Bjørn-Ivar

Jeg har light 2 og er veldig fornøyd med det. Jeg bruker det hele året når jeg er på soloturer, og synes det er godt og vindstabilt. Har vært på fjellet med det i vinter opp mot 18 sekundmeter vind, uten at jeg følte at det var noen fare. Jeg har også snust på superlighten, men bl.a. fordi jeg er usikker på hvor sterkt stoffet er, har jeg valgt å fortsette i det jeg har. Dessuten er det litt bedre plass i bredden og vesentlig bedre i høyden. Det gir bedre komfort og fyringsmuligheter som jeg synes rettferdiggjør de ekstra grammene. På kjøkkenbekten veier det 1852 gram inkl repkit.

Takk for det Dag. Regner med at du har rigget deg til med stormteltet på helikopterplattformen

Vi hadde egentlig tenkt oss på en vintertur, men med det været vi har hatt i det siste, ble det uaktuelt. I alle fall så lenge vi ikke skulle på en lengre tur. Koselig ble det uansett, men jeg misunner dere snøen

Vi hadde med fiskeutstyr og fiskekort, men fikk ikke tid Var bare en overnatting, og det ble litt vandring rundt i naturen i tillegg til noen timer i kano. Laksen vi steker er kjøpt på Rema

Selv om påska falt tidlig i 2012, var snøen for lengst borte her på Sørlandet, og vi bestemte oss for å ta en tidlig kanotur på Myklandsvanna. Her er et lite videoreferat for interesserte. Kvaliteten er litt varierende og det blir noe piksellerte klipp her og der. Må vel kanskje få meg en raskere pc Video: http://uteligger.com/wordpress/?p=796

Artig med en litt annerledes tur, men det blir nok flest turer med medbrakt mat fremover Så ut til at du hadde en fin tur på Finnmarksvidda i mars

Tror nok jeg er litt for godt vant med søtsaker til vanlig ja Bilen var bare en liten time unna, og den inneholdt noe mat, så det var under særdeles trygge omstendigheter Enig i det. Kroppen tåler mye mer enn vi tror, og det er ikke så dumt å prøve seg frem, så vet en litt mer hvodan man takler en nødsituasjon over tid og hva en kan forvente seg av kroppen. Det gresse skaper en veldig god varme, og tenker det fungerte greit i soveposen også

Det så fantastisk ut Dag! Ikke så galt vær heller

Jeg hadde meg en litt annerledes tur sist helg. Selv om det var tur uten mat og veldig knapt med utstyr, kan det knapt kalles survival tur siden det bare varte ett døgn Men det ga meg en del aha opplevelser....bl.a. så er ikke kroppen min veldig glad i lavt blodsukker, og mars var litt i tidligste laget for å finne mengder med "karbomat". Jeg har laget et videoklipp fra hendelsen her, http://uteligger.com/wordpress/?p=784

Takk for det nikkospikko. Han er særdeles glad i og gå tur og godt selskap spessielt på soloturer

Det ligger på rundt 15 grader her også Dag, men det er på den røde siden av termometeret Her kan man bare drømme seg bort til sol og snø, så du får nyte tiden på Svalbard.

Takk for det Kjell Gunnar. Ja, det var en strålende fin tur

Her ved kysten på Sørlandet har det vært en trist vinter; i alle fall hvis du er av den snøhungrige typen. De fleste av mine venner deler ikke det synspunktet, og min kone mener sågar at det har brakt lykke å investere i snøfresen. Tror jeg selger den igjen, så vi kan få mer snø i sør Vel, jeg ville ha meg en siste vintertur, og tok med meg min firbente venn opp i høyden på Hillestadheia, og der fikk vi oss en flott tur med ski og telt. Har laget en liten video for de som måtte ha lyst til å drømme seg litt bort, http://uteligger.com/wordpress/?p=760

Til toppen av Norge med Cecilie Skog som programleder. Onsdager kl 20:00 på TV2

Tror Fjällräven er fornøyd i alle fall

Jeg kjøpte den på Komplett Fritid for tre uker siden. Da var den på salg til 1.540,-. Ser at den ligger på kr 1.990 i skrivende stund, http://komplettfritid.no/product/spot-2-gps-sender I tillegg så må man ha et abonnement på findmespot.com. Det koster €99,- pr år og inkluderer muligheten til å tilkalle hjelp. I tillegg så valgte jeg 'track prgress' så de hjemme kan følge med på hvor jeg beveger meg samt sms bundle og GEOS Member Rescue Benefit og totalt ble det plutselig €169,- Men det er en liten pris å betale både for sikkerhet og det at de hjemme kan senke skuldrene.

Jeg anskaffet meg en Spot for et par uker siden, og det ga en fin opplevelse. Ikke det at jeg har fått bruk for den enda, men det beroliger de der hjemme, og gir meg mer frihet

Gasslykter er også brannfarlige, og jeg vil fraråde å sovne fra en slik en. Både brannfare og muligheten for kullosforgiftning er gode grunner til å holde seg våken. Men det er jo gjerne godt lys i en slik lykt. Bakdelen er at det går med den del gass, mens fordelen er at det varmer i motsetning til en ledlampe.

Takk for det Mikkel. Jeg har sett noen av filmene dine tidligere og er imponert over redigering og kvalitet. Var ikke klar over at du bruke speilrefleks som du har gjort på '70 sekunders turlykke'. Jeg er ikke helt fornøyd med innspillingskvaliteten jeg sitter igjen med fra min K5, men det inspirerte til å tune litt ekstra på kameraet

Godt å høre at andre også koser seg i nærområdet. Jeg skal innrømme at det har sin sjarm å planlegge en tur over Hardangervidda, Rondane, Femunden osv, men for oss med type jobb og familiesituasjon som gjør det vanskelig å ta slike turer ofte, så er turene i nærmiljøet viktig. Sånn er i allefall situasjonen for meg. Bare det å stikke hodet ut av boblen med hverdagslige gjøremål og inn i den fredfulle verden med nærmest det du står og går i. Ikke noe pakkeliste, men en sekk med litt mat og gjerne et telt og sovepose. Jeg skal innrømme at jeg elsker å kjøpe nye frilufts-gadgets og andre typer friluftseffekter, men det er ikke det som gir den indre roen og den hærlige turfølelsen. Den følelsen ligger rett utenfor stuedøren i de fleste tilfeller og er helt gratis

På "private" utflukter blir det mye avslapping hvis jeg er alene. Fisking, bål og kaffe. Hvis jeg har med meg noen ungdommer, gjerne egne unger med venner; blir det gjerne en del aktiviteter for at de skal trives, og ha det gøy på tur. Lage flåter, fjellklatring, orrleik, lage skihoppbakke etc I arbeidssammenheng blir det mye lek når jeg er på tur. Reiser ut i skogen med forskjellige barnehager, fortrinnsvis førskolebarn og lærer de aktiviteter i naturen. I dag hadde jeg fugledag med en barnerhage og lagde fuglekasse og foringsautomater, grillet pølser og banan med sjokolade i alu.folie. Eller så lager vi lite vannkraftverk, de lærer å farge garn av det naturen har å by på, varme pizza i kokegrop, lager kullsifter og tegner med dem, spikker seljefløyte og andre ting og tang, oppsøker bekker og finner ut hva som lever i der, skattejakt, lager værstasjon, oljelampe, og så lager vi masse forskjellig type mat, dessert, kake etc. Altså mye gøy og lek, og så gir det en fantastisk glede som instruktør, når en ser at de små koser seg ute

Hehe, vi opplever vel alle at familie og venner trekker lett oppgitt på skuldrene til tider, når vi forsvinner ut i naturen, og gjerne på dager det er helt uaktuelt for dem å bevege seg ut av en varm og god stue. De skjønner liksom ikke at vi vil oss så vondt

Spot'en fungerte veldig fint. Selv om det var en kort tur, fikk jeg testet at tracking fungerte bra og sms til mobil, så det lover bra for tryggheten opp i fjellheimen Annonsene inntektene fra bloggen er det heller så som så med. Hadde nok tjent mer på å selge sand i Sahara.

Ja, vi har plass til mer snø, det er helt sikkert. Men nå ryktes det at bakken skal dekkes til helga og neste uke

Klikk her for full rapport med stemningsbilder: http://uteligger.com/wordpress/?p=736 Selv om kalenderen viser 7. januar og jula er ryddet ut, er det ingenting som tyder på at vi allerede er godt i gang med vintersesongen. Vi har vært så godt vant med snø de siste årene, at selv de mest iherdige vinterentusiastene har vært mett på snø når våren har meldt sin ankomst. Men akk, vi får ta til takke med været slik det er. Det er i alle fall ikke mye vi kan gjøre fra eller til, annet enn å oppsøke vinteren der den er. Jeg har kjent at turlysten har pirket i underbevisstheten siden rakettene ønsket det nye året velkommen, og siden det er årets første helg, er det egentlig mest opp til meg selv om kroppen skal få ro nå eller senere. Det er alt langt på kveld, og været er litt «så’ der», men jeg finner etter hvert ut at jeg må ha meg en tur. Jeg går opp på «turrommet» og finner frem det mest essensielle som telt, liggeunderlag og sovepose, samt fyrstikker og kjøkkenutstyr. Bikkja ligger og hører på de velkjente lydene som betyr lengre tur enn ut i hagen, og løper i ring nede i stuen mens han lager indianerlignende lyder. Alle i familien har blitt spurt om de vil være med på tur, men de ønsker ikke å ødelegge min glød og entusiasme for friluftslivet, og ønsker bikkja og meg god tur. Jeg starter opp den nyinnkjøpte SPOT’en, så jeg kan lære meg å bruke den, før turen etter hvert forhåpentligvis går mot litt mer distanserte områder i løpet av vinteren. Føles litt rart der vi går gatelangs med ryggsekk og klær, som for øvrig lukter bål fra forrige tur, mens feststemt ungdom henger ut av bilvinduene og tydelig gir inntrykk av at skogen er noe man flykter fra når det er helg, og ikke motsatt. Jeg trasker ufortrødent videre, vel vitende om at jeg har funnet vinneroppskriften. I alle fall for meg……. I det vi forlater bilvei og lyktestolper, blir hodelykten slått på før vi dykker inn i det mørke og dype ‘intet’. Betegnelsen ‘intet’ er vel passende når man kombinerer konas kanskje litt negativ beskrivelse av turlivet og ens egen oppfatning av hva skogen utenfor stuedøra egentlig er, i forhold til villmarka noen titalls mil unna. Men vil man på tur, så vil man på tur, og man skal ikke gjøre det vanskeligere enn det er. Ofte går de beste turene rett utenfor stuedøra. Vi går et kvarter innover i skogen for å komme vekk fra den mest skjemmende larmen og finner veien opp til nærmeste topp. Kanskje ikke det lureste når man ønsker å komme bort fra hverdagen, siden motorduren bærer godt oppover i ‘høyden’. Det kan jeg leve med, så lenge roen senker seg og Dennis og jeg har det fint sammen. Vi finner oss noen kvadrat flat mark, der teltet blir slått opp. Siden vi spiste hjemme, og klokken for lengst har passert leggetid, blir det en kort kveld ute før jeg entrer soveposen. Dennis koser seg på tur og er veldig glad når han får ligge inne i teltet, og sovner raskt som vanlig. Neste morgen våker jeg av at bikkja er urolig, og det går ikke lange tiden før jeg finner ut hvorfor. Han står og lager gulpelyder ved siden av meg og jeg skjønner at tiden er knapp. Jeg kaster meg rundt for å få åpnet glidelåsen til teltdøra, så bikkja kan la gårsdagens hovedrett finne veien tilbake til naturen, heller enn inni teltet. Men akk, det går ikke mange tideler før han legger igjen en solid dose middagsrester oppå soveposen min. Morgenstunden i teltet tar dermed en brå slutt, og jeg kler meg for å starte dagen. Siden jeg bare husket selve gassflasken og ikke brenneren når jeg pakket i all hast i går, blir jeg nødt til å sanke ved for å få varmet opp frokost og morgenkaffe. Det har regnet godt i natt og skogen er følgelig våt, men heldigvis står det et par grantrær nord i lende. Kvister fra gran er min favoritt når det er vått, siden den er full av harpiks. I motsetning til furua som lagrer mye av dette fantastiske stoffet i røttene (les: tyrirot), så er kvistene som opptenningsstikker å regne på grana. Mens jeg sitter og nyter kaffen og varmer meg ved bålet, er det herlig å være omkranset av ro og naturens egne lyder. Svak vind med rasling fra de få bladene som fortsatt klarer å klamre seg fast til greinene, og standfuglene som lager en god stemning for oss som er så heldige å få være her. Jeg får tid til å drømme meg bort en liten stund, før hverdagen kaller. Jeg pakker sammen utstyret og tar beina fatt det lille stykket hjem. Atter en kort, men veldig fin og ikke minst avslappende tur er over.