Bjørn-Ivar

Ja, fungerer fint det, men som Grimner nevner så er det mindre gris med vaselin siden formen er fastere. Den vaselinen jeg bruker inneholder parafin, så den er enklere å få fyr på.

Selv om mange skryter av at de mestrer den berømmelige kun-en-fyrstikk-regelen, så er det ikke alltid forholdene tillater det. Når skyene har pøst på av sin vrede med regn i strie strømmer i dagevis og kanskje flere uker, kan det være en utfordring for noen og en hver og få fart på bålet. Jeg tar gjerne med meg litt bomull dynket i vaselin som brukes på disse våte og litt vanskelige dagene når alle andre knep mislykkes. Det fungerer veldig bra For bilder og mer info, http://uteligger.com/wordpress/?p=1208

Litt avhengig av hvor mye komfort jeg unner meg, velger jeg 35l sekk på minimalistisk tur opp til en uke, mens Bergans 55 light gjør nytten hvis jeg skal komfe litt ekstra

Vinteren er en fantastisk tid på året, både for liten og stor, og i dag var barnebarnet og jeg på en kort skitur på Biejordene i Arendal. Selv om friluftsrusen er størst når jeg kan vandre med telt og sovepose langt innover skog og hei, er det allikevel lite som slår det å ta med seg de små håpefulle på korte opplevelsesturer som denne. La de i tidlig alder få kjenne på bållukta og varmen det gir på en ellers kald vinterdag. Jeg tror det er fine opplevelser som gir de små en god ballast, og ruster de bedre til utfordringene som kommer senere i livet.

Her kommer du nok til å få mange forskjellige svar Jeg har to par fjellski, ett par Atomic med langfeller og smale nok til å gå i oppkjørte spor. De er smørefrie og 200 cm lange Det andre paret er Åsnes Breidablikk med halvfell og er for brede til oppkjørt løype. De er 200 cm og smøreski (jeg er 180 cm). Jeg har gått mest med det smale paret, siden jeg har hatt det i flere år og de brede skiene kjøpte jeg for ett drøyt år siden. Etter at jeg fikk de siste skiene, har jeg bare brukt de brede, med unntak av en gang. Og det er simpelthen fordi jeg ikke føler behovet for å bruke det smale. De brede skiene går ikke i oppkjørte spor, og det er en liten bakdel, men fordelen er helt tydelig i det jeg går ut i løssnøen. Det flyter oppå snøen på en helt annen måte, og jeg fikk virkelig erfare det på en langtur i fjor, da jeg måtte bytte til Atomicen på en kortere etappe. Merket med en gang at jeg sank mer ned i snøen. Dessuten er det mye bedre å gå på kortfell fordi det glir bedre. Med langfell ble det til at jeg tok de av når det ikke var oppoverbakker. Det gjør jeg i liten grad med kortfellene. Mitt råd er lange og brede ski med kortfell, og mulighet til å smøre. Smørefrie ski er irriterende å høre på når man skal nyte stillheten

Ventilen eller "takluka" er genial. Den er montert rett over der jeg koker i ytterteltet, og kokedampen finner lettere veien ut der, enn i en ventil som er montert på en av langsidene. Dessuten er den effektiv selv om vinden snur og ikke treffer direkte mot ventilen, siden ventilbeskyttelsen leder luft/vind ned i teltet. Jeg har i tillegg "døra" på innsiden av myggnettingen åpen i toppen for å få sirkulert luften i innerteltet. Jeg er enig i at det ikke er veldig god boltreplass i teltet, men det er et kompromiss ifht vekt. og for meg er det nok plass (180cm). Før følgesvennen (Schäfer) tok avskjed, fikk den plass i ytterteltet om natta hvis været var dårlig. Teltet får toppkarakter av meg for mine behov på soloturer.

Soulo er genialt på vinterturer. Veldig vindstabilt og tåler gode mengder med snø, lett, nok plass for en men selvfølgelig ikke mer ennd et, "takrenne" som leder vann vekk fra inngangen og ikke minst veldig kjekt at man kan slå det opp med tykke polvotter.

Jeg bruker F4 glider på både ski og feller. Skia får bedre glid og dessuten ungår man ising/klabbing i fellene. Bruker denne typen som kommer på metallboks og tåler kulde bedre enn plastboksene. Man kan bruke fellevoks, men siden jeg har med glider alikevel og det gjør jobben på fellene også, er det kjekt med bare en boks. http://www.swix.no/eway/default.aspx?pid=279&trg=MainPage_6266&MainContent_6254=6266:0:24,2934&MainPage_6266=6273:84053::0:6272:1:::0:0

De starter fra Bryggen i Bergen via en seiltur langs fjorden før de krysser Hardangervidda mot Finse og Hardangerjøkulen

Jeg har begge de som nevnes ovenfor. Den fra Four Season er klart den fineste, men tuten falt av etter noen turer på min. Jeg fikk byttet den i ny, men det samme skjedde med den andre. Nå skal det sies at min står midt i bålet enten det er lite eller stort, så det er kanskje litt urettferdig, men Eagle sin har ikke tut og dermed ikke det problemet. Dessuten er den fra Eagle greiere å pakke på grunn av formen.

Herlig program som setter perspektiv på friluftslivet. En motivasjon for mennesker med forskjellige funksjonshemninger og en tankevekker for oss andre som kan få turen ødelagt på grunn av et gnagsår.

Man får selvfølgelig en sterkere duk ved å velge tykkere materiale, men jeg tror 0.51 er mer enn nok. Jeg leser at det er flere fornøyde brukere av Hexamid Pocket Tarp og som kan rapportere at den holder til "vanlig" bruk. Denne duken er 0.34. Klart at skal man bruke det i hardt vær på høyfjellet, så er du tryggere under tykk duk, men foreløpig føler ikke jeg behovet for det til mitt bruk. Til røffere bruk vil jeg benytte Soulo'en uansett. Du lurte på hvorfor jeg ikke vil bruke Hexamid ved grisevær. Jeg vil nok gjøre det på kortere turer, men ved kraftig vind og tung nedbør så er jeg spent på om det vil bli vått i teltet og ødelegge gleden på lengre turer. Jeg har extended beak, så det skal nok holde seg bra tørt, men det får jeg erfare etterhvert

Hadde første overnatting i Hexamide'en denne helgen, og det var først og fremst gledelig å bære på en sekk som veide knappe 2,5 kg + mat. Bardunene måtte jeg klippe til og feste selv, og når det var gjort, var jeg i grunnen bare imponert. Det blåste ganske godt, men teltet stod allikevel veldig stabilt. Jeg hadde med meg min Schäfer, som lå inni "teltet", og det var ikke noe nevneverdig kondens på veggene. Men det er klart at det er jo ganske luftig under duken. På tross av det var det ikke mye vind som kom inn i "teltet", men det er klart man er utsatt hvis vinden skifter retning. Tror nok det blir fast følgesvenn når jeg er på soloturer, med unntak om vinteren eller hvid det er meldt grisevær. Da vil nok Soulo'en bli foretrukket.

Jeg skal legge ut noen kommentarer når jeg har forsøkt det Rune. Jeg gikk for versjonen med extended beak og groundsheet (twin) samt carbonstang i stedet for gåstav. Totalt med plugger og det hele skal det veie 615 gram, og det er jo en hyggelig reduksjon ifht Ringstind light på nesten 2 kg. Vektreduksjon har lett for å gå utover komforten, men håper og tror det vil være verdt det.

Venter på et Hexamid Solo Plus tarp tent fra Zpacks, http://www.zpacks.com/shelter/hexamid_plus.shtml Gleder meg som en unge! Fordelen med prolaps er at man har god unnskyldning for å bytte til UL-utstyr

Du bør ta med kart og kompass selv om det er merking hele veien. Hvis tåka setter inn, er det fort gjort å miste merkingen. Har gjort det flere ganger selv, på tross av at jeg har forsøkt å følge med så godt som mulig i slike situasjoner. Når det gjelder tid, så kan du vel regne 3-4km/t avhengig av hvor tung sekk du har på ryggen og hvor god form du er i. 14-15 mil á 8 timer pr dag skulle bli 5-6 dager. God tur i alle fall. Det blir sikkert en fantastisk opplevelse!

Jeg fikk noen timers åpning i mellom arbeid og familie, og da var det bare å sette til skogs. Turrapporten nedenfor ligger også her, med bilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1069 Sommeren er i gang, og det nærmer seg en etterlengtet ferie med familie og gode venner. Det har blitt litt overtidsjobbing i det siste og det åpner seg med noen timer fri. Det er tirsdag kveld og fruen skal jobbe, så jeg bestemmer meg for en på-sparket-fisketur. Tyve minutter senere er sekken pakket, og schäferen Billy og jeg på vei mot Froland. Jeg har tidligere sett meg ut et vann i nærheten av Kverve, der jeg vil prøve fiskelykken. Etter en liten halvtimes kjøretur, parkerer vi bilen og legger i vei innover. Kartet er med, men jeg har studert området på norgeibilder.no, og kjenner meg godt igjen. Vi finner oss en odde som er grei og fiske fra, og jeg setter fra meg sekken og finner frem fiskeutstyret. Jeg setter på en oransje skjesluk og kaster mot en grunne. Jeg kjenner den deilige kriblingen som oppstår i kroppen i det jeg begynner å sveive inn. I det sluken nærmer seg land, kan jeg se at den har fått et par følgesvenner. Det er bra, da er det liv her. På neste kast napper det. Jeg kjenner at det ikke er noen storfisk, men det er en god start. Jeg vipper i land en liten stekeørret. Etter en stund med samme sluk og et par abbor som jeg lot leve, skifter jeg til kobberfarge. Det øker på med insekter og jeg tar på meg myggnetting før jeg fortsetter. Sluken er på vei ut igjen, og det er alltid litt ekstra spenning med det første kastet etter fargebytte. Oransje gir som regel fangst, men jeg har tro på kobberfarge i dette vannet som i seg selv er ganske brunfarget med myrbunn. Jeg behøver ikke vente lenge, for det hugger til omtrent med det samme sluken treffer vannflaten. Jeg kjenner at denne er større enn de forrige og gir et godt mothugg. Jeg sveiver inn, før den ruser ut igjen og pulsen min stiger. Hold linen stram, tenker jeg, i det den gjør et byks over vannflaten og glinser mot kveldssola. Denne skal jeg ha, sier jeg til meg selv, og den firbente kameraten følger spent med. Etter et par utrus, lander jeg fisken og puster lettet ut. En flott ørret og et smil som nesten går rundt. Resten av kvelden går med til å sveive inn noen småfisk og nyte naturen i store åndedrag. Vi slår opp teltet og legger oss godt fornøyde med kveldens opplevelser. Neste morgen er jeg glad for at vi ikke la oss under åpen himmel, for det hadde blitt en våt opplevelse på morgenkvisten. Vi lar det regne fra seg før vi gnir søvnen ut av øynene og inntar frokosten til lyden av en ravn og hegre som prater sammen. Vi legger i vei hjemover og jeg kjenner at på-sparket-turer som dette, smaker fantastisk godt. Carpe diem!

Hvis dere skal ha med hund, er min erfaring at dere ikke får være med Haukeliekspressen. Mulig det kan varierer fra sjåfør til sjåfør.

Har vært på overnattingstur med førskolebarn i barnehage, og du verden hvor fantastisk det er å kunne gi barna denne erfaring i ung alder. Ingen av dem hadde overnattet i telt før eller padlet i kano. Virket som de ble ganske bitt av basillen Turrapport nedenfor, og du kan lese med stemningsbilder her, http://uteligger.com/wordpress/?p=1052 --- Det var noen spente barn som skulle på avslutningstur med barnehagen. Førskolebarna følte nok at de plutselig var blitt så voksne, i alle fall er livet i barnehage slutt og skole står for tur. Og ikke bare det, men nå skulle de på overnattingstur i «villmarka», langt borte fra familien. Litt skummelt, samtidig som de gleder seg veldig. Vi kjører opp til Holtebu, en drøy halvtime fra barnehagen, og parkerer ved et stort vann. Vi løfter av kanoene og sjøsetter de med alt utstyret vi skal ha med oss. To barn, to voksne og en liten schäfervalp. Alle var enige at det var fint å ha med hunden, så den kunne passe på oss. Det var første gang barna hadde padlet kano, men det var umulig å se. De var kjempeflinke, og padlet som noen proffer, og det tok ikke lange tiden før vi var fremme ved øya vi skulle slå leir. Der kjente vi at magen begynte å gå tom, så vi grillet oss pølser før vi tok et bad. Vannet var veldig godt, og det ble tid til både lek og svømmetrening. Naturstien var noe de hadde gledet seg til, og de nærmest løp hele runden og svarte i full fart. Nesten litt sånn som lynsjakk. Spørsmålene var fra det de hadde lært i barnehagen gjennom det siste året. Som en liten eksamen, på en måte. Og det var tydelig de hadde fulgt godt med, for det ble 13 riktige svar av 15 mulige. Snakk om to kjempeflinke barn som kommer til å bli gode på skolen. Da vi kom tilbake til leiren, fant vi en gammel og slitt avis, og inni den lå et skattekart. Heldigvis var ikke skatten så langt unna, så vi hentet spade og la i vei. Det var ikke så lett å finne skatten, så vi måtte lete litt rundt før vi fant den, men da var jubelen stor. Vi fikk gravd opp i en fei, og den var full av gullmynter og sjokoladepenger og andre ting. Vi delte skatten og den var en blid gjeng som gikk tilbake til leiren. Så var det oppdagelsesferd som stod for tur. Vi måtte jo kikke oss litt rundt andre steder også, så vi tok kanoene og padlet over til andre siden. Der fant vi en foss som vi studerte nærmere, og en bro som så ut som om Bukkene Bruse hadde gått på. Vi padlet videre langs land og så mange fine plasser, før vi dro tilbake og lagde oss middag. På menyen var det Mexicansk Gryte, og til dessert koste vi oss med grillet marshmallow og kakao med krem. Vi hadde egentlig tenkt å grille fisk også, men det ble lite med napp. Vi fikk noen bunnmonstre da, men de slapp vi ut igjen. Etter middag var vi stapp mette og begynte å bli søvnige. Vi la oss inn i teltet, og det gikk ikke lange tiden før alle var langt inni drømmeland. Vi sov godt og lenge, og våknet til lyden av en Schäfer som gjerne ville ha litt selskap. Til frokost ble det servert pannekaker med blåbær og nudler. Noe for en hver smak. Så var det bare å pakke sammen leiren og padle tilbake til bilen. Vi har hatt en kjempefantastisk tur, både barn og voksne. Det er vemodig at barna slutter i barnehagen og begynner på skole, men vi er heldige som sitter igjen med alle de gode minnene.

Takk for det Dag og Helge. Mye fine sørlandsvann ja

Jeg har kun erfaring med Jetboil SOL Titanium. Grunnen til at jeg valgte denne modellen, var vektbasert. "Komplett" kokesett til ca 400 gram med gass er ganske brukbart. Jeg har brukt den vinterstid, men det skal ikke så mange blå til før du må oppbevare den under jakken for å få fyrt opp senere. Men det er en fantastisk flott brenner med en tenner som fungerer hver gang. Jeg har i alle fall ikke hatt noe problemer med den til nå.

Hvis du vil lese turrapport med stemningsbilder, kan du klikke her http://uteligger.com/wordpress/?p=1029 --- Kalenderen viser 5. juni, og døgnflueklekkinga er i full gang. Det passer utmerket siden vi er en liten guttegjeng som skal på tur med stang og håv. Vi møtes ved et vann i nærheten av Øynaheia, en halvtimes biltur fra Arendal. Bilene parkeres og kanoer sjøsettes. Riktignok ikke samtidig, for et par av gutta har allerede vært her et døgn, og noen kommer litt senere i dag. Sola stråler fra blå himmel, og det er akkurat passe bris til at det ikke blir for varmt. Min firbente venn Billy, som for øvrig er 4 måneder og med på sin først tur, hopper villig opp i kanoen sammen med bagasjen. Utrolig hvor komfortabel han er med kanoen, men jeg må innrømme at vi har tørrtrent litt hjemme i hagen. De første padletakene gir en enorm kribling gjennom kroppen, viss på at vi endelig er i gang med ny fiskesesong, og det går ikke mange minuttene før jeg treffer på Per Øystein og da er vi i gang. De har satt opp en stor gapahuk og innlosjert seg for helgen, og er dessuten godt i gang med fiskingen. Det har ikke vært det helt store bettet enda, men har landet to flotte ørreteksemplarer, som ligger i saltlaken som Helge har tatt med. Jeg kan ikke vente med å komme i gang, og siden jeg er lettvektspakker, tar det ikke lange tiden å tømme kanoen og få ut de første kastene. Vinden har lagt seg og sola steker, og etter en god stund fisking, innser jeg at det ikke er mye å hente på dette tidspunktet. Magen roper dessuten på fast føde, og siden det ikke ble noe ørret, blir det å fiske ut de medbrakte råvarene. Jeg har med meg kjøtt og deilig tilbehør, så det skal ikke skorte på smaksopplevelsen. Etter hvert kommer resten av gjengen, Geir Ove som er onkel til fruen og Zakkarias, eller Z som han gjerne kalles. De andre er en spleiset gjeng som har vært på flere turer sammen tidligere år, og som jeg nå har vært heldig og få bli med. Førsteinntrykket har vært fantastisk og det ser ut til å bli en herlig helg. Kvelden nærmer seg, og går for det meste med til å fiske, og en og annen tapper ørret må gi opp kampen og blir vippet i land til jubel fra oss andre. Etter hvert som det mørkner og vi har forsøkt de fleste fisketipsene, er det på tide å slå seg ned på berget og slå av noen skrøner. Og det skal sies; Helge er i sitt ess når han kan få la skravla gå, og det stopper ikke før inn i de sene nattetimer. De andre har slått opp teltene sine rundt i terrenget, men med utsikter til en tørr og fin natt, legger jeg meg i lyngen og koser meg under en nattehimmel med stjerner som blinker ned mot meg og gjøken som galer om kapp med orrfuglen like ved. Bedre atmosfære og underholdning er vanskelig å finne til innsovningen. Neste morgen finner jeg ut at gjengen er en blanding av A og B mennesker, der man går sent til sengs og står tidlig opp. Det er litt i motsetning til meg på tur, som liker å få noen flere timer på øyet. Men, men, morgenstund har jo som kjent gull i munn, og etter en god porsjon egg og bacon og en kopp sterk kaffe, er jeg klar for ny dag. Og dagen blir som gårsdagen, masse fint vær og mye fisking, avbrutt av en time med virkelig væromslag. Og da mener jeg væromslag med stor V. Fra klar himmel til skybrudd i løpet av noen få minutter, og det regner og blåser så kraftig at vi bare så vidt klarer å berge gapahuken fra å rive det meste med seg. Og de stakkars to karene som er på kanotur, får karret seg til land og krabbet under kanoen, før tordenskrallene freser over oss og vannet piskes opp som man bare ser på tv. Og like brått som det startet, slutter det, og vi er i gang igjen med fiskingen. Etter hvert kommer skogeier innom oss og forteller at de skal sette opp garn rundt leirplassen vår, og at vi må passe oss med fiskeutstyret. Han hadde selveste ordføreren i båten, og det var visst litt stort. Nå har han vel retten på sin side, men når vi har betalt kr 500,- i fiskekortavgift for helga, og fisken blir avskåret fra der vi oppholder oss, da frister det kanskje ikke til å sponse denne skogeieren neste gang. Men vi får se, man glemmer ofte fort. De blir heller ikke noen flere fisk på gjengen, men et titalls flotte ørreter er ikke å kimse av det heller, selv om jeg ikke fikk annet enn napp. Jeg har alltid sagt at det er turen som er det viktigste, og det å få fisk er en god bonus. Jeg holder fast ved det, men når man etter timevis med lufting av mark, flue, spinnere og sluker etter alle kunstens regler, ikke får opp en aldri så liten 200 grams en gang…..vel, vel, det kommer flere muligheter, og jeg gleder meg til neste gang. Bonusen denne gang var at jeg fikk med meg alle fiskene hjem og jeg kjente gliset fra øre til øre i det jeg fikk overlevert fangsten. Det skal bli noen lekkerbiskener på middagsfatet.

Utrolig trist både for etterlatte og friluftsinteresserte. Det setter spor i oss alle. Skal gå vidda på langs selv om en ukes tid, og det gir en jo noen ekstra tanker sånn i forkant. Tar nok noen ekstra sikkerhetsvurderinger.

Prøv skoene på og sjekk at de passer akkurat dine føtter, og med ullsokker selvfølglig. Sist jeg kjøpte fjellsko, testet jeg 5-6 par i den lokale butikken før jeg falt ned på Crispi Beseggen, som nevnt lenger opp i tråden. Perfekte sko for mine føtter, men ikke nødvendigvis for dine. Jeg kjøpte nye skisko i vinter, og var dum nok til ikke å teste disse først. De står og samler støv nå.

Hvis du velger Ringstind Light 2 utgaven, kan du jo legge igjen innerteltet hjemme hvis du skal på en tur med lettest mulig sekk. Da sitter du igjen med "Finse"-utgaven på 1222 gram inkl rep kit og overtrekspose og enda bedre inneplass