Bjørn-Ivar

Etter noen måneder uten fast følge, har jeg endelig fått meg ny trofast turvenn. Det har vært litt tomt i heimen, selv om barn og barnebarn er hyppige gjester, og «minstemann» fortsatt er i redet. Og kona da selvfølgelig, som mer eller mindre er fast inventar hjemme, men mindre aktiv på telttur. Derfor har det vært litt stille å dra på turer alene, uten den logrende menneskevennen ved min side. Nå er vårt nye familiemedlem på plass, og bare 8 uker gammel fikk han sin første båltur. Det ser ut som han likte det, og det blir nok mange fine turer fremover. Samtidig må jeg se i øynene at de nærmeste månedene må jeg melde meg ut av milsluker-klubben, og får finne meg i kortere turer hva gjelder gå distanse. Men neste vinter blir det nok en tur over Hardangervidda igjen J Bilder av turvennen, http://uteligger.com/wordpress/?p=1443

Ja, det gir jo litt ekstra god følelse over egenprodusert, men det høres ut som du kom over et godt tilbud

Orrleiken er helt sikkert i gang. Jeg har ikke erfart selv enda, men på samme tidspunkt tidligere år har det vært liv. Som andre nevner, så er det for tidlig for høneuka, men gutta spiller i flere måneder fremover nå, og det er de som lager action

Takk for det rayun. Enig med deg.....korte turer er gull de også

Når jeg drar på telttur, betinger det en del utstyr i sekken. I tillegg til telt, sovepose, liggeunderlag etc., tar jeg ofte med meg speilrefleksen, men lar fotostativet ligge igjen. Simpelthen for å spare vekt og bagasjeplass, og mang en gang har jeg angret på det. Nylig laget jeg meg et stativ av en spaserstokk, og det forandrer jo litt på saken. Benyttet meg av et passende emne, som jeg delte i to noen cm fra toppen. I den ene ende skrudde jeg inn en treskrue med maskingjenger i andre enden som passer i stativfestet til fotoapparatet. I den andre banket jeg inn en "mutter" beregnet for å bli banket inn....vet ikke hva de heter :-/ Så er stativet klart for bruk, og du kan skru på den øverste delen når du bare skal benytte som stokk. Ta en titt her for å se bilder av "prosjektet" http://uteligger.com/wordpress/?p=1380

Fin turrapport. Litt sent nå, men tror jeg vil prøve meg der neste vinter. Har fisket en del der i den isfrie tiden, og det er så absolutt liv

For turrapport med stemningsbilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1352 Kalenderen viser godt ut i mars og vinteren er på hell. Etter en snøfattig vinter er jeg på ingen måte mett av snø, og jeg setter kursen mot Kleivvatn i Gjerstad. De siste rester av snø har for lengst forsvunnet langs kysten, men i 300 meters høyde er det fortsatt rikelig. Jeg setter fra meg bilen på parkeringsplassen ved Kleivvatn, sammen med en rekke andre skilystne. Pulken er pakket med det mest nødvendige og fellene montert på skiene. Jeg legger i vei innover de preparerte løypene som bader vakkert i sol. Jeg har kun på meg en tynn ulltrøye, og jeg kjenner at det er mer enn nok. Det er nydelig natur og løypa følger vannkanten før den første stigningen opp til Kleivvassmyrene. Med feller byr det ikke på noen utfordring. Videre innover er det ganske flatt og det er bare å nyte finværet. Jeg går løypa til endes, det vil si det som er endepunktet på denne tiden av året. Det er nemlig også her oppe, for lite snø til at hele løypa er åpen. Det gjør meg ingen ting. Det er fantastisk å forlate sporet til fordel for mer ugått natur. Jeg skal ikke så langt, men nok til at jeg får være alene dette døgnet. Jeg går opp et juv og ser grunnen til at løypa ikke er preparert videre. En liten elv har banet seg vei gjennom løypa. Jeg tar av meg skiene og vasser over med pulken i armene. Glad for at jeg ikke har pakket altfor tungt, tar jeg fatt på det bratteste terrenget på turen. På toppen flater det ut og jeg finner meg et fint område for leiren. Selv om det ikke er behov for bål for varmens skyld, starter jeg allikevel med vedsanking. Og siden planen er å la flammene brenne lenge, finner jeg noen tørka furustokker og lager et nying-bål. Favoritten når jeg ønsker et bål som brenner lenge og behovet ikke er størst mulig flammer. Det vedlikeholder seg på egenhånd i timevis uten menneskelig innblanding. Jeg har planer om mest mulig avkobling og har med meg mat av enkleste sort. 3 måltider Real-poser og noen Kvikklunsj. Med ferdig oppvarmet vann på termosen, tar det ikke mange minuttene før turens første måltid er fortært. Teltet blir satt opp i nærheten av bålet og med åpningen vendt bort fra vinden. Så er det bare å sette seg godt til rette og høre på bålets knitrelyder, blandet med fuglelydene som har livnet til med finværet. Med en god kopp kaffe og kveldens mørke som sakte brer seg utover terrenget, kjenner jeg at den indre roen er i anmarsj. Flammene danser etter hvert med stjernene som blinker over luften som holder noen få minusgrader. Jeg kryper inn i teltet, og med åpen inngang, lar jeg flammene sakte men sikkert døse meg inn i drømmeland. Neste morgen starter like fint som dagen før, og jeg fyrer opp et lite kaffebål og fortsetter der jeg slapp. Jeg suger ut den siste nytelsen, før jeg vender nesen hjemover og tilbake på jobb. Det har vært en fantastisk flott tur, og jeg føler meg privilegert som har muligheten til få oppleve det magisk naturen har å by på.

Bål er kos på tur, men hvilket bål foretrekker du? Selvfølgelig avhengig av formålet, men hvis jeg skal ha varme over lengre tid, er det nying som er favoritten. Brenner lenge uten altfor mye "vedlikehold" og supert for koking. Litt bilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1322

Er den laget på en måte så det er mulig å nyttegjøre seg tapen ved behov? Har du noen bilder?

Kjedelig å ikke få fullført turen, men det er disse avbrutte turene man husker best da .....og godt dere ikke var midt innpå vidda når dette været startet

Ja funker det, spjelking med et par pinner og gaffa. Blir vel ikke like god som ny akkurat, men verdifult det og da. Sist vinter gikk jeg Hardangervidda på langs og var ganske godt i gang da kneet slo seg vrang. Fikk spjelket med noe treverk og gaffa, og det gjorde susen. En stav som røyk på samme tur, ble spjelket på samme måten med to snøplugger fra teltet og gaffa

Flerbruksområde er fint

Jeg har også dårlig erfaring med Biltema-gaffa og kulde. Ikke noen dokumentert påstand akkurat, men Scotch sitter etter min erfaring mye bedre!

De fleste har erfart nytten av gaffatape en eller annen gang i livet, og flere av oss sverger til å alltid ha det med i sekken på tur, der det enkelt lapper rifter og hull i bekledning, tarpen eller teltet. Selv Ally'en kan reddes med litt Gaffa om bord eller en knekt teltstang. Gaffa brenner godt og fungerer fint som et opptenningsmiddel. Mulighetene er mange, men det er bare det at rullene de er surret rundt er så store og klumpete. Ikke minst veier en full rull altfor mye. Det er mange måter å løse dette på, f.eks tape noen runder rundt ski/gåstaven, eller rulle opp en rull med noen meter fra bunnen av. Det siste gjør at den tar veldig liten plass, men litt mer knotete å rulle den ut igjen. Jeg synes det er mest praktisk å «rulle» lengder av ca 20 cm over hverandre som det her http://uteligger.com/wordpress/?p=1311 3 meter er gjerne nok til de fleste reparasjoner på korte helgeturer, og veier under 1/10-del av en ny rull. Hvordan er det med deg? Har du noen gode tips til bruksområder for gaffa'en ?

Jeg pakker om matprpduktene i brødposer og ziplock. Smør og annet flytene i små plastbokser med lokk og gaffatape som sikrer at lokket ikke faller av. Alt samles i en vanntett pakkepose.

Bare å drysse litt i munnen og tygge, så er du klar til å pusse. Skulle du være utslitt og tørr i gapet, kan du sikkert etterfylle med litt vann

Hehe, artig å se at mange her inne har samme tankegang som fruen, og jeg skjønner at mange bare rister på hodet. Det hadde jeg også gjort for noen få år siden, da det handlet om å få meg seg så mye som mulig i sekken. Man måtte jo være forberedt på enhver situasjon, og komfort var også viktig. I mellomtiden fikk jeg ryggprolaps....gadd vite om det kom fra all ryggsekkbæringen, og det har mindre betydning, men det førte i alle fall til at jeg ble tvunget til å bytte ut min 130 liters Bergans sekk med noe vesentlig mindre. Legen min sa at jeg kunne bære max 2 kg de første ukene etter prolapsen Da blir det hverken medbrakt drikke eller mye god mat på tur, og selv om jeg nok trosset rådene til min lege, måtte jeg naturligvis legge om pakkelisten min relativt mye. Det har ført til mange kreative tiltak, og ja nå går det litt sport i det. Det har jeg forresten tenkt til å fortsette med uansett hva andre mener Før var det alltid jeg som var mest pumpa når jeg kom frem til leirstedet, men nå sprudler jeg mens andre trenger litt hvile. Ikke fordi jeg har tørket tannkrem og spart 37 gram, men fordi jeg har gjort mange tiltak som har redusert vekten på sekken med over 30kg. Men det aller viktigste er ikke hva man har med på tur, men at man drar på tur!!!

Jeg liker å spare på vekten på alt jeg kan tenke meg, og er sikkert litt sær når jeg tørker tannkremen i ovnen og pakker om behovet i en liten og lett eske. Det tenker i alle fall kona Men man kan faktisk kan spare føttene for nesten 3 tonn vekt på en 4 mils helgetur. Her er litt info om hvordan jeg gjør det http://uteligger.com/wordpress/?p=1297

Zpacks har litt av hvert, og bra utvalg av cuben fiber stoff, http://zpacks.com/materials.shtml

På tur er jeg litt opptatt av en lettest mulig sekk og samtidig pakke ting inn så det holder seg tørt. Det oppnår man ved å legge alt i en vanntett pakkpose, men inni der igjen, er det greit å pakke det hver for seg. Jeg lager noen små oppbevaringsbeholdere av sugerør som jeg smelter i ene enden med lighter og klemmer flat. Lager en tilsvarende litt mindre som fungerer som lokk. Det blir ikke de helt store beholderne, men kjekt for krydder, kaffe-porsjonspakninger etc. De er bortimot gratis, nesten vanntette og veier praktisk talt ingen ting. Suverent for lettpakkeren Her er en link til hvordan det gjøres med bilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1278

Jeg vet ikke hvor moten med tennstål kommer fra, men ferrocerium som gjerne brukes som materiale, ble funnet opp i 1908 av en østerriker (se tekst nedenfor). Enig at det er raskere med fyrstikker eller lighter, men tennstål tåler vann bedre.....og så ser det kanskje kulere ut In 1910 Louis V. Aronson granted his first lighter patent. This spark producing apparatus, is an ignition system without any fuel specification, the name on the patent is Pist-o-Liter. This sparking apparatus is based on the metal alloy “Ferro-Cerium” invented by the Austrian “Dr. Carl Auer von Weisbach” two years before. The name Ferro-Cerium was named Auermetal referring to the inventor Dr. Carl Auer von Weisbach. Now or days the Auermetal is better known as “Flints” that still is used in the lighters. For Aronson and Harris this was the start of their both passion to invent / create a proper ‘flame lighter’

For turrapport med stemningsbilder, klikk her http://uteligger.com/wordpress/?p=1238 Vi liker å slå oss på brystet og si at vi lever i et av verdens rikeste land, og det er nok en grunn til at Norge hevder seg i verdenstoppen på rikinglisten. Jeg tror den jevne nordmanns samfunnsengasjement og høye arbeidsmoral er viktige ingredienser som har ledet oss dit vi står i dag. Men medaljen har gjerne en bakside, og i dette tilfellet kan det være en utfordring med mye å gjøre, og å få tiden til å strekke til. Eller havne i tidsklemma, som er et moderne ord for å uttrykke situasjonen. Jeg er nok over snittet interessert i friluftsliv av typen der det er snakk om turer i skog og mark med sovepose og telt i ryggsekken. Og jeg skulle gjerne hatt mer tid til å dyrke hobbyen. Men nå er det nå en gang sånn at man lever i en hektisk tidsalder der jobben krever mer og mer. Familien skal ha sitt og barn og barnebarn skal kjøres hit og dit mellom venner og forskjellige arrangementer. Det fører ofte til at man utslått synker ned i sofaen foran tv’n og tenker: «Jeg får aldri overskudd eller tid til den turen jeg hadde tenkt på fjellet». Jobbsituasjonen min tillater at jeg til en viss grad kan styre arbeidsdagen, ved å ta tidligvakter den ene dagen og sein den neste. På den måten har jeg muligheten til å slutte av tidlig midtukes, reise på en kort overnattingstur, og være hjemme til jobb etter lunsj neste dag. Det er langt i fra en mulighet jeg benytter meg av ofte, men når jeg setter av tid på denne måten, får jeg gjerne stort utbytte av turen. For de som sitter hjemme og ikke er så overbegeistret over å reise på telttur sammen med meg, og da kanskje spesielt midtvinters, er det også en fordel siden jeg er mer hjemme i helgene. I morgen er det nettopp en slik mulighet, med noen møter på jobben som har blitt flyttet, og jeg har anledning til å reise på en kort tur. Værmelderne har rapportert gode muligheter for snø i løpet av natten, og jeg står opp tidlig neste morgen for å måke klar to barnehager før åpningstid. Det blir en litt ekstra travel morgen med mye snøflytting, og jeg er glad for at pulken ble pakket klar med nødvendig utstyr kvelden i forveien. Etter noen timer på jobb, bærer det opp i høyden. Eller det er kanskje litt overdrevet å kalle det «opp i høyden», men her på Sørlandet gjør vi faktisk det. Øynaheia ligger 300 meter over havet og er et mye brukt utfartssted i Froland kommune. Jeg finner parkeringsplass til bilen, noe som ikke er veldig vanskelig midtukes sammenlignet med helga. Jeg spenner på pulk og ski, og kjenner at savnet etter den firbente vennen er ekstra stort når jeg er på tur. Jeg trøster meg med at vi får et nytt familiemedlem om en liten måned. Målet mitt for dagen er området rundt Topland, drøye 7 km i sydlig retning, og to timer med pulk. Jeg følger den preparerte løypa og hilser på en og annen mosjonist i det de suser forbi meg, på jakt etter bedre kondisjon og livsstil. Det er forsåvidt jeg også, men i dag gjør jeg det på en litt annen måte. Jeg har en aldri så liten ferie, og går innover i ferietempo. Det er kupert terreng her oppe, men jeg får god hjelp av fellene som er limt under skiene. Det er bare i de aller bratteste bakkene jeg må vise antydning til Bokløv-stilen. Jeg finner etter hvert et greit sted med litt utsikt, og tar av fra løypa og litt innover i skogen. Jeg vil være litt avsides, selv om det ikke er lenge til mørket legger seg over landskapet, og løypene blir forlatt. Da er det bare meg og disse preppe-maskinene som er igjen. Ja, og en del dyr selvfølgelig, men de trekker gjerne unna når det er mennesker i nærheten. Jeg tramper snøen der boligen skal slås opp, og blir overrasket over hvor hardpakket snøen er når jeg tar av meg skiene. Merker ikke antydning til å synke ned i snøen, på tross av at det er mye snø. Det har vært noen dager med mildvær, og det har åpenbart ført til at snøen har pakket seg hardt sammen. Jeg har valgt Hillestad Soulo for anledningen, et ganske lite og trangt telt, men både lett og solid som bare det. Veier rett i overkant av 2 kg og er av typen kuppeltelt. Har tenkt meg på en lengre tur i løpet av vinteren, og synes det er greit å lade opp med det teltet jeg skal ha med da. Mens snøen daler flott over terrenget, tar jeg meg en tur for å samle inn litt vedvirke. Det er for det meste bjørk- og furuskog rundt meg, men jeg finner et og annet grantre. Jeg plukker med en del uttørka kvister, og det er gull for opptenning. Harpiksen trekker som kjent ut i greinene på grana og tar greit fyr, selv om det har vært litt fuktig i det siste. I tillegg sager jeg ned en liten død bjørkestamme som jeg tar med tilbake til leiren. Det skal vise seg å være langt dypere snø enn jeg hadde forestilt meg. Jeg graver nesten en meter dypt, før jeg er i kontakt med moder jord. Siden jeg skal brenne bål i noen timer, liker jeg å starte på bar bakke. Dessuten er det glimrende når snøen er så høy at jeg blir sittende nede i en grop, ut av rekkevidde for vinden og med vegger som reflekterer varmen tilbake til meg. Merker at magen er klar for påfyll, og jeg fyller opp Real-posen med varmt vann fra termosen. Det blir noen timer med kos rundt bålet, og mange spør meg om det ikke er kjedelig å sitte alene ute i naturen på denne måten. For meg så er det fantastisk godt å kunne nyte stillheten uten å ha små eller større arbeidsoppgaver hengende over seg. Hjemme er det alltids noe som burde vært gjort. Her ute er den viktigste oppgaven å holde fyr på bålet. Enkel hverdag og rekreasjon på høyt plan. Jeg trekker tidlig inn i soveposen denne gangen også. Godt å få et bra antall timer på øyet når en først har muligheten. Jeg sovner raskt og det er ganske fantastisk hvor godt man sover på tur. Selv om jeg ligger på oppblåsbart liggeunderlag, er det ganske kummerlige forhold sammenlignet med Svane-madrassen hjemme. Det må være det inderlige ønske om å være på tur og den friske lufta. Jeg våkner i 3-4 tiden av at noe lusker på utsiden. Det går litt frem og tilbake og er et kort øyeblikk helt inntil teltduken. Jeg vurderer å åpne glidelåsen for å kikke ut, men like fort som jeg våknet, er jeg i drømmeland igjen. Neste morgen våkner jeg godt utvilt, og veldig klar for å la gårsdagens kaffe slippe ut. Mens jeg lar trykket falle, tenker jeg på nattens luskelyder og lurer på om det var en drøm. Hvis ikke burde det være noe spor i snøen. Jeg sjekker, og det er en rekke små klovspor som leder helt bort til fotenden av teltduken og inn i skogen igjen. Fascinerende å tenke på at den tynne teltduken var alt som skilte meg i natt fra dette frimodige dyret. Vel, det hadde vel neppe tatt turen innom, hadde det vært klar over mennesket som lå bare noen få centimeter unna. Selv om det kanskje ikke var en euforisk opplevelse, ble det allikevel et godt minne fra en svært så vellykket tur. Resten av morgenen går til å smelte litt snø og kose seg med en kopp kaffe, før pakking og hjemturen starter. Jeg må rekke tilbake til ettermiddagsskift på jobb, men beregner meg god tid. Jeg ønsker ikke å la denne flotte turen bli ødelagt av en stressfylt slutt. Et par timer på skiene og jeg er tilbake ved bilen. Det har sluttet og snø, og jeg møter en del mennesker som er klare for en mosjonstur, og jeg dras sakte ut av den boblen jeg har holdt til i det siste døgnet. Det har vært godt, og jeg er igjen klar for å ta fatt på hverdagens gleder og utfordringer.

Helt enig at forholdene er forskjellig avhengig av hvor man oppholder seg, men større og mer intens flamme i opptenningsøyeblikket burde gi bedre forutsetning for å få fyr i alle tilfeller. Nå er det ikke sånn at jeg trekker frem bomullsdotten hver gang jeg skal tenne et bål. Jeg liker helst å kun benytte meg av det jeg finner i naturen, gjerne i kombinasjon med tennstål. Enkelte ganger kan det være veldig utfordrende å få fyr, og da er det kjekt å kunne trekke opp litt hjelp

Mange veier til Rom, Bjørn Jeg har ikke forsøkt noen opptenningsbriketter som lager så intens varme som bomull/vaselin metoden, men det er helt klart enklere å kjøpe i butikken og fungerer nok i de fleste tilfellene. Men det er litt gøyere å lage selv da

Jeg tenker mer på et generelt grunnlag. Bruk gjerne den ene fyrstikken, både billigst og mindre å bære på, men kjekt tips for å få god flamme i en håndvenning Kan med fordel brukes både av proffen og oss andre 'wannabes'