Laushel

Er det noen som har gått strekningen Gjendebu - Olavsbu med mindre barn? Vi lurer på å gå strekningen i sommer med 2-åring (på ryggen) og 5,5 åring som går selv. Om noen har erfaring: hvor lang tid ca brukte dere? Femåringen er turvant, og har gått tilsvarende strekning tidligere, dog i flatere terreng. Hun har gått deler av strekningen tidligere fra Gjendebu så akkurat den biten er vi trygge på, men vi lurer litt på terrenget etter at stidelet mot Fondsbu. Noen med erfaringer?

Joda: Røk korsbånd og menisk i '97, og fikk rifter i leddbånd, men har ikke gitt opp telemark helt enda Etter rekonstruksjon av korsbånd og diverse andre operasjoner kan jeg fortsatt stå telemark uten store problemer. Er altså ikke helt uten korsbånd, men det jeg har nå gjør omtrent like mye nytte som å ikke ha korsbånd i det hele tatt. Det nye korsbåndet står i gal vinkel slik at kneet er fantastisk ustabilt, men med opptrening av støttemuskulatur har det gått veldig bra å både stå telemark og gå på ski i fjellet! Mulig teknikken og stilen ikke er helt den samme, men det funker så jeg er fornøyd

Man kan stå nedoverski uten å bli heist opp i en slik slimslambakke. Noen av oss går opp på en topp, eller et stykke opp en fjellside eller dal, for så å stå nedover. Det er ikke for sveklinger men fantastsik morro Sære er vi vel alle sammen iblandt

Bukkelægeret anbefales! Jeg kan dessverre ikke gi noen sammenlikning da jeg ikke har gått Beseggen, men tror absolutt du vil få en kjempeflott turopplevelse i Bukkelægeret:) Litt bratt er det, jeg henger meg absolutt på anbefalingen om å gå opp dersom du er litt skeptisk til høyder... God tur

Min 11 år gamle Airdaleterrier var med i fjor, så lenge hunden er litt fjellvant går det kjempefint! På bildet er min "fjellgeit" foreviget på vei opp... Ta med godt med vann Er det varmt går det en god del både til to og firbente. Det kan også være lurt å ha med en god salve og sokk til såre poter, min hund er veldig ivrig på å klatre og tar gjerne den mest kronglete veien, da blir det litt slitasje på potene, men ikke mer enn en god salve kan fikse! God tur:)

Dette var strålende! Tusen takk for gode tips, er nå svært optimistisk, og gleder meg til tur Da er det bare å håpe på fint vær til helgen!

Min vennindes åtte år gamle datter skal endelig få være med "tante" på fjelltur. Åtteåringen er i følge sin mor litt lat, men jeg har allikevel store ambisjoner om en liten topptur. Gjendetunga er målet (var selv der første gang da jeg var syv), og jeg tror den lille frøken klarer det helt fint (ca 500 meter stigning fra Gjendebu), bare hun er motivert Da jeg var på hennes alder midt på åttitallet en gang var en pose med rosiner, mandler og kokesjokolade motivasjon så det holdt, men jeg har en mistanke om at dette ikke helt vil holde mål hos denne fjelldebutanten Er det noen som har noen små tips i forhold til å holde en "litt lat" åtteåring motivert til å fortsette når man er gått litt lei? Jeg vil naturligvis ikke skremme henne helt i forhold til fjellturer, men håper hun kan oppdage hvor fantastisk gøy det er å gå i fjellet

Dersom du er villig til å flytte litt på deg før hvilen er Etiopia et fantastisk land, nesten helt uten turister! Lake Langano som ligger et lite stykke utenfor hovedstaden Addis er et fantastisk feriested med kort vei til naturreservater og flotte turområder i fjellet. Her er det muligheter for rolige turer i fantastisk landskap dersom man vil oppleve Afrikas natur på sitt beste. Eller man kan nyte late dager ved sjøen med en fantastisk utsikt til fjellene, der en om natten ser bålene til stammene som holder til i åssidene. Aksum og Lallibela er hellige byer, verdt turen dersom en ønsker å se en viktig del av kulturen. I utkanten av Aksum ligger også ruinene av Sheba palasset, der dronningen av Sheba holdt til (kjent som dronningen av Saba for oss....) Entoto er en nasjonalpark ikke langt fra Addis med det beste av Etiopias dyreliv, av fjellområder kan Bale-fjellene, og Simien-fjellene nasjonalparker være verdt et besøk. Etiopere er gjestfrie og helt objektivt sett et fantastisk folkeslag Nordmenn tenker ofte sult og hungersnød når de hører Etiopia, i virkeligheten er det et grønt og frodig land med spennende kultur og folk, du treffer garantert nye venner! Jeg skal ikke benekte at det er et fattig land, men man skal ikke skue hunden på hårene Så ønsker du en litt annerledes og ekte Afrika opplevelse, er Etiopia absolutt å anbefale, ikke er det dyrt der heller så det bør passe et stramt budsjett (jeg klarte meg med 2000 kroner på 1,5 måned, bodde riktignok gratis men opplevelser ble det nok av!) Dette er et land jeg anbefaler på det sterkeste!

Fantastisk sløvt og litt flaut at jeg ikke har fått med meg det:) Kanskje jeg prøver den til sommeren!

Takk for svar, ser litt klarere nå Så det mer som en unødvendig inngripen enn en nødvendig restaurering... Håper DNT tar utfordringen og merker det siste stykket fra Bessvatn opp til eggen, har selv gått fra Bessheim over Bessvatn og opp til eggen på ski, fantastisk! "Folk ville dessuten få en enda mer flott og komplett turopplevelse ved å gå en vei langs Gjende" - godt poeng, men betyr ikke dette at en må gripe inn og lage en sti? Så vidt jeg kan se er det flere områder når en nærmer seg Memrubu fra Gjendesheim med bratt fjell ned til vannet. Det ville kanskje vært forsvarlig å tillrettelegge for å gå langs vannet hele strekningen med tanke på at en får et godt argument mot å "busse" folk med båten... vet egentlig ikke hva som er værst jeg... Håper uansett vi har sett toppen av antall båtavganger om dagen, og at det i fremtiden heller blir færre!

Litt usikker på om jeg legger dette under rett tema, men regner med at kloke administratorer flytter på det hvis jeg har bommet helt;) Det har vært flere diskusjoner om inngripen i fjellheimen og nasjonalparkene, kom over denne artikkelen i Aftenposten torsdag 24.02 og tipper det vil være av interesse for flere. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article976618.ece Hva jeg synes om tilrettelegging er en annen sak: fjellet skal jo være for alle, men når det blir så "slitt" at vi må gripe inn og fylle opp med stein på nedslitte stier blir jeg litt skeptisk! Det har tidligere vært diskusjoner rundt båten på Gjende, og jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det bør gjøres noe i forhold til dette slik at turen over Besseggen blir litt mer "utilgjengelig". Slik det er nå kan man ta båten inn på morgenen og gå over eggen tilbake samme dag (eller motsatt; gå eggen inn og ta ettermiddagsbåten hjem). Bør det legges opp til at en dagstur innom besseggen blir vanskeligere? Jeg legger meg kanskje lagelig til for hogg når jeg sier at jeg tror færre avganger vil være fordelaktig, en avgang om dagen vil kunne skjerme fjellheimen noe, både med hensyn til forurensning fra båten og turister som "stikker innom" uten å måtte ofre mye av hverken tid eller krefter... Sikkert mange som er uenig, men litt må man være villig til å ofre for å få nyte et av Norges vakreste skuer:) Håper ikke dette blir oppfattet helt feil: jeg er naturligvis interessert i at flest mulig skal få oppleve fantastiske Jotunheimen og Besseggen, men synes vi må ta vare på fjellet også, det kommer tross alt fler etter oss som bør få ta del i eventyret:)

Selv om ingen ting slår Jotunheimen og utallige minner derfra er et av mine sterkeste minner fra Hardangervidda. 18 år gammel på snehuletur med idrettslinjen fikk jeg virkelig føle naturen på kroppen. Vi gikk fra Finse i gnistrende vintervær i retning Krækkja. Fint vær gikk over i grått vær, men ikke værre enn det en kan vente av væromslag i vinternorge. Midtveis mellom Finse og Krækkja skulle 20 ungdommer grave snehuler - det vil si; guttene gravde ivrig mens jentene beundret ferdighetene Grått vær gikk over i skikkelig "ruskevær", mye vind og tett snødrev gjorde sitt til at gravingen gikk noe fortere, vi ville inn! Natten var en av de vakreste jeg har opplevd; fire stykker i en hule vi var rimelig stolte av... De som ikke har overnattet i snehule har virkelig gått glipp av noe, det er en helt spesiell følelse å ligge inne i sneen, i le fra vinden, omsluttet av en magisk stillhet. Morgenen etter våknet jeg overraskende uthvilt, åpningen var tettet av sne og jeg gravde meg ut for å titte på været, og vær så jeg! En hvit vegg var alt jeg så, vinden hadde økt til storm i kastene. Etter mye om og men var alle vekket og beslutningen tatt; vi går mot Krækkja! Tanken på et døgn til i hulen var mindre fristende enn tanken på å gå. Nesten to mil uten å se annet enn hvitt, og så vidt skimte ryggen til han foran, tryne skikkelig i bunn av en bakke da man oppdager at man står stille, ikke vite om det går opp eller ned, prøve å feile for å treffe løypa, jubel for hver stake, en vanvittig irriterende sang på hjernen - turen var rett og slett fantastisk! Følelsen av å mestre naturen og krefter vi ikke råder over var vanvittig, å ramle inn på Krækkja slitne og nedsnødd med en følelse jeg ikke har kjent siden, en følelse som slår alle seire, følelsen av å vinne over naturen og meg selv! En påsketur i gnistrende vinterføre, med stekende sol, oppbrettede ermer og sunblock på nesen er vakkert og deilig, men allikevel; turen i storm slår alt! (Dagen etter våknet vi til nettopp sol fra skyfrihimmel og silkeføre... det gjorde kanskje like mye inntrykk; naturens krefter og det faktum at vi ikke råder over noe som helst, vi må bare takle det været vi får som best vi kan)