fiskekongen

Sawivor, lengste utgave. God sag!

Øksa hadde jeg lagt igjen hjemme. Greit å ha en stor kniv for å splitte kubber for å komme til den tørre kjerneveden. Jeg hadde tatt med stor kniv, sag og en liten kniv til mat og småtteri.

Speedmasteren er ei kanoonstang! Tåler også endel juling som seg hør å bør på fjellet. (det gjør også Beastmasteren) Dyp aksjon gir nydelig å kjøre fisk på. Mer progressiv og stivere stenger gir lengre kast. Selv ville nok også jeg gått ned en slukklasse max opp til 20g, men helst max 15 til det type fiske.

Beast og speedmaster stengene til Shimano er fine turstenger. Skal du ha ei billigere stang som gir mye for pengene hadde jeg kikket på Berkley lightning rod. VELDIG mye stang for pengene.

Som sagt over så er rødt den fargen som først forsvinner, og grønt og blåfargene de siste som forsvinner. Det viktigste er egentlig HVA sena er laget av og hvordan den absorberer lys. Et 100% fluorkarbon snøre absorberer lyset rundt seg, og blir tilnermet usynlig i vannet. Derfor er fluorkarbon kanskje det beste snøret. Men det koster også skjorta! Koster vel 100kr for 20m, og å fylle en spole koster MYE. Er endel snøreprodusenter som skryter av fluorkabon snører som koster det samme som andre snører. Men det er ikke 100% fluorkarbon! Det værste man kan bruke er vel ett helt klart snøre som reflekterer sollys, som mange gjør. Spesielt på grunnt vann og slukfiske. Jeg har selv kastet ut ett slikt snøre for å ta gummibåten ut for å kikke en solrik dag. Man kan følge snøret hele veien ut til agnet, og snøret regelrett lyser opp av sola. Så at dette ikke er hensiktsmessig er helt sikkert. Det snøret som absorberer lyset omkring seg, og dermed får den fargen til det som er i nærheten.

Tror nok ikke detta kan sammenlignes da stort sett svært mye av det tradisjonelle markfiske etter laks foregår med meitestang stående i en stangholder. Så lenge man har kontroll på stanga og har muligheten til å ta fisken hvis det skulle bite så er det greit. Er man usikker på om man vil høre fisken ta på natta, så kjøp en billig nappindikator. En grei elektronisk sak koster 200kr, mens ei bjelle koster 10kr. Da er man safe. Ellers er det som det blir sagt her at det kun er lov å fiske med en stang etter anadrom laksefisk fra land, og 2 fra båt. Men det er da kanskje andre fisk i vannet enn bare ørret? Iallefall i endel vann.

Kjøp ei snelle med baitrunner funksjon neste gang. Har du først kjøpt ei slik ei går du nok ikke tilbake hvis du også meiter litt Fåes ialle prisklasser. Shimano kaller dette baitrunner, andre fabrikanter har andre navn på det ettersom shimano har rettigheter på navnet. Poenget med dette er at når man skrur på denne funksjonen, gjerne ved en bryter/bøyle som vippes over, så går snella på egen brems som man kan ha veldig lett når man meiter. Når man har fisk, begynner man bare å sveive og snella går over på den vanlige slurebremsen som man har innstilt fra før.

Snøret blir oppgitt i lb i forhold til Mono styrke i USA. Derfor blir dette veldig knotete. Har selv gått på ett par smeller når jeg har brukt lb = kg bruddstyrke og sammenlignet mot bruddstyrke på multisnøret i Norge.

Stanga passer godt til slukfiske, men er i stiveste laget til meitefiske.

Bare lurer. Vil en slug på 10m drepe bjørnen momentant? Hvor effektiv er en slug mot bjørn.

Fisk reagerer på instinkt og ikke smerte. Den har ikke nok utviklet hjerne til det. Men stikker man fisken vil den reagere, og forbinne dette med fare. Så en artikkel om dette men har ingen anelse om hvor. Hvis fisken kjenner smerte, hvorfor får jeg rett som det er fisk som har først tatt det ene agnet for så å spise neste noen sekunder etter? I de fleste andre land enn Norge er det også lov å fiske med levende fisk. Når man holder fisken og setter en treble i ryggen på dem blir de ikke krakilske som om de hadde det vondt. Om man fisker for å få noen fisker i panna eller ikke, så fisker stort sett alle for at dette er artig og rekreasjon. Men ingen som MÅ fiske for maten sin skyld. Og det er heller ikke veldig økonomisk å fiske fisken selv. Derfor fisker alle sammen egentlig fordi man liker det. Man kan kanskje "gjømme" seg bak at man spiser fisken, men det er ikke hele sannheten. Man kunne like gjerne hatt med seg annen mat. (unntak er lange turer hvor man må belage seg på fisk som mat). Regner med at de som mener fiske er lek med liv, og MÅ spise fisken de får, men hiver uti småfisk ikke fisker i det hele tatt i tusenbrødrevann? Selv om det er et ørlige håp om en dugande fisk her, vil man vel ikke leke med ørten liv i håp om å få en grei stekefisk?? Eller?? Hvis man virkelig mener at fisk føler smerte bør man ikke fiske i det hele tatt! Samt at man burde bruke så stiv stang og tykkt snøre som overhode mulig, slik at fisken ikke rakk og danne syre i kroppen under fighten, samt benytte knuteløs hov, sårsalve og avkrokningsmatte. Er det mange som har med dette hvis de skulle få undermåls fisk? Burde dere som virkelig tror fisken føler smerte tenke på dette? Faktisk er dette fast innventar i fiskeveska til de som bedriver C&R seriøst. C&R er ikke snakk om følelser for fisken, men en forvaltningsmåte. Man burde ha maxmål og ikke minimumsmål. Hvis det skulle vise seg at fisken virkelig hadde det vondt hadde jeg nok lagt fiskestanga på hylla jeg også. Inntil da koser jeg meg med en god fight, og nyter synet av ei kveite, ørret eller karpe som svømmer rolig ned i dypet igjen.

Min metode kan du bruke på alt slags snøre ja.

Mangler meitefiske på lista. Er vel nesten flere som driver med meite i forskjellige former på tur enn fluefiske vil jeg tro.

Det er dette sitatet jeg reagerer på:"Den type fiskere har ingen interresse for friluftsliv og natur. Slike burde egentlig ikke hatt lov å bevege seg i naturen uten guider, i elver der slike opptrer ser det somregel ut som en svinesti." Spesimenfiske er nettopp jaget etter størst fisk innenfor hver art ja. Men å si at personer som driver med dette ikke kan nyte friluftslivet like fullt er bare tull. Alt til sin tid. Det meste jeg har hatt av fiskedager i året er 180. Mange av disse er med fiskestang ved ett vann etter steikefisk, og når jeg har kost meg i kanoen på vei til neste leirplass. Det rene fliluftslivet er noe helt annet, og har en annen dragning på en, og utgangspunktet for turene er derfor også veldig forskjellig. Ett eksempel på dette er kanskje når man fisker i ett kloakkutslipp og får fiskesnøre fult av papir. En jeg vet om en som faktisk fikk en tampong på kroken der hvor kloakken tidligere gikk rett i elva. Her er det ikke omgivelsene og "kosen" som står i fokus, men jakten på storfisken. Man er liksom i ett annet modus når man er på artsjakt, selv om man også her fisker i nydelige omgivelser til tider. Dette fisket er så mye mer enn bare å vise til ett bilde av en stor fisk. Artsjakt / spesimenjakt er mye studering av biotop og de forskjellige artene. Utallige timer med kartlesing for å finne riktig bunnforhold, strømninger og næering tillgang for den spesifike arten. Forberedelsene er ofte mye lenger enn selve fisket. Når man da finner en ny art eller ett nytt biotop som huser stor fisk av den arten, fordi man har nok kunnspap og gjort nok reserch, så gir dette en veldig god følelse. Det er dette som er drivkraften i svært mange sportsfiskere. Trofefisken på bildet står for så veldig mye mer enn kun en stor fisk. Da dukker naturlig vis neste spørsmål opp. Hvorfor da reise en plass for å leie en guide til å kjøre en til storfisken? Forsvinner ikke mye av godfølelsen da? Både ja og nei. Ja fordi man vet at det er guiden som har fått fisken. Skipperen på båten har VELDIG mye å si for fisket. Men enkelte ganger har man ikke mulighet eller tid til å gjøre alt forrarbeidet selv, og gledelig deler endel av cred'en med skipperen. MEN, man har også fisket fisken selv. De som fisker mye kan kjenne hvilken type art som napper i andre enden av snøret, og vet hvordan fisken tilnermer seg agnet, og på den måten vet når man skal ta tillslag eller ikke. Fiskeren sine kunnskaper har innvirkning på fangsten den også, selv om du har hatt en guide. Tror faktisk jeg kan være så tøff å si at en vanlig fritidsfisker kunne fått en uke å fiske, og en artsfisker hadde knust ham på 2 dager. Slikt type fiske krever mye av fiskeren mentalt. Og derfor er det helt nydelig å ta med fiskestanga på fjellet eller i skogen og bare nyte friluftslivet og fisket for kosen sin skyld. Det er nok en del som KUN er sportsfisker og ikke friluftsmennesker, men de har heller ikke gitt seg ut for å være det. På samme måte som mange elsker fjellet, og fisket kun er matauk. Virkelig sportsfiske er en livsstil Til spørsmåler om hvorfor enkelte reiser til NZ f.eks for å fiske stor ørret så er nok dette også ganske sammensatt. En årsak er at naturen er svært vakker. Et annet kan være at elvene er krystallklare, inneholder gigaørret og kan være SVÆRT vanskelig å få. Eller...Hvorfor reiser fjellklatrere verden over for å klatre vanskelige fjell? Kred? Utfordringer? Eller vakker natur? Fiske er mer enn å hive ei markklyse etter ørret. Og det finnes masse fisk som ikke har fettfinne En ting er sikkert. Jeg elsker friluftslivet! Og fiskestanga er alltid med, men misjonen med turene er veldig forskjellig!

Sorry... Du kom inn med ett innlegg mens jeg skrev, var ment til posten over din

Siste innlegg er så på grensen til ufint og upassende at dette nesten burde gått som "trolleri"!!!! Du har virkelig ikke fattet hva sportsfiske er. Med slike fordommer syns jeg nesten synd på deg.

Det enkleste du gjør er å feste snøret på snella, legge spolen i fiskevannet eller i badekaret og begynne å sveive inn på snella. Ligger snøret på en storspole blir det nesten bra nok motstand bare i dette. Spolen vrir seg i vannet etter hvilken vei det blir tvinn på snøret.

Til den prisen og det vektkravet er jeg usikker på om det blir så veldig mye bedre. De superlette teltene går litt på bekostning av stabilitet. så hvis vektkravet er det viktigste så gå for teltet du har. Tarpen hjelper jo endel som du sier, og et must på så lang tur med ett telt med 2000mm søyle på ytterduken. Ett alternativ er å legge tarpen hjemme men gå for ett tyngre telt. Men tror du tjener mer på å planlegge leirplass enn å kjøpe nytt telt.

Det med snobberi kan fort også missforståes. Ofte er en sportsfiskers liv i bolker. Man begynner hjemme etter småørret abbor og sei. Etterhvert som fiskebasillen sitter beveger man seg gjerne over til spesimenfiske (jakt etter store individer for hver art) eller konkurransefiske i forskjellige format og artsjakt. Når dette også ikke gir nok, og man begynner å gå lei søker mange utenlands. Det er mange grunner til dette. Store individer, andre fisker og forlengelse av den noe korte sesongen. F.eks har jeg hatt noen turer til Frankrike etter karpe i Mai for å få en lenge sesong. Helt nydelig! Det er selvfølgelig mange som liker å gå i fjellet som også liker å fiske. Men det finnes da mange som liker toppturer som også ikke er ihuga fiskere? Enkelte fisketyper som meite /karpefiske krever så mye utstyr at det rett og slett ikke er praktisk å bevege seg mer enn 1km. Men for min egen del er sportsfiske og friluftslivet noe avdelt. På tur er alltid fiskestanga med, men da er det kosen som står i høysetet. Når spesimenjakten eller artsjakt og jakt på nye biotoper er jeg på jakt etter adrenalin. For jeg får faktisk ett skikkelig kick når jeg virkelig treffer!

Må jo huske at dette ikke er noe statisk svar på slike spørsmå også da. Kommer jo nye modeller hvert år, så syns nå spm er relevant uansett egentlig. Hva skal du fiske med? Er det sluk mark eller begge deler? Det er jo ofte slik at aksjonen på stanga gjerne kan være litt forskjellig i forhold til hva du skal bruke den til. Og selv om det er nydelig å kjøre fisk på en lang stang, så kan det være tungvindt med en veldig lang stang hvis man bare skal kaste sluk, og det kanskje er litt skau og kratt rundt vanna. Mange stenger har dyp nydelig aksjon å kjøre fisk på, og fint til meitefiske. Men disse stengene vil da ikke være like progressive og spenstige til slukfiske og motsatt med reine slukstenger. Hvis det forklarte hva jeg mente litt bedre. Og i hvilken prisklasse snakker vi? Jeg har vel 90-100stenger og er vel litt over middels interresert, og har stenger i alle prisklasser. Men til turbruk bruker jeg gjerne ikke de dyreste og fineste karbontypene i stengene. Biofibre er ofte veldig bra ettersom det tåler en støyt. Eks på greie flerdelte stenger er Beastmaster og Speedmaster stengene til Shimano. Speedmasteren tåler litt mindre, men mye mer enn mange. Og aksjonen funker greit til både mark og sluk. Disse fåes i forskjellige lengder med samme slukvekt. Dette er stanga jeg tar med i sekken.

Det funker sikkert, mye av det kanskje best til gjeddefiske?

Jegeren er en gammel ringrev, og kanskje en av de mest erfarne jegerne jeg vet om. Kanskje vet jeg lite om selve jakta, men jeg vet iallefall såpass mye at man ikke skal tømme ett magasin mot dyret hvis man skadeskyter? Eller kanskje jeg er helt på jordet? Er vel sjeldent at et skadeskutt dyr står å venter på neste skudd, og sjansen for nok ett skadeskudd er stort? Trodde hele poenget var å treffe riktig første gangen jeg? Og at hvis man ikke kunne avgi rent skudd at man skulle la vær? Er kanskje ikke en jeger, men ukjent med skytevåpen er jeg nok ikke

En på jobb var på bjørnejakt i Canada i fjor. Han skjøt en med bue og en med rifle. Han var ikke i tvil hva som var mest humant. Med bue datt dyret etter få meter og var steindødt. Med rifle hylte og hoppet bjørnen bortover noen meter før det døde. Jeg jakter ikke i det hele tatt, men kan ikke på noen måte se at buejakt skal være noe værre enn rifle.

Min siste bestilling tok lang tid. Fikk tilbakemelding om at de ikke hadde ESEE knivene inne på lager, og ventet ny forsyning snart.

Har 750 og 250. 750 blir for varm til sommerbruk. 250 er etter min mening en god 3 sesongspose. Sover greit ned til frysepunktet.