Bjørn-Ivar

Først og fremst vil jeg si at det ikke er vekten på sekken eller hvor kult utstyr som er det viktigste, men at man faktisk kommer seg ut på tur. Om det er dagstur, helgetur eller lang ekspedisjon, være seg ultralett utstyr eller blytung sekk. Selv startet jeg turlivet med ganske tung bør, og det var ikke sjelden sekken krøp opp mot 40 kg. Jeg hadde det supert den gangen, men jeg har det ikke noe mindre bra på tur med en sekk på 4 kg. Klart jeg fikk bedre trening av å drasse på en tung sekk, men jeg drar ikke på tur for å bli sprek. Jeg dyrker friluftslivet for å kose meg, og trene gjør jeg hjemme. Dessuten tilbakelegger jeg vesentlig lengre distanser når jeg har lett sekk, så noe trening blir det jo på tur også da. Jeg har vært på lettvektstreff med medlemmer fra forumet tidligere, og det var ingen som så ned på de som hadde tung sekk. Men jeg erindrer at de synes det så forlokkende ut å komme til leirplass med masse overskudd. Jeg kan heller ikke huske at de hadde det noe mer comfy enn oss med lett sekk. Det handler vel om å finne sin stil og kose seg med det. Den helt klare fordelene med å tenke vekt sånn jeg ser det, er at man kan bevege seg over lengre distanser. Sannsynligvis vil ryggen holde lenger også, så man kan dyrke friluftslivet langt inn i alderdommen uten å ha med apotek på tur. Man har dessuten mulighet til å unne seg litt ekstra luksus fordi vekten i utgangspunktet er lav. Det handler heller ikke nødvendigvis om utstyrshysteri. Lettvekt er jo snarere det motsatte siden man ikke har så mye utstyr. Man klarer seg lenge med en presenning og noe tau fra Biltema for å få tak over hodet. Med 3-4 kg i sekken, er det ikke rare sekken du trenger for å få grei bærekomfort. Jeg har sydd min egen for 2-3 hundrelapper. «Kjøkkenet» er laget av en colaboks til noen få øre. Soveposen er riktignok kostbar. Men bevares, jeg skjønner at trådstarter ønsker sin ekstra luksus på tur. Helt greit det, men jeg synes det å kunne leve litt mer primitivt er helt topp, og det er herlig å rømme fra den luksusen har hjemme. Dessuten smaker denne lille luksusen enda bedre når man kommer hjem fra en «mager» helgetur. Ønsker alle en god tur enten det er med tung eller lett sekk J

Rulleski Sliter med samme problem her, lite snø og masse lyst til å gå på ski. Derfor ble det investering i rulleski for første gang i mitt 46 årige liv, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har gjort det før. Beklager avsporingen..... Fluor er vel kanskje det neste du skal prøve. Har god erfaring med det selv.....og husk å få skikkelig trykk på festesonen når du sparker fra.

Link til turrapport med stemningsbilder: http://uteligger.com/wordpress/?p=2135 Snart er året i år, i fjor, og tradisjonen tro har de fleste nordmenn allerede satt seg i knipa. Desember er høysesong for å pålegge seg nyttårsforsetter av ymse slag, mens februar er høysesong for å bryte…..eller «faile» som det heter på ungdomsk. I fjor på denne tiden bestemte jeg meg for å sette meg et mål for året 2014. Jeg ønsket å ha minimum en overnatting i friluft hver kalendermåned gjennom året. Jeg er kjent med å overnatte i alle kalendermåneder fra tidligere år, men ikke 12 mnd i strekk, så jeg visste at jeg måtte legge meg i selen. Ikke fordi det er et ork å gjennomføre, men fordi det ikke alltid er like lett å kombinere familie, jobb og fritid. Det ble et godt år i så måte, med turer både høyt og lavt, og denne helgen satt jeg siste hånd på verket med tur til vinterland på Storliheia. Nydelige forhold og fantastisk følelse med snø under beina. Ønsker alle en god jul og et riktig godt nyttår, og jeg gleder meg til 2015 som er friluftslivets år

Flott

I dag ble det en mini-topptur i finværet, til Ugleboknuten. http://uteligger.com/wordpress/?p=2011

Har vært på en liten "topptur" til Skavleheia. Tekst med bilder finner du her: http://uteligger.com/wordpress/?p=1972 Skavleheia ligger i Froland kommune, rett ovenfor Uvatn. Med sin relativt beskjedne høyde på 224 m.o.h., gir et besøk ytterst på kanten allikevel et godt sug i magen. På folkemunne går den for å være Frolands svar på Besseggen. Vi parkerte bilen ca 300 meter forbi avkjørselen til Kverve (retning Evje), på venstre side av veien. Der er den en liten «lomme» med plass til en del biler. Turen starter med en bratt stigning i 300 meter før det flater godt ut og man svinger av mot venstre. Der vil du se mobilmasten på toppen av Skavleheia. Det kan lønne seg å gå litt lenger «innover» før man tar rett kurs for masten. Da slipper du å klatre ned i dalen og opp igjen. På toppen får du god utsikt over Froland og herlig skue over Uvatn. Absolutt verdt turen på 90 minutter tur/retur.

Takk for en fin turrapport

Samsung Xcover 271 er den beste på markedet hva angår batterikapasitet. Utrolig kjip telefon mtp surfing, face etc, men glimrende som turtelefon som bare varer og varer

E-vitamin og eplecidereddik er gode ting for å hele raskt. E-vitamin i tablettform og eplecidereddik påført med q-tips. I tillegg lager jeg "smultringer" av tynt liggeunderlag, eks Jysk (http://jysk.no/uterom/luftmadrasser/liggeunderlag/liggeunderlag-h06cm) og taper fast med gaffa eller sportstape.

Jeg har Sol Ti og den er glimrende til å koke opp vann raskt. Tilbredning av mat egner seg ikke i noe serlig grad. Har stekeadapteret og kaffepresse. Lite jeg har brukt ekstrautstyret, men kaffepressa fungerer helt fint. På soloturer går jeg gjerne for en enkel Esbit løsning for å få ned vekta og med familien på tur blir det gjerne en Primusløsning, så Jetboil'en faller litt mellom to stoler for meg.

Fin turrapport å starte dagen med

Jeg er også veldig godt fornøyd med denne løsningen. Har både den du nevner med extended beak og pocket tarp. Enig med mrwilliam at det lureste er å la bikkja ligge på utsiden, men jeg tar den med inn ved dårlig vær, og det har gått bra hittil

En teskje natron og en teskje med blekemiddel i flasken og fyll opp med vann. La stå over natten uten kork (pass på at ikke husdyr eller småbarn får tilgang til flasken!!!)

Overnattingstur hver kalendermåned

Takk Rino

Takk for det TurNisse. Hyggelig med positive tilbakemeldinger. Neste gang passer det kanskje

Her var det mye lekkert du

Takk for det Martin og god himmelsprett

Her er en min opplevelse av en fantastisk tur med lettvektsgjengen i Nordmarka sist helg. Sikkert noe å lese både for de som var der og for de som vurderer å være med neste gang. For tekst med bilder kan du følge denne linken, http://uteligger.com/wordpress/?p=1635 Endelig er det fredag, en dag som folk flest vet å sette pris på. For mange betyr det ukeslutt og muligheter for finne på noe med familie og venner, eller kanskje en lengre tur i naturen. Denne helgen er for meg helt spesiell, og jeg har gledet meg som en liten unge som venter på julaften. Jeg skal bli kjent med nye mennesker. Mennesker som deler min lidenskap for skog og mark. Fjellforum som jeg stadig frekventerer, har invitert til lettvekts treff i Nordmarka, med mål om å gå marka på langs. Sekken har stått klar en stund, og jeg kjenner at det kiler litt i magen der jeg setter meg på motorsykkelen med kurs for Oslo. Det regner ganske tett og spåfolket på yr.no har ikke akkurat gitt gode utsikter for helgen. Tordenvær og rikelig med drikkevann fra oven. Temperaturen skal det allikevel ikke bli noe å utsette på. I alle fall hvis man er glad i mild tropevarme. Etter en lang og våt tur, er jeg fremme i Oslo. Jeg kjører til Brugata for å møte en av de påmeldte. Der får jeg parkere sykkelen i en garasje, og legge fra meg hjelm og kjøredress. Sammen går vi til Oslo S hvor vi skal møte en del av de andre. Det blir tid til en liten rast på Burger King før vi setter oss på toget og ser det urbane folkelivet forsvinne bak oss. En liten time senere er vi fremme på bestemmelsesstedet. Grua stasjon ligger i Lunner kommune i Oppland, og er en hel verden i forskjell fra hovedstaden. Med sine 1.482 innbyggere, to dagligvarebutikker, to frisørsalonger, tre bilforhandlere og en pub/bar, er det lite som tyder på at folk lever et veldig stressende liv her. Kanskje var det mer liv tilbake på 1500-tallet, da Norges eldste jerngruve ble åpnet, men i dag virker det til å være en god plass for mennesker som ønsker å koble ut fra hverdagens stress og mas. Vi beveger oss gjennom tettstedets boligområde, og følger Myllaveien frem til Sportsstuen, før vi tar av inn i de dype skoger. Den første beskjedenheten er borte og praten går livlig for seg. Det diskuteres høyt om forskjellig lettvekts utstyr, med både fordeler og ulemper, og det nevnes merker i fleng som jeg ikke en gang har hørt om. Jeg liker det. Endelig en gjeng som har samme lidelse som meg. Ikke som den typiske 70-tallets datanerd, men sosialt oppegående mennesker, som jeg kommer til å trives veldig godt sammen med. Etter en mil med gange over fjell og dal og gjennom tørt og vått, er vi fremme ved dagens mål. Gjerdingen ligger blikk stille og er et relativt stort vann på ca 3 km². Både Akerselva og Maridalsvannet mottar vann fra Gjerdingen, etter at det tidlig på 1900-tallet ble anlagt tunnel til Daltjuven i sørøst og en tunnel videre derfra til Store Sandungen. Vi blir stående å prate ved Gjerdingen skole, som er en av de gamle markaskolene, og var i drift så sent som på 1940-tallet. I dag er det også liv på skolen i form av leirskole. En stor gjeng med små og store er i full gang med å bade og padle kano i det som etter hvert har blitt en herlig og solfylt dag. Her møter vi også de resterende lettvekterne, og vi teller 9 glade personer som går innover for å finne leirplass for natta. Det er ganske kupert terreng og lite med egnede teltplasser å spore, men fordelen med å være lettvekter er at også teltet legger beslag på mindre areal. Det er artig å se på de forskjellige løsningene. Alt fra små tarper, telt med og uten innertelt til et par hengekøyeentusiaster. I vekt varierer det fra i underkant av 200 fattige gram for en bolig og opptil det tidobbelte. Vi samles rundt den eneste åpne plassen i området, for å tilberede middag og fortsette praten. Om det var litt vektforskjell på de forskjellige «teltene», så er det her det virkelig slår ut på vektskåla. Fra letteste kjøkkenløsning på under 2 hekto inkludert ingrediensene for et måltid på 700 kcal, til utstyr i fler-kilosklassen. Det blir en morsom utveksling av fordeler og ulemper med de forskjellige valgene, og det er vel under forflytning de aller letteste smiler bredest. Vi rekker både å få spist og pratet om løst og fast før himmelen åpner seg og alle forsvinner inn i sine mer eller mindre komfortable ly-løsninger. Det fosser ned og himmelen lyses opp av et og annet lyn, med etterfulgt buldring. Jeg ligger under den minste tarpløsningen, og er spent på hvordan den takler dette heller ufyselige været. Det viser seg å gå veldig bra, og det er ikke lenge før jeg forsvinner inn i drømmeland. Jeg våkner tidlig neste morgen av prat fra samlingsplassen, og skjønner at jeg ikke er sammen med en gjeng B-mennesker. Vi har en lang distanse vi skal forflytte oss, så det er nok like greit. Vi tar god tid til frokost og noen kopper kaffe, før vi pakker sammen utstyret. Før avreise kommer vekten frem, og det er på tide å veie sekkene. Et raskt blikk på de forskjellige sekkene avslører raskt at det er store forskjeller ute og går, og veiingen kan bekrefte det. Fra den letteste MountBear sekken på 3.298 gram inkludert mat og alt av utstyr og opp til den tyngste på 17.800 gram, er det liten tvil om hvem som er vinneren de neste timene med ca 20 km gange. Vi beveger oss bort til den merkede stien, for å starte marsjen. Der viser det seg imidlertid at vi mangler en person, og vi blir stående å prate for å vente på vedkommende. Etter langt om lenge forsøker vi å finne ham, men både roping og leting gir lite resultat. Vi forhører oss med noen på leirskolen, men ingen hjelp å finne. Uten telefondekning eller spor av fyren, gir vi etter hvert beskjed til lederne av leirskolen og legger i vei, i håp om at han har gått i forveien. Vi skiller etter hvert lag med en av deltakerne, som har et par hofter som ikke spiller helt på lag. Kjedelig valg, men bedre enn å bli liggende med smerter midt i ingenmannsland. Vi fortsetter videre, og følger blå sti i sørlig retning. Været viser seg fra den gode siden, og vi får raskt erfare at shorts og t-skjorte er det beste valget. Sola steker fra skyfri himmel og det er mang en bekk som gir oss nødvendig påfyll av væske. Tross det fine været, er det svært få mennesker å se denne fine lørdags formiddagen. Ei heller spor av vår venn som vi ikke har sett siden frokost. Ved Katnosa får vi øye på to fiskere som prøver lykken både fra land og fra båt. Vi slår av en prat, og det viser seg at de har sett en person som spaserte forbi, og som kan passe til vår beskrivelse av denne. Han passerte for en time siden, og vi håper han har tatt en lengre rast på hytta ved demningen. Vi takker for praten og legger i vei mot hytta, og vel fremme får vi den gode nyheten. The ‘missing one’ blir funnet i beste velgående. Vi tar en god, lang rast, og henger opp utstyr for tørk etter den heller fuktige natten. Med 25 varme i lufta og stekende sol, blir det raskt tørt. Dagens mål er Bjørnsjøen, som ligger like sør for Kikutstua, om med sine 2,53 km² overflate, er det et av de største vannene i Nordmarka. Men før vi når målet, har vi en lang og kupert etappe over Kikuttoppen. Det som gjør turen ekstra fysisk utfordrende, er de usedvanlig mange trærne som bokstavelig talt ligger strødd utover stien. Det må ha vært en ekstrem vind som har klart å legge flat så mange store trær. Stigningen opp mot Kikuttoppen er ekstra krevende, men det gir en god belønning i form av en fantastisk utsikt utover dalen og Vestre Fyllingen. Med et fall på 150 meter fra toppen og ned til vannet, får vi en liten opplevelse av topptur og et godt magasug i det vi beveger oss helt ytterst på kanten av stupet. Vi fyller opp energilagrene og kjenner at det også er på høy tid med litt solkrem. Selv om vi har vært mye på skyggesiden under trekronene, er det mang en sår hud som har fått mer enn nok sol for dagen, men et tykt lag med solkrem gjør underverker. Turen ned fra Kikuttoppen er ganske utfordrende med glatte steiner, så det er om å gjøre å tråkke forsiktig og holde tungen rett i munnen. Selv om vi nesten er fremme ved dagens mål i det vi passerer Kikutstua, blir fristelsen for stor til å gå forbi. Iskald Solo står øverst på ønskelisten til de fleste, og vi stopper for en kort pause. Etterpå er veien kort til leirstedet ved Bjørnsjøen, og vi blir møtt av en Canadagås som koser seg på vannet og synger av full hals. Vi møter også en hyggelig pensjonist som har med seg hund og telter i samme område. Med en skyfri himmel, blir det en lang kveld med god mat og drikke og løssluppen prat om alt og ingenting. Neste morgen våkner vi til skyer og regn, men vi depper ikke av den grunn. Vi samles til en liten rådslagning før avreise, for å velge om vi skal holde fast ved målet om å gå til Sognsvann, eller brekke av til Skar. Selv om vi kjenner at kroppen begynner å bli litt mør, faller vi etter hvert ned på den lengste ruten. Mens vi sitter der, kommer det til min overraskelse frem at en i turfølget tidligere har bodd i Arendal i mange år, og enda mer underlig ble det når vi fant ut at vi var nærmeste naboer. Begge hadde vel følt at det var noe kjent med den andre, men ikke helt klart å plassere hverandre. Det heter seg at ‘verden er ikke stor’, og det fikk vi erfare i praksis. Selv om dagens etappe er på 17 km, blir det nærmest for sjarmøretappen å regne. Litt ufyselig vær, men greit terreng og med endemål nesten 200 høydemeter under startpunktet. Vi stopper innom Ullevollseter for siste rast, og på tross av været, yrer det av folkeliv. Siste etappen ned til Sognsvann er raskt unnagjort og vi begynner å se lysning i skylaget. Med drøye tre timers kjøring på motorsykkel for å komme hjem, er vel kanskje jeg den som er gladest for å se solgløtt. Det har vært en fantastisk flott tur gjennom variert terreng og det som kanskje har imponert meg mest, er at vi som gruppe har klart å forflytte oss så raskt som vi har gjort. Totalt 46,8 km og med en snittfart på 4,3 km/t er ikke dårlig med sekk og kupert terreng. Samtidig må jeg si at jeg setter pris på å ha blitt kjent med en gjeng mennesker som virkelig har vist seg fra den gode siden, og jeg håper å kunne være med på flere treff fremover med de samme menneskene.

Det går nok bra uansett Blir det sånn vær så blir det vel å legge seg med Goretex'en og bruke soveposen som hodepute i vanntett pakksekk

Jeg har ikke testet Scarp 2, og hvis det er den utgaven jeg har sett på tidligere, kan vel denne knapt kalles tarptent? Mulig du sikter til en annen modell.... Jeg har erfaring med Zpacks sine Hexamid Tarptent, og er veldig fornøyd med det på tur. Naturligvis en del luftigere enn Scarp 2, men gir også mer nærvær med naturen etter min smak. Hvis det er denne typen tarptent du er ute etter, kan jeg anbefale Zpacks på det varmeste. De har flere modeller som passer ditt budsjett

Hadde vært veldig morro om du kommer

Mulig det Grimner, men jeg kan trøste deg med at det er flere av oss som er i samme båt

Hehe......skulle vært str 10 eller Eur 44. Har oppdatert liste Har bikka 4 kg, men det er med 1/2 kg vann da. Må kanskje redusere mengden solkrem så jeg er tilbake på 3-tallet

Hehe......behøver ikke det med tarp i sekken Tor Magnus