Bjørn-Ivar

Det er jeg helt enig i Er det mulig å bytte det nå, eller må moderator flytte over i riktig kategori?

Det finnes en fin tråd på forumet som heter ‘drømmelett sekk på sommeren’, og jeg kunne tenke meg en tilsvarende tråd for vintersekken. Mange med meg har sikkert en unødvendig tung sekk om vinteren, og det hadde vært interessant og utvekslet tilsvarende erfaringer innenfor vinterutstyr. La oss ta utgangspunkt i en 5 dagers tur med 4 overnattinger i høyfjellet vinterstid. Viktig at vektbesparelser ikke går på sikkerheten løs og at man har nok bekledning til å holde varmen. Foreslår at vi tenker oss et temperaturscenario ned til minimum -20C° og at utstyrslisten også skal inneholde bekledning under forflytning, men ikke utstyr som sko, ski eller truger. Det finnes mange forskjellige spennende hjelpemidler som man gjerne kan ta med, men her blir bare det mest nødvendige prioritert. Mitt første forslag bygger videre på en del av det som allerede finnes i “sommersekken”, i tillegg til rent vinterutstyr. OBS. Nedenstående liste er et utvalg turutstyr beregnet for å få en lettest mulig sekk på vintertur. Vekten kan i tilfeller gå på bekostning av utstyrets kvalitet, og være marginalt hvis dårlig vær og uheldige omstendigheter oppstår. Det anbefales at utstyr velges utfra eget mestringsnivå, med henvisning til DNT's anbefalte pakkeliste for skiturer i vinterfjellet for en "komplett" liste, http://www.turistforeningen.no/rondvassbu/article.php?ar_id=6749&fo_id=5539 Bekledning/utstyr under forflytning Underbukse: Varde ullunderbukse : 102 g Langt undertøy: Helly Hansen langt ullundertøy : 460 g Tynne sokker: Ulvang : 64 g Tykke sokker: Ulvang : 145 g Jakke/bukse: Marmot Gore-Tex paclite : 800 g Lue: Ulvang Bugøynes hat : 125 g Votter: Lowe Alpin Down Mitt Glove : 152 g Vindtett balaclava: Lowe Pro Multi-tasker Pro-stretch Balaclava : 63 g Ullhals: Buff ullhals : 45 g Alpinbriller: Uvex Tomahawk : 127 g Drikkeflaske: Nalgene 0,5 l : 106 g Kart og kompass 80 g I sekken Sekk: Lowe Alpine Nanon : 1390 g Liggeunderlag: Bamse Extreme : 700 g Sovepose: Ajungilak Altitude Winter : 1870 g Telt : Hilleberg Jannu uten plugger : 2700 g Snøplugger : 8 stk Helsport : 452 g Brenner: Optimus Nova : 425 g Brenselflaske: Trangia 1 liter : 160 g Brensel: 0,9 liter miljøbensin : 666 g Kjele: Firelite 475ml Titanium Trapper's Mug, 47 g Termos: Thermos light and compact m/kopp : 343 g Bestikk: Sea to summit plastskje, 6 g Mat: Real pakket om i liten plastpose til middag/lunch, gryn til frokost, 0,391 kg pr dag : 1805 g Kaffepulver: Frysetørret : 10 g Vannflaske: Tom 1,5 liters colaflaske : 113 g Multiverktøy: Leatherman Skeletool : 142 g Tape: Scotch : 50 g Tau: 5 meter/3mm polyestersilke : 23 g Fyrstikker : 10 g Førstehjelp : 85 g Toalettsaker: tannbørste, tannkrem, zalo og noen meter med dopapir : 80 g Langt undertøy (skift): Helly Hansen langt ullundertøy : 460 g Tykke sokker (skift): Ulvang : 145 g Tykk ullgenser: Woolpower : 662 g Tykk ullbukse: Woolpower : 358 g Bekledning/utstyr under forflytning totalvekt: 2.269 kg I sekken totalvekt: 12.702 kg I tillegg kommer drikke som ikke er tatt med i totalvekten.

Det første som slo meg var at dette så gøy ut, og ok så lenge det ikke er til sjenanse for andre. Det andre som slo meg var at det kanskje ikke er helt "sunt" for de andre fiskene i vannet. Nå får vel ikke hagleskudd en eksplosjonseffekt som ved bruk av dynamitt, men det er vel alikevel neppe nerveberoligende for de andre fiskene i vannet som overleverer. Basert på dette så er jeg negativ, men det er mulig hagleskudd ikke er verre for fisken enn det å kjøre båt med påhenger.

Satser du på Fjellheimen Extreme så tror jeg nok ikke du vil angre. Jeg har brukt det mye vinterstid og har vært godt fornøyd. Jeg ville ikke vært i tvil i forhold med/uten stormmatter. Litt ekstra veier det, men det kommer praktisk med fra tid til annen. Et annet som også kan være verdt å se på er Trollspiret, http://www.helsport.no/no/produkter/TELT/XTREM/Trollspiret_2

Man pakker ofte sekken med forskjellige artikler som er mer eller mindre nyttige, men hva er det viktigste for deg å ha med i tillegg til bekledning og mat? Tenker ikke først og fremst på ekstremturer, men nyttig utstyr for vanlige overnattingsturer, begrenset oppad til de 10 viktigste tingene. For meg ville en slik liste se ut som følger: 1. Vannflaske 2. Tennstål 3. Multitool med kniv, Leatherman el. lign 4. Medisinskrin 5. Hodelykt 6. Duct/gaffatape 7. Tynt tau 8. Sovepose 9. Tarp 10. Kart/kompass hvis ukjent terreng. Hvis ikke ville jeg prioritert toalettpapir

Vi vet alle hvordan vi pakker sekkene og hva som skal være i den, og jeg er sikker på at hvis vi hadde sammenlignet, så hadde det vært ganske likt innhold. Men hva med de tingene som du har med og andre kanskje ikke har tenkt på? For eksempel så har jeg gjerne med en sprøyte uten spiss hvis jeg har med meg mindre barn. Den er praktisk hvis man får rusk i øyet og kan sprute en tynn stråle i øyet for å rense det. En annen kjekk greie er å ha med en ballong eller to. Tar liten plass i sekken og kan brukes som vannpose for å frakte vann til leiren. Kan brukes som dobbe/dupp også....og brenner godt som opptennings"ved". Bytter du ut ballongen med en tørr kondom uten glidemiddel, så får du et bruksområde til.

Jeg legger på et lag med sportstape over helen og bruker et par tynne løpesokker under ullsokker. Løpesokkene er fasongsydde, gjerne med en sokk for venstre og en for høyrefot og har ekstra polstring på utsatte steder. De er dessuten produsert i et stoff som gir god fukttransport.

Havregrøt er et sunt måltid, inneholder bra med energi i forhold til vekt, enkelt å tilberede og kan oppbevares uten å tenke for mye på holdbarhet. Ganske enkelt et glimrende alternativ på tur. Men hva med smaksopplevelsen? Har hørt mang en gang at det ikke smaker spesielt godt, men det er ikke noen grunn til det. Bare noen små, og enkle tillegg øker både smaksopplevelsen, så også energimengde i forhold til vekt. Jeg synes denne kombinasjonen er både smakfull og gir godt med energi. 100g havregryn 30g mandler 30g mørk sjokolade 10g matolje 30g tørrmelk 20g sukker ½ ts salt 7dl vann Kok opp havregryn, vann og matolje og la det småputre i 3 minutter. Fjern kjelen fra varmen og tilsett tørrmelk, sukker, salt og mandler og bland godt. Tips for å unngå klumping av tørrmelken: spar litt av vannet og bland ut tørrmelken i lunkent vann før det helles oppi havregrøten. Her kan du se litt mer om energi ifht vekt samt energiinnhold, http://blogg.uteligger.com/#post25

Jeg har stadig med meg barn når jeg er på tur og synes en tråd med tips til forskjellige aktiviteter kunne være kjekt, og jeg gir det første bidraget.... Farging av garn eller stoff med planter Kok opp en kjele med vann og fjern fra bålet/primusen. Hell vannet i en bøtte eller noe det ikke skal lages mat i hvis du bruker alun. Han en liten spiseskje med alun (fås på apoteket) i kjelen og legg i naturmaterialet sammen med garnet eller stoffet og la det trekke i tre kvarter. Pass på at garnnøstet er "luftig" og ikke for stramt nøstet opp, så det blir en jevn farge over det hele. Du får best resultat av å bruke ull eller bomull da syntetisk stoff ikke trekker til seg like godt av fargen. Det meste i naturen avgir mer eller mindre farge, og røsslyngen som finnes over det meste av landet kan brukes hele året. Er det snø, kan du fint grave røsslyngen frem og bruke den om vinteren også. Det er det grønne på røsslyngen som avgir farge og resultatet blir fin påskegul farge.

Stekt banan med sjokolade på bål er noe ungene....og voksne setter pris på http://blogg.uteligger.com/#post22

Her er noen bilder jeg tok i fjor, http://album.uteligger.com/#20.32 og noen fra årets tur, http://album.uteligger.com/#39.46 ikke så mye landskapsbilder på denne da.....

Jeg har gått den noen ganger og synes det er en fantastisk flott tur. Det starter med en ganske drøy stigning fra Finse, men så blir terrenget vesentlig kjekkere å gå. Jeg har skrevet en liten skildring fra turen jeg hadde i 2009 på http://blogg.uteligger.com og tror veivalgene er nevnt der. Hvis du går inn på 2010, så vil du se en annen rute og som endte på Haugastøl. Med pulk tror jeg vi brukte ca 15 timer effektiv gange.

Jeg har benyttet Fjellheimen Extreme i ca 50 døgn og har mye positivt å si om det, men også noen drawbacks. Jeg har brukt det mye i høyfjellet i både fint vær og opp til sterk kuling vinterstid. Mange barduneringspunkter sikrer at det står stabilt og godt i mye vind. Har erfart mindre kondensproblemer med dette enn andre billigere telt jeg har brukt. Fordelen med romslig fortelt til utstyr og snøsmelting. Teltstengene kan imidlertid være vanskelige å få ut/inn vinterstid. Jeg synes kanalene er for lite romslige og når man er på en flere dagers tur og det samler seg isrester inni kanalene, kan blodtrykket bli noe høyt. Hadde ønsket at disse var romsligere og at de hadde vært på "utsiden" av teltduken i stedet for under. Da hadde det vært enklere å komme til når de satt seg fast. Overtrekksposen som følger med kan du kaste eller bruke til noe annet. Den er for liten, spessielt vinterstid og du bør kjøpe en større Men, som sagt et godt og stabilt telt som har gitt meg mer positive enn negative opplevelser

Jeg har LED Lenser H7 selv og den lyser veldig bra ifht til prisen....og kjekt med mulighet for fokusering. Det gikk imidlertid ikke mange timene før ledningen som går inn i batterikassen mistet kontakt (ledningen sleit akkurat i overgangen)....og der stod jeg i mørket, med flere timers gange til nærmeste lyktestolpe. Heldigvis var teltet satt opp og det var bare å krype til sengs og vente på at sola skulle stå opp igjen. Jeg har sikkert brukt utstyret røffere enn man gjør hjemme, men det er jo turutstyr. Synes i alle fall at den tålte for lite.

Takk for positive tilbakemeldinger

Jeg gikk noen dager i Austheiane denne uken, og det var mye lemen å se. Ingen som gnagde på teltet men alle vann hadde mengder av lemen-ekskrementer ved vannkanten. Hadde heldigvis med vannrens-tabletter. Liggercen turtapport her for interesserte, https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=22608

Jeg hadde en flott tur i Austheiane denne uken og har laget en liten skildring av opplevelsene. Hvis du vil lese om turen med steminingsbilder, så klikk denne linken Turrapport med bilder: http://blogg.uteligger.com/#post23 Det er tidlig mandag morgen og tre dager fri skal utnyttes til det fulle. Sekken har stått klar et par dager og den firbente vennen har skjønt at noe er i gjære. Kursen settes mot Austheiane, en fjellkjede mellom Setesdal i vest og Arendal- og Skiensvassdragene i øst. Jeg har vært på vandring i området tidligere, men denne gangen skal jeg utforske nytt terreng mellom Torsdalsbu og Hovstøyl. Veien fra Kjørull til Fyresdal er i seg selv en liten naturopplevelse der jeg kjører i bratte dalsider, nærmest på kanten av stupet. På det høyeste punktet blir jeg nødt til å stoppe bilen og bivåne den fantastiske utsikten over Fyresvatn og innover viddene, nærmest så langt øynene kan se. Jeg suger til meg inntrykkene og kjenner en fornemmelse av sentimentalitet før jeg setter meg inn i bilen og kjører det siste stykket opp til demningen ved Torsdalsbu. Der blir jeg møtt av flere lag med jegere som gjør seg klar for elg- og reinsdyrjakta. Jeg stopper opp og slår av en prat med et par av lagene og får dannet meg et bilde av hvor de skal oppholde seg. Ønsker av flere grunner å holde meg litt på avstand fra de jaktende, og først og fremst så har jeg liten lyst til å hilse på en susende 308 som kommer min vei. Jeg kjenner godfølelsen komme over meg mens jeg fester kløven til Dennis, en schäfer som har vært følgesvenn på mange flotte turer. Vi tar av inn i bjørkeskogen og følger Turistforeningens merkede løype. Det starter med en ganske drøy stigning og jeg kjenner gleden av å ha pakket lett. Tyttebærene vokser tett og jeg krummer stadig ryggen for å plukke noen av de velsmakende herlighetene og det går ikke mange minuttene før jeg ser den første av mange lemmen på denne turen. Jeg trekker raskt fingrene til meg, og den fresende lille karen stikker fort ned i et lite hull i bakken. Etter en knapp time med mer eller mindre stigning, når jeg Himmelkvævristine og belønningen for strevet er en fantastisk flott utsikt over langstrakte vidder i vest, skogsterreng i syd og øst og Hardangervidda mot nord. Langt i det fjerne ser jeg også Gaustatoppen som strekker seg majestetisk mot himmelen, kledd i hvit overdel. Jeg kjenner at tankene vandrer mot vinteren som nærmer seg med stormskritt, i alle fall her på 1000 moh. Men først skal jeg nyte den fargesprakende naturen som vår Herre har skapt vakrere enn noe annet. Men jeg vandrer i min egen verden blir jeg klar over at jeg ikke lenger befinner meg på den merkede turstien, og en kan saktens ikke skylde på dårlig merking. Her er det mine egne følelser og opplevelsestrang som har tatt for mye plass, og jeg må frem med kartmappen for å finne riktig kurs. På sett og vis er det godt å gå utenfor “allfarvei”, men spesielt i dag under jakta, ønsker jeg å holde meg til merket sti. Noe inni meg sier at jegere styrer unna denne for ikke å bli forstyrret av mennesker, og jeg har slått meg til ro med at her er det trygt å ferdes. Jeg kommer meg inn på stien igjen og turen fortsetter videre mot Hovstøyl, som er mitt mål for dagen. Det betyr en nedstigning fra fjellplatået jeg befinner meg på, og ned i dalen hvor jeg finner et fint vann å slå leir. Selv om solen fortsatt står høyt og temperaturen er behagelig, blir det nok frost i natt, og jeg velger en plass for teltet hvor solen vil skinne på teltduken i morgentimene. Idet vi ankommer plassen vi har valgt, hører jeg vingeslag og en orrfugl flykter fra stedet. Jeg drar tak i kameraet, men fuglen er for lengst fløyet når jeg er klar. Etter å ha etablert boligen, er det tid for sanking av ved for kveldens bål. Et aldri så litehøydepunkt når jeg er ute i naturen. Det er mye død trevirke tilgjengelig i umiddelbar nærhet og arbeidet går raskt unna. Det blir sågar tid til overs for fisking før middag. Jeg fester en orange Panther Martin til senen, en 6 grams spinner som jeg har hatt god suksess med tidligere. Vannet ligger speilblankt foran meg, og det er ikke mye som tyder på at det er liv under overflaten. Selv om det stadig lander noen innsekter på overflaten, er det ikke tegn til vak. Jeg kaster spinneren ut, og sveiver rykkvis inn mens jeg kjenner at det vekkes til liv et lite snev av spenning. Det hadde smakt ufattelig godt med en ørret stekt i panna over bålet. Men det skal vise seg at det ikke er min dag i dag. Tålmodigheten er nok ikke som den en gang var og det blir REAL som står for middagen i kveld. Sola er på vei ned og med ett så synker temperaturen raskt og bålet blir tent opp på den gode gamle måten med knusk og flint. Jeg finner frem kaffen og koser meg med omgivelsene og en hund som er svært så kjelen på tur. Etter hvert blinker stjernene ned fra himmelen og minner meg om at vi lever i et univers som er skapt så mektig og flott, og som ingen mennesker kan fatte bredden av. En lang dag har blitt til natt og jeg beveger meg bort til teltet og legger meg inn i en god og varm sovepose, og sovner med et smil om ansiktet. Vel vitende om at morgendagen bringer nye opplevelser. Neste morgen våkner jeg til fuglesang og solstråler som treffer teltduken, og det kommer godt med, for måleren viser 4,4 kalde minusgrader. Jeg ruller over på andre siden og velger å nyte roen en liten stund til, før gårsdagens kaffe melder at jeg allikevel må ut et ærend. Jeg har god tid og fyrer opp et lite bål før frokosten blir satt til livs sammen med en varm kopp kaffe. Hverdagslivet med familien rundt seg er et liv jeg ikke kan være foruten, men du verden hvor deilig det er å koble av fra jobb og andre stressmomenter og bare være seg selv ute i naturen. Vi må videre og telt og utstyr blir pakket ned i sekk og kløv, og bålet blir møysommelig slukket med vann før vi setter avgårde. Sola står allerede høyt på himmelen, og følger oss på veien. Vi skal tilbake samme vei som vi kom i går, og denne naturen kan saktens oppleves flere ganger før jeg går lei. Dessuten blir ruta litt annerledes etter at jeg mistet stien en halvtimes tid i går. Vi koser oss mens vi går og foran oss letter stadig skremt fugl som kanskje har skjønt at jakta er i gang. Det eneste jeg skyter med i dag er speilrefleksen, som gir gode minner for først og fremst meg selv, men som også familien der hjemme vet å sette pris på. Jeg velger i dag som i går, og slå opp leir under tregrensen og finner meg en liten topp med utsikt over et flott vann. Jeg blir stadig minnet på at det er lemenår og det er tydelig at også rovfuglene har fått med seg det. Det sirkler mengder av Ravn på fjelltoppene og jeg kan telle 17 frender som er på jakt og stadig stuper mot bakken etter en matbit. Fjellet som ligger vest for teltplassen forårsaker tidlig solnedgang og etter en kaffetår og litt bålkos, blir det ikke sent før soveposen atter fylles med en trøtt, men fornøyd kropp. Jeg våkner til spill fra Orrfugl neste morgen og det gir meg en siste vitamininnsprøyting før jeg setter kursen det endelige stykket mot bilen, vel vitende om at det ikke blir lenge til neste gang.

Stekt banan med sjokolade er en sikker vinner på tur, både blant liten og stor. Enkelt å lage og smaker fortreffelig godt.....og så gir det godt med energi. Video: Skjær et langsgående snitt på den ene siden av bananen og stapp inn sjokolade. Pakk bananen inn i aluminiumsfolie og legg på bålet...gjerne litt i utkanten på glørne. Du klarer deg uten aluminiumsfolie hvis du ikke har. La steke til bananskallet begynner å bli brunt. Så setter du det et par minutter til avkjølig og så er det bare å digge innpå

Det bør du gjøre Eirik. Ruta er veldig enkel å klatre og så lenge man sikrer er det svært liten risiko....og det gir mersmak

Hadde en flott fjellklatretur til Gautefall i helgen og har skrevet en liten turrapport fra dette nedenfor. Samme turrapport ligger tilgjengelig med bilder her hvis du vil ha litt stemningsbilder i tillegg, http://blogg.uteligger.com/#post21 Vekkerklokka synger ut sine toner ut og selv om fuglene har stått opp for lengst, kjenner jeg at det har blitt litt for lite søvn i natt. Det skyldes kanskje en spenning i kroppen som er helt annerledes enn vanlig. I dag går nemlig turen til Gautefall sammen med ungdomsklubben i Arendal Baptistmenighet, Club-X. Vi skal klatre Via Ferrata-ruten opp til toppen av Hegneknuten, og for en som ikke har klatret høyere vegger enn til toppen av møne for å male, kan det bli en stor utfordring. Føler meg allikevel overraskende rolig der jeg sitter i bilen sammen med en gjeng ungdom på vei oppover til Gautefall. Vi er tidlig fremme og rekker å få spist oss et par skiver før guiden møter oss ved Gautefall hotell. Bjørn-Runar som er vår fjellklatrerekspert for dagen, kommer mot oss med et stort smil og bryter noe av den nervøse stemningen. Han kjører gjennom sin vanlige drill og vi suger til oss så mye som mulig av den informasjonen han deler, og spesielt det sikkerhetsmessige er noe jeg gjerne lytter ekstra godt etter. Etter å ha festet klatreselen og sjekket minst fem ganger at den sitter forsvarlig, tar vi beina fatt og går den kilometeren gjennom skogen som fører til foten av Hegneknuten. På avstand ser det ut til å være en helt overkommelig oppgave selv for en gammel ungdom som meg, og spenningen begynner så smått å avta. Praten går livlig og guiden kan berette at han sannsynligvis blir bestefar til nummer tre i løpet av dagen og det er ikke rart han smiler som en sol. Den avslappende stemningen blir raskt brutt i det vi kommer ut av den tette skogen og får øye på den loddrette veggen som strekker seg 170 meter rett opp. Det var noe annet en å se det på avstand og jeg kjenner at hjerteslagene plutselig slår som om jeg skulle ha vært på en lengre løpetur. Bjørn-Runar beroliger med at dette er helt ufarlig så lenge vi sikrer oss som vi har fått beskjed om, og skifter raskt tema. “Kom her så skal dere få se noe artig”, sier han og plukker opp en kjøttetende plante fra myra. Vi blir stående å måpe et lite øyeblikk og lurer på om vi fortsatt er i Norge. Det var i alle fall ukjent for undertegnede at det fantes slike buskvekster her til lands. Vi tar fatt på de siste meterne bort til foten av fjellet der klatreruten starter, og får noen siste instrukser før vi setter i gang. Utrolig nok så føler jeg meg rolig og kan ikke vente med å komme i gang. Bjørn-Runar ber de som har høydeskrekk om å komme foran, så de kan gå sammen med ham. Selv om jeg sikkert i utgangspunktet kunne vært en av de som burde gått frem J …..men siden jeg er fungerende ungdomsleder for dagen, føler jeg at jeg får gå bakerst og passe på at alle kommer seg trygt videre. Ada leder an som den første klatreren, og hvordan hun kan ha høydeskrekk er ubegripelig for meg, der hun spretter oppover som en innfødt fjellgeit. Sikringspunktene står tett, og det tar tid når en gjeng skal koble fra og til karabinkrokene annenhver meter, men selvfølgelig en nødvendighet som vi følger til punkt og prikke. Det er festet flere stigtrinn for hver meter og selve klatringen byr ikke på noen mestringsproblemer for noen i gruppa. Etter hvert som vi beveger oss oppover og får en fantastisk utsikt, tar frykten overhånd for en av ungdommene og blir etter hvert nødt til å “kaste inn håndkle”. Men han er fornøyd med dagens innsats og føler han har fått flyttet noen grenser som det er. Han blir trygt ledet ned av guiden og vi fortsetter videre mot toppen. Været er strålende og det er vi veldig glade for, så underlaget er og forblir tørt. Enkelte plasser er nemlig fjellet fuktig fra vann som har rent nedover fjellsiden, og det er svært glatt på disse stedene, og jeg tror ikke dette hadde vært forsvarlig for oss å klatre på en regnværsdag. Som sagt, så er ruten enkel å klatre, men et par steder er det noen små fjellpartier som har overheng. Om ikke de akkurat er vanskelig å forsere, så kiler det ekstra i magen når du føler at fotfeste blir litt borte i det man klatrer forbi. Selve klatringen tar en drøy time og ungdommen med ledere koser seg veldig. Vvel oppe, skriver vi oss inn i gjesteboken som allerede inneholder hundrevis, om ikke tusenvis av navn. Bjørn-Runar får den gode nyheten over mobiltelefon og vi kan alle gratulere han med barnebarnet. Ikke verst å bli bestefar mens man “dingler” i fjellveggen. Det har vært en STOR opplevelse for “liten og stor” og vi kommer helt sikkert til å ta turen tilbake ved en eller flere senere anledninger. Stor takk til Bjørn-Runar og Destinasjon Gautefall for en trygg og herlig opplevelse!

Sist helg var vi på en flott tur fra Flaten til Arendal og for interesserte, ligger det en turrapport her, http://blogg.uteligger.com/#post20

Enten så er det noe feil med teltet, eller det er kondens. Jeg har to Helsport telt i tillegg til andre merker og har veldig god erfaring med Helsport. Har aldri vært noe problemer med at det lekker, så sant glidlåsene lukkes Hadde med min gamle far over Hardangervidda for et par år siden og i tussmørket var han ute og gjorde sitt fornødne. Da han kom inn, trakk han ned glidlåsen og la seg til å sove. Vi fant ut neste morgen at han bare hadde trukket ned myggnettingen og ytterteltet var bokstavlig talt fult av snø Man lærer så lenge man lever .....men ja; ta frem hageslangen som de andre har påpekt, så finner du ut av det. Hvis det lekker, så gir Helsport en flott service når det først er noe gæli. Lykke til!

Jeg bruker Helsport Austfjorden selv og er veldig godt fornøyd. Den har en uttakbar fleecepose rundt føttene og gir god varme til hele kroppen ved lave temperaturer. Men det må være rimelig kaldt før jeg tar den med på tur og er det mildere enn 10-15 kalde, legger jeg den igjen hjemme fordi den rett og slett blir for varm. Den er til en viss grad motstandsyktig mot fukt og holder veldig bra på varmen selv etter flere døgn med snøsmelting inne i teltet. Helsport oppgir komforttemperaturen til -30 og ekstrem til -40. En test av posen her, http://www.klikk.no/helse/friluft/article432171.ece

Jeg har brukt Beastmaster 210/240 i et drøyt års tid og er veldig godt fornøyd. Den er god fiske med og den blir jo veldig liten og nett på tur når den pakkes sammen. Kan trygt anbefales!

Jeg har ikke erfaring med de to andre, men Ringstind Light 2 er jeg veldig fornøyd med. Fordelen med 4000 mm vannsøyle merker du først når det regner og blåser godt. Da øker sannsynligheten for at dråpene slår igjennom duken i vindkastene på et 2000 mm telt. Det er jo litt prisforskjell på disse teltene, men de 1000 kronene som skiller kan nok være vel anvente penger hvis du ikke satser på kun finværsturer.