fiskekongen

Ja den gjør det. Bildet jeg la inn var også ett bilde jeg fant til på nett. Husker virkelig ikke hva den kostet heller. Leste om den i en test en gang. Mem den hadde da ett spesifikt navn mener jeg. Kan godt hende den billige er like bra og produsert på samme sted 😊

Dette er uten tvil den beste jeg har brukt. Husker ikke merke

Tenkte å fiske i Dimmedalsvatnet, og ikke i Dimmedalstjørn. Skal visst være fin fisk her? Aldri fisket der selv altså

Ok, takk! Var det jeg var redd for Tenkte å fiske litt ja. Og vi har 3 netter til rådighet med start fra Dyranut. Tar gjerne noen tips anngående vann på ruta fra Duranut - Sandhaug - Stigstuv område

Ingen som har gått her vinterstid? Eller sommerstid for den saks skylt, og kan tenke seg hvordan det er å komme seg ned her med pulk?

Det kan godt hende, er litt usikker om det blir helt reelt, da egenskapene forandres når de blir utsatt for trykk også. Altså høyere trykk / høyere kokepunkt. Men kan være verdt ett forsøk

Husk at innholdsfortegnelsen med type karbonforbindelser ikke forteller noe om innhold av voks og annen driiit. Det er dette som ofte tetter dyser og annet. Svært forskjellige egenskaper om det er kaldt eller varmt. Brennstopp med innhold av voks vil fungere smertefritt i plussgrader, men vil lage store problemer i minusgrader!!

En liten forklaring anngående "Firesteel": Det finnes mange forskjellige legeringer, men i hovedsak er det to hovedgrupper. Begge ser utseende messig helt like ut. De med høy andel av Ferro (Jern) og de med høyere andel Magnesium. Ofte kalt Ferrorod og Mischmetal rod. Mischmetal betyr egentlig kun blandingsmetall noe begge brannstålene er, men har blitt en betegnelse på brannstål med høyere andel magnesium. Dere har sikkert sett at "gnistregnet" er litt forskjellig på brennstålene, og det er en grunn til dette. Så hva er egentlig forskjellen i teori og praksis? Ferro rod (typisk Light my fire o.l) - Består av Serium, ferro og magnesium, men en høyere andel Jern en mischmetal stengene. - Ferro rod stengene vi derfor gi MER og VARMERE gnister. - Gnistregnet er kortvarig, og gnistene brenner opp nesten like raskt som de kommer - Krever godt forarbeid av det som skal tennes. - Lengre levetid på stanga, da mindre andel av den skrapes bort hver gang Michmetal rod - Serium, ferro og magnesium, men mindre jern og mer magnesium. - Skaper STØRRE gnister som brenner LENGER (Magnesium som brenner) - Gnistene brenner såpass lenge at det ikke kreves like stort forarbeid av det som skal antennes. - Er enfordel hvis du skal tenne overflater som er litt fuktige - Blir oppbrukt fortere ettersom man skraper av en større andel av stanga hver gang Hva hver og en av oss velger er individuelt. Skal jeg ha stanga til å antenne rødsprit eller gassbrenner er en ferro rod med i sekken. Skal jeg benytte den til å lage bål syns jeg en mischmetal stang er det beste. Begge stengene kan man kjøpe i løsvekt uten håndtak på nett. Husk å kjøp med ferdig borret hull hvis du skal ha en tråd i den, da det gnister noe inni H.... å borre i disse. Det finnes forskjellige betegnelser på de forskjellige typene, men navnene jeg har nevt er ofte brukt.

Hvis lang kjøretur hjem fra tur drar jeg ut teltet og sprer det på toppen i bagasjerommet. Gir litt dugg i starten, men det går fint. Ellers pryder teltet størstedelen av loftstua ett par dager

Spørsmålet mitt gjaldt områder som hardangervidda. Kjørte selv utenfor kvistetløpe mest mulig, og savnet ikke stålkantene. Er jo ikke slik at ski uten stålkanter har tyggegummi på kantene heller Tror jeg vil prøve smørefrie ski, og heller ha med langfeller på en senere tur. Litt bedre glid, og lettere ski. Skia med stålkanter blir med uansett hvis det er isete føre, og hvis det er mye opp og ned

Jeg også har Fenix 3 HR og er veldig fornøyd. Genialt å kunne velge hvilke data man vil ha vist på klokken og at den kan benyttes til navigering på fjellet. Jeg kjøpte unten safirglass, ettersom jeg sjekket med Garming og kan bytte glass 2,5 ganger inne hos Garmin for prisen det koster ekstra med Safirglass. Kjøpt heller ett overlegg til skjermen på Ebay til 50kr.

Vurderer en tur hit for å fiske litt fra isen. Men er det noen som vet hvordan det er å komme seg frem her med pulk vinterstid?

Noen som vet hvordan det er å gå Dimmedalen ned til Dimmedalstjørna på vinteren?

Nei jeg traff en som gikk på smørefrie fjellski uten stålkant da jeg krysset vidda i fjor. Og gliden hans var selvfølgelig bedre enn meg med halvfeller. Men også skiene er endel lettere. I forhold med vekslende temp og isete hardt føre er selvfølgelig stålkant å foretrekke. Jeg for min del følte ikke at jeg hadde utrolig mye nytte av stålkanter sist tur.

Bare en liten tanke. Har selv Aasnes Nansen og brukt dem på lengre turer. Men har nå kjøpt smørefrie fjellski uten stålkant, og gleder meg til å teste dem på hardangervidda. Er det noen som føler de har hatt brukt for stålkanter på pulkturer utenfor oppkjørte løyper? Jeg sier altså ikke at det ene er bedre enn det andre Vil bare høre hvordan øverigheta tenker

Er glad i de batteriene der. Synd ikke mer blir levert med dem. Den lykta der havnet i handlekurven gitt Men man får den ned i 44USD inkl frakt så jeg.

Heisann, Planla egentlig en tur over Hardangervidda også i vinter, men slår dette fra meg siden det er både dårlig med snø og usikker is. Men ser nå på muligheten for en 3-4 dagerstur som rundur isteden. Ruta som nevnt er mere som ett område å regne, da jeg kommer til å benytte telt. Tenkte denne ruta kanskje var såpass flat at det kanskje ville være nok snø for en pulktur? Og over såpass få vann at det vil fungere? Siden dette blir mer som en kosetur å regne, tenkte jeg å ta med isfiskeutstyret også. Er det noen som kan komme med noen vann i området det kan være vært å besøke? Hvis noen har vært i dette området i det siste, kan dere komme med en situasjonsrapport for snø og isforhold i området? Hilsen Robert

Vekt har selvfølgelig noe å si. Men jeg mener at 2kg fra eller til i pulken når det gjelder "huset ditt" ikke er relevant. Er så pass mye annet man heller kan spare vekt på. Ikke missfortså, jeg har det aller meste innen lettvektsutstyr, men på vinterfjellet er jeg heller svært kritisk til alt anna jeg drar med meg. Mitt Pategaonia er LANGT ifra ett lett telt, men på høyfjellet elsker jeg det. Andre plasser tar jeg heller ett av de andre 6 teltene mine Som tidligere nevnt, er budsjettet der for å kjøpe dedikert sommer og vintertelt, så er det ingen tvil. På vinteren duger det aller meste av telt, men ikke på snaufjellet langt fra folk.

Le vegg ikke vegg.....stormklaffer, ikke stormklaffer......Enkle eller doble teltstenger..... JA man klarer seg som oftest uten stormklaffer. Men er det relativt sannsynlig at det er MINDRE sjans for å få snø inn i teltet MED enn UTEN? Enkle eller doble teltstenger? Tja, henger kanskje sammen litt med storm matter og levegg kanskje? Jeg for min del bærer heller doble teltstenger ferdig oppsatt i teltposen og den ekstra vekta på stormklaffer. Også kan jeg heller gi balle i leveggen....... Så koser jeg meg i teltet med en god kaffe mens naboteltet spar snø i en time, og jeg VET at teltet mitt holder en storm eller to, og sover godt uten å bekymre meg for om veggen ble for høy, lav eller hadde feil avstand Kjøpt ett telt du stoler på er mitt råd. Drit i hvor tungt det er, det kan redde livet ditt! Den gangen du virkelig trenger å sette det raskt opp i uventet storm, har man kanskje hverken enegi eller tid til å spa masse rundt teltveggene, finjustere duken ned mot bakken eller lage levegg i flere timer....

Har tenkt meg innover om 3 uker ca. Planen var å krysse vidda igjen, men tror ikke jeg tar sjansen nå. Iallefall ikke alene med såpass usikre isforhold. Kanskje blir det bare ett par dager utifra Heinseter hvis isforholdene bedrer seg. Nå er det ikke trykt å krysse vanna der inne slik jeg leser iskartene.

Skal du alene på tur på fjellet, så styr unna kuppeltelt. Alt for knotete å sette opp alene i sterk vind. Det viktige er om du skal benytte teltet på snaufjellet eller ikke. De fleste telt klarer seg fint på vinteren hvis de har greit fortelt. På høyfjellet blir kravene noe høyere, og man velger da telt med god slitestyrke på duk og gjerne stormmatter. På høyfjellet sparer man vekt på andre steder enn på teltet.

Med så liten forskjell i Molvekt, vil dette i prinsipp ikke bety stort... Men pga forbrenningen skjer ved primusen blir ofte omkringliggende luft og CO oppvarmet og stiger i teltet, mens frisk kald luft siver inn fra teltbunnen. Derfor er nok konsentrasjonen av CO høyest oppunder taket.

Noen som har noe oppdatert informasjon her?

Har en Scott MV selv. Mye kajakk for pengene!

Vi sover 2 voksne og 2 barn inni teltet uten problem. To breie og to vanlig bredde på underlag (51cm). Barna trenger ikke noe LW underlag.