vatn

Har prøvd litt forskjellig og endt opp med at jeg ikke bruker knute i den hensikt å la pulken finne mer sin egen vei. Tenker at stadige retningsendringer av pulken (vridninger) koster energi. Tenker også at små "styringsimpulser" reduserer sannsynligheten for at pulken hele tiden blir kryssende fra høyre til venstre side bak. På kompakt snø i fjellet synes jeg det er mest behagelig med relativt langt drag og la pulken leve sitt eget liv. Hvis du ønsker at pulken skal gå mer rett bak deg i sporet ditt kan det også hjelpe å korte ned totallengden på draget ditt. Gjør dette når jeg går i skog, veldig kupert, i brefall etc

Det er nok litt individuelt hva man foretrekker, kan hende avhengig av arbeidsintensitet og hvor mye man svetter. For min del økte komforten på tur betraktelig etter at jeg gikk fra vanlige ulløsninger a la devold til syntetisk netting fra brynje. Ullnetting er for meg et sted midt imellom, fortsatt vått, men mere luftisolasjon som gir litt mer komfort. Det viktigste grepet for min del på skikkelig kalde turer er å bruke dampsperre innenfor sokkene. Det å alltid ha tørre sokker og sko er gull, det isolerer veldig mye bedre enn våte sokker og våte sko. En liten tørr klut og litt talkum gir tørre føtter 2 min etter at du har tatt av damsperren i teltet. På korte turer i "varmt" vintervær med mye sol slipper man unna med mye rart, men når turene begynner å nærme seg en uke+ i skikkelig kulde uten veldig mye soltørk er min erfaring at man har mindre å gå på mht fuktighet. Om man slurver litt blir soveposen litt fuktigere og litt kaldere hver dag. Om man ikke børster ut kondensen fra telttaket tar det ikke så mange dager før alt er vått. Er det kaldt nok tørker ikke teltet noe særlig selv om det er sol om morgenen. Om man svetter på føttene er skoene etter et par dager blitt til isklumper. Om dunjakka absorberer litt fuktighet hver eneste dag fordi du tar den utenpå noe som er vått blir den også etterhvert våt. Om du bruker teltklærne til å tørke gå-tøyet blir teltklærne etterhvert våte. Av denne grunn foretrekker jeg å skille på det som alltid skal være tørt og det som kan være vått. Mulig jeg er sær 😄 Om du har mulighet til å teste ulike varianter og strategier før langturen på svalbard er nok det å anbefale.

TLDR, ikke forsøk å tørke de våte klærne. Skift til tørt. Ta på de våte klærne neste morgen. Min fremgangsmåte, brukt på lange turer på svalbard og andre steder: Bytter til tørt tøy etter at teltet er oppe. Legger de våte klærne (brynje-nettingen) i en tett pose (drybag). Tar på frosne klær på morgenen rett før jeg går ut av teltet. Litt kaldt første 5 min, men det går helt fint. Prioriterer heller restitusjon og varme på kvelden i teltet. Bruker fuktsperre (brødposer f eks) innenfor sokkene i skoene slik at sko og sokker holdes tørre. Blander ikke våte og tørre klær, da ender man bare med at alt er vått etterhvert. Lar ikke våte ting ligge og slenge rundt i teltet, da blir soveposen etterhvert tilsvarende fuktig. Tørking av klær på kropp etter at man er kommet til camp tar lang tid og krever en del energi og ubehag, og egentlig ikke noe poeng når det uansett blir svett igjen så fort man begynner å gå. Tørking av klær med brenner i teltet tar meget lang tid så fort det er snakk om noe mer enn kun en hals eller lignende. I mellomtiden økes fuktigheten i teltet og det er høyere risiko ved å ha en åpen flamme over lengre tid inne i teltet. Har sluttet å bruke ull-undertøy, syntetisk brynjenetting oppleves minst like varmt og tørker mye raskere.

Hadde ikke problem med slitasje av selve håndtaket, men stroppene slites relativt fort i stykker. Disse er jo enkle å bytte, men kjedelig når over halve rep-kitet består av åsnes-trinser, pigger og håndtak som må byttes jevnlig!

Mulig at vi var uheldige med 9 trinser og 2 pigger, kjøpt inn over 2 ulike sesonger, men for min del så er den statistikken ganske tydelig. Samtlige trinser har røket på samme sted. Kanskje kvaliteten på dette var bedre pre 2020 eller etter 2021. Det er ca 5 mm "lær" i bredden som skal overføre all vekten, utifra hva jeg kan skjønne er det alt for lite. På swix er det noe mer, men også en annen metode for å sørge for å overføre kraften fra trinsa til staven. Litt vanskeligere å vurdere hva problemet med disse piggene er. Det ser ut til at det kun er plasten som omkranser selve piggen som overfører all vekt fra pigg til selve staven... (rusten på piggen er kommet i garasjen i ettertid) Diameteren på selve stavene er ca det samme, så går helt fint å sette en swix-pigg på Åsnes-staver.

Vil si at både trinsene og piggene på åsnes-stavene er av svært dårlig kvalitet. På en 30-dagers tur var vi 3 stk som slet i stykker tilsammen 9 trinser og brakk 2 pigger. Om man bare går i løssnø er det ikke noe problem, men på hardere snø og skare er det bare å glemme det.

En i turfølget opplevde dette under spitsbergen på langs tur i 2021. Dette var et par lundhagssko og ble erstattet i etterkant. Årsaken var at bøyla ble jekket ut av snø som pakket seg under skoen og skapte spenn mellom binding og sko, delvis akselerert ved bruk av hælløfter. Reparerte med to-komp epoksy og banket på plass igjen. Bøyla var da på ingen måte løs. Fungerte fint de resterende 5 dagene av turen.

Gikk motsatt vei som del av en tur fra Sota Sæter til Haukeliseter i påsken 2019, ca midten av april. Veldig fin tur. Litt usikker på om alt er kvistet eller ikke i starten av mars. Litt avhengig av føre er det en del steder det kan være fint å avvike fra de kvista løypene. Er en del steder det går an å gå litt ulike varianter, mine valg kan du se her : https://www.strava.com/activities/2309948484, https://www.strava.com/activities/2309952862, https://www.strava.com/activities/2309954600, https://www.strava.com/activities/2309956881, https://www.strava.com/activities/2309960178, https://www.strava.com/activities/2309944419, https://www.strava.com/activities/2309946308 Om du har noen konkrete spørsmål eller rutetips er det bare å spørre!

Vil nok si at Store Knutsholstind er en god del hakk opp fra Besseggen, mest på grunn av at det kan være vanskelig å finne enkleste vei. Men et utrolig fint fjell! Har ikke gått ruten du indikerer her, kun traversen, så mine kommentarer er basert på inntrykk fra andres historier. Det er flere tråkk oppover fra svartdalen mot toppen, ett av de er den du har i innlegget ditt, men det er også en del varder oppover fra vann 1488 (litt lengre sør enn den som er tegnet inn i ditt innlegg) som man i godt vær kan følge. Uansett så bør man være forberedt på å finne veien selv da "merkingen" ikke kan sammenlignes med en DNT-merket sti. Vær også forberedt på skyer/tåke som gjør at det kan være vanskelig å finne veien. De fleste vil nok gå rutene direkte fra svartdalen uten klatreutstyr, men det er luftig og fort gjort å gå seg inn i svært bratt og løst terreng. Det er nok også noen andre utfordringer her enn på Besseggen. Eksempelvis løs ur, "fare" for nysnø pga høyde hele sommeren etc Kan anbefale å ta en titt på noen av turrapportene på peakbook.org. Ser at det også er en del som leier guide til denne toppen, det kan jo være et alternativ om dere føler dere litt usikre på vanskelighetsgraden.

Da kan man jo lure på hvorfor Ousland føler han må ha med 4-5 MSR reservepumper på tur... til og med en på lomma!

I løpet av en 30-dagerstur nå nylig røyk vi 3 trinser, ett håndtak (knakk i toppen), 2 stk pigger og bøyde en stav. Ingenting skjedde i fall. Fint produktdesign, liker spesielt håndtaket (åsnes ingstad/skog), men elendig produktkvalitet.

Austabotntraversen er også et fint alternativ. Litt klatring+ en del rangling = typisk alpin klatring. Dyrhaugsryggen fra bandet som nevnt anbefales også ofte. Om dere tenker å bruke guide har vedkommende sikkert også noen andre gode alternativ. Off topic: Om du ikke har klatret noe særlig ute alene tidligere kan det å klatre flertaulengdesruter (naturlig sikret) i litt enklere tilgjengelig terreng være en fin måte å bygge erfaring. Enklere å få inn mengdetrening på det klatre- og sikringstekniske når man slipper 4-5 timers anmarsj før og etter. Mange fine ruter i Nissedal, Hemsedal etc.

Det er en god del dekning i området, men ikke på hytta på tomashelleren. Den ene gangen jeg trengte dekning der måtte jeg anslagsvis 2-300 meter østover oppover mot tomashelleren(toppen) for å få dekning, som Omnilite er inne på. Dekning i vinduet på Yksendalsbu. Stort sett grei dekning lengre øst så lenge en har "utsikt" til Bitihorn. Greit å være oppmerksom på at Steinbusjøen/Øyangen er regulert og har en del områder med svekket is, sjekk iskart.no. Mulig DNT stikker løype over der på denne tiden av året, isåfall er jo det greit. Mange fine, mulige veivalg til Tomashelleren. I tillegg til de Omnilite viser er det mulig å gå enda lengre sør, og det er også fint å gå over Kvitetjernet og Meatjernet litt lengre nord. Om dere starter på det som faktisk heter Tyinstølen så er det vel også mulig å gå litt lengre nord, f eks opp Geismussdalen. God tur!

Jeg kjøpte et slikt fra amazon for en stund siden, og er svært fornøyd. Det er stort, lett og isolerer overraskende bra. Lar det ligge inne i teltet når jeg pakker det ned i teltposen som jeg har på pulken (tar liten plass). https://www.amazon.co.uk/dp/B07QN2P5VZ/ref=pe_3187911_185740111_TE_item weight: 350g with thickness: 0.25 cm, length 250 cm, width: 200 cm

Jeg er veldig glad for at det ikke er stormklaffer på f eks trollveggen- og falketind-jakkene til Norrøna. De har tilnærmet null funksjon og er bare i veien. Ja, glidelåsen kan ryke, men det kan også alt annet på en jakke. Holdbarheten på glidelåsene oppfatter jeg som helt i tråd med resten av jakka, så burde like gjerne vært enda kraftigere stoff og lignende. I mine øyne henger dette med stormklaffer igjen fra tiden da man brukte knapper og senere glidelåser som ikke var tette, da hadde de faktisk en funksjon. Den glidelås og lufteløsningen som er på flere nye norrøna-jakker tror jeg ikke er noe enklere å produsere, så kjøper ikke helt det argumentet. Jeg tror valget produsentene gjør på dette er på bakgrunn av funksjon og sekundært et ønske om hvordan jakkene skal se ut visuelt sett.