyra, og la meg til i telt litt nordøst for nordre Måsjøen. For meg er de viktigste kriterier for leirplass om vinteren 1) lite folk og 2) tørrgran å fyre. Begge deler oppfylt! I løpet av hele turen så jeg nesten ikke en kjeft, dog må det legges til at dette var på hverdager. Men likevel. Det er fullt mulig å oppleve den gode ensomheten i Oslomarka, bare man trekker litt unna "motorveiene". W.
  9. Kan ikke huske å ha sett et slikt naust ved Øyungen, så da får vi prøve Bjørnsjøen/Fyllingen.
  10. Her er et bilde fra et vann nokså langt nord i marka, og litt øst. Hvor er vi?
  11. Skjærsjøen eller Rottungen?
  12. Hmmm.... er det en av turistforeningshyttene?
  13. Det er en sopp ja, nærmere spesifikt fåresopp. Men det tok meg et halvt minutt i et bilderedigeringsprogram å manipulere bildet til å se ut som... ja, f.eks som...
  14. Det blir nok vanskelig du. Det første bildet er tatt med relativt lang lukkertid/stor blenderåpning. Dermed får det ytterst svake lysskjæret i skyene "festet seg til filmen", men prisen å betale er metning av månen. Detaljene forsvinner. Det andre bildet slipper inn mindre lys og detaljer på månen fremkommer. Dog vil det svake lyset fra eventuelt skykanter sannsynligvis ikke vises. Det handler om det gamle "ja, takk begge deler" som så ofte ellers ikke lar seg realisere. En mulig løsning er å velge en middels lang lukkertid - med håp om å beholde iallefall noen detaljer rundt månen samtidig som skykanten fremkommer. En annen løsning er å bruke to forskjellige bilder og merge dem sammen digitalt. Men det jo, unnskyld uttrykket, juks....
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.